NHD: Frisk men ikke frisk likevel?

[Gjest recovery]

Etter at jeg har gått i behandling for følgeskader av diverse traumer, har jeg lenge nå følt meg hel og selvstendig. Så er problemet rett og slett at jeg ikke får til å bli forelsket i menn lenger, på samme måte som før. Før hadde jeg et behov for å åpne meg opp for en ny mann med alt det vonde, og når jeg hadde gjort det så fikk jeg til å bli veldig forelsket og følte samhørighet og kanskje litt smelte sammen-følelse. Etter tiden hos psykologen har jeg ikke lenger noe behov for å vrenge sjela mi for en ny mann, med den konsekvens at jeg ikke føler tilhørighet eller intimitet. Hva kan jeg gjøre med det?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du kan trøste deg med at de aller fleste av oss har klart å bli dødsforelsket uten den minste sjelevrenging :-)

Psykologen har rett og slett modnet din sjel :-)

[Gjest recovery]

Du kan trøste deg med at de aller fleste av oss har klart å bli dødsforelsket uten den minste sjelevrenging :-)

Psykologen har rett og slett modnet din sjel :-)

Så jeg kommer sannsynligvis til å bli forelsket igjen, jeg er det bare ikke i de jeg har møtt de siste par årene, uten at det har med manglende evne til å bli forelska å gjøre?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Så jeg kommer sannsynligvis til å bli forelsket igjen, jeg er det bare ikke i de jeg har møtt de siste par årene, uten at det har med manglende evne til å bli forelska å gjøre?

Nettopp :-)

Forhold som starter med sjelevrenging har omtrent de samme utsikter som snømenn i helvete.

[Gjest recovery]

Nettopp :-)

Forhold som starter med sjelevrenging har omtrent de samme utsikter som snømenn i helvete.

Nå tror jeg vi snakker litt forbi hverandre :-) Jeg har forstått at snakk om traumer ikke er så lurt, og har uansett ikke noe behov for det nå lenger, men hvordan skal jeg føle meg nær og at jeg virkelig kjenner den andre, uten å grave i vondtene til hverandre? Håper du skjønner hva jeg mener. Uten den "nærheten" kjennes det omtrent ut som et ganske overfladisk venneforhold, eller bror-søster-forhold. Kanskje fordi det er trygt og godt og uten avvisning. Hva gjør man da? Gir det tid og håper at de store følelsene vokser frem etter hvert, fremdeles uten å være for nærgående på mitt og den andres indre liv?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nå tror jeg vi snakker litt forbi hverandre :-) Jeg har forstått at snakk om traumer ikke er så lurt, og har uansett ikke noe behov for det nå lenger, men hvordan skal jeg føle meg nær og at jeg virkelig kjenner den andre, uten å grave i vondtene til hverandre? Håper du skjønner hva jeg mener. Uten den "nærheten" kjennes det omtrent ut som et ganske overfladisk venneforhold, eller bror-søster-forhold. Kanskje fordi det er trygt og godt og uten avvisning. Hva gjør man da? Gir det tid og håper at de store følelsene vokser frem etter hvert, fremdeles uten å være for nærgående på mitt og den andres indre liv?

Du utelater en svært viktig ting som skiller venneforhold fra kjærlighetsforhold: Begjær.

Er det tilfeldig?

[Gjest Elextra]

Nå tror jeg vi snakker litt forbi hverandre :-) Jeg har forstått at snakk om traumer ikke er så lurt, og har uansett ikke noe behov for det nå lenger, men hvordan skal jeg føle meg nær og at jeg virkelig kjenner den andre, uten å grave i vondtene til hverandre? Håper du skjønner hva jeg mener. Uten den "nærheten" kjennes det omtrent ut som et ganske overfladisk venneforhold, eller bror-søster-forhold. Kanskje fordi det er trygt og godt og uten avvisning. Hva gjør man da? Gir det tid og håper at de store følelsene vokser frem etter hvert, fremdeles uten å være for nærgående på mitt og den andres indre liv?

En trenger ikke fortelle hverandre absolutt alt for å få et godt forhold. Snarere tvert i mot. Du kan jo gjerne fortelle at du har slitt, men å utbrodere detaljer kommer det neppe noe godt ut av - særlig ikke i nytt forhold.

[Gjest recovery]

Du utelater en svært viktig ting som skiller venneforhold fra kjærlighetsforhold: Begjær.

Er det tilfeldig?

Kroppen min reagerer som den skal, men følelsesmessig føler jeg ikke begjær i den forstand når relasjonen er trygg og "overflatisk" (som i: "kjenner ikke den andres innerste et eller annet"). Hva kan jeg gjøre med det?

[Gjest recovery]

En trenger ikke fortelle hverandre absolutt alt for å få et godt forhold. Snarere tvert i mot. Du kan jo gjerne fortelle at du har slitt, men å utbrodere detaljer kommer det neppe noe godt ut av - særlig ikke i nytt forhold.

Nei man må ikke det, men det jeg lurer på er jo hvordan jeg kan føle det riktig nok, nå som jeg ikke lenger har denne driven mot å skulle klamre meg til en mann og ha en altoppslukende og intens relasjon.

[Gjest recovery]

Kroppen min reagerer som den skal, men følelsesmessig føler jeg ikke begjær i den forstand når relasjonen er trygg og "overflatisk" (som i: "kjenner ikke den andres innerste et eller annet"). Hva kan jeg gjøre med det?

Må også nevne dette: Jeg ville ikke blitt overrasket om de store følelsene for mannen kom hvis han avviste meg eller la til rette for drama av noe slag.

(Og nei, jeg har ingen avvisende far. Med hodet mitt liker jeg ikke drama heller, men følelsesmessig blir jeg tydeligvis veldig hektet på det.)

[Sør]

Kroppen min reagerer som den skal, men følelsesmessig føler jeg ikke begjær i den forstand når relasjonen er trygg og "overflatisk" (som i: "kjenner ikke den andres innerste et eller annet"). Hva kan jeg gjøre med det?

Fokusere på felles interesser, prate om andre ting enn sykdom, fag, utdanning, politikk, filosofi, osv.

GJØRE noe sammen - lær et språk, lær tango, osv.

[Gjest Elextra]

Nei man må ikke det, men det jeg lurer på er jo hvordan jeg kan føle det riktig nok, nå som jeg ikke lenger har denne driven mot å skulle klamre meg til en mann og ha en altoppslukende og intens relasjon.

Jeg tenker du må fokusere på annet enn psykdommen når du bygger en relasjon. Du er mye mer enn det :-)

[Gjest recovery]

Fokusere på felles interesser, prate om andre ting enn sykdom, fag, utdanning, politikk, filosofi, osv.

GJØRE noe sammen - lær et språk, lær tango, osv.

Det er det vi allerede gjør, men det har null effekt på begjær. Føler ingen trang til å gjøre noe mer enn kanskje å holde rundt litt.

[Gjest melmøll]

Det er det vi allerede gjør, men det har null effekt på begjær. Føler ingen trang til å gjøre noe mer enn kanskje å holde rundt litt.

Kan det være at han bare ikke er den rette?