Hvorfor ga de meg opp?

[eksvimle]

Jeg er blir så oppgitt og bitter... Jeg klarer ikke å forstå hvorfor livet mitt bare har blitt borte for meg (på en måte), når jeg kunne ha blitt hjulpet. Jeg var i helsevesenets "søkelys" allere i barneskole alder. kom borti BUP i ungdomskole alder...Ingen hjalp meg. Sant skal sies at jeg var ganske stri, og ikke helt mottakelig. (Men jeg hadde mange dystre hemligheter jeg ikke vill skulel ut). Men, jeg synes nå allikevel helsevesenet ikke bare skal gi opp selv om en 14-15 åring strittet litt imot. Jeg kunne jo ikke vite hva som var best for meg. De burde ikke ha gitt opp mener nå jeg. Jeg håper innderlig at dette har forandret seg på de siste 15 årene?

Livet mitt er overhodet ikke verdt å leve. Jeg har ingen. og ensomheten drar meg lenger og lenger ned. Jeg har ingen utdannelse, ingen jobb, ingen venner... Jeg kan bare ikke la være å tenke at dersom noen hadde hjulpet meg, så hadde alt vært så annerledes.

Kan vel argumenteres at jeg burde søke hjelp nå... Men, jeg mener det er så altfor sent. Jeg har mistet det meste av barndommen, og hele ungdomstida og 20 årene... Sosiale (og andre) kunnskaper mangler totalt.... Vestentlig, elementere grunnlag for å kunne ta del i livet har jeg ikke...

Hvorfor ga de meg bare opp som barn? Hvorfor kunne ingen ha presset meg litt? Hvorfor kunne ingen ha brydd seg?

Jeg sitter her i dag, "stuet vekk" med uføretrygd. DET SKULLE IKKE HA VÆRT SLIK!!! Men, det var kanskje det letteste for dem?

Og... Dersom noen tenåringer leser dette, så TA I MOT HJELP!!!

[stjernestøv]

Du kan ikke gjøre noe med fortiden likevel, så prøv å tenk nå og fremover. Eller føler du at alt håp er ute?

Kjente meg litt igjen i det du skrev, jeg ble heller ikke sett og hørt noengang i oppveksten. Føler store deler av livet mitt har vært sykdom, er jo sant og det. Så nå sitter jeg her og er ufør, ingen forventer noe av meg. Men er glad jeg har familie, da er det noen som trenger meg.

[eksvimle]

Du kan ikke gjøre noe med fortiden likevel, så prøv å tenk nå og fremover. Eller føler du at alt håp er ute?

Kjente meg litt igjen i det du skrev, jeg ble heller ikke sett og hørt noengang i oppveksten. Føler store deler av livet mitt har vært sykdom, er jo sant og det. Så nå sitter jeg her og er ufør, ingen forventer noe av meg. Men er glad jeg har familie, da er det noen som trenger meg.

Jeg blir så oppgitt bare.

For jeg _var_ jo i helsevesenets søkelys (både helstesøster og lege...) såpass ung. jeg fatter ikke at de bare kunne gi meg opp, bare fordi jeg ikke ville liksom. jeg kan ikke skjønne at de kan la et barn som tydelig har det stritt bestemme slik selv. Det høres ikke riktig ut i mine ører. Men slik var det for meg.

Jeg håper innderlig det ikke er slik i dag!!!

Jeg har heldigvis min lille sønn... og all min fokus går på at han skal ha alt jeg ikke hadde. Så derfor fortsetter jeg dag etter dag. uten han hadde jeg tatt livet mitt for lenge siden for å si det sånn. jeg har ikke noe liv selv, men jeg er her for min sønn.

[stjernestøv]

Jeg blir så oppgitt bare.

For jeg _var_ jo i helsevesenets søkelys (både helstesøster og lege...) såpass ung. jeg fatter ikke at de bare kunne gi meg opp, bare fordi jeg ikke ville liksom. jeg kan ikke skjønne at de kan la et barn som tydelig har det stritt bestemme slik selv. Det høres ikke riktig ut i mine ører. Men slik var det for meg.

Jeg håper innderlig det ikke er slik i dag!!!

Jeg har heldigvis min lille sønn... og all min fokus går på at han skal ha alt jeg ikke hadde. Så derfor fortsetter jeg dag etter dag. uten han hadde jeg tatt livet mitt for lenge siden for å si det sånn. jeg har ikke noe liv selv, men jeg er her for min sønn.

Det er ikke slik i dag, i dag blir de unge sett og hørt...tror jeg.

Godt du har sønnen din. Ville gi opp jeg og mange ganger, men så var det barna. Er så glad i dem.

[cathlin]

Du kan ikke gjøre noe med det som har vært. Men, livet ditt har helt klart et stort forbedringspotensiale. Det er ikke for seint å få det bedre.

[tonie]

Jeg skjønner at du har det vondt, det er lett å merke, men jeg fatter ikke hvordan du kan si at livet ikke er verdt å leve når du har et barn. Å få barn er vel nettopp noe av det beste og fineste man kan oppleve i livet.

[miakami]

det er ikke så mye de kan gjøre tror jeg, når du ikke vil selv. selv om du er ung og barn.

å bli påtvunget hjelp en ikke vil ha blir feil og som et nytt overgrep og hjelper deg ikke...

dessverre.

men det er ikke for sent å få et bedre liv og et liv med mening, selv om du er ferdig med 20årene..mener jeg..

[cathlin]

Jeg skjønner at du har det vondt, det er lett å merke, men jeg fatter ikke hvordan du kan si at livet ikke er verdt å leve når du har et barn. Å få barn er vel nettopp noe av det beste og fineste man kan oppleve i livet.

'' Å få barn er vel nettopp noe av det beste og fineste man kan oppleve i livet.

''

Seriøst?

[Lillemus]

'' Å få barn er vel nettopp noe av det beste og fineste man kan oppleve i livet.

''

Seriøst?

''Seriøst?''

Ja, det å få barn overskygger det aller meste. ) Selv om man innimellom har lyst til å denge den ene med den andre...

[Katt-ja]

''Seriøst?''

Ja, det å få barn overskygger det aller meste. ) Selv om man innimellom har lyst til å denge den ene med den andre...

''Ja, det å få barn overskygger det aller meste. ) Selv om man innimellom har lyst til å denge den ene med den andre...''

Det er jo ikke alle som mener at det er det beste som kan hende en, da...

Jeg har aldri vært lei av barna mine, men bekymret for dem, det har jeg ofte vært. Og vil sikkert alltid være. Og hadde jeg hatt psykiske problemer selv, hadde jeg vært ekstra bekymret for dem og hvordan de skulle fått det om jeg ikke klarte mer....

[Gjest ikke slik, nei]

Det er ikke slik i dag, i dag blir de unge sett og hørt...tror jeg.

Godt du har sønnen din. Ville gi opp jeg og mange ganger, men så var det barna. Er så glad i dem.

''Det er ikke slik i dag, i dag blir de unge sett og hørt...tror jeg.''

Oh yeah, dream on...

[eksvimle]

''Det er ikke slik i dag, i dag blir de unge sett og hørt...tror jeg.''

Oh yeah, dream on...

det er sørgelig...

[eksvimle]

Jeg skjønner at du har det vondt, det er lett å merke, men jeg fatter ikke hvordan du kan si at livet ikke er verdt å leve når du har et barn. Å få barn er vel nettopp noe av det beste og fineste man kan oppleve i livet.

Det er og blir eneste grunnen til at jeg fortsetter ja. Sønnen min betyr alt. MEN jeg er veldig bekymret for hvordan hans framtid kan bli...Med meg som mor altså. Går jo veldig greit nå som han er liten, men når den dagen kommer hvor han innser hvor udugelig hans mor er....Da kan det jo fort gå galt med han også....

[eksvimle]

det er ikke så mye de kan gjøre tror jeg, når du ikke vil selv. selv om du er ung og barn.

å bli påtvunget hjelp en ikke vil ha blir feil og som et nytt overgrep og hjelper deg ikke...

dessverre.

men det er ikke for sent å få et bedre liv og et liv med mening, selv om du er ferdig med 20årene..mener jeg..

Jeg synes allikevel de skulle ha pushet på mye mer. Helt fra barneskole alder altså, så var jeg i deres søkelys. Selv om en unge trasser og ikke vil, så synes jeg ikke det er riktig av voksne fagfolk og bare gi totalt opp. De burde ha såpass kunnskap at de kunne ha nådd inn til meg på en eller annen måte. De valgte det letteste....og ga opp!!!

Et barn vet jo strengt talt ikke hva som er best!!!

[stjernestøv]

''Det er ikke slik i dag, i dag blir de unge sett og hørt...tror jeg.''

Oh yeah, dream on...

Vet iallefall at folk blir meldt til BV ganske ofte nå, slik var det ikke før.

[Gjest prust]

Jeg synes allikevel de skulle ha pushet på mye mer. Helt fra barneskole alder altså, så var jeg i deres søkelys. Selv om en unge trasser og ikke vil, så synes jeg ikke det er riktig av voksne fagfolk og bare gi totalt opp. De burde ha såpass kunnskap at de kunne ha nådd inn til meg på en eller annen måte. De valgte det letteste....og ga opp!!!

Et barn vet jo strengt talt ikke hva som er best!!!

Viktig det du sier her.

Som mor til ei jente som stritter i mot veldig mye, så er det viktig for meg å si til meg selv utallige ganger at jeg ikke må gi etter og ikke må gi opp. Jeg håper vi kommer gjennom disse vanskelige årene (som har vart i 8 år nå) på en slik måte at vi når hun blir voksen, kan se hverandre i øynene og fortsatt være glad i hverandre.

Men det er tungt og det røyner på når det er utallige kamper (små og store) hver eneste dag. Heldigvis har vi fine stunder innimellom, og hun er ei åpen jente som forteller meg mye av det hun tenker på.

[Gjest ikke slik, nei]

Vet iallefall at folk blir meldt til BV ganske ofte nå, slik var det ikke før.

''Vet iallefall at folk blir meldt til BV ganske ofte nå, slik var det ikke før.''

Hva mener du? Hvem melder hvem og hvorfor? På hvilket grunnlag?

Hvis noen skal bli meldt her, så må det jo være det såkalte psykiske helsevernet for barn og unge.

[tonie]

'' Å få barn er vel nettopp noe av det beste og fineste man kan oppleve i livet.

''

Seriøst?

Javisst. Det er uten tvil det beste som har skjedd meg. Eller tar jeg feil?

[eksvimle]

''Vet iallefall at folk blir meldt til BV ganske ofte nå, slik var det ikke før.''

Hva mener du? Hvem melder hvem og hvorfor? På hvilket grunnlag?

Hvis noen skal bli meldt her, så må det jo være det såkalte psykiske helsevernet for barn og unge.

ja, ikke sant! noen burde ha tatt ansvar. helsevesenet visste om meg....

Men, jeg tror det som menes er at barnevernet blir oftere innblandet i saker hvor barn ikke har det greit. Kanskje?!

[stjernestøv]

''Vet iallefall at folk blir meldt til BV ganske ofte nå, slik var det ikke før.''

Hva mener du? Hvem melder hvem og hvorfor? På hvilket grunnlag?

Hvis noen skal bli meldt her, så må det jo være det såkalte psykiske helsevernet for barn og unge.

Ja, skulle gått an å gå tilbake, eller melde folk i ettertid.

Jeg mener folk...barn som sliter blir mye oftere fanget opp i dag, men kommer vel an på hvor man bor. Sier ikke at de får så mye hjelp heller...hm...nei mulig det er like ille i dag som det alltid har vært.

Selv om foreldrene blir meldt til BV får jo ikke ungene hjelp, det blir jo bare en belastning å ha over seg. Skaper enda mer problemer.