Sliter med sosial angst

[Gjest Jente20redd]

Hei jeg er en jente på 20. Jeg sliter veldig med noe jeg tror er sosial angst? Problemet er at jeg vet ikke hvordan jeg skal få hjelp med hva nå enn jeg sliter med. Jeg har utrolig lav selvtillit og er så og si redd hele tiden for alt. Jeg prøver så godt jeg kan og utfordre meg selv, og snakke med mennesker, tvinge meg selv i situasjoner som egentlig er langt over komfort sonen min, men jeg føler ikke det hjelper eller at jeg kommer noen vei. Jeg er for redd for å bestille time hos legen, jeg har vært hos flere forskjellige psykologer som legen min har sendt meg til, men jeg ender alltid opp med å stoppe å dra fordi jeg er redd de ikke liker meg eller tar meg seriøst nok osv. Bare det å sende inn dette innlegget har tatt meg 2 timer å manne meg opp til i frykt av hva andre skal tenke. Jeg må søke etter en ny jobb nå, og jeg klarer ikke å sende søknader fordi jeg ikke tør å dra og levere dem. Det er langt flere eksempler jeg har lyst til å nevne, men jeg tror du skjønner poenget mitt. Hva skal jeg gjøre? jeg står helt fast. jeg føler ingen tar meg seriøst, jeg har pratet med så mange forskjellige mennesker om dette. Jeg er så redd hele tiden, jeg orker ikke at dette skal styre livet mitt og hindre meg i å gjøre ting. Hva skal jeg gjøre?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Først: Jeg synes absolutt at lege og psykolog tar deg seriøst. De gir deg jo et korrekt faglig tilbud.

Du har sosial angst i en slik grad at du bør bruke medisiner en stund før du forsøker psykoterapi igjen. Min erfaring er at Seroxat 20-40 mg er det beste midlet mot denne lidelsen. Etter 4-6 uker er angsten såpass redusert at du vil klare å møte regelmessig hos psykologen. Uten det vil du ikke komme videre.

[Gjest Tenker jeg]

Du skal slutte med å slutte å dra til psykologene fordi du tror de ikke liker deg :-)

[Gjest browniem]

Det er godt at du tok mot til deg og skrev synes jeg. Det føles gjerne tøft å ta det første steget.

Redd for alt? Kan det være GAD (general anxiety disorder)? http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmedhealth/PMH0001915/ og evt. sosial angst om du er redd, usikker og bekymrer deg for sosiale situasjoner?

Uansett begynner vel all behandling hos fastlege. Hun/han VIL ta deg seriøst. De er profesjonelle, og det er ikke deres jobb å vurdere folk etter utseende, opptreden, rase, religion eller gud veit hva.

Om du bekymrer deg for hva du skal si, og om du får sagt alt det du vil si på timen, kan du jo ta med deg et notat med hovedpunktene på det du vil si. Ellers kan du sikkert også levere et notat med alt du vil si til legen.

[Gjest Værtder]

Be legen din om å henvise deg til sykehuset hvor det er gruppeterapi. I gruppeterapi kan du få tilbakemeldinger på hvordan du er som person, og jeg kan love deg at de vil like deg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har gjort noe jeg svært sjelden gjør. Jeg har tatt bort et innlegg som jeg mener er et særdeles dårlig råd til en meget plaget ung kvinne.

Som en ny tråd og på generelt grunnlag må folk skrive så ufaglig som de vil.

Som direkte råd til folk som er meget syke må det være noen begrensninger på ufaglighet.

[Gjest Værtder]

Jeg har gjort noe jeg svært sjelden gjør. Jeg har tatt bort et innlegg som jeg mener er et særdeles dårlig råd til en meget plaget ung kvinne.

Som en ny tråd og på generelt grunnlag må folk skrive så ufaglig som de vil.

Som direkte råd til folk som er meget syke må det være noen begrensninger på ufaglighet.

Helt enig. Bra du filtrerer det som er dårlige råd.

[Gjest Ærkerivalen]

Jeg har gjort noe jeg svært sjelden gjør. Jeg har tatt bort et innlegg som jeg mener er et særdeles dårlig råd til en meget plaget ung kvinne.

Som en ny tråd og på generelt grunnlag må folk skrive så ufaglig som de vil.

Som direkte råd til folk som er meget syke må det være noen begrensninger på ufaglighet.

Ok. Jeg mente at det ikke er noe ufaglighet i det jeg kom med. Men det kan selvfølgelig virke provoserende at jeg retter frem en annen fagretning enn du. Emdr har gode kliniske forskningsresultater samt at trådstarter sier alt for lite til at jeg ville ha valgt å anbefale medisiner til henne. Og som jeg sa er dette min subjektive mening siden jeg selv har klart å overvinne sosial angst på denne måten. Men jeg måtte finne den underliggende årsaken. Jeg velger heller ikke å kalle henne syk som du gjør, men hun har en utfordring. Så jeg velger heller å kalle deg ufagelig som etter bare en liten beskrivelse av sitt problem anbefaler medisiner.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ok. Jeg mente at det ikke er noe ufaglighet i det jeg kom med. Men det kan selvfølgelig virke provoserende at jeg retter frem en annen fagretning enn du. Emdr har gode kliniske forskningsresultater samt at trådstarter sier alt for lite til at jeg ville ha valgt å anbefale medisiner til henne. Og som jeg sa er dette min subjektive mening siden jeg selv har klart å overvinne sosial angst på denne måten. Men jeg måtte finne den underliggende årsaken. Jeg velger heller ikke å kalle henne syk som du gjør, men hun har en utfordring. Så jeg velger heller å kalle deg ufagelig som etter bare en liten beskrivelse av sitt problem anbefaler medisiner.

1. Etter siste lesing av div internasjonale retningslinjer for mindre enn 2 mnd siden, fant jeg ikke noe om EMDR for sosial angst.

2. En tilstand som fører til sterkt ubehag/smerte og i tillegg svært redusert sosial og yrkesmessig funksjon oppfyller kravet til begrepet sykdom.

3. Det er sannsynligvis noe kompetanseforskjell mellom oss. Du er behandlet for dette. Jeg har behandlet mange hundre og har i tillegg undervist kolleger i hele Norge om sosial fobi.

4. Det viktigste: Jeg anbefaler også kun psykologisk behandling først. Her skriver imidlertid trådstarter at hun har prøvd flere psykologer, men avbrutt behandlngen fordi hun ikke tør møte. Da kan behandlingen være så god eller dårlig den vil. Behandling en ikke klarar å møte til, virker ikke. Noen har en så alvorlig sykdomsgrad. For disse kommer en ikke utenom å starte med SSRI for å dempe angsten såpass at de er i stand til å delta i psykoterapi. Etter 6-12 mnd psykoterapi kan de ofte slutte med medisiner.

99. Jakten på "det underliggende" er sannsynligvis den viktigste årsaken til ressurssløsing og manglende behandlingsresultater i psykiatrien.

[Bella Dotte]

1. Etter siste lesing av div internasjonale retningslinjer for mindre enn 2 mnd siden, fant jeg ikke noe om EMDR for sosial angst.

2. En tilstand som fører til sterkt ubehag/smerte og i tillegg svært redusert sosial og yrkesmessig funksjon oppfyller kravet til begrepet sykdom.

3. Det er sannsynligvis noe kompetanseforskjell mellom oss. Du er behandlet for dette. Jeg har behandlet mange hundre og har i tillegg undervist kolleger i hele Norge om sosial fobi.

4. Det viktigste: Jeg anbefaler også kun psykologisk behandling først. Her skriver imidlertid trådstarter at hun har prøvd flere psykologer, men avbrutt behandlngen fordi hun ikke tør møte. Da kan behandlingen være så god eller dårlig den vil. Behandling en ikke klarar å møte til, virker ikke. Noen har en så alvorlig sykdomsgrad. For disse kommer en ikke utenom å starte med SSRI for å dempe angsten såpass at de er i stand til å delta i psykoterapi. Etter 6-12 mnd psykoterapi kan de ofte slutte med medisiner.

99. Jakten på "det underliggende" er sannsynligvis den viktigste årsaken til ressurssløsing og manglende behandlingsresultater i psykiatrien.

Hvis vi ikke hadde kunnet jobbe med "det underliggende", hadde jeg garantert ikke blitt så frisk som jeg er i dag. (Jeg har endelig fått forklart angst - og depresjon - på en måte som jeg kan forstå.)

[Madelenemie]

Hvis vi ikke hadde kunnet jobbe med "det underliggende", hadde jeg garantert ikke blitt så frisk som jeg er i dag. (Jeg har endelig fått forklart angst - og depresjon - på en måte som jeg kan forstå.)

Hei!

Hva mener du med det underliggende?

Jeg mente jeg selv slet med angst, men min psykiater sa dette, "du har da vel ikke angst du", med høy og klar stemme, da tenkte jeg "nei vel", saken var at det jeg engstet meg for var alt for konkret til å kalles angst, så vi ryddet opp i det og jeg lærte ting som "å ta tyren ved hornene" osv... Jeg er fortsatt redd for baller i skolegården, men det hjelper å se hvor de er og ikke bare lukke øynene i redsel for å bli truffet.

Men jeg lurer fortsatt på hva det underliggende er?

[Bella Dotte]

Hei!

Hva mener du med det underliggende?

Jeg mente jeg selv slet med angst, men min psykiater sa dette, "du har da vel ikke angst du", med høy og klar stemme, da tenkte jeg "nei vel", saken var at det jeg engstet meg for var alt for konkret til å kalles angst, så vi ryddet opp i det og jeg lærte ting som "å ta tyren ved hornene" osv... Jeg er fortsatt redd for baller i skolegården, men det hjelper å se hvor de er og ikke bare lukke øynene i redsel for å bli truffet.

Men jeg lurer fortsatt på hva det underliggende er?

Med det underliggende mener jeg slikt som mishandling, omsorgssvikt, mobbing, nederlagsopplevelser, utfrysing, fysiske handikap/sykdommer, økonomiske problemer osv. Det kan med fordel tas opp hvis det gjøres på en god måte.

[Madelenemie]

Med det underliggende mener jeg slikt som mishandling, omsorgssvikt, mobbing, nederlagsopplevelser, utfrysing, fysiske handikap/sykdommer, økonomiske problemer osv. Det kan med fordel tas opp hvis det gjøres på en god måte.

Hei!

Takk, da ble det tydeligere for meg.