Jeg provoserer kjæresten min til å bli voldelig

[PieLill]

''Hvordan lærer man forresten barn å takle 15 stykk som slår sparker, spytter, dytter mm på en gang.''

Det kan selvsagt ikke brukes i alle sammenhenger i alle situasjoner, men på generell basis skader det ikke om et barn eller en voksen lærer seg til å bli flinkere til å takle visse former for mobbing eller plaging, i den forstand at man ikke skal la seg knekke, at man skal forsøke å stå i mot, at man skal forsvare seg osv.

Det er IKKE det samme som at det som skjer er helt greit og noe man skal akseptere...

I den aktuelle sammenhengen, voksen som gjør overgrep mot barn, blir tankegangen absurd og destruktiv.

mvh

[løvinne71]

Kjære deg. Jeg ser at denne tråden nå har blitt noen dager gammel, og at du allerede har fått maaange svar. Har ikke lest alle, og noe av det jeg vil skrive er sikkert sagt fra før, men jeg kan ikke la være å svare deg på dette temaet.

Når det gjelder vold i kjæresteforhold,så er det kun en regel som gjelder:

Det er ALLTID den voldelige som har skylden og ansvaret for voldsbruken!!

Det er ingen unnskyldning at man blir provosert! De fleste som havner i en krangel blir jo sinte, frustrerte og provoserte,( det er jo derfor det blir en krangel ) Men man velger jo selv hvordan man vil takle provokasjonen, og den som velger å møte provokasjon med vold, må selv ta ansvar for dette valget.

At man blir provosert,, kan til en viss grad FORKLARE hvorfor man blir voldelig, men den kan IKKE UNNSKYLDE eller LEGITIMERE vold!

Han kunne valgt mange andre løsninger:

- Prøvd¨å snakke deg til fornuft, Kjeftet tilbake på deg, "lukket ørenen og tidd stille til du ble lei, eller rett og slett gått sin vei.

Men istedet velger han å bruke fysisk makt for å "tvinge deg" til nederlag, og dermed "vinne" krangelen.

Episoden du beskriver, med krangel i fylla, er vel noe svært mange par opplever fra tid til annen. Men det er heldigvis langt sjeldnere at slike krangler resulterer i vold.

Det er også flere ting du nevner som jeg reagerer på:

Han blir provoser og voldelig fordi du "maser" på ham om å gjøre opp og avslutte krangelen??

Jeg hadde forstått det langt bedre hvis du fortsatte å hause opp krangelen, og / eller ikke respekterte hans forsøk på å avslutte.

Du sier også at han angrer på volden i ettertid. Noe som antagelig betyr at han vet at han har gått over streken og gjort noe han ikke burde ha gjort.

M.a.o vet han med seg selv, og innrømmer ovenfor deg, at du ikke "fortjente" det han gjorde mot deg!

Derfor er det ganske absurd at du forsvarer hans handlinger, og tar på deg skylden for voldsbruk som han selv vet var uberettiget?

Hvis dette kun skjer i fylla, så skulle man vel tro at problemet var løst ved å slutte å drikke, Men så enkel er det nok ikke.

Tvert imot har slike voldelige trekk en tendens til å FØRST vise seg i fylla, når fornuften og selvbeherskelsen er svekket, for deretter å utarte seg til å dukke opp i stadig flere situasjoner ettersom grensene viskes ut, og terskelen for å ty til vold blir stadig lavere.

Pielill har et viktig poeng når hun spør deg om hvordan tids- fordelingen av disse voldsepisodene har vært.

Gikk det lengre tid mellom den første og den andre voldsepisoden, enn mellom den fjerde og den femte??

Skulle det mindre provokasjon til den 5 gangen han brukte vold, enn den første gangen?

Dette er viktige ting som er verdt å tenke over. Alle forhold som ender i daglig vold og mishandling, har begynt i "det små" slik som du beskriver.

Og veien dit begynner stort sett på akkurat samme måte:

En "engangs episode" med en angrende synder "som ikke skjønner hva som gikk av ham", MEN samtidig dekker seg bak "se hva DU fikk meg til å gjøre!"

Dermed planter han ansvar hos "offeret" som erkjenner noe av skylda for hendelsen, og tenker at hun må gi en sjanse til...

Og en til... Og en til... og en til...og en til...

Helt til han tilsist slutter å be om unnskyldning etterpå, fordi både han og hun nå er helt overbevist om at det faktisk ER kun hennes skyld at han slår....

Det jeg vil frem til, er at du IKKE skal påta deg noen skyld for dette! Og du bør ALDRI bagatellisere at kjæresten din bruker vold!

Håper du har dette i bakhodet når du gjør dine valg for fremtiden.

Ønsker deg alt godt!

[Gjest sangsol]

Kjære deg. Jeg ser at denne tråden nå har blitt noen dager gammel, og at du allerede har fått maaange svar. Har ikke lest alle, og noe av det jeg vil skrive er sikkert sagt fra før, men jeg kan ikke la være å svare deg på dette temaet.

Når det gjelder vold i kjæresteforhold,så er det kun en regel som gjelder:

Det er ALLTID den voldelige som har skylden og ansvaret for voldsbruken!!

Det er ingen unnskyldning at man blir provosert! De fleste som havner i en krangel blir jo sinte, frustrerte og provoserte,( det er jo derfor det blir en krangel ) Men man velger jo selv hvordan man vil takle provokasjonen, og den som velger å møte provokasjon med vold, må selv ta ansvar for dette valget.

At man blir provosert,, kan til en viss grad FORKLARE hvorfor man blir voldelig, men den kan IKKE UNNSKYLDE eller LEGITIMERE vold!

Han kunne valgt mange andre løsninger:

- Prøvd¨å snakke deg til fornuft, Kjeftet tilbake på deg, "lukket ørenen og tidd stille til du ble lei, eller rett og slett gått sin vei.

Men istedet velger han å bruke fysisk makt for å "tvinge deg" til nederlag, og dermed "vinne" krangelen.

Episoden du beskriver, med krangel i fylla, er vel noe svært mange par opplever fra tid til annen. Men det er heldigvis langt sjeldnere at slike krangler resulterer i vold.

Det er også flere ting du nevner som jeg reagerer på:

Han blir provoser og voldelig fordi du "maser" på ham om å gjøre opp og avslutte krangelen??

Jeg hadde forstått det langt bedre hvis du fortsatte å hause opp krangelen, og / eller ikke respekterte hans forsøk på å avslutte.

Du sier også at han angrer på volden i ettertid. Noe som antagelig betyr at han vet at han har gått over streken og gjort noe han ikke burde ha gjort.

M.a.o vet han med seg selv, og innrømmer ovenfor deg, at du ikke "fortjente" det han gjorde mot deg!

Derfor er det ganske absurd at du forsvarer hans handlinger, og tar på deg skylden for voldsbruk som han selv vet var uberettiget?

Hvis dette kun skjer i fylla, så skulle man vel tro at problemet var løst ved å slutte å drikke, Men så enkel er det nok ikke.

Tvert imot har slike voldelige trekk en tendens til å FØRST vise seg i fylla, når fornuften og selvbeherskelsen er svekket, for deretter å utarte seg til å dukke opp i stadig flere situasjoner ettersom grensene viskes ut, og terskelen for å ty til vold blir stadig lavere.

Pielill har et viktig poeng når hun spør deg om hvordan tids- fordelingen av disse voldsepisodene har vært.

Gikk det lengre tid mellom den første og den andre voldsepisoden, enn mellom den fjerde og den femte??

Skulle det mindre provokasjon til den 5 gangen han brukte vold, enn den første gangen?

Dette er viktige ting som er verdt å tenke over. Alle forhold som ender i daglig vold og mishandling, har begynt i "det små" slik som du beskriver.

Og veien dit begynner stort sett på akkurat samme måte:

En "engangs episode" med en angrende synder "som ikke skjønner hva som gikk av ham", MEN samtidig dekker seg bak "se hva DU fikk meg til å gjøre!"

Dermed planter han ansvar hos "offeret" som erkjenner noe av skylda for hendelsen, og tenker at hun må gi en sjanse til...

Og en til... Og en til... og en til...og en til...

Helt til han tilsist slutter å be om unnskyldning etterpå, fordi både han og hun nå er helt overbevist om at det faktisk ER kun hennes skyld at han slår....

Det jeg vil frem til, er at du IKKE skal påta deg noen skyld for dette! Og du bør ALDRI bagatellisere at kjæresten din bruker vold!

Håper du har dette i bakhodet når du gjør dine valg for fremtiden.

Ønsker deg alt godt!

Enig i dette.

Jeg har forresten heller ikke lest hele tråden, men bare noen svar nå og da.

Det er så altfor lett å "tilgi" og godta "skyldspørsmålet".

Jeg kjenner meg igjen. Men jeg gikk ut av forholdet. Var veldig glad han, men innså at slåing etc ikke var normalt. Han pleide gråte og be om unnskylding og sverge på at det aldri skulle skje igjen. Men det skjedde jo. Noe jeg gjorde utløste det jo... Han vil aldri stoppe...

Likeledes vi TS sin mann aldri stoppe slå. Når han først har mistet den bøygen man har for å ty til vold, så er det gjort.

[Mandolaika]

Ja, det har du jammen rett i. Situasjonen var helt på trynet håpløs. Nesten så man ikke tror det kan skje. Ingen stopper overgriper og ingen (nesten, bortsett fra opprustningen) kan gi behandling/hjelpe.

Jeg stiller meg det enkle spørsmålet: hvorfor ble ikke faren fengslet?? Hva slags rettsstat bor vi egentlig i?

Men det skal du slippe å svare på altså :-)

Hvordan går det med sønnen din i dag og hvor gammel er han?

[Mandolaika]

I den aktuelle sammenhengen, voksen som gjør overgrep mot barn, blir tankegangen absurd og destruktiv.

mvh

''I den aktuelle sammenhengen, voksen som gjør overgrep mot barn, blir tankegangen absurd og destruktiv.''

Ja, jeg ser absolutt det og innser at jeg var altfor kjapt ute med min "teori" her.

[PieLill]

''. Dette respekterer jeg ofte ikke fordi jeg hater å avslutte i en sur/vond tone. Dermed fortsetter jeg og kan bli ganske pågående i mitt forsøk på å ”gjøre det godt igjen”. Dermed renner begeret over i ham, noe som ofte resulterer at han kan bli fysisk voldelig. Feks så kan han finne på å slenge meg i bakken og dra meg ut av rommet etter armen, noe som veldig lett ender opp med blåmerker. Det har også hendt han har slått.''

Du oppfordrer absolutt til vold:(

Synes ikke synd på deg en plass. Har selv hatt en voldelig samboer, og jeg gikk på tærne, for å unngå å bli slått. Gjorde det slutt ganske fort.

Jeg har ikke sympati med deg, du velger selv din vei.

Aner ikke hva du vil oppnå med dine sinnsyke skriverier. Det vet bare du.

På hvilken måte mener du å bidra konstruktivt med dette innlegget?

mvh

[Gjest Den plagsomme kjæresten]

''. Dette respekterer jeg ofte ikke fordi jeg hater å avslutte i en sur/vond tone. Dermed fortsetter jeg og kan bli ganske pågående i mitt forsøk på å ”gjøre det godt igjen”. Dermed renner begeret over i ham, noe som ofte resulterer at han kan bli fysisk voldelig. Feks så kan han finne på å slenge meg i bakken og dra meg ut av rommet etter armen, noe som veldig lett ender opp med blåmerker. Det har også hendt han har slått.''

Du oppfordrer absolutt til vold:(

Synes ikke synd på deg en plass. Har selv hatt en voldelig samboer, og jeg gikk på tærne, for å unngå å bli slått. Gjorde det slutt ganske fort.

Jeg har ikke sympati med deg, du velger selv din vei.

Aner ikke hva du vil oppnå med dine sinnsyke skriverier. Det vet bare du.

Eh.. Hvor står det at jeg ønsker sympati? Tvert imot!!

Tror ikke du leste innlegget mitt ordentlig.

Jeg har kommet fram til at jeg sliter med en eller annen form for personlighetsforstyrrelse og har delvis selv skylden for min kjærestes voldelige tendenser

[Gjest Hulderen]

''. Dette respekterer jeg ofte ikke fordi jeg hater å avslutte i en sur/vond tone. Dermed fortsetter jeg og kan bli ganske pågående i mitt forsøk på å ”gjøre det godt igjen”. Dermed renner begeret over i ham, noe som ofte resulterer at han kan bli fysisk voldelig. Feks så kan han finne på å slenge meg i bakken og dra meg ut av rommet etter armen, noe som veldig lett ender opp med blåmerker. Det har også hendt han har slått.''

Du oppfordrer absolutt til vold:(

Synes ikke synd på deg en plass. Har selv hatt en voldelig samboer, og jeg gikk på tærne, for å unngå å bli slått. Gjorde det slutt ganske fort.

Jeg har ikke sympati med deg, du velger selv din vei.

Aner ikke hva du vil oppnå med dine sinnsyke skriverier. Det vet bare du.

Hidi, ro litt ned nå. Å kalle trådstarters innlegg for syke, er å gå langt over grensen. Hvorfor bryte henne ytterligere ned, når alle vi andre prøver å gi henne selvtillit og se at det alltid er den som slår som har ansvaret?

At du selv har blitt slått unskylder ikke innlegget ditt, snarere tvert i mot.

[Gjest Den plagsomme kjæresten]

Kjære deg. Jeg ser at denne tråden nå har blitt noen dager gammel, og at du allerede har fått maaange svar. Har ikke lest alle, og noe av det jeg vil skrive er sikkert sagt fra før, men jeg kan ikke la være å svare deg på dette temaet.

Når det gjelder vold i kjæresteforhold,så er det kun en regel som gjelder:

Det er ALLTID den voldelige som har skylden og ansvaret for voldsbruken!!

Det er ingen unnskyldning at man blir provosert! De fleste som havner i en krangel blir jo sinte, frustrerte og provoserte,( det er jo derfor det blir en krangel ) Men man velger jo selv hvordan man vil takle provokasjonen, og den som velger å møte provokasjon med vold, må selv ta ansvar for dette valget.

At man blir provosert,, kan til en viss grad FORKLARE hvorfor man blir voldelig, men den kan IKKE UNNSKYLDE eller LEGITIMERE vold!

Han kunne valgt mange andre løsninger:

- Prøvd¨å snakke deg til fornuft, Kjeftet tilbake på deg, "lukket ørenen og tidd stille til du ble lei, eller rett og slett gått sin vei.

Men istedet velger han å bruke fysisk makt for å "tvinge deg" til nederlag, og dermed "vinne" krangelen.

Episoden du beskriver, med krangel i fylla, er vel noe svært mange par opplever fra tid til annen. Men det er heldigvis langt sjeldnere at slike krangler resulterer i vold.

Det er også flere ting du nevner som jeg reagerer på:

Han blir provoser og voldelig fordi du "maser" på ham om å gjøre opp og avslutte krangelen??

Jeg hadde forstått det langt bedre hvis du fortsatte å hause opp krangelen, og / eller ikke respekterte hans forsøk på å avslutte.

Du sier også at han angrer på volden i ettertid. Noe som antagelig betyr at han vet at han har gått over streken og gjort noe han ikke burde ha gjort.

M.a.o vet han med seg selv, og innrømmer ovenfor deg, at du ikke "fortjente" det han gjorde mot deg!

Derfor er det ganske absurd at du forsvarer hans handlinger, og tar på deg skylden for voldsbruk som han selv vet var uberettiget?

Hvis dette kun skjer i fylla, så skulle man vel tro at problemet var løst ved å slutte å drikke, Men så enkel er det nok ikke.

Tvert imot har slike voldelige trekk en tendens til å FØRST vise seg i fylla, når fornuften og selvbeherskelsen er svekket, for deretter å utarte seg til å dukke opp i stadig flere situasjoner ettersom grensene viskes ut, og terskelen for å ty til vold blir stadig lavere.

Pielill har et viktig poeng når hun spør deg om hvordan tids- fordelingen av disse voldsepisodene har vært.

Gikk det lengre tid mellom den første og den andre voldsepisoden, enn mellom den fjerde og den femte??

Skulle det mindre provokasjon til den 5 gangen han brukte vold, enn den første gangen?

Dette er viktige ting som er verdt å tenke over. Alle forhold som ender i daglig vold og mishandling, har begynt i "det små" slik som du beskriver.

Og veien dit begynner stort sett på akkurat samme måte:

En "engangs episode" med en angrende synder "som ikke skjønner hva som gikk av ham", MEN samtidig dekker seg bak "se hva DU fikk meg til å gjøre!"

Dermed planter han ansvar hos "offeret" som erkjenner noe av skylda for hendelsen, og tenker at hun må gi en sjanse til...

Og en til... Og en til... og en til...og en til...

Helt til han tilsist slutter å be om unnskyldning etterpå, fordi både han og hun nå er helt overbevist om at det faktisk ER kun hennes skyld at han slår....

Det jeg vil frem til, er at du IKKE skal påta deg noen skyld for dette! Og du bør ALDRI bagatellisere at kjæresten din bruker vold!

Håper du har dette i bakhodet når du gjør dine valg for fremtiden.

Ønsker deg alt godt!

Takk for fint svar.

Jeg er nok fortsatt veldig ambivalent når det kommer til skyld/ikke skyld i "at begeret renner over" for ham.

Men kjenner jeg har veldig godt av disse svarene jeg får her inne i begge retninger. Og de svarene der jeg blir fortalt at det ikke (bare) er min skyld, gjør vel innerst inne ekstra godt.

Takk for støtten.

[hidi, the scorpion]

Eh.. Hvor står det at jeg ønsker sympati? Tvert imot!!

Tror ikke du leste innlegget mitt ordentlig.

Jeg har kommet fram til at jeg sliter med en eller annen form for personlighetsforstyrrelse og har delvis selv skylden for min kjærestes voldelige tendenser

''Jeg har kommet fram til at jeg sliter med en eller annen form for personlighetsforstyrrelse og har delvis selv skylden for min kjærestes voldelige tendenser''

Muligens du provoserer, men menn skal aldri slå! Jeg var hard mot deg, men slik kom jeg meg ut av et voldelig og psykisk terror.

Venner og familie, fikk meg tilbake til sans og samling, ikke minst for barnas skyld.

Den tøffeste tiden etterpå, var å innse hva jeg hadde funnet meg i, så jeg gikk i dyp depresjon, så ille at jeg ikke ønsket å leve mer. Legen reddet livet mitt, ved å lytte til meg tre-fire ganger i uka.

Jeg skammet meg dypt, men skjønte jeg måtte leve videre for barnas skyld.

Søk hjelp, kjære deg, og kom deg ut av dette destruktive forholdet!

Svaret mitt til deg, var ikke vondt ment, det var nok mine egne følelser som tok overhånd.

Klem fra

[hidi, the scorpion]

Hidi, ro litt ned nå. Å kalle trådstarters innlegg for syke, er å gå langt over grensen. Hvorfor bryte henne ytterligere ned, når alle vi andre prøver å gi henne selvtillit og se at det alltid er den som slår som har ansvaret?

At du selv har blitt slått unskylder ikke innlegget ditt, snarere tvert i mot.

Les mitt nye svar til henne.

[hidi, the scorpion]

På hvilken måte mener du å bidra konstruktivt med dette innlegget?

mvh

Les mitt nye svar til henne.

[PieLill]

Eh.. Hvor står det at jeg ønsker sympati? Tvert imot!!

Tror ikke du leste innlegget mitt ordentlig.

Jeg har kommet fram til at jeg sliter med en eller annen form for personlighetsforstyrrelse og har delvis selv skylden for min kjærestes voldelige tendenser

''Jeg har kommet fram til at jeg sliter med en eller annen form for personlighetsforstyrrelse og har delvis selv skylden for min kjærestes voldelige tendenser.''

Du har ikke på noen som helst måte skylden for din kjærestes voldelige tendenser. Det er helt og holdent _hans_ 'tendenser' og _hans_ ansvar. Du gjør ham ikke voldelig. Han _velger_ selv å bruke vold.

Der du trenger å gå i deg selv er hvorfor du finner deg i dette. Til den så milde grad at du tar på deg ansvaret for det han velger å gjøre.

Den sunne reaksjonen ville være å frese ut et:

_Ingen_ gjør slik med meg! Og gi ham en femtegrads utskjelling om han så mye som tenkte at det var din skyld og ikke hans.

Om man gir nåde etter første gang, er det ingen ny sjanser om det gjentar seg. Da blir det på hue og ræva ut med hele mannen.

Det er den sunne reaksjonen. Den som setter grenser og som stoler på at man er verdt så mye bedre.

Hvorfor er ikke du verdt en mann som ikke skambanker deg om han blir frustrert og sliten nok?

mvh

[PieLill]

Les mitt nye svar til henne.

Synes ikke det var oppklarende. Hva mener du med at ts oppfordrer til vold?

mvh

[hidi, the scorpion]

Synes ikke det var oppklarende. Hva mener du med at ts oppfordrer til vold?

mvh

Kjæresten min sine tendenser til å bli voldelig, skjer KUN når vi begge har drukket alkohol. Det starter gjerne med en diskusjon eller krangel som han gjerne ønsker å avslutte og hvor han dermed avviser meg og viser/ sier han ønsker å være i fred. Dette respekterer jeg ofte ikke fordi jeg ''hater å avslutte i en sur/vond tone. Dermed fortsetter jeg og kan bli ganske pågående i mitt forsøk på å ”gjøre det godt igjen”.''

Er ikke det provoserende?

Ingen har rett til å slå, men fulle folk er ikke rasjonelle. Selv det er gir _ingen_ rett til å slå, men ts sier selv at hun er provorserende. Det er ikke bra for noen av dem.

[PieLill]

Kjæresten min sine tendenser til å bli voldelig, skjer KUN når vi begge har drukket alkohol. Det starter gjerne med en diskusjon eller krangel som han gjerne ønsker å avslutte og hvor han dermed avviser meg og viser/ sier han ønsker å være i fred. Dette respekterer jeg ofte ikke fordi jeg ''hater å avslutte i en sur/vond tone. Dermed fortsetter jeg og kan bli ganske pågående i mitt forsøk på å ”gjøre det godt igjen”.''

Er ikke det provoserende?

Ingen har rett til å slå, men fulle folk er ikke rasjonelle. Selv det er gir _ingen_ rett til å slå, men ts sier selv at hun er provorserende. Det er ikke bra for noen av dem.

''Er ikke det provoserende?

Ingen har rett til å slå, men fulle folk er ikke rasjonelle. Selv det er gir _ingen_ rett til å slå, men ts sier selv at hun er provorserende. Det er ikke bra for noen av dem.''

Begge var beruset. Begge provoserte hverandre. Bare han finner for godt å slå.

Å avslutte en krangel med å lire av seg eder og galle, for så å kreve 'å få være i fred', er en solid provokasjon. Med din tankegang burde hun finne fram steikepanna eller kjevla og denge i vei på ham.

Se hva du fikk meg til å gjøre!

Hvem skal bestemme hva som er provoserende nok til at man fortjener litt skambank og en hjernerystelse i ny og ned?

Det er i sin ytterste konsekvens livsfarlig og si til ofre for vold at de er ansvarlige for voldsutøverens handlinger.

mvh

[hidi, the scorpion]

''Er ikke det provoserende?

Ingen har rett til å slå, men fulle folk er ikke rasjonelle. Selv det er gir _ingen_ rett til å slå, men ts sier selv at hun er provorserende. Det er ikke bra for noen av dem.''

Begge var beruset. Begge provoserte hverandre. Bare han finner for godt å slå.

Å avslutte en krangel med å lire av seg eder og galle, for så å kreve 'å få være i fred', er en solid provokasjon. Med din tankegang burde hun finne fram steikepanna eller kjevla og denge i vei på ham.

Se hva du fikk meg til å gjøre!

Hvem skal bestemme hva som er provoserende nok til at man fortjener litt skambank og en hjernerystelse i ny og ned?

Det er i sin ytterste konsekvens livsfarlig og si til ofre for vold at de er ansvarlige for voldsutøverens handlinger.

mvh

''Hvem skal bestemme hva som er provoserende nok til at man fortjener litt skambank og en hjernerystelse i ny og ned?''

Ingen.

Jeg provoserte ikke, men ble fremdeles slått.

Noe mer du vil vite?

[PieLill]

''Hvem skal bestemme hva som er provoserende nok til at man fortjener litt skambank og en hjernerystelse i ny og ned?''

Ingen.

Jeg provoserte ikke, men ble fremdeles slått.

Noe mer du vil vite?

Der er sakens kjerne. Voldsutøveren bestemmer at h*n føler seg provosert og velger følgelig å slå.

Provokasjonen kan være svidd mat, feil ordvalg, eller som i ts tilfelle at man snakker når man har fått beskjed om å holde kjeft etter at man er verbalt rundjult.

Det er nærmest standard prosedyre at voldsutøveren legger skylden på offeret. Se hva du fikk meg til å gjøre!

Dermed blir det i verste fall livsfarlig å bekrefte denne løgnen overfor personer som lever i voldelige og destruktive forhold. Det kan bidra til at de ikke bryter ut, men i stedet gjør seg selv til mer og mer dørmatte for voldsutøveren. For å unngå å provosere.

mvh

[hidi, the scorpion]

Der er sakens kjerne. Voldsutøveren bestemmer at h*n føler seg provosert og velger følgelig å slå.

Provokasjonen kan være svidd mat, feil ordvalg, eller som i ts tilfelle at man snakker når man har fått beskjed om å holde kjeft etter at man er verbalt rundjult.

Det er nærmest standard prosedyre at voldsutøveren legger skylden på offeret. Se hva du fikk meg til å gjøre!

Dermed blir det i verste fall livsfarlig å bekrefte denne løgnen overfor personer som lever i voldelige og destruktive forhold. Det kan bidra til at de ikke bryter ut, men i stedet gjør seg selv til mer og mer dørmatte for voldsutøveren. For å unngå å provosere.

mvh

''Det kan bidra til at de ikke bryter ut, men i stedet gjør seg selv til mer og mer dørmatte for voldsutøveren. For å unngå å provosere.''

Men det var ikke tilfelle her! Hun provoserte bevisst,selv når mannen bare ville ha fred...

Provoser aldri en full mann, ring politiet!

[Sør]

''Det kan bidra til at de ikke bryter ut, men i stedet gjør seg selv til mer og mer dørmatte for voldsutøveren. For å unngå å provosere.''

Men det var ikke tilfelle her! Hun provoserte bevisst,selv når mannen bare ville ha fred...

Provoser aldri en full mann, ring politiet!

Les hva PieLill skriver. Du er på bærtur, Hidi.

Med vennlig hilsen