NHD-I morgen var jeg alltid en løve

[Gjest Har et liv jeg også]

Boka og teater oppsetningen "I morgen var jeg alltid en løve" anbefalte psykologen meg å lese/se. Jeg har schizofren lidelse.. Føler at dette ikke er aktuelt for meg egentlig.. Har innsett at jeg har en livslang sykdom der jeg fungerer når jeg er medisinert og får oppfølgning..

Flott at forfatteren ( og nå psykolog) av boka har opplevd å bli frisk, men dette gjelder vel ikke de aller-aller fleste som må slite livslang tid med dette..?

Føler at det blir litt feil å insistere på at dette er noe jeg burde se og lese.. ( Nesten som et litt overtramp mot min kamp mot å få et fungerende liv uten å bli "helberedet"..) Jeg vet godt hva denne historien handler om..

Hva synes du NHD mot mine tanker rundt dette? Er jeg på bærtur...?

Takknemlig for svar

[Gjest Har et liv jeg også]

Ønsker jeg å bli frisk jeg også, hvem ønsker vel ikke det..? Men innser og har forsonet meg med at det ikke (mest sannsynlig) ikke kommer til å skje...

[miakami]

hvis du leser boken vil du se at forfatteren slett ikke forventer at alle kan bli helbredet slik som henne, så du kan sikkert ha god nytte av den likevel om du ønsker å lese den, hun forklarer grunnene til at hun kanskje var en av de som ble helbredet uten medisiner, slik som at hun hadde mest positive symptomer, ikke negative etc etc

så du kan nok fint lese den uten å tro du må klare deg uten medisiner, har selv innsett jeg må ha medisiner pga bp. selv om jeg kanskje hører om noen som klarer seg uten...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har helt rett. Denne boken beskriver noe som er særdeles sjelden. Du må selv velge om du skal lese den.

Jeg har tidligere skrevet om remisjon. Det bør være god lesing for personer med schizofreni.

Ved å følge anbefalt behandling kan 2/3 komme i remisjon. Kort sagt betyr det å være symptomfri, stort greie seg alene i egen bolig og være i noe lønnet arbeid.

[motorPrøysen]

Hvorfor tolker du psykologens anbefaling som et slags krav om at du skal bli helt frisk eller normal?

Jeg har lest et utdrag av boka, og mitt inntrykk er at hovedbudskapet slett ikke er at alle eller de fleste med schizofreni kan bli friske — tvert imot tar forfatteren forbehold om at hennes tilfelle er spesielt. Hovedbuskapet til boka er heller at forståelsen av schizofreni bør utvides, ved at symptomene og adferden til den som er syk tolkes og forstås ut fra den sykes livssituasjon. Symptomene kan ses som konkretiseringer og illustrasjoner på konflikter i livet til den syke, på samme måte som drømmer, og på den måten kan ting bli klarere og man kan ta mer bevisste valg og slippe å drukne i det underbevisste. Dette tror jeg er et meget viktig budskap, og jeg tror desverre det er glemt i deler av psykiatrien, hvor fokuset rettes vel ensidig mot symptomlettelse og funksjonsnivå. Begge deler viktig, ja — men det kan hende den beste veien dit går gjennom en fortolkende tilnærming der man borer dypere — i stedet for bare å forsøke å fjerne symptomene uten å forstå dem.

Dessuten gir boka en god og konkret førstehandsbeskrivelse av hvordan schizofreni arter seg, fra en person som nå også er klinisk psykolog.

[Madelenemie]

Hei!

Ja slike bøker syns jeg selv høres slitsomme og masete ut.

De sier ingenting annet enn å fortelle et enkeltmenneskets historie, det har null overføringsverdi til andre menneskers liv og streven. Der må man kun forholde seg til den forskning som foreligger på en tilstand/sykdom.

Heldigvis en bok jeg fikk av min psykiater å lese da jeg fikk asperger syndrom, var i motsatt kategori, den handlet om en ung mann i Danmark med syndromet og hans oppvekst, litt om tilrettelegging og hvilke vansker man har felles når man har asperger syndrom. Han var dårlig fungerende i forhold til meg, men jeg syns slike bøker er mer varsomme, da de mer sier noe om noen reelle vansker, uten å gi falskt håp og illusjoner man ikke har noen grunn til å få.

Men andre mennesker er tidvis flink til å sette en høy standard for meg også, jeg blir ofte uvel, redd, føler tror jeg prestasjonsangst fordi det vises til så mange genier med asperger syndrom. De aller fleste er jo bare som meg, helt helt vanlig og på den måten må jeg og du leve med vår sykdom, med de begrensinger det innebærer.

Da får man heller nedjustere noen krav, og glede seg over de mindre fremskritt/ andre ting ved livet.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg glemte:

Man skal være forsiktig med å lese litteratur som kan gi en falskt håp! For noen år siden var det en stor konferanse på Rikshospitalet som het "autisme kan behandles" da jeg jo gjerne vil bli kvitt dette, så mailet jeg med noen av de ansvarlige, samt en lege. De lovet meg at jeg ikke bare ville oppleve bedring ved deres diett, men faktisk gikk de så langt som å love meg 99% sjanse for at jeg ville bli helt kvitt min autisme, men da måtte jeg følge opplegget: holde meg vekk fra gluten, kasein, soyaprotein, ta enzymer, ta kosttilskudd, kjøpe et dataprogram/møte på en leges kontor å gjøre dette programmet.

Jeg ble skikkelig lei meg da jeg etter et år hadde like mye asperger syndrom, det var da jeg fikk høre at jeg burde jo også holdt meg vekk fra soya, for til da hadde jeg levd på kasein og glutenfri diett....Jeg sa lite/ingenting til min psykiater for jeg ville overraske henne med å bli frisk, det skjedde ikke, istedet fikk hun min fortvilelse på sitt kontor, men da ble hun sint og opprørt på de som forespeilet slike idiotiske kurer og ga slike lovnader og håp.

Det er bedre å lære seg å leve med sin tilstand og sykdom, gjøre så godt man kan ved å leve et normalt liv, følge den biologisk klokken med tanke på sovetider, samt spise et normalt kosthold, gå turer, arbeide og øve opp sin selvdisiplin.