Rot i hue

[Gjest Kumbrol]

Hei, jeg får ikke styr på tankene. Jeg har alltid følelsen av at det er ting jeg har glemt, og jeg har som regel glemt det også. Jeg har vært hos lege for deperesjon etc. Men jeg føler meg ikke deprimert, heller at jeg bli nedfor i perioder når jeg ikke har system i hodet. Jeg sliter med å få med meg hva folk sier og henge med i samtaler, det blir som å høre på radio i bakgrunnen mens man driver med noe annet. Jeg tror også at jeg prøver å "virke normal" hele tiden, og etter en periode blir jeg sliten av det, og da kommer nedturen. Jeg sliter sosialt, og når jeg har holdt på lenge nok i disse "være normalperiodene" Dvs være hyggelig, kontakte venner og familie og dra på besøk og samtale, så får jeg rett og slett angst for å prate med folk. Jeg orker ikke mer, så går det over. Jeg er redd for å si de feil tingene og for at folk skal oppdage at jeg har problemer med å snakke med folk. Jeg tror jeg er ganske oppegående. For jeg vet at mye av det jeg tenker er tull. Og noen ganger føler jeg ikke på det i det hele tatt. Det er når jeg er sliten i hodet den angsten for å prate kommer. Jeg kan bli forferdelig sint og føle meg glemt og tråkket på av andre. Jeg skyver folk unna og er naturlig nok ganske ensom og trist av den grunn. Og blir oppfattet som påståelig og sta og veldig usikker på meg selv. Og det er jeg også sint for, for jeg vil jo ikke være det. Så sitter jeg og tenker at så mange på min alder har fått det til med jobb og utdanning. Jeg er liksom der jeg var for fem år siden, og blir ikke mer voksen. Jeg har samme måte å være på som før, og de samme tankene. Jeg har fire uferdige utdanninger, og har hatt fire forskjellige jobber de siste tre årene, og trives ikke med oppgavene. Jeg er glad for ny jobb og så går jeg lei. Jeg lever i en boble, og glemmer hva jeg har gjort i dag og dagene før. Klarer ikke fokusere eller interessere meg for så mange andre. Det er aldri stille i hodet, jeg har ganske lange samtaler med meg selv. Og sover dårlig til tider med "natteskrekk" og våkner klam om nattan med dyna av og vinduet oppe. Får aldri organisert hva jeg skal gjøre og må skrive huskeliste på alt. Blir skremt jeg.

[rose23]

Nesten som å lese om seg selv dette, slik jeg har vært i perioder med mye stress og grubling. De "automatiske tankene" forsvinner for det er ellers så fullt av inntrykk og grubling, dagdrømming. I ekstreme perioder har jeg isolert meg selv hjemme og noen ganger tatt Zyprexa... som roer ned hodet. Jeg har også mange ufullførte utdannelser, men i arbeidslivet har jeg greid meg tålig bra. Som meg, trenger du sikkert et yrke der ingen dag er lik den andre... Der det er mulig å utvikle seg videre hele tiden. Hva med freelance journalistikk feks? Lær deg å skrive artikler, så er det bare å produsere i vei for lokalavisa :-)

Ellers ville jeg hatt stort fokus på å skjerme meg mest mulig til hodet kommer mer på plass.