Kjefte på psyke?

[Gjest for ei knipe]

Jeg har slitt mye gjennom livet, mest fordi jeg ble misbrukt som barn og senere utsatt for overgrep flere ganger. Men jeg har "tatt meg sammen" og fått et gangske rikt liv. Jeg takler ikke å leve i noe forhold, men har eget hus, masse venner, tjent og "Bra med penger" i forhold til snittet. Jeg har siden jeg var et lite barn vært vant til å prioritere andre framfor meg selv. Nå er jeg i den situasjonen at jeg er leder i en bedrift med 15 psykiske syke.... Er også selv under AAP og tiltak som det heter i NAV. Situasjonen er at jeg de siste månedene har blitt stadig mer frustrert over dalende oppmøte, folk som blir borte i dagesvis og ikke svarer på sms en gang el. gir beskjed om at de ikke kommer. Jeg blir stresset over dem som tar på seg ansvar og oppgaver for så freeke ut og trekke seg fra alt...

Dermed lurer jeg på om det kan ha noe for seg å "synge ut"...? For nå spøker det for hele driften, samtidig som noen sa tydelig fra at de vurderte selvmord da bedriften skulle leggest ned av kommunen.... I tilegg forstår jeg ikke helt hvordan noen kan snakke om at de ikke orker å leve, for deretter å forsvinne fra "jordens overflate" i dagesvis... Tror ikke de forstår hvor bekymret jeg har vært og ofte er... Men jeg føler alt står på meg. Om jeg trekker meg, går alt til h.... Sukk.

[XbellaX]

Du skal så til de grader synge ut, snakk med de aktuelle og hør hva de har å si, ta kontakt med deres veileder på NAV for dette fungerer ikke. Og dette er forresten ikke å "kjefte på", det er viktig at du gir tilbakemeldinger når ting ikke fungerer.

[eksvimle]

Hei.

jeg har dessverre ikke noe godt svar på spørsmålene dine... men, jeg har veldig lik bakgrunn som deg (høres det ut til...). Men, jeg har overhodet ikke noe rikt liv. Så jeg lurer veldig på hvordan du har fått til det? Når kom vendepunktet liksom?

jeg bare lurer...

[Gjest poncho]

Hei. Jeg er selv psykisk syk og hadde foretrukket at du hadde sunget ut. Jeg foretrekker at folk er ærlige og sier ting med store bokstaver, det tåler jeg selv om jeg er psyk.

[Gjest for ei knipe]

Du skal så til de grader synge ut, snakk med de aktuelle og hør hva de har å si, ta kontakt med deres veileder på NAV for dette fungerer ikke. Og dette er forresten ikke å "kjefte på", det er viktig at du gir tilbakemeldinger når ting ikke fungerer.

Sukk. Jeg har selv fått så ørene flagrer når jeg har vært veldig "psyk" og langt nede, og det hjalp meg faktisk på en måte. De er rask å trekke fram diagnoser, angst og problem når jeg forsiktig prøver å få dem til å yte mer... I går sendte jeg ut sms om at det var viktig at alle kom på jobb til et viktig møte kl 10:00. Så kom de som ikke kom seg opp etter og ville ha referat fra hva vi snakket om. Jeg sa i en snill tone: dere må delta på møtene da og stå opp litt tidligere... Men jeg følte at jeg ikke kunne si mer, da en av dem sjeldent kommer seg på jobb før i 12-13 tida... og derfor var det et stort fremskritt i dag på en måte... Det er mange følsome sjeler, men jeg er faktisk også selv "psyk"...

[XbellaX]

Sukk. Jeg har selv fått så ørene flagrer når jeg har vært veldig "psyk" og langt nede, og det hjalp meg faktisk på en måte. De er rask å trekke fram diagnoser, angst og problem når jeg forsiktig prøver å få dem til å yte mer... I går sendte jeg ut sms om at det var viktig at alle kom på jobb til et viktig møte kl 10:00. Så kom de som ikke kom seg opp etter og ville ha referat fra hva vi snakket om. Jeg sa i en snill tone: dere må delta på møtene da og stå opp litt tidligere... Men jeg følte at jeg ikke kunne si mer, da en av dem sjeldent kommer seg på jobb før i 12-13 tida... og derfor var det et stort fremskritt i dag på en måte... Det er mange følsome sjeler, men jeg er faktisk også selv "psyk"...

Du kan godt dra inn deres veiledere på NAV til samtale. Jeg har sansen for å ta konfrontasjoner face to face og deretter gi vedkommende en sjanse videre men fungerer ikke den sjansen vel da går du videre. Dette er bedriften din menneske, i morgen synes jeg du skal ringe veilederene deres. Dette hjelper hverken deg eller dem.

[Gjest poncho]

Sukk. Jeg har selv fått så ørene flagrer når jeg har vært veldig "psyk" og langt nede, og det hjalp meg faktisk på en måte. De er rask å trekke fram diagnoser, angst og problem når jeg forsiktig prøver å få dem til å yte mer... I går sendte jeg ut sms om at det var viktig at alle kom på jobb til et viktig møte kl 10:00. Så kom de som ikke kom seg opp etter og ville ha referat fra hva vi snakket om. Jeg sa i en snill tone: dere må delta på møtene da og stå opp litt tidligere... Men jeg følte at jeg ikke kunne si mer, da en av dem sjeldent kommer seg på jobb før i 12-13 tida... og derfor var det et stort fremskritt i dag på en måte... Det er mange følsome sjeler, men jeg er faktisk også selv "psyk"...

Unnskyld at jeg blander meg, men jeg blir litt provosert over at man må være så forsiktig fordi psykisk syke er så tandre. Noen ganger kan det faktisk bringe noen framover at de får seg et skikkelig "spark bak". Tror ingen blir noe psykere av dette, heller motsatt.

[PieLill]

Selvfølgelig skal du stille krav til dem i samsvar med arbeidsavtale og stillingsbeskrivelse.

Hvordan skal ellers arbeidsoppgavene blir gjort? Og hvordan skal de ellers vokse som mennesker? Og hvordan skal de kunne vinne respekt om de ikke evner å vise der?

mvh

[PieLill]

Unnskyld at jeg blander meg, men jeg blir litt provosert over at man må være så forsiktig fordi psykisk syke er så tandre. Noen ganger kan det faktisk bringe noen framover at de får seg et skikkelig "spark bak". Tror ingen blir noe psykere av dette, heller motsatt.

Enig.

Det kan ligge mye manipulasjon, flukt og ansvarsfraskrivelse i å påberope seg psykelig sarther.

mvh

[Franzeska]

Du skal behandle dem som likeverdige mennesker selv om de er psyke. Og i dette tilfelle behandler du dem likeverdig ved "å synge ut"!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kjefte er nok ikke tingen.

Tydelig grensesetting og tydelighet i forventninger er bra for friske, syke og psyke.

[Gjest for ei knipe]

Unnskyld at jeg blander meg, men jeg blir litt provosert over at man må være så forsiktig fordi psykisk syke er så tandre. Noen ganger kan det faktisk bringe noen framover at de får seg et skikkelig "spark bak". Tror ingen blir noe psykere av dette, heller motsatt.

En ber liksom ikke en kreftsyk eller skjelvendes MS-pasient skjerpe seg om de sier at de ikke er i form... Men når det meldes avbud på grunn av angst, sovd for lite og forsovelser... Da skal det vel gå ann å stille noen krav? Hele tiltaket er faktisk avhengig av at folk møter opp og gjør en jobb, men for meg virker det som de tenker at jeg et alltids der og da kan de bruke dagen til å pleie seg selv. NAV har jeg liten tro på... Noen vet ikke en gang hvem som er saksbehandler eller er uføretrygdet... Vi har fellesmøte en gang i uka, og der har jeg og de mest stabile sagt gang på gang at folk må si fra når de ikke kan komme... Men hjelper det? Nope. Det er en del personer som stenger telefonen, gardinene og døren når de har det vanskelig og tror at alle problemer og utfordringer forsvinner av den grunn.

Det jeg mener med å synge ut er faktisk og bli hardere i stemmen, mer direkte og si at dersom folk ikke presterer bedre nå, så går hele bedriften på trynet og de må finne seg noe annet å gjøre.

Det er vel fear?