Jeg provoserer kjæresten min til å bli voldelig

[tonie]

''Det er veldig dumt og bli i dette forholdet og det er veldig dumt og gå inn i et annet forhold også, tror jeg.''

I følge deg "en jævla bitch, et gnagsår og nå fortjener jeg heller ikke å være i noe forhold...

Har du noe mer i samme slengen?

Jeg er enig med henne. Jeg synes du skal søke hjelp for å finne ut av dette sterke behovet du har for å provosere, krangle og alltid få det siste ordet. For det er et mønster her, hvis du er den jeg tror du er, er det ikke?

Hvis du skal bli i dette forholdet tror jeg det er veldig viktig at du får hjelp med disse tingene. At dere begge gjør det.

[Gjest Den plagsomme kjæresten]

Jeg er enig med henne. Jeg synes du skal søke hjelp for å finne ut av dette sterke behovet du har for å provosere, krangle og alltid få det siste ordet. For det er et mønster her, hvis du er den jeg tror du er, er det ikke?

Hvis du skal bli i dette forholdet tror jeg det er veldig viktig at du får hjelp med disse tingene. At dere begge gjør det.

''Jeg synes du skal søke hjelp for å finne ut av dette sterke behovet du har for å provosere, krangle og alltid få det siste ordet. For det er et mønster her, hvis du er den jeg tror du er, er det ikke?''

Det er ikke et sterkt behov i den forstand. Vanskelig å forklare.

Tror ikke jeg kan være den du tror jeg er. Er ganske ny her.

[Gjest Den plagsomme kjæresten]

''Tror nok aldri jeg kommer til å forlate ham (om ikke han forlater meg fordi jeg er plagsom). Men jeg vil ta en skikkelig diskusjon med ham og ha denne tråden i bakhodet med fokus på dine og PieLill sine svar.''

Hva kan bli de verst tenkelige konsekvensene av et brudd?

Hva kan bli de verst tenkelige konsekvensene av å bli?

Legg bort alt silkepapir og rosenrøde briller. Vær ærlig. Hva skjer viss han fortsetter å slå? Viss han denger oftere og hardere? Viss terskelen for å ærklere seg provosert blir stadig lavere?

Hva har skjedd med andre som har sagt akkurat de tingene du sier?

Hvor mange ganger har han slått de siste 6 mndr.?

mvh

''Hvor mange ganger har han slått de siste 6 mndr.?''

KUN en gang. Det kunne derimot virke litt voldsomt fordi jeg fallt bakover og slo bakhodet kraftig. Men her er det også viktig å få med at han omtrent ikke har drukket noe etter denne hendelsen (3 mnd siden) og han har aldri drukket seg synlig beruset.

Dette er ikke noe jeg har krevd. Han har sluttet helt av seg selv og uten å kommentere hvorfor. Dette er nok hans måte å si at han er klar over problemet sitt selv og han er villig til å jobbe for å skjerpe seg.

Har ikke tatt praten med ham enda. Men er veldig positivt innstilt på at dette er noe vi vil fikse opp i.

Selv om dere i utgangspunktet har en riktig tankegang og har kommet med mange gode råd i denne situasjonen, så føler jeg dere har fått et litt feil bilde av denne mannen. Det virker som at om en mann som har slått en gang umiddelbart blir stemplet som en voldelig mann, og som ALLTID vil være voldelig.

Min kjæreste har virkelig ikke en voldelig personlighet i utgangspunktet. Han er derimot veldig empatisk og omsorgsfull (jobber til og med i omsorgsyrke).

Virker litt som at uansett hva jeg sier så har dere bestemt dere for at det ikke er håp for denne mannen og forholdet vårt.

Det synes jeg er litt trist.

[Gjest Den plagsomme kjæresten]

Har dette skjedd 4-5 ganger uten at dere har snakket om det etterpå? Hva sier han? Det synes jeg også er ganske vesentlig her.

En ting jeg bare må få sagt, jeg vet at det er lett å tenke at dette kunne han jo ikke gjort med våre barn. (hvis dere skulle få barn) Han ville jo vært så glad i dem, og de som er så små uskyldige. Jeg bare advarer deg, kan han gjøre sånt med deg, kan han gjøre det samme med sine barn. Barn kan være utrolig provoserende!

Har dette skjedd 4-5 ganger uten at dere har snakket om det etterpå? Hva sier han? Det synes jeg også er ganske vesentlig her

Jo, HAN starter ofte dagenmed å unnskylde seg for det som skjedde kvelden før..

Han går ikke veldig inn på hvorvidt det er min skyld, men det har hendt at han etter å ha sagt unnskyld prøver å forklare hvorfor det skjedde og at det skjer pga oppførselen min. Jeg har prøvd å forklare hvorfor jeg oppfører meg som jeg gjør uten at det ser ut til at han skjønner det helt.

Vi har enda ikke pratet noe om det som skjedd etter den siste hendelsen.

Tror uansett ikke min situasjon kan sammenlignes med det du ble utsatt for.

[Gjest Den plagsomme kjæresten]

Hvis hun hadde vært en slik bitch ville hun ikke ha skrevet dette innlegget med denne overskriften.

Takk for alls tøtten i denne tråden. Har lest alle innvendingene dine og det varmet.

Jeg er derimot ikke enig med deg i alt. Men det kommer nok av at du sammenligner situasjonen min for mye med din.

Etter å ha lest om dine vonde erfaringer, skjønner jeg godt hvorfor du kommer med de rådene du gjør. Du ble jo rett og slett utsatt for både psykisk og fysisk mishandling! Det var vondt å lese om hva du har vært igjennom!

Håper du kom deg styrket igjennom det og at det går bra med deg i dag!

*Klem*

[PieLill]

''Hvor mange ganger har han slått de siste 6 mndr.?''

KUN en gang. Det kunne derimot virke litt voldsomt fordi jeg fallt bakover og slo bakhodet kraftig. Men her er det også viktig å få med at han omtrent ikke har drukket noe etter denne hendelsen (3 mnd siden) og han har aldri drukket seg synlig beruset.

Dette er ikke noe jeg har krevd. Han har sluttet helt av seg selv og uten å kommentere hvorfor. Dette er nok hans måte å si at han er klar over problemet sitt selv og han er villig til å jobbe for å skjerpe seg.

Har ikke tatt praten med ham enda. Men er veldig positivt innstilt på at dette er noe vi vil fikse opp i.

Selv om dere i utgangspunktet har en riktig tankegang og har kommet med mange gode råd i denne situasjonen, så føler jeg dere har fått et litt feil bilde av denne mannen. Det virker som at om en mann som har slått en gang umiddelbart blir stemplet som en voldelig mann, og som ALLTID vil være voldelig.

Min kjæreste har virkelig ikke en voldelig personlighet i utgangspunktet. Han er derimot veldig empatisk og omsorgsfull (jobber til og med i omsorgsyrke).

Virker litt som at uansett hva jeg sier så har dere bestemt dere for at det ikke er håp for denne mannen og forholdet vårt.

Det synes jeg er litt trist.

''... så føler jeg dere har fått et litt feil bilde av denne mannen. Det virker som at om en mann som har slått en gang umiddelbart blir stemplet som en voldelig mann, og som ALLTID vil være voldelig.''

Jeg tviler ikke på at kjæresten din på mange områder er en flott mann med mange positive sider. Han er ikke voldelig hele tiden. Langt ifra. men i visse situasjoner når ting topper seg kan han bli voldelig.

Spørsmålet er om risikoen ved denne adferden er så stor at det ikke kan oppveies av alle de gode sidene hans og alt det positive ved forholdet for dere begge.

Jeg er pesimist av følgende grunner:

1: Vold er et etablert mønster i forholdet.

Etter fem tilfeller i løpet av to år er det mest sannsynlig at dette skjer igjen. Faren for alvorlig skade er i så fall til stedet med de konsekvenser det kan få for dere begge.

En livsviktig grense dere imellom er brutt. Den er tung å bygge opp igjen. Man har høyest risiko for å utøve vold mot en person man allerede har brukt vold mot.

2: Dere har ikke tatt tak i problemet på en seriøs måte.

Etter to år har dere ikke oppsøkt hjelp. Ikke laget en felles strategi for å få slutt på uvesenet. Ikke en gang snakket om det på en skikkelig måte.

3: Dere ser begge ut til å bortforklare problemet.

Begge bruker unnskyldninger som går i at det ikke skjer så ofte. Situasjonen er helt spesiell eg. alkohol. Dessuten er han provosert ut over tålegrensen. I det hele tatt lager dere unntak som ugyldiggjør det som vanligvis gjelder. Denne situasjonen er helt spesiell.

4: Du aksepterer volden og ser ut til å mangle grenser på dette området.

Du ser ut til å svelge tesen om at det er du som provoserer særlig uten motforestillinger. Har han oppført seg på en slik måte at han med rette kunne gjøre krav på å få være i fred? Å lire ut av seg verdens skyllebøtte for så å snu på hælene og ikke la den andre ta til motmele, holder ikke.

Hvor er proposjonene mellom dine og hans handlinger? Du maser pga en dårlig avsluttet krangel. Han påfører deg en hodeskade. På hvilken måte har du fortjent det?

Du har flere ganger i denne tråden erklært at du ikke forlater han pga dette? Hvor er grensen din? Når blir det for mye og for ille? Vold hver mnd? Hjernerystelse? Kraniebrudd?

I tillegg lurer du på om det er noe i deg som tiltrekkes av volden, eller i det minste får deg til å akseptere den.

5: I forhold til dette problemet trenger dere begge en annen partner.

Han trenger noen som setter ham så til de grader på plass. Ei som ikke på vilkår finner seg i å utsettes for vold. Som setter klare krav om skjerpings. Krever at han foretar seg noe aktivt for å komme til bunns i problemene. Viss ikke er det kroken på døren uten videre diskusjon. Og slik blir det også.

Du, som ser ut til å ha en tendens til å akseptere vold alt for lett, trenger en mann som selv i sin sorteste øyeblikk ikke kunne funnet på å krumme et hår på hodet ditt. En som har en absolutt grense på det området. En selvbeherskelse for både storm og stille.

6: Statistikken er ikke på deres side.

Selv om ikke alle forhold ender med voldsalarm og drapsforsøk, er det en stor fare for at volden ekskalerer. Dessuten er faren for at det ender i noe forferdelig i seg selv grunn til å tenke seg om to ganger. Det trengs bare én episode for å ødelegge både ditt og hans liv.

Titanic var et fantastisk skip å reise med. - Helt til det sank. Samme hvor flott fartøy, var det gjort alvorlige kompromiss i konstruksjonen og byggingen. Dessuten var det for få livbåter - for at skipet skulle ta seg bedre ut. Sammen med feilvurderinger fra kaptein og mannskap ledet det til katastrofen.

Beklager om jeg virker negativ. Men når jeg har vært med på å plukke opp bitene etter forhold som har startet som det du beskriver, har jeg lite optimisme å komme med. I mine øyne er sjansen dere begge tar alt for stor.

mvh

[PieLill]

Har dette skjedd 4-5 ganger uten at dere har snakket om det etterpå? Hva sier han? Det synes jeg også er ganske vesentlig her

Jo, HAN starter ofte dagenmed å unnskylde seg for det som skjedde kvelden før..

Han går ikke veldig inn på hvorvidt det er min skyld, men det har hendt at han etter å ha sagt unnskyld prøver å forklare hvorfor det skjedde og at det skjer pga oppførselen min. Jeg har prøvd å forklare hvorfor jeg oppfører meg som jeg gjør uten at det ser ut til at han skjønner det helt.

Vi har enda ikke pratet noe om det som skjedd etter den siste hendelsen.

Tror uansett ikke min situasjon kan sammenlignes med det du ble utsatt for.

''Tror uansett ikke min situasjon kan sammenlignes med det du ble utsatt for.''

Prinsippet blir det sammen selv om skalaene er ulike.

Det 'også vært plagsom' beskriver kan bli din framtid om du fortsetter i forholdet.

mvh

[tonie]

''Jeg synes du skal søke hjelp for å finne ut av dette sterke behovet du har for å provosere, krangle og alltid få det siste ordet. For det er et mønster her, hvis du er den jeg tror du er, er det ikke?''

Det er ikke et sterkt behov i den forstand. Vanskelig å forklare.

Tror ikke jeg kan være den du tror jeg er. Er ganske ny her.

Ok. Da forvekslet jeg deg med en annen. Beklager:)

[Gjest Den plagsomme kjæresten]

''... så føler jeg dere har fått et litt feil bilde av denne mannen. Det virker som at om en mann som har slått en gang umiddelbart blir stemplet som en voldelig mann, og som ALLTID vil være voldelig.''

Jeg tviler ikke på at kjæresten din på mange områder er en flott mann med mange positive sider. Han er ikke voldelig hele tiden. Langt ifra. men i visse situasjoner når ting topper seg kan han bli voldelig.

Spørsmålet er om risikoen ved denne adferden er så stor at det ikke kan oppveies av alle de gode sidene hans og alt det positive ved forholdet for dere begge.

Jeg er pesimist av følgende grunner:

1: Vold er et etablert mønster i forholdet.

Etter fem tilfeller i løpet av to år er det mest sannsynlig at dette skjer igjen. Faren for alvorlig skade er i så fall til stedet med de konsekvenser det kan få for dere begge.

En livsviktig grense dere imellom er brutt. Den er tung å bygge opp igjen. Man har høyest risiko for å utøve vold mot en person man allerede har brukt vold mot.

2: Dere har ikke tatt tak i problemet på en seriøs måte.

Etter to år har dere ikke oppsøkt hjelp. Ikke laget en felles strategi for å få slutt på uvesenet. Ikke en gang snakket om det på en skikkelig måte.

3: Dere ser begge ut til å bortforklare problemet.

Begge bruker unnskyldninger som går i at det ikke skjer så ofte. Situasjonen er helt spesiell eg. alkohol. Dessuten er han provosert ut over tålegrensen. I det hele tatt lager dere unntak som ugyldiggjør det som vanligvis gjelder. Denne situasjonen er helt spesiell.

4: Du aksepterer volden og ser ut til å mangle grenser på dette området.

Du ser ut til å svelge tesen om at det er du som provoserer særlig uten motforestillinger. Har han oppført seg på en slik måte at han med rette kunne gjøre krav på å få være i fred? Å lire ut av seg verdens skyllebøtte for så å snu på hælene og ikke la den andre ta til motmele, holder ikke.

Hvor er proposjonene mellom dine og hans handlinger? Du maser pga en dårlig avsluttet krangel. Han påfører deg en hodeskade. På hvilken måte har du fortjent det?

Du har flere ganger i denne tråden erklært at du ikke forlater han pga dette? Hvor er grensen din? Når blir det for mye og for ille? Vold hver mnd? Hjernerystelse? Kraniebrudd?

I tillegg lurer du på om det er noe i deg som tiltrekkes av volden, eller i det minste får deg til å akseptere den.

5: I forhold til dette problemet trenger dere begge en annen partner.

Han trenger noen som setter ham så til de grader på plass. Ei som ikke på vilkår finner seg i å utsettes for vold. Som setter klare krav om skjerpings. Krever at han foretar seg noe aktivt for å komme til bunns i problemene. Viss ikke er det kroken på døren uten videre diskusjon. Og slik blir det også.

Du, som ser ut til å ha en tendens til å akseptere vold alt for lett, trenger en mann som selv i sin sorteste øyeblikk ikke kunne funnet på å krumme et hår på hodet ditt. En som har en absolutt grense på det området. En selvbeherskelse for både storm og stille.

6: Statistikken er ikke på deres side.

Selv om ikke alle forhold ender med voldsalarm og drapsforsøk, er det en stor fare for at volden ekskalerer. Dessuten er faren for at det ender i noe forferdelig i seg selv grunn til å tenke seg om to ganger. Det trengs bare én episode for å ødelegge både ditt og hans liv.

Titanic var et fantastisk skip å reise med. - Helt til det sank. Samme hvor flott fartøy, var det gjort alvorlige kompromiss i konstruksjonen og byggingen. Dessuten var det for få livbåter - for at skipet skulle ta seg bedre ut. Sammen med feilvurderinger fra kaptein og mannskap ledet det til katastrofen.

Beklager om jeg virker negativ. Men når jeg har vært med på å plukke opp bitene etter forhold som har startet som det du beskriver, har jeg lite optimisme å komme med. I mine øyne er sjansen dere begge tar alt for stor.

mvh

Takk for nok et fint svar med gode råd!

Ikke minst veldig bra skrevet. Får meg til å begynne å lure på om du er en form for terapeut/rådgiver sånn utenom her i DOL også?

Jeg har ihvertfall hatt nytte av flere av svarene og innleggene dine her inne!

[Gjest Den plagsomme kjæresten]

''... så føler jeg dere har fått et litt feil bilde av denne mannen. Det virker som at om en mann som har slått en gang umiddelbart blir stemplet som en voldelig mann, og som ALLTID vil være voldelig.''

Jeg tviler ikke på at kjæresten din på mange områder er en flott mann med mange positive sider. Han er ikke voldelig hele tiden. Langt ifra. men i visse situasjoner når ting topper seg kan han bli voldelig.

Spørsmålet er om risikoen ved denne adferden er så stor at det ikke kan oppveies av alle de gode sidene hans og alt det positive ved forholdet for dere begge.

Jeg er pesimist av følgende grunner:

1: Vold er et etablert mønster i forholdet.

Etter fem tilfeller i løpet av to år er det mest sannsynlig at dette skjer igjen. Faren for alvorlig skade er i så fall til stedet med de konsekvenser det kan få for dere begge.

En livsviktig grense dere imellom er brutt. Den er tung å bygge opp igjen. Man har høyest risiko for å utøve vold mot en person man allerede har brukt vold mot.

2: Dere har ikke tatt tak i problemet på en seriøs måte.

Etter to år har dere ikke oppsøkt hjelp. Ikke laget en felles strategi for å få slutt på uvesenet. Ikke en gang snakket om det på en skikkelig måte.

3: Dere ser begge ut til å bortforklare problemet.

Begge bruker unnskyldninger som går i at det ikke skjer så ofte. Situasjonen er helt spesiell eg. alkohol. Dessuten er han provosert ut over tålegrensen. I det hele tatt lager dere unntak som ugyldiggjør det som vanligvis gjelder. Denne situasjonen er helt spesiell.

4: Du aksepterer volden og ser ut til å mangle grenser på dette området.

Du ser ut til å svelge tesen om at det er du som provoserer særlig uten motforestillinger. Har han oppført seg på en slik måte at han med rette kunne gjøre krav på å få være i fred? Å lire ut av seg verdens skyllebøtte for så å snu på hælene og ikke la den andre ta til motmele, holder ikke.

Hvor er proposjonene mellom dine og hans handlinger? Du maser pga en dårlig avsluttet krangel. Han påfører deg en hodeskade. På hvilken måte har du fortjent det?

Du har flere ganger i denne tråden erklært at du ikke forlater han pga dette? Hvor er grensen din? Når blir det for mye og for ille? Vold hver mnd? Hjernerystelse? Kraniebrudd?

I tillegg lurer du på om det er noe i deg som tiltrekkes av volden, eller i det minste får deg til å akseptere den.

5: I forhold til dette problemet trenger dere begge en annen partner.

Han trenger noen som setter ham så til de grader på plass. Ei som ikke på vilkår finner seg i å utsettes for vold. Som setter klare krav om skjerpings. Krever at han foretar seg noe aktivt for å komme til bunns i problemene. Viss ikke er det kroken på døren uten videre diskusjon. Og slik blir det også.

Du, som ser ut til å ha en tendens til å akseptere vold alt for lett, trenger en mann som selv i sin sorteste øyeblikk ikke kunne funnet på å krumme et hår på hodet ditt. En som har en absolutt grense på det området. En selvbeherskelse for både storm og stille.

6: Statistikken er ikke på deres side.

Selv om ikke alle forhold ender med voldsalarm og drapsforsøk, er det en stor fare for at volden ekskalerer. Dessuten er faren for at det ender i noe forferdelig i seg selv grunn til å tenke seg om to ganger. Det trengs bare én episode for å ødelegge både ditt og hans liv.

Titanic var et fantastisk skip å reise med. - Helt til det sank. Samme hvor flott fartøy, var det gjort alvorlige kompromiss i konstruksjonen og byggingen. Dessuten var det for få livbåter - for at skipet skulle ta seg bedre ut. Sammen med feilvurderinger fra kaptein og mannskap ledet det til katastrofen.

Beklager om jeg virker negativ. Men når jeg har vært med på å plukke opp bitene etter forhold som har startet som det du beskriver, har jeg lite optimisme å komme med. I mine øyne er sjansen dere begge tar alt for stor.

mvh

Nytte av svarene og rådene du kommer med til andre også mente jeg

[Gjest Psyk av alt]

Takk for alls tøtten i denne tråden. Har lest alle innvendingene dine og det varmet.

Jeg er derimot ikke enig med deg i alt. Men det kommer nok av at du sammenligner situasjonen min for mye med din.

Etter å ha lest om dine vonde erfaringer, skjønner jeg godt hvorfor du kommer med de rådene du gjør. Du ble jo rett og slett utsatt for både psykisk og fysisk mishandling! Det var vondt å lese om hva du har vært igjennom!

Håper du kom deg styrket igjennom det og at det går bra med deg i dag!

*Klem*

Jeg har kommet meg sånn noenlunde gjennom dette selv om det varte i mange år. Hadde PTSD (posttraumatisk stresssyndrom) en stund etter dette.

Sønnen min derimot har det langt fra bra. Han er i følge psykolog traumatisert, men han nekter å ta imot hjelp. Fordi han mener det bare er sinnssyke som går til psykolog/psykiater.

[Gjest Psyk av alt]

Takk for alls tøtten i denne tråden. Har lest alle innvendingene dine og det varmet.

Jeg er derimot ikke enig med deg i alt. Men det kommer nok av at du sammenligner situasjonen min for mye med din.

Etter å ha lest om dine vonde erfaringer, skjønner jeg godt hvorfor du kommer med de rådene du gjør. Du ble jo rett og slett utsatt for både psykisk og fysisk mishandling! Det var vondt å lese om hva du har vært igjennom!

Håper du kom deg styrket igjennom det og at det går bra med deg i dag!

*Klem*

Må kanskje utdype litt. Det fulgte år med fysisk og psykisk mishandling av sønnen min og meg etter at jeg rømte. Voldsalarm i flere omganger, besøksforbud, barnevern, politi, rettssak, sakkyndige etc. Min sønn ble ved en del anledninger også banket opp (Eksen brøt seg inn og politiet kom ikke før lenge etter at han hadde dratt) Derfor denne traumatiseringen.

[Gjest Psyk av alt]

Takk for alls tøtten i denne tråden. Har lest alle innvendingene dine og det varmet.

Jeg er derimot ikke enig med deg i alt. Men det kommer nok av at du sammenligner situasjonen min for mye med din.

Etter å ha lest om dine vonde erfaringer, skjønner jeg godt hvorfor du kommer med de rådene du gjør. Du ble jo rett og slett utsatt for både psykisk og fysisk mishandling! Det var vondt å lese om hva du har vært igjennom!

Håper du kom deg styrket igjennom det og at det går bra med deg i dag!

*Klem*

Nå fikk jeg blod på tann. Dette er egentlig ikke til deg, men er godt å skrive ned.

Bup ble koplet inn for å hjelpe sønnen min når det stod på som verst. Behandlingen han mottok var at behandlerne mente han måtte styrkes slik at han var i stand til å tåle fars overgrep. Hørt på makan til piss.

[Mandolaika]

Nå fikk jeg blod på tann. Dette er egentlig ikke til deg, men er godt å skrive ned.

Bup ble koplet inn for å hjelpe sønnen min når det stod på som verst. Behandlingen han mottok var at behandlerne mente han måtte styrkes slik at han var i stand til å tåle fars overgrep. Hørt på makan til piss.

''Behandlingen han mottok var at behandlerne mente han måtte styrkes slik at han var i stand til å tåle fars overgrep. Hørt på makan til piss.''

Dette er helt riktig og bra, men det betyr ikke at fars overgrep er ok eller skal få fortsette. Mange som misforstår dette.

[PieLill]

Takk for nok et fint svar med gode råd!

Ikke minst veldig bra skrevet. Får meg til å begynne å lure på om du er en form for terapeut/rådgiver sånn utenom her i DOL også?

Jeg har ihvertfall hatt nytte av flere av svarene og innleggene dine her inne!

Takk for svar! :-)

Håper du finner ut av dette-

Ha en flott helg!

:-)

mvh

[PieLill]

''Behandlingen han mottok var at behandlerne mente han måtte styrkes slik at han var i stand til å tåle fars overgrep. Hørt på makan til piss.''

Dette er helt riktig og bra, men det betyr ikke at fars overgrep er ok eller skal få fortsette. Mange som misforstår dette.

Dette er alldeles ikke riktig. Behandlingen barn skal få er at overgriper fjernes ut av tilværelsen deres.

Så trenger de hjelp til å reparere skadene.

mvh

[Gjest Psyk av alt]

''Behandlingen han mottok var at behandlerne mente han måtte styrkes slik at han var i stand til å tåle fars overgrep. Hørt på makan til piss.''

Dette er helt riktig og bra, men det betyr ikke at fars overgrep er ok eller skal få fortsette. Mange som misforstår dette.

Så du mener at barn skal styrkes for å tåle overgrep, psykisk mishandling og fysisk mishandling. Les setningen og smak på den. Og tenk deg om en gang til.

Hvordan kan det da ha seg at min sønn er traumatisert selv om han mottok denne "bahandlingen" fra Bup?

Forøvrig helt enig med PieLill.

[Mandolaika]

Dette er alldeles ikke riktig. Behandlingen barn skal få er at overgriper fjernes ut av tilværelsen deres.

Så trenger de hjelp til å reparere skadene.

mvh

''Dette er alldeles ikke riktig. Behandlingen barn skal få er at overgriper fjernes ut av tilværelsen deres.

Så trenger de hjelp til å reparere skadene.''

Ja, nettopp. Men samtidig kan man hjelpe barn til å stå bedre rustet til å takle. Les: SAMTIDIG, ikke istedenfor.

Dette vet jeg spesialister på bl.a. mobbing har uttalt.

[Mandolaika]

Så du mener at barn skal styrkes for å tåle overgrep, psykisk mishandling og fysisk mishandling. Les setningen og smak på den. Og tenk deg om en gang til.

Hvordan kan det da ha seg at min sønn er traumatisert selv om han mottok denne "bahandlingen" fra Bup?

Forøvrig helt enig med PieLill.

Visste det ville bli misforstått. Les mitt svar til PieLill.

[Gjest Psyk av alt]

''Dette er alldeles ikke riktig. Behandlingen barn skal få er at overgriper fjernes ut av tilværelsen deres.

Så trenger de hjelp til å reparere skadene.''

Ja, nettopp. Men samtidig kan man hjelpe barn til å stå bedre rustet til å takle. Les: SAMTIDIG, ikke istedenfor.

Dette vet jeg spesialister på bl.a. mobbing har uttalt.

Hvis du hadde et barn som ble utsatt for overgrep av svært alvorlig karakter, hadde du klart å tenke at det barnet trengte var å "rustes opp" for å tåle det? Et barn som blir banket og slått av en voksen (far) og utsatt for psykisk tortur? Et barn som blir misbrukt seksuelt?

Det er helt absurd å mene noe slikt selv om du har moderert deg noe og sier at denne "behandlingen" skal finne sted sammen med reparering av skadene. Dette kan ikke foregå samtidig.

Å sammenligne mobbing med dette blir helt søkt. Du er helt på jordet. Sorry.