Schitzotyp?

[ukebrann]

Ikke godt å si hva som er åndelig, og hva som er sykt.

Jeg trodde jeg kunne lese andres tanker, iallefall fikk jeg andres tanker inn i hodet mitt. Og i perioder trodde jeg og alt var kulisser, jeg levde inni en film på en måte.

Men det betyr vel ikke schizofreni fordet, de ser vel på hvordan en fungerer og. Om man klarer seg i livet, har man jobb osv..

Har vært mye dårlig i livet mitt, har du det?

Jeg fungerer ikke så bra i jobb dessverre. Og så skulle jeg gjerne blitt mindre stresset av sosiale sammenkomster. Det er vel de to tingene jeg gjerne skulle gjort noe med. Og generell angst.

Ellers er jeg ikke blitt utsatt for noe uheldig i livet. Jeg hadde vel en spesiell barndom som har påvirket meg, men etter at jeg flyttet hjemmefra har jeg ikke blitt utsatt for spesielt mye negativt, var det det du mente?

[Madelenemie]

Du må gjerne gi meg de linkene. Jeg har det ikke som deg at jeg bare ser vinkler og detaljer. Som regel ser ting helt vanlige ut, men noen ganger virker ting merkelige. Vanskelig å si bedre, ting virker litt rare, at det er noe med dem.

Jeg tror vel ikke jeg er asperger egentlig, jeg tror jeg er mer schizotyp slik psykiatrien definerer det, det er ikke så farlig for meg, mye av det ser jeg ikke på som sykdom, bare det som er vanskelig, som ofte dårlig humør, og først og fremst å forholde meg til andre og mistenksomhet.

Men oppfatning av ting som annerledes enn det jeg har inntrykk av det er for de fleste er vel felles.

Hei!

Denne er slik jeg har det og jeg ble så glad når jeg så den for da tenkte jeg noen har det som meg.

Spesielt den siste var en lettelse å se, da følte jeg meg mer vanlig.

[Madelenemie]

Jeg fungerer ikke så bra i jobb dessverre. Og så skulle jeg gjerne blitt mindre stresset av sosiale sammenkomster. Det er vel de to tingene jeg gjerne skulle gjort noe med. Og generell angst.

Ellers er jeg ikke blitt utsatt for noe uheldig i livet. Jeg hadde vel en spesiell barndom som har påvirket meg, men etter at jeg flyttet hjemmefra har jeg ikke blitt utsatt for spesielt mye negativt, var det det du mente?

Hei!

Er du virkelig sikker på at du ikke bare har asperger syndrom?

[stjernestøv]

Jeg fungerer ikke så bra i jobb dessverre. Og så skulle jeg gjerne blitt mindre stresset av sosiale sammenkomster. Det er vel de to tingene jeg gjerne skulle gjort noe med. Og generell angst.

Ellers er jeg ikke blitt utsatt for noe uheldig i livet. Jeg hadde vel en spesiell barndom som har påvirket meg, men etter at jeg flyttet hjemmefra har jeg ikke blitt utsatt for spesielt mye negativt, var det det du mente?

Ja, fungering i hverdagen. Når jeg var veldig åndelig hadde jeg ekstremt mye angst, det var grusomt. Angsten har ødelagt mye for meg, + at jeg var på en måte i en an virkelighet enn de fleste. Var opptatt av ting ikke alle er så opptatt av.

[ukebrann]

Hei!

Er du virkelig sikker på at du ikke bare har asperger syndrom?

Tviler på det egentlig, ut fra hva jeg har lest om det. Jeg så på videolinkene dine, virker som det er en ting at man fokuserer veldig på detaljer, sånn har egentlig ikke jeg det. Men det som er felles er vel det at inntrykk kan bli sterke og overveldende. Jeg har f.eks. problemer med å handle på butikker hvis det er mye folk, i det hele tatt situasjoner der det er mange sanseinntrykk.

Men folk med asperger er vel veldig logiske og tror vel ikke på en mer åndelig sfære og slike ting? Og bruker vel heller ikke mye tid på å fantasere? Det gjør jo jeg.

[Madelenemie]

Tviler på det egentlig, ut fra hva jeg har lest om det. Jeg så på videolinkene dine, virker som det er en ting at man fokuserer veldig på detaljer, sånn har egentlig ikke jeg det. Men det som er felles er vel det at inntrykk kan bli sterke og overveldende. Jeg har f.eks. problemer med å handle på butikker hvis det er mye folk, i det hele tatt situasjoner der det er mange sanseinntrykk.

Men folk med asperger er vel veldig logiske og tror vel ikke på en mer åndelig sfære og slike ting? Og bruker vel heller ikke mye tid på å fantasere? Det gjør jo jeg.

Hei!

Ja det er mulig du har rett.

De jeg gikk i gruppe en gang, på autismeenheten som hadde asperger syndrom var det jeg vil beskrive som jordnære og interessert i nesten de samme tingene som meg, dvs ulike vitenskapsting.

Bortsett fra en jente som drev med strikking og en som kun snakket om store kattedyr, til en slik ekstrem grad at jeg fant det frustrerende, til tross for at jeg studerer biologi.

Men når svaret på alle tanker er " kattedyr, Felix sylvester", da blir jeg også ganske frustrert. Men de fleste i gruppen likte jeg veldig godt, det gikk an å snakke om litt av hvert, men i motsetning til gruppene nå for tiden som IKKE fungerer, så var gruppen her styrt, kontrollert og med skikkelig forutsigbarhet, det var ikke bare fritt frem. Jeg viste hvilket tema det var fra gang til gang, man satte seg opp på en taleliste, vi hadde ordstyrer, og man kunne dermed forberede seg før man kom på hva man skulle si. Jeg gikk hver gang for jeg hadde flere ting jeg ønsket å si.

Nå for tiden i gruppen på Nydalen, der man både skravler og samtidig lager fruktsalat??? Det siste forstår jeg ikke hva har med saken å gjøre, det er kun frustrerende. Når jeg vil vite tema før jeg kommer, så er heller ikke det mulig, vel da er gruppen ikke fungerbar for meg, jeg liker å forberede meg.

Før skrev jeg ALT jeg skulle si, i dag er jeg mer fleksibel og spontan, men jeg foretrekker å vite sånn ca hva man skal snakke om, slike at jeg kan få tenke litt på saken før jeg kommer.

[Madelenemie]

Tviler på det egentlig, ut fra hva jeg har lest om det. Jeg så på videolinkene dine, virker som det er en ting at man fokuserer veldig på detaljer, sånn har egentlig ikke jeg det. Men det som er felles er vel det at inntrykk kan bli sterke og overveldende. Jeg har f.eks. problemer med å handle på butikker hvis det er mye folk, i det hele tatt situasjoner der det er mange sanseinntrykk.

Men folk med asperger er vel veldig logiske og tror vel ikke på en mer åndelig sfære og slike ting? Og bruker vel heller ikke mye tid på å fantasere? Det gjør jo jeg.

Hei!

Ja jeg fokuserer slik på detaljer at jeg rett og slett ikke forstår at det er forsvarlig å kjøre bil for meg, men det er det vist.

Både fordi jeg har sertifikat på både stor tilhenger, buss m.fl,. og syntes oppkjøring og tester gikk bra/var lett. Men kjøreprosessen er krevende, da jeg må tenke mye mere på at nå kjører jeg så må ikke glemme meg og henge med opp i ting.

Jeg har regler for å ikke se for lenge på lys og ikke kjøre når sliten.

Men mange med asperger syndrom, kjører helt etter reglene, det på den måten at hvis andre står i veien når det er grønt lys for bilene så kjører man bare fordi man ikke skjønner at noen kan stå i veien/gå over veien på rødt lys. Jeg tenker ikke så rigid, eller jeg tenker mindre på min egen rett, eller noe...

Jeg vet ikke hva det er, men det er et detaljsyn som til tider er skremmende og bør føre til at man til tross for ikke bruker medisiner bør følges opp en ekstra gang på om det er forsvarlig at kjører bil.

For min del er det nok det, da jeg er svært nøye med å være uthvilt og ikke snakke under bilkjøring, fordi jeg er kjemperedd for å glemme meg.