Hvorfor ga de meg opp?

[cathlin]

Javisst. Det er uten tvil det beste som har skjedd meg. Eller tar jeg feil?

Jeg skulle frem til et poeng som gikk noe slik at selv om man har barn, så kan livet være kjipt på mange andre områder, eller som for ekssvimle, på de fleste andre områder.

(Når det er sagt er det mulig at kommentaren min også var uttrykk for at jeg i de siste dagene ufrivillig har blitt omgitt av hylskrikende unger, til og med i skogen!).

[eksvimle]

Viktig det du sier her.

Som mor til ei jente som stritter i mot veldig mye, så er det viktig for meg å si til meg selv utallige ganger at jeg ikke må gi etter og ikke må gi opp. Jeg håper vi kommer gjennom disse vanskelige årene (som har vart i 8 år nå) på en slik måte at vi når hun blir voksen, kan se hverandre i øynene og fortsatt være glad i hverandre.

Men det er tungt og det røyner på når det er utallige kamper (små og store) hver eneste dag. Heldigvis har vi fine stunder innimellom, og hun er ei åpen jente som forteller meg mye av det hun tenker på.

Stå på videre. Ikke gi opp!!!!

Det er vel det jeg ønsker absolutt høyest den dag i dag, at ingen hadde gitt meg opp som barn altså. Tror (VET!) mitt liv hadde sett helt annerledes ut nå...

[tonie]

Det er og blir eneste grunnen til at jeg fortsetter ja. Sønnen min betyr alt. MEN jeg er veldig bekymret for hvordan hans framtid kan bli...Med meg som mor altså. Går jo veldig greit nå som han er liten, men når den dagen kommer hvor han innser hvor udugelig hans mor er....Da kan det jo fort gå galt med han også....

Hvis du elsker ham, lar han vite og merke det, og gjør ditt beste for at han skal ha det godt selv om du sliter, så er det vel helst det han kommer til å se, og ikke manglene? Og det tror jeg vel heller gjør at han beundrer deg mer enn mindre:) Hvis du gir ham tryggheten, støtten og kjærligheten han trenger kan han nok klare seg helt fint i livet. Det er ofte de som mangler de tingene som havner utpå.

[EnolaGay]

Viktig det du sier her.

Som mor til ei jente som stritter i mot veldig mye, så er det viktig for meg å si til meg selv utallige ganger at jeg ikke må gi etter og ikke må gi opp. Jeg håper vi kommer gjennom disse vanskelige årene (som har vart i 8 år nå) på en slik måte at vi når hun blir voksen, kan se hverandre i øynene og fortsatt være glad i hverandre.

Men det er tungt og det røyner på når det er utallige kamper (små og store) hver eneste dag. Heldigvis har vi fine stunder innimellom, og hun er ei åpen jente som forteller meg mye av det hun tenker på.

Har du lest om ODD? Ja selvfølgelig har du det.. vendt alle steiner. :0) jeg måtte bare spørre. ;0) Kunne jo hende..

http://aacap.org/page.ww?name=Children+with+Oppositional+Defiant+Disorder&section=Facts+for+Families

Jeg har hatt en søkerunde på AD/HD og jenter. Snuppa mi faller mistenkelig mye inn under kriteriene der, skal til PPT til uka. Da kom dette opp nemlig.

[Gjest prust]

Har du lest om ODD? Ja selvfølgelig har du det.. vendt alle steiner. :0) jeg måtte bare spørre. ;0) Kunne jo hende..

http://aacap.org/page.ww?name=Children+with+Oppositional+Defiant+Disorder&section=Facts+for+Families

Jeg har hatt en søkerunde på AD/HD og jenter. Snuppa mi faller mistenkelig mye inn under kriteriene der, skal til PPT til uka. Da kom dette opp nemlig.

Ja, vi snakket om det en av de første gangene på abup (husker ikke om det var jeg som nevnet det, eller om det var psykologen som nevnte det) - og jeg har lest en del om det. Synes det passer bra på henne, og hun scoret også ganske bra ift dette på dde testene, men ikke nok til å komme innenfor diagnosen.

Vi har ikke vært innom ppt i det hele tatt - ble henvist direkte til abup. Nå skal vi bli innkalt til Familie- og ungdomsteamet i ABUP, og da skal de visst se mer på hele familiesitasjonen, tror jeg.

[Gjest prust]

Stå på videre. Ikke gi opp!!!!

Det er vel det jeg ønsker absolutt høyest den dag i dag, at ingen hadde gitt meg opp som barn altså. Tror (VET!) mitt liv hadde sett helt annerledes ut nå...

''Det er vel det jeg ønsker absolutt høyest den dag i dag, at ingen hadde gitt meg opp som barn altså.''

Dette skal jeg huske. Ønsker deg alt mulig godt for dagene, ukene og månedene fremover!

[Gjest Kari Sofi]

Jeg fikk ingen hjelp tross stor misbruk og omsorgssvikt fra foreldre. Hadde store problemer oppi gjennom.

Dveler ikke på det nå.. Ingen kan gå tilbake. Livet går fremover. Når man er voksen og har barn må man ta ansvar selv, søke hjelp og jobbe hardt for at livet skal bli så bra som mulig. Lykken kommer ikke rekende på en fjøl for noen.

[EnolaGay]

Ja, vi snakket om det en av de første gangene på abup (husker ikke om det var jeg som nevnet det, eller om det var psykologen som nevnte det) - og jeg har lest en del om det. Synes det passer bra på henne, og hun scoret også ganske bra ift dette på dde testene, men ikke nok til å komme innenfor diagnosen.

Vi har ikke vært innom ppt i det hele tatt - ble henvist direkte til abup. Nå skal vi bli innkalt til Familie- og ungdomsteamet i ABUP, og da skal de visst se mer på hele familiesitasjonen, tror jeg.

Akkurat.. her er det skolesituasjonen som gjør at vi må finne på noe. Hjemme er det ok. Mykje lyd og full fart på begge, men det er ikke uvanlig hører jeg de som har barn sier.. ;0) Men vi har gått noen runder oppigjennom vi og altså... herre.. rart man overlever.

Men det gjør man. Lykke til videre da!

[Gjest sangsol]

Hjelper det å sitte og se tilbake og klage over manglende hjelp? Hvor mange år skal man bruke på det? HJELPER det? Dvs vil det påvirke fortiden?

Nei, stopp opp- og start i nuet. Få hjelp til å leve i nuet- og tillat deg å fokusere på nå- og fremtid.

[eksvimle]

Hjelper det å sitte og se tilbake og klage over manglende hjelp? Hvor mange år skal man bruke på det? HJELPER det? Dvs vil det påvirke fortiden?

Nei, stopp opp- og start i nuet. Få hjelp til å leve i nuet- og tillat deg å fokusere på nå- og fremtid.

Jeg klarer ikke å se fremover... Det er jo ingenting der!!!

Hadde jeg kunne gjort det, så hadde jeg vel ikke gitt opp heller...

[eksvimle]

Hvis du elsker ham, lar han vite og merke det, og gjør ditt beste for at han skal ha det godt selv om du sliter, så er det vel helst det han kommer til å se, og ikke manglene? Og det tror jeg vel heller gjør at han beundrer deg mer enn mindre:) Hvis du gir ham tryggheten, støtten og kjærligheten han trenger kan han nok klare seg helt fint i livet. Det er ofte de som mangler de tingene som havner utpå.

tusen takk for det. det var fint sagt! jeg prøver så godt jeg bare kan med han!

[eksvimle]

Jeg fikk ingen hjelp tross stor misbruk og omsorgssvikt fra foreldre. Hadde store problemer oppi gjennom.

Dveler ikke på det nå.. Ingen kan gå tilbake. Livet går fremover. Når man er voksen og har barn må man ta ansvar selv, søke hjelp og jobbe hardt for at livet skal bli så bra som mulig. Lykken kommer ikke rekende på en fjøl for noen.

Sant det, men jeg mangler liksom alt. Har ingen kompteanse av noe slag. Sliter veldig med ptsd og angst. Har en mor som blir veldig ustabil til tider. Og en liten sønn jeg må ta meg av. Ble misbrukt av min far til jeg var 22 år. Fikk så en kjærest som drakk og ruset seg - og ble voldelig i 7 år. ... Jeg har liksom ikke noe særlig å bygge på....

[Gjest sangsol]

Jeg klarer ikke å se fremover... Det er jo ingenting der!!!

Hadde jeg kunne gjort det, så hadde jeg vel ikke gitt opp heller...

Du kan selv påvirke din fremtid. Det er det som er så fint.

Først ta NUET, og få orden på livet ditt pr i dag (om det er noe som må ordnes). Trenger du medisinsk hjelp, så oppsøker du det. Det er jo du som har ansvar for din helse, og selv må "shoppe" tjenester.

Når du står på beina, kan du ta en titt på utdanningstilbud eller jobber tilgjengelig.

Lyspunkter i livet skaffes bla med hobbier. Dvs forsøk trene et eller annet, start å male, gå skogsturer, les bøker, inviter til kaffekos etc etc.

Om du har barn, kan du gjøre ting i lag med barnet. Fokuser (jobb virkelig med det!) å være til stede i nuet mens du er sammen med barnet. Det er en gave å få se verden med barns øyne. :-)

Budskapet mitt er egentlig at hver og en av oss, er selv ansvarlig for å fylle fremtiden med noe OK.

[Sør]

Sant det, men jeg mangler liksom alt. Har ingen kompteanse av noe slag. Sliter veldig med ptsd og angst. Har en mor som blir veldig ustabil til tider. Og en liten sønn jeg må ta meg av. Ble misbrukt av min far til jeg var 22 år. Fikk så en kjærest som drakk og ruset seg - og ble voldelig i 7 år. ... Jeg har liksom ikke noe særlig å bygge på....

Hei,

Jeg tror du overser det viktigste - tenk på alt det du skriver der, og LIKEVEL HAR DU OVERLEVD! Du lever! Du har en fremtid. Du har overlevd alt det du beskriver, og det betyr at du må være langt sterkere enn det du gir deg selv kreditt for.

Ja, du er utslitt (hvem ville ikke vært det?), men du er i live, og du har muligheter foran deg!

Husk det!

Med vennlg hilsen

[Gjest sangsol]

Sant det, men jeg mangler liksom alt. Har ingen kompteanse av noe slag. Sliter veldig med ptsd og angst. Har en mor som blir veldig ustabil til tider. Og en liten sønn jeg må ta meg av. Ble misbrukt av min far til jeg var 22 år. Fikk så en kjærest som drakk og ruset seg - og ble voldelig i 7 år. ... Jeg har liksom ikke noe særlig å bygge på....

Huff, dette var sterk historie.

Støtter sør i sitt syn her. Selv om du er sliten, så har du faktisk overlevd.

Fremtiden er åpen, og ingenting er forutbestemt angående den. :-)

[eksvimle]

Du kan selv påvirke din fremtid. Det er det som er så fint.

Først ta NUET, og få orden på livet ditt pr i dag (om det er noe som må ordnes). Trenger du medisinsk hjelp, så oppsøker du det. Det er jo du som har ansvar for din helse, og selv må "shoppe" tjenester.

Når du står på beina, kan du ta en titt på utdanningstilbud eller jobber tilgjengelig.

Lyspunkter i livet skaffes bla med hobbier. Dvs forsøk trene et eller annet, start å male, gå skogsturer, les bøker, inviter til kaffekos etc etc.

Om du har barn, kan du gjøre ting i lag med barnet. Fokuser (jobb virkelig med det!) å være til stede i nuet mens du er sammen med barnet. Det er en gave å få se verden med barns øyne. :-)

Budskapet mitt er egentlig at hver og en av oss, er selv ansvarlig for å fylle fremtiden med noe OK.

Takk... ja, jeg skulle virkelig ønske at livet mitt hadde innhold... Men, det blir liksom ikke så lett når jeg har overhodet ingen anelse om hvordan ting skal være. jeg passer ikke inn i denne verden, og skiller meg veldig ut (på en negativ måte), som også gjør at folk trekker seg unna meg...

Men, klarer ikke å skjønne hvordan de bare kunne gi meg opp som barn allikevel. synes ikke det var riktig jeg da. Jeg hadde antagligvis vært tilnærmet normal i dag jeg, hadde noen bare grepet fatt i saken meg!!!

[eksvimle]

Hei,

Jeg tror du overser det viktigste - tenk på alt det du skriver der, og LIKEVEL HAR DU OVERLEVD! Du lever! Du har en fremtid. Du har overlevd alt det du beskriver, og det betyr at du må være langt sterkere enn det du gir deg selv kreditt for.

Ja, du er utslitt (hvem ville ikke vært det?), men du er i live, og du har muligheter foran deg!

Husk det!

Med vennlg hilsen

takk...jeg har ikke tenkt på det slik før.

kanskje det er en mening med alt dette...! jeg er jo faktisk fortsatt her.

Tusen takk!

[Gjest sangsol]

Takk... ja, jeg skulle virkelig ønske at livet mitt hadde innhold... Men, det blir liksom ikke så lett når jeg har overhodet ingen anelse om hvordan ting skal være. jeg passer ikke inn i denne verden, og skiller meg veldig ut (på en negativ måte), som også gjør at folk trekker seg unna meg...

Men, klarer ikke å skjønne hvordan de bare kunne gi meg opp som barn allikevel. synes ikke det var riktig jeg da. Jeg hadde antagligvis vært tilnærmet normal i dag jeg, hadde noen bare grepet fatt i saken meg!!!

Nytter uansett ikke å sitte å gruble over fortid... Ingen kan endre på den.

Men nå-tiden, og fremtiden- kan du faktisk gjøre noe med.

Spør deg selv om hvem som har ansvar for å gi ditt liv innhold?

[Sør]

takk...jeg har ikke tenkt på det slik før.

kanskje det er en mening med alt dette...! jeg er jo faktisk fortsatt her.

Tusen takk!

Hei,

Jeg tror ikke det er en slags "stor mening" med det, men at du har overlevd bærer jo vitne til hvor sterk du faktisk er! Husk det.

Du VET du er sterk (siden du har overlevd alt det der), så da VET du også at du er sterk og klok nok til å få et bedre liv, og at du fortjener det.

Og det er mye lettere å se fremover når du hele tiden husker at du egentlig er stor og sterk, selv om du er sliten. Slitenhet går over!

Med vennlig hilsen

[eksvimle]

Hei,

Jeg tror ikke det er en slags "stor mening" med det, men at du har overlevd bærer jo vitne til hvor sterk du faktisk er! Husk det.

Du VET du er sterk (siden du har overlevd alt det der), så da VET du også at du er sterk og klok nok til å få et bedre liv, og at du fortjener det.

Og det er mye lettere å se fremover når du hele tiden husker at du egentlig er stor og sterk, selv om du er sliten. Slitenhet går over!

Med vennlig hilsen

Mente ikke en "guddommelig" mening av noe slag...For det føles i grunnen totalt meningsløst dette livet mitt.... Men, jeg mente mer at siden jeg ihvertfall vet hvordan man IKKE skal oppdra barn, så har jeg mulighet til å gjøre det bedre... Eller noe slikt... jeg vet ikke...