Sammenbrudd

[Madelenemie]

Hei!

Jeg føler meg faretruende nær et sammenbrudd.

Det skyldes mange ting, men jeg er sliten!

I dag da jeg spiste frokost i spisesalen, hører jeg alt for mye og ingenting, DVs. lydene blir støy inni hodet mitt, sollyset inni frokostsalen gjorde meg nærmest blind, jeg konsentrerte meg dypt om å ikke falle, fulgte rutene i gulvet, stolbena som dannet en sti og sånn fant jeg bordet.

Jeg blir så deprimert og trist av dette, det er i sånne stunder jeg kommer på at så har min psykiater rett, jeg har asberger syndrom eller autisme som min psykiater av og til heller bruker kalle det.

Jeg skammer meg over meg selv, det er akkurat hva jeg gjør, jeg vil få til nøyaktig det samme som de andre delegatene her også driver jeg og repeterer setninger og oppfører meg slik at jeg burde holde meg hjemme. Jeg er så fortvilt nå at jeg skriver dette fordi trenger hjelp. Hvis jeg hadde vært intetanende om min annerledeshet så hadde det vært bedre, men jeg klarer ikke være som andre og jeg er ikke komfortabel med å møte mine egne begrensinger slik. Jeg blir veldig lei meg av dette her.

Jeg må finne en bedre måte, slappe mere av med hvordan ting er, men det er så frustrerende. Jeg er som stengt inn og jeg vil ikke være stengt inne.

Jeg vet vel egentlig at ingen kan hjelpe meg, at jeg må klare alene å bære sorgen og ensomheten det er å ha autisme, jeg har jo mye ,å være glad for, men jeg har det så bra hjemme.... At hvorfor skal jeg dra på tur og bli fortvilt, og møte den delen av meg selv jeg ikke klarer forholde meg til! Jeg kan dra på fjellet og i skogen uten å få vondt i ørene og jeg kan treffe et og et menneske og hygge meg, jeg kan til og med en sjelden gang like å gå på kafé, ikke for lenge da, men ja hvis jeg kan være alene etter på. Men her på dette hotellet er jeg omgitt med mennesker, og jeg må sjekke ut kl12 og flyet hjem går ca kl 20. Og jeg er redd for at jeg kan kollapse inni meg, for jeg er ikke vant til å være med andre mennesker så lenge av gangen. Nå hviler jeg, ikke fordi jeg vil det, men fordi jeg prøver unngå sammenbrudd. Sammenbrudd høres ikke og syns ikke for noen, men jeg blir taus, fjern, langsom, trist, apatisk, trøtt, også forsvinner lydene. Med jeg forsvinner også, så det er ikke en bra tilstand. Presses jeg bare litt da faller jeg sammen inni meg, da holder jeg meg for ørene.

Bella dotte syns jeg var så rolig på hele turen, ja det er sånn jeg takler stress, jeg teller, jeg blir mer fjern, mer stille, fordi jeg konsentrerer meg så veldig veldig om å forstå det nye rundt meg. Alle overganger er fryktelige, alt krever min fulle oppmerksomhet.

Det er derfor alle "tror" jeg er så rolig, ingen ser når det raser utfor inni meg, fordi det er så stille, derfor må jeg si det, selv da tror jeg ikke det er lett for andre å forestå.

Jeg ringte min mann nå og sa med klar stemme at jeg tror jeg kanskje må bare betale 1450 kr for å ha rommet noen timer ekstra, ja jeg kjenner jeg er sliten. Min mann syns det var dumt, men sa det var opp til meg, men 1450 kr for 4-5 timer ekstra likte han ikke. Også tenker jeg at, okey så må jeg klare dette, men det er så ubehagelig. Jeg får en type overbelastning og egentlig bør jeg avtale med de som kjenner meg om jeg kan/bør dra på turer. Jeg kan ikke det når det er så lang tid mellom kursslutt og jeg sitter på flyet hjem, når jeg må takle alle disse lydene og ordene i så mange timer før jeg kan komme hjem til meg selv. Det er så mange forferdelige lyder her, og jeg synes vist aldri å lære, men jeg vil jo også, i teorien og i tankene det samme som andre. Men jeg er altså så enig med de de som mener asberger er en hjerneskade, det er da mye lettere for meg hvis man kan kalle ting for det det er, jeg ser jo selv/føler at min hjerne jo fungere ganske så fundamentalt annerledes enn andres. Det handler ikke så mye om at jeg ikke kan tenke eller følge en tankerekke, eller forstå teori og fornuft, det handler mer om at jeg tar inn lyd, og fortolker dette på en slik måte at jeg blir lett overbelastet. Omgivelsene består av former og jeg er nærmest fullstendig ansiktsblind, jeg kjenner igjen mine barn og min mann, det er det. Verden med den rom og hus, er vinkler, grader, farger, lys og lukter, jeg tror jammen min psykiater har rett ja at jeg har autisme og jeg er glad hun likevel tror på meg og behandler meg likeverdig, mest er jeg normal, men nå er jeg bare veldig veldig lei meg.

Takk for at jeg fant et sted å skrive ut min fortvilelse, takk til alle som orket lese og bry seg. Jeg bryr meg om mennesker, men også med dem har jeg det annerledes, syns synd på dem og snur meg...men nå lært hvordan skal reagere mer adekvat og etter retningslinjene. Derfor er mennesker viktige for meg, de har nøkkelen til verden, den nøkkelen jeg manglet.

[frosken]

Jeg blir opptatt av om det finnes en måte hvor du kan få hvilt deg litt, og lurer på om du kunne prøve å finne en kirke som er åpen og sette deg der noen timer?

[Mammantil3]

Litt kortere svar enn jeg egentlig vil; er på tur ut.

Men: Kjøp rommet de timene du trenger det!

Sender deg masse gode tanker, du er utrolig flink til å sette ord på det som er vanskelig, og jeg er imponert over det du gjør! :-)

[Katt-ja]

Hei M,

Pust rolig, ha klart for deg at du overlever denne dagen og at i kveld er du hjemme trygt i havn igjen!! Uansett, ikke sant? Kanskje du kan finne et rolig sted å være inntil du skal dra? Bibliotek, rolig kafe.... Eller om du spanderer deg det hotellrommet...

Lykke til! :-)

[Gjest prust]

Forstår at du har det fælt nå. Er enig med da andre her - enten betaler du ekstra for det rommet, eller så finner du en kirke du kan være i.

Det er Tromsø du er i, ikke sant? Domkirken ligger midt i sentrum. Ishavskatedralen ligger på andre siden av sundet - da må du gå over broa eller ta en taxi dit. Du kan spørre i resepsjonen om de kan ringe og spørre om den er åpen.

[Madelenemie]

Forstår at du har det fælt nå. Er enig med da andre her - enten betaler du ekstra for det rommet, eller så finner du en kirke du kan være i.

Det er Tromsø du er i, ikke sant? Domkirken ligger midt i sentrum. Ishavskatedralen ligger på andre siden av sundet - da må du gå over broa eller ta en taxi dit. Du kan spørre i resepsjonen om de kan ringe og spørre om den er åpen.

Hei takk for omtanken og forslaget, tror ikke klarer noe nytt sted nå, klarer ikke tanken på å gå ut av hotellet i det hele tatt. Jeg tror nok jeg enten må ta rommet de timene eller bare sitte med ørepropper i en krok i baren feks der er det stille. Nå har jeg sjekket ut og sitter alene i en krok :-) jeg har det bedre, både fordi jeg har ørepropper og fordi jeg fikk disse svarene.

Og kan konsentrere meg om dette ene og ikke forholde meg til alt det andre. Jeg skal se det litt an, se hvor lenge jeg klarer meg, hvis jeg ikke tar ut øreproppene og får tak i noen solbriller kanskje det da går bra. Jeg viste ikke at det skulle være skarpt lys i Tromsø, det var meldt overskyet og jeg tok ikke med solbriller. Jeg trenger dem mest når jeg blir så sliten som nå, jeg kan ofte like å gå tur i solen også uten solbriller, men i dag er jeg nok ganske så sliten. Jeg drakk da også for mye alkohol i går kveld, to glass vin under middagen og irish cofee senere, jeg sa til bella Dotte at jeg tåler alkohol bra for jeg er vant til å drikke, hun lo da, men mulig ble det for mye. Jeg klarte ikke få på meg nattkjolen før jeg sovnet, fikk bare fjernet mascara og tatt av meg øredobbene. Jeg tok med meg nattkjolen til sengen, men våknet med nattkjolen i hånden kl 05.45 tror jeg ca. Fra da var jeg våken, jeg følte meg glad, men grudde meg mer og mer til å måtte gå ut.

[Gjest GA]

høres slett ikke bra ut med slik overbelastning!

Synes du skal be om å få beholde rommet noen timer til, kanskje hvis du sier at du er syk at du ikke trenger å betale fullt?

Kan det hjelpe å gå ut en tur unna alle menneskene?

Har du ørepropper så du slipper litt av støyen? Datteren min er også lydømfintlig (pga sykdom) hun synes det hjelper med øreklokker (noise-cancelling) med musikk - da er lydene i det minste forutsigbare.

Håper du holder ut timene som er igjen!

[Madelenemie]

Hei M,

Pust rolig, ha klart for deg at du overlever denne dagen og at i kveld er du hjemme trygt i havn igjen!! Uansett, ikke sant? Kanskje du kan finne et rolig sted å være inntil du skal dra? Bibliotek, rolig kafe.... Eller om du spanderer deg det hotellrommet...

Lykke til! :-)

Hei,

Jeg prøver være økonomisk og derfor prøver jeg klare meg uten det rommet, men jeg tror det er best jeg holder meg her i nærheten av det. Hvis jeg kjenner meg enda mer sliten kanskje jeg så må ta det. Men jeg prøver uten.

Jeg skal ha øreproppene i ørene resten av dagen, selv om jeg da høre dårlig hva eks bella dotte sier, men jeg vet hun skjønner at nå er det like før jeg holder meg for ørene= kollapser.

Nå er det mat, men jeg tror jeg bare får holde fast til min iPad og stolen her i kroken og konsentrere meg om å svare dere, ja for da husker jeg på at bare litt til, nå og noen timer til så er jeg hjemme.

Min mann er ikke glad, han sa jeg aldri spurte han om denne turen bare sendte han regning, han sier han på forhånd vet hvor vrient slikt er for meg, men at når jeg ikke snakker med han før jeg drar på slikt så skjer sånt. Det skal jeg lære av, for hvis jeg hadde spurt han så hadde han husket på at da må vi bestille fly slik at det ikke blir for mye venting på meg, Evy legge inn en ekstra hviledag, min mann husker bedre enn meg hvordan det er. Jeg glemmer ofte, jeg glemmer jo stadig at jeg har asberger syndrom også tror jeg min psykiater glemmer det også, men nå begynner jeg å forstå at om jeg glemmer det, så glemmer ikke hun det eller forandrer oppfatning, det er trygt at det er sånn!!

Tusen takk for hjelp og svar.

[Gjest prust]

Hei takk for omtanken og forslaget, tror ikke klarer noe nytt sted nå, klarer ikke tanken på å gå ut av hotellet i det hele tatt. Jeg tror nok jeg enten må ta rommet de timene eller bare sitte med ørepropper i en krok i baren feks der er det stille. Nå har jeg sjekket ut og sitter alene i en krok :-) jeg har det bedre, både fordi jeg har ørepropper og fordi jeg fikk disse svarene.

Og kan konsentrere meg om dette ene og ikke forholde meg til alt det andre. Jeg skal se det litt an, se hvor lenge jeg klarer meg, hvis jeg ikke tar ut øreproppene og får tak i noen solbriller kanskje det da går bra. Jeg viste ikke at det skulle være skarpt lys i Tromsø, det var meldt overskyet og jeg tok ikke med solbriller. Jeg trenger dem mest når jeg blir så sliten som nå, jeg kan ofte like å gå tur i solen også uten solbriller, men i dag er jeg nok ganske så sliten. Jeg drakk da også for mye alkohol i går kveld, to glass vin under middagen og irish cofee senere, jeg sa til bella Dotte at jeg tåler alkohol bra for jeg er vant til å drikke, hun lo da, men mulig ble det for mye. Jeg klarte ikke få på meg nattkjolen før jeg sovnet, fikk bare fjernet mascara og tatt av meg øredobbene. Jeg tok med meg nattkjolen til sengen, men våknet med nattkjolen i hånden kl 05.45 tror jeg ca. Fra da var jeg våken, jeg følte meg glad, men grudde meg mer og mer til å måtte gå ut.

Lurt at du har satt deg i en krok. Sitt der du og steng lyder og inntrykk ute en stund, og så vil du sikkert få litt overskudd etter et par timer.

Kan du ikke be venninna di stikke ut og kjøpe solbriller, så slipper du å bli stresset over det, og så kan dere rusle en tur sammen ute om et par timer?

Husk å spise noe i løpet av dagen også :-)

Det med for mye alkohol i går var jo litt dumt, du tåler sikkert mindre av stress i dag pga det - men det er ingenting å gjøre med nå.

Håper timene frem til flyet går, vil gå bedre nå :-)

[Madelenemie]

Jeg blir opptatt av om det finnes en måte hvor du kan få hvilt deg litt, og lurer på om du kunne prøve å finne en kirke som er åpen og sette deg der noen timer?

Hei

Jeg klarer ikke gå noe sted nå, jeg har funnet en krok jeg sitter i nå. Med ørepropper og min iPad og jeg skriver med dere og tenker at jeg kan på en måte nå prøve holde fast i dette, skrive svare, stenge verden og støyen rundt meg ute.

Det er bedre med øreproppene, og ingen snakker jo til meg likevel, selv om jeg smiler til mennesker, for det gjør jeg. Når de ikke snakker til meg, gjør det jo ikke noe at jeg har ørepropper i ørene, akkurat nå trenger jeg dem.

Jeg tror man nå ser, selv om kr ikke liker skrive det, at jeg har noen åpenbare vansker, jeg kolliderte i en trapp pga sollyset og jeg snubler i kabler fordi jeg ikke ser dem , fordi jeg følger rutemønstereet på gulvet.

Jeg er sulten og de andre spiser nå, men jeg tør ikke gå noe sted nå,her jeg sitter er det ganske stille, og når de andre er ferdig med å spise så kan jeg komme frem for da ikke så mye lyd, da går de andre inn i salen, kanskje jeg går også, for mere stille da.

kanskje jeg kan be noen hente mat til meg, nå har jeg ikke mer stolthet å tape, jeg skal slutte å skrive at man ikke merker noe på meg, men det kunne vært fint om jeg hadde hatt en lapp på meg, der det stod denne personen trenger hjelp, jeg vil gjerne ha noe mat og drikke nå.

[Madelenemie]

Jeg blir opptatt av om det finnes en måte hvor du kan få hvilt deg litt, og lurer på om du kunne prøve å finne en kirke som er åpen og sette deg der noen timer?

Hei

:-) bella dotte spør om je vil ha mat. Kanskje jeg kan be henne hente noe? Jeg vet ikke... Da må je jo sitte her for klare ikke snuble mere rundt i sollyset.

[Gjest prust]

Hei

:-) bella dotte spør om je vil ha mat. Kanskje jeg kan be henne hente noe? Jeg vet ikke... Da må je jo sitte her for klare ikke snuble mere rundt i sollyset.

Ja, be henne hente mat til deg. Du kan sikkert sitte der du sitter.

[Madelenemie]

Lurt at du har satt deg i en krok. Sitt der du og steng lyder og inntrykk ute en stund, og så vil du sikkert få litt overskudd etter et par timer.

Kan du ikke be venninna di stikke ut og kjøpe solbriller, så slipper du å bli stresset over det, og så kan dere rusle en tur sammen ute om et par timer?

Husk å spise noe i løpet av dagen også :-)

Det med for mye alkohol i går var jo litt dumt, du tåler sikkert mindre av stress i dag pga det - men det er ingenting å gjøre med nå.

Håper timene frem til flyet går, vil gå bedre nå :-)

Hei

Jeg er litt roligere fordi dere forstår meg og hjelper meg.

Da kan jeg kanskje holde litt fast i dere/svarene deres til jeg reiser.

Ja jeg skal se om jeg kan spørre henne om det med solbrillene, jeg skal tenkte på det. Nå er je glad jeg ble roligere bare av å sitte her å skrive.

Men jeg er skuffet over meg selv. Den skuffelsen kommer inni mellom over meg som tristhet, hva kan jeg tenke for noe lurt da?

[Gjest Kayia]

Hei

Jeg klarer ikke gå noe sted nå, jeg har funnet en krok jeg sitter i nå. Med ørepropper og min iPad og jeg skriver med dere og tenker at jeg kan på en måte nå prøve holde fast i dette, skrive svare, stenge verden og støyen rundt meg ute.

Det er bedre med øreproppene, og ingen snakker jo til meg likevel, selv om jeg smiler til mennesker, for det gjør jeg. Når de ikke snakker til meg, gjør det jo ikke noe at jeg har ørepropper i ørene, akkurat nå trenger jeg dem.

Jeg tror man nå ser, selv om kr ikke liker skrive det, at jeg har noen åpenbare vansker, jeg kolliderte i en trapp pga sollyset og jeg snubler i kabler fordi jeg ikke ser dem , fordi jeg følger rutemønstereet på gulvet.

Jeg er sulten og de andre spiser nå, men jeg tør ikke gå noe sted nå,her jeg sitter er det ganske stille, og når de andre er ferdig med å spise så kan jeg komme frem for da ikke så mye lyd, da går de andre inn i salen, kanskje jeg går også, for mere stille da.

kanskje jeg kan be noen hente mat til meg, nå har jeg ikke mer stolthet å tape, jeg skal slutte å skrive at man ikke merker noe på meg, men det kunne vært fint om jeg hadde hatt en lapp på meg, der det stod denne personen trenger hjelp, jeg vil gjerne ha noe mat og drikke nå.

''kanskje jeg kan be noen hente mat til meg, nå har jeg ikke mer stolthet å tape'' Det syns jeg var en god ide Husk at hoteller huser mange travle personer som trekker seg tilbake for å jobbe/ hvile seg, så personalet er ikke ukjent med å servere gjester utenfor restauranten. Dette bør derfor ikke behøve å gå på din stolthet - dette er en vanlig ting blant reisende

Håper du har opplevd og lært mye fint og nyttig også, selv om du er sliten nå.

God tur hjem

[Gjest prust]

Hei

Jeg er litt roligere fordi dere forstår meg og hjelper meg.

Da kan jeg kanskje holde litt fast i dere/svarene deres til jeg reiser.

Ja jeg skal se om jeg kan spørre henne om det med solbrillene, jeg skal tenkte på det. Nå er je glad jeg ble roligere bare av å sitte her å skrive.

Men jeg er skuffet over meg selv. Den skuffelsen kommer inni mellom over meg som tristhet, hva kan jeg tenke for noe lurt da?

''Men jeg er skuffet over meg selv. Den skuffelsen kommer inni mellom over meg som tristhet, hva kan jeg tenke for noe lurt da?

''

Jeg forstår at du er skuffet. Likevel - tenk på alt du faktisk turde å gjøre denne uka! Du turde å planlegge reisen, pakke, reise til flyplassen, komme deeg helt til Tromsø, delta på et slikt arrangement, bo på hotell uten mannen din - og du har helt sikkert fått masse interessante ting å tenke på fra arrangementet (vet ikke helt hva slags arrangement du er med på).

Du må heller være stolt av deg selv :-) Og så tar du de negative tingene til etterretning og lærer av dem til neste gang. For eksempel det med å bestille fly som går bare kort tid etter lunsj i stedet for på kvelden. Eller avtalte på forhånd med hotellet at du kan ha rommet til f.eks. klokka 15. Det hadde sikkert gått an.

Hold fast på de gode tingene - og bruk gjerne oss her på DOL, og tenk på at du er heldig som reiser sammen med Bella Dotte - hun kan hjelpe med noen praktiske ting.

Har du fått mat nå?

[DoleMari]

Hei

Jeg er litt roligere fordi dere forstår meg og hjelper meg.

Da kan jeg kanskje holde litt fast i dere/svarene deres til jeg reiser.

Ja jeg skal se om jeg kan spørre henne om det med solbrillene, jeg skal tenkte på det. Nå er je glad jeg ble roligere bare av å sitte her å skrive.

Men jeg er skuffet over meg selv. Den skuffelsen kommer inni mellom over meg som tristhet, hva kan jeg tenke for noe lurt da?

Du har ingen grunn til å være skuffet over deg selv. Jeg synes du er sterk og flink. Det er lov å be en venninne om hjelp. Det er det venner er til for, og det er bare godt å hjelpe :-)

Godt du kan finne støtte i disse innleggene her, akkurat som andre, deriblant meg, har funnet støtte i innlegg fra deg :-))

Høres ut som du gjør akkurat det som er best for deg nå

[Gjest prust]

Du har ingen grunn til å være skuffet over deg selv. Jeg synes du er sterk og flink. Det er lov å be en venninne om hjelp. Det er det venner er til for, og det er bare godt å hjelpe :-)

Godt du kan finne støtte i disse innleggene her, akkurat som andre, deriblant meg, har funnet støtte i innlegg fra deg :-))

Høres ut som du gjør akkurat det som er best for deg nå

Enig i alt du skriver her :-)

[DoleMari]

Enig i alt du skriver her :-)

:-)

[Katt-ja]

Hei,

Jeg prøver være økonomisk og derfor prøver jeg klare meg uten det rommet, men jeg tror det er best jeg holder meg her i nærheten av det. Hvis jeg kjenner meg enda mer sliten kanskje jeg så må ta det. Men jeg prøver uten.

Jeg skal ha øreproppene i ørene resten av dagen, selv om jeg da høre dårlig hva eks bella dotte sier, men jeg vet hun skjønner at nå er det like før jeg holder meg for ørene= kollapser.

Nå er det mat, men jeg tror jeg bare får holde fast til min iPad og stolen her i kroken og konsentrere meg om å svare dere, ja for da husker jeg på at bare litt til, nå og noen timer til så er jeg hjemme.

Min mann er ikke glad, han sa jeg aldri spurte han om denne turen bare sendte han regning, han sier han på forhånd vet hvor vrient slikt er for meg, men at når jeg ikke snakker med han før jeg drar på slikt så skjer sånt. Det skal jeg lære av, for hvis jeg hadde spurt han så hadde han husket på at da må vi bestille fly slik at det ikke blir for mye venting på meg, Evy legge inn en ekstra hviledag, min mann husker bedre enn meg hvordan det er. Jeg glemmer ofte, jeg glemmer jo stadig at jeg har asberger syndrom også tror jeg min psykiater glemmer det også, men nå begynner jeg å forstå at om jeg glemmer det, så glemmer ikke hun det eller forandrer oppfatning, det er trygt at det er sånn!!

Tusen takk for hjelp og svar.

Hei,

Høres ut som du skal greie deg fint gjennom dagen,- og husk: i kveld er du hjemme :-)

''Min mann er ikke glad, han sa jeg aldri spurte han om denne turen bare sendte han regning, han sier han på forhånd vet hvor vrient slikt er for meg, men at når jeg ikke snakker med han før jeg drar på slikt så skjer sånt.''

Må du ikke avtale med han i forkant uansett, da - for å avklare det daglige "puslespillet"? Barn, dyr, matlaging, handling?

[Madelenemie]

''Men jeg er skuffet over meg selv. Den skuffelsen kommer inni mellom over meg som tristhet, hva kan jeg tenke for noe lurt da?

''

Jeg forstår at du er skuffet. Likevel - tenk på alt du faktisk turde å gjøre denne uka! Du turde å planlegge reisen, pakke, reise til flyplassen, komme deeg helt til Tromsø, delta på et slikt arrangement, bo på hotell uten mannen din - og du har helt sikkert fått masse interessante ting å tenke på fra arrangementet (vet ikke helt hva slags arrangement du er med på).

Du må heller være stolt av deg selv :-) Og så tar du de negative tingene til etterretning og lærer av dem til neste gang. For eksempel det med å bestille fly som går bare kort tid etter lunsj i stedet for på kvelden. Eller avtalte på forhånd med hotellet at du kan ha rommet til f.eks. klokka 15. Det hadde sikkert gått an.

Hold fast på de gode tingene - og bruk gjerne oss her på DOL, og tenk på at du er heldig som reiser sammen med Bella Dotte - hun kan hjelpe med noen praktiske ting.

Har du fått mat nå?

Hei

Ja jeg har fått mat, eller vi :-) og pga av deg/dere gikk jeg til damen i restauranten og sa" jeg har problemer med l

Ørene mine, klarer ikke denne støyen, kan vi få sitte et mer stille sted" og vi fikk sitte bak en vegg. Jeg er glad når jeg klarer ordne opp selv.

Da jeg skulle hente kaffe slapp jeg det også damen kom med kaffe :-)