Hvordan gjør jeg dette riktig?

[Gjest usikkerpådette]

Har hengt meg opp i det med at jeg har «pyntet litt på sannheten» / ikke avkreftet feilaktige antagelser om meg selv ovenfor dem jeg går i gruppe med. Tør ikke ta det opp i gruppa enda, men lurer på om jeg kan skrive ned hva jeg mener har blitt feil formidlet og gi dette til terapeutene. Vet ikke helt hva dette skal føre til, men føler det er viktig og riktig (?) for meg å få ordnet opp i dette. Kan jeg gjøre det eller blir det også feil?

[bibben]

''Vet ikke helt hva dette skal føre til, men føler det er viktig og riktig (?) for meg å få ordnet opp i dette. Kan jeg gjøre det eller blir det også feil?''

Jeg skjønner at dette ikke er stas og at du ønsker å gjøre noe med det.

Hvis du skriver et brev til terapeutene må du regne med at dette trekkes frem i gruppen på en eller annen måte. I beste fall kommer de til å legge press på deg til å ta det opp selv...ja, kanskje det mest sannsynlige.

Jeg tror ikke det er feil å forsøke å rette opp noe du vet er galt. Unnlatelsessynden er beklemmende, så "go for it" og rydd opp! Ikke lett, men godt når det er gjort...

[cathlin]

Jeg tror det blir litt feil å skrive brev til terapeuten når det er en gruppeterapi du går i.

[Gjest usikkerpådette]

Jeg tror det blir litt feil å skrive brev til terapeuten når det er en gruppeterapi du går i.

Hva mener du jeg skal gjøre med det da? (

[Gjest usikkerpådette]

''Vet ikke helt hva dette skal føre til, men føler det er viktig og riktig (?) for meg å få ordnet opp i dette. Kan jeg gjøre det eller blir det også feil?''

Jeg skjønner at dette ikke er stas og at du ønsker å gjøre noe med det.

Hvis du skriver et brev til terapeutene må du regne med at dette trekkes frem i gruppen på en eller annen måte. I beste fall kommer de til å legge press på deg til å ta det opp selv...ja, kanskje det mest sannsynlige.

Jeg tror ikke det er feil å forsøke å rette opp noe du vet er galt. Unnlatelsessynden er beklemmende, så "go for it" og rydd opp! Ikke lett, men godt når det er gjort...

''Hvis du skriver et brev til terapeutene må du regne med at dette trekkes frem i gruppen på en eller annen måte. I beste fall kommer de til å legge press på deg til å ta det opp selv...ja, kanskje det mest sannsynlige.''

Dette høres jo helt forferdelig ut, vet ikke helt om jeg vil det, men vil jo gjerne fortelle hvordan det egentlig er med meg også, lei av å leve på en løgn...

Ble mer usikker etter å ha lest innlegget ditt, men samtidig så sier fornuften i meg at det sikkert er bra for meg å konfrontere meg selv med det jeg syns er vanskelig.

[bibben]

''Hvis du skriver et brev til terapeutene må du regne med at dette trekkes frem i gruppen på en eller annen måte. I beste fall kommer de til å legge press på deg til å ta det opp selv...ja, kanskje det mest sannsynlige.''

Dette høres jo helt forferdelig ut, vet ikke helt om jeg vil det, men vil jo gjerne fortelle hvordan det egentlig er med meg også, lei av å leve på en løgn...

Ble mer usikker etter å ha lest innlegget ditt, men samtidig så sier fornuften i meg at det sikkert er bra for meg å konfrontere meg selv med det jeg syns er vanskelig.

Det var ikke meningen å gjøre deg usikker. Det trenger du ikke nå. Meningen var å gi deg tilbakemelding på hva jeg tror er det mest sannsynlige som kommer til å skje.

Jeg gjorde en gang en ting direkte ovenfor gruppeterapeuten, noe ingen av de andre visste noe om. Dette ble løftet frem for alle under neste time. Det er sikkert unødvendig å gå i detalj om hva jeg følte...good grief...

Var jeg deg så ville jeg skrevet et brev, men jeg ville valgt å lese det opp selv innledningsvis på neste gruppemøte.

Under min andre time i gruppe var det oppstått en virkelig vond og vanskelig situasjon for meg hvor jeg måtte innrømme noe som satt langt inne. Det gjorde jeg ved å jobbe grundig med et brev og å kaste meg uti med det samme alle hadde satt seg.

Håper du finner en løsning som funker for deg!

[cathlin]

Hva mener du jeg skal gjøre med det da? (

Ta det opp i gruppa hvis du ønsker det? Når du er klar.

[Gjest usikkerpådette]

Det var ikke meningen å gjøre deg usikker. Det trenger du ikke nå. Meningen var å gi deg tilbakemelding på hva jeg tror er det mest sannsynlige som kommer til å skje.

Jeg gjorde en gang en ting direkte ovenfor gruppeterapeuten, noe ingen av de andre visste noe om. Dette ble løftet frem for alle under neste time. Det er sikkert unødvendig å gå i detalj om hva jeg følte...good grief...

Var jeg deg så ville jeg skrevet et brev, men jeg ville valgt å lese det opp selv innledningsvis på neste gruppemøte.

Under min andre time i gruppe var det oppstått en virkelig vond og vanskelig situasjon for meg hvor jeg måtte innrømme noe som satt langt inne. Det gjorde jeg ved å jobbe grundig med et brev og å kaste meg uti med det samme alle hadde satt seg.

Håper du finner en løsning som funker for deg!

Tusen takk for at du svarte meg og delte dine erfaringer (på godt og vondt).

Er ikke så selvsikker at jeg tør å lese noe jeg har skrevet ned høyt for de andre (enda), men ellers så hørtes det ut som en god idè. Det er noe med å beholde kontrollen selv og kunne bestemme hva man ønsker å dele med gruppa og når...

Skulle bare ønske det var lettere for meg å snakke om det. Kan sikkert virke som bagateller for andre, men jeg er lei av å late som jeg er "bedre" enn jeg i virkeligheten er og vet at første steg videre vil være å innrømme dette for (meg selv og) andre.

[Gjest usikkerpådette]

Ta det opp i gruppa hvis du ønsker det? Når du er klar.

Ja, er sikkert det beste det. Er bare redd jeg vil føle det verre og verre jo lenger tid det går. Bedre å rydde opp i det med en gang, enn å la de andre få et galt inntrykk av meg. Hvordan skal vi egentlig klare "å hjelpe hverandre" om vi ikke er ærlige med hverandre selv hvor smertefullt det er å dele denne siden av meg med andre. Føler meg så utrolig svak og misslykket... (

[bibben]

Tusen takk for at du svarte meg og delte dine erfaringer (på godt og vondt).

Er ikke så selvsikker at jeg tør å lese noe jeg har skrevet ned høyt for de andre (enda), men ellers så hørtes det ut som en god idè. Det er noe med å beholde kontrollen selv og kunne bestemme hva man ønsker å dele med gruppa og når...

Skulle bare ønske det var lettere for meg å snakke om det. Kan sikkert virke som bagateller for andre, men jeg er lei av å late som jeg er "bedre" enn jeg i virkeligheten er og vet at første steg videre vil være å innrømme dette for (meg selv og) andre.

Som cathlin skriver, så vent til du er klar...mobiliser guts mens du venter!

Jeg har nettopp fått det rådet selv om å bruke tiden min i terapi bedre, mens tid er. Plutselig så er muligheten borte og da er det lett å bli skuffet over seg selv for at en ikke brukte tiden bedre.

Selv er jeg i en innrømmelsesfase for tiden. Jeg har på et helt spesielt område i livet hatt en oppfatning av meg selv som jeg forstår ikke stemmer med virkeligheten. Det er realt tungt å ta innover seg at jeg har tatt så feil. Jeg er flau, og har landet i et gedigent emosjonelt mageplask hva angår min egen selvfølelse.

Når det er sagt, så er det godt å ha fått litt drahjelp for å "oute" en mer realsitisk "meg". Jeg tror at en relaitetsorientering på sikt vil gi meg mer indre trygghet og et bedre fundament.

Det tar nok tid å innrømme selvproduserte "images", for så å bygge opp en mer realistisk forståelse av hvem man er.

Jeg har så vidt begynt, og tror det vil ta tid. Noen modnes langsomt, mens andre er mer på plass ved startstreken...such is life!

[cathlin]

Ja, er sikkert det beste det. Er bare redd jeg vil føle det verre og verre jo lenger tid det går. Bedre å rydde opp i det med en gang, enn å la de andre få et galt inntrykk av meg. Hvordan skal vi egentlig klare "å hjelpe hverandre" om vi ikke er ærlige med hverandre selv hvor smertefullt det er å dele denne siden av meg med andre. Føler meg så utrolig svak og misslykket... (

Ja. Det er jo også noe du kan ta opp i gruppa, at du føler deg svak og mislykka da du ikke har fortalt hva som er sant om deg, eller latt de andre tro noe annet en hva som faktisk er situasjonen.

Det som er fint med grupper er at når du tør å være ærlig, så kan det få en positiv virkning på de andre, det er nesten garantert at noen kjenner seg igjen i å holde tilbake ting.

[bibben]

Tusen takk for at du svarte meg og delte dine erfaringer (på godt og vondt).

Er ikke så selvsikker at jeg tør å lese noe jeg har skrevet ned høyt for de andre (enda), men ellers så hørtes det ut som en god idè. Det er noe med å beholde kontrollen selv og kunne bestemme hva man ønsker å dele med gruppa og når...

Skulle bare ønske det var lettere for meg å snakke om det. Kan sikkert virke som bagateller for andre, men jeg er lei av å late som jeg er "bedre" enn jeg i virkeligheten er og vet at første steg videre vil være å innrømme dette for (meg selv og) andre.

Du trenger kanskje ikke kjøre løpet fullt ut med en gang. Kanskje du kan ta det litt over tid? Starte en gang med å si at det er noe som virkelig plager deg, at du føler at du har ført andre bak lyset, at du er veldig opptatt av hva andre måtte tenke og mene om deg.

Deretter kan du kjenne litt på om du ved en senere anledning ønsker å ta opp tråden å gå videre inn i problematikken. Du vil nok erfare, som cathlin skriver, at du vil få mye backing og forståelse i gruppen, noe som antagelig vil gjøre "Trinn 2" lettere for deg.

[Gjest usikkerpådette]

Ja. Det er jo også noe du kan ta opp i gruppa, at du føler deg svak og mislykka da du ikke har fortalt hva som er sant om deg, eller latt de andre tro noe annet en hva som faktisk er situasjonen.

Det som er fint med grupper er at når du tør å være ærlig, så kan det få en positiv virkning på de andre, det er nesten garantert at noen kjenner seg igjen i å holde tilbake ting.

Tusen takk for svar. Nå vet jeg hva jeg må gjøre i hvert fall og hvem jeg egentilg gjør det for...

[Gjest usikkerpådette]

Du trenger kanskje ikke kjøre løpet fullt ut med en gang. Kanskje du kan ta det litt over tid? Starte en gang med å si at det er noe som virkelig plager deg, at du føler at du har ført andre bak lyset, at du er veldig opptatt av hva andre måtte tenke og mene om deg.

Deretter kan du kjenne litt på om du ved en senere anledning ønsker å ta opp tråden å gå videre inn i problematikken. Du vil nok erfare, som cathlin skriver, at du vil få mye backing og forståelse i gruppen, noe som antagelig vil gjøre "Trinn 2" lettere for deg.

Igjen tusen takk for gode råd. Det betyr mye for meg å få rettet opp i det som har skjedd. Gruppeterapi er veldig nytt for meg og jeg vet ikke helt hva jeg har forventet, men ut i fra de svarene jeg har fått av dere i kveld forstår jeg at jeg må tørre å være ærlig mot de andre om hvordan jeg har det/oppfatter ting for å få mest mulig ut av det! )