Hva trenger jeg hjelp med egentlig?

[mammahjerte]

Jeg har mulighet for god hjelp men klarer ikke benytte meg av det. Jeg har Bipolar type 2 og har stort sett nedturer. Livet mitt og livet til de rundt meg er preget av sykdom og jeg har et barn med alvorlig sykdom.

Jeg ønsker hjelp, men vet ikke hvordan ta imot. I stedet gjør jeg så godt jeg kan med selvmedisinering (alkohol og piller om kveldene når jeg har fri), hard trening, jobb osv..

Jeg ser at dette ikke går i lengden, men jeg er redd jeg vil miste taket på virkeligheten dersom jeg ikke fortsetter som før.

Perspektivene er korte, fra kontroll til kontroll. Jeg tar meg sammen når ting går bra.

Det er kanskje ikke så mange i samme situasjon her? Med alvorlig syke barn? Men jeg skulle gjerne visst hvordan andre takler det.

[Gjest fruitcake]

Jeg er i samme situasjon, uten barn. (Har bipolar 2 og sliter med tidvis depr. + med å få roet meg/sove). Bruker ikke alkohol i ukedagene da. Har du ingen hjelp av medisinene?

[Gjest bedrag]

Jeg er i samme situasjon, uten barn. (Har bipolar 2 og sliter med tidvis depr. + med å få roet meg/sove). Bruker ikke alkohol i ukedagene da. Har du ingen hjelp av medisinene?

Joda, medisinene hjelper helt klart slik at jeg klarer meg i hverdagen. Men når jeg har fri og mulighet "ruser" jeg meg ekstra på alkohol. Det er ikke når jeg har ansvar for barna vel og merke. Jeg tar også sovemedisin for å sove, hver eneste dag.

[mammahjerte]

Jeg er i samme situasjon, uten barn. (Har bipolar 2 og sliter med tidvis depr. + med å få roet meg/sove). Bruker ikke alkohol i ukedagene da. Har du ingen hjelp av medisinene?

Joda, medisinene hjelper helt klart slik at jeg klarer meg i hverdagen. Men når jeg har fri og mulighet "ruser" jeg meg ekstra på alkohol. Det er ikke når jeg har ansvar for barna vel og merke. Jeg tar også sovemedisin for å sove, hver eneste dag.

[Gjest fruitcake]

Joda, medisinene hjelper helt klart slik at jeg klarer meg i hverdagen. Men når jeg har fri og mulighet "ruser" jeg meg ekstra på alkohol. Det er ikke når jeg har ansvar for barna vel og merke. Jeg tar også sovemedisin for å sove, hver eneste dag.

Det er nok ikke uvanlig å drikke noen glass på fridager og når man ikke har ansvar for unger. Nå har du jo sikkert en ekstra belastning i og med at du har et sykt barn. Hva du trenger hjelp med er kanskje ikke så lett for andre å vite, uten at du selv forteller om dine følelser og hvilke behov de kan gjenspeile. Hva føler du for selv? Noen å prate med? Avlastning? Optimalisere medisineringen?

[Gjest skriv da vel!]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver og føler at jeg har en del til felles med deg. Jeg har også bp 2 diagnose og et alvorlig sykt barn.

Hvis du ønsker og tør kan du skrive til meg på denne e-post adressen: [email protected]

Jeg savner mange ganger noen å dele erfaringer med og snakke med noen dom forstår. Og kanskje vi kan hjelpe hverandre med støtte og oppmuntringer.

[rose23]

Ta vare på dagene... de gode stundene... øyeblikkene. Nyte hver en dag og gjøre den nydelig? Søke andre foreldre i lignende situasjoner? Prate med venner og kjente om bekymringene dine?