Hvor kommer denne fascinasjonen fra?

[Gjest Asdff]

Jeg har en liten utfordring ettersom jeg "faller" for behandlerene mine- jeg blir så fascinert at jeg klarer ikke å legge bort romantiske følelser å tenker på de natt og dag. Dette skjer hver gang jeg møter nye hjelpere å jeg forsøker virkelig å legge det fra meg. Føler meg nærmest besatt. Jeg er fullstendig klar over at det ikke er gjensidig å tro vel også at det finnes en forklaring på fenomenet! Kan noe med saken være at jeg er borgerlige? Har du noen råd etter som.dette er forholdsvis plagsomt

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil tro at en av årsakene tl din fasinasjon er at her er det personer som "ser" deg og har kun deg i fokus 45 minutter av gangen.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har ikke erfaring med behandlere, men behandler, men der deler jeg nok litt din erfaring, og det er faktisk for meg også tidvis plagsomt da det har vært slik at navnet til min psykiater blir et mantra som gir meg ro, som jeg bruker gjenta. Saken er jo at jeg føler et så sterkt savn etter min psykiater at jeg i mange år har hatt en forferdelig sorg når jeg føler meg for langt borte. Vi har så mailet en hel del, men plutselig måtte dette opphøre, delvis, (men jeg oppfatter også helt bokstavelig, sier man en ting blir det lett en evig lov) noe jeg selv tenkte meg frem til årsak for. Det fant jeg rimelig, da jeg er en av mange pasienter og det er en form for sløseri hvis en psykiater skal maile daglig med sine pasienter, det er også et element av urettferdighet ved det, og likhet mellom pasienter som bør tilstrebes problematiseres, videre blir det misbruk av stilling, og misbruk av økonomiske midler. osv.

Sorgen det medførte å kutte ned på mailskriving gjorde meg så dypt fortvilt som jeg sjelden har vært, det var en kamp jeg måtte kjempe alene, men ut kom jeg altså sterkere. Måten jeg taklet/angrep dette på var å:

1) Tenke fornuftige tanker om årsak-virkning

2) Tenke forholdet på systemnivå

3) Tenke økonomi

4) Lese retningslinjene for helsetjenestene

5) Prøve å sette situasjonen og faktaene i perspektiv

6) Sette dette opp som nøyaktige føringer i et system. Jeg valgte lister , men forsøkte også å lage et koordinatsystem der jeg satte prognose langs y-aksen og ulike utvalgte kriterier langs x-aksene, (eller man snur på det) så la jeg disse kurvene opp på hverandre i et digitalt program jeg har , og det ble litt mer visuelt synlig for meg hvordan saken hang sammen.

Resultatet av lister og systemer ble at jeg taklet min situasjon bedre. Jeg er fortsatt forelsket i min psykiater, og vi er venner for bestandig, det har vi avtalt, fordi jeg kjenner akkurat det inni hjertet mitt. Men forandringen som gradvis og etterlengtet har fremkommet er at min psykiater nå begynner å lande å bli det menneske hun nok ønsker å være og ikke en opphøyd fantasifigur. Med min psykiaters har jeg det likevel slik at denne kjærligheten jeg føler er naturlig, den kommer også som et resultat av dyp takknemlighet, da på en måte min psykiater ga meg en ny start, da mange brikker falt på plass. Samt at jeg har stor respekt for mennesker som arbeider, gjør samfunnsnytte, er pliktoppfyllende, ærlige, gode foreldre, snille medmennesker osv..

Min psykiater er alt det jeg syns et menneske bør etterstrebe å være, da hun er eldre enn meg syns jeg respekten jeg føler er enda mer naturlig, da jeg har en naturlig respekt for de som er eldre enn meg. Uansett om de er mine venner.

Noe jeg ville gjort annerledes i dag var:

1) Være mer åpen med smerten og savnet det medfører å være langt vekk fra min psykiater, snakke med noen om det, jeg gikk med det vonde inni meg, og jeg ble dypt fortvilt og det kan være uheldig. Det bør slik jeg ser det ved visse tilstander være mer fokus på følelsene som oppstår i terapien, jeg tror ikke det snakkes om det. Min psykiater skrev en gang til meg dette "Jeg vet jeg betyr mye for deg.." jeg ble forundret for til da hadde jeg da ikke sagt noe om den saken, men psykiatere har ofte en spesielt gode evner til å oppfatte det usagte og andre signaler man sender ut som ikke er i ordsform.

Ønsker du får sortert disse følelsene, kanskje lurt å snakke om det, hvis ikke lag deg en systematisk oversikt.

[Bella Dotte]

Jeg vil tro at en av årsakene tl din fasinasjon er at her er det personer som "ser" deg og har kun deg i fokus 45 minutter av gangen.

Helt enig, det er kjempedeilig å få masse positivt fokus på seg selv, jo mer, jo bedre, jeg vet det er "kunstig", men hjernen er lettlurt, jeg må ha og får minst en time om gangen, mmm... skjønne og fantastiske psykologer har jeg...