Hvorfor vil jeg ikke bli frisk?

[Cilien]

Jeg er bipolar og har nå hatt en depresjon siden i høst. Problemet er at når alle sier til meg at "dette går over" og "det går bra etter hvert", så vil en stor del av meg ikke det. Jeg vil helst bare ligge i et mørkt rom, ikke spise noe, ikke se noen, ikke ta medisinene mine, ikke gå til psykolog eller psykiater.

En annen del av meg lar meg ikke få lov til alt dette, og jeg tar medisiner og møter opp til behandling, går ut hver dag etc, men det er ikke fordi jeg inderst inne vil det, føler jeg.

Jeg synes dette på en måte er veldig rart. Hvorfor vil jeg ikke bli frisk? Folk spør: "Men vil du ha det slik, da, med så mye tristhet og smerte"? Og jeg vet ikke - JA, på en måte vil jeg det, bare la meg synke helt ned i det. For å så dø? Jeg vet ikke.

Er det sykdommen selv som fører til at jeg helst, innerst inne bare vil bli dårligere?

[stjernestøv]

Forstår ikke det at du vil være dårlig, hva får du ut av det?

[Cilien]

Forstår ikke det at du vil være dårlig, hva får du ut av det?

Jeg aner ikke. Det er en følelse inni meg jeg ikke klarer å bli kvitt. Jeg husker min bestemor, som også var bipolar, spyttet ut tablettene når ingen så henne, hun ville heller ikke ha hjelp. Jeg vet det er sprøtt, jeg forstår det med den friske delen av meg, men ikke med den syke delen - eller noe sånt.

[stjernestøv]

Jeg aner ikke. Det er en følelse inni meg jeg ikke klarer å bli kvitt. Jeg husker min bestemor, som også var bipolar, spyttet ut tablettene når ingen så henne, hun ville heller ikke ha hjelp. Jeg vet det er sprøtt, jeg forstår det med den friske delen av meg, men ikke med den syke delen - eller noe sånt.

Må jo bare være fælt for deg å være syk, du blir vel dårlig og klarer ingenting. Er det verdt det?

[Bella Dotte]

Det er deilig å synes litt synd på seg selv, de fleste liker å gjøre det innimellom.

[Madelenemie]

Hei!

Hvis du vil synke helt ned i en slik smerte så tror jeg det er fordi det ligger en dypere smerte bak/under dette.

Det er jo en grunn til at du ikke vil gi deg selv den godheten vi naturligvis vil gi oss selv.

Jeg håper du våger erkjenne hvor smerten er og hvor den kommer fra, når man finner kilden kan man se på den og ta opp sverdet. Jeg drepte mitt troll, det var vold og blodsprut og sinne, jeg trodde det hadde kontroll over meg, men der tok jeg feil.

Jeg kunne pustet på det for å få det vekk så svakt var det, men jeg hadde så mange våpen så jeg valgte sverdet, da fikk jeg også ut mitt egent sinne.

Av og til trenger man hjelp til dette og hvert menneske har nok sin vei og sin måte og sin grunn, men det viktigste er at vi får det godt inni oss, det fortjener vi alle. Å ville ha det vondt er ikke sånn vi er, da er det noe i deg som er vondt, sett ord på trollet og drep det det er mitt råd. Ikke lett, men det er mulig!

[Cilien]

Det er deilig å synes litt synd på seg selv, de fleste liker å gjøre det innimellom.

Jeg synes ikke videre synd på meg selv, tvert imot, jeg synes jeg er patetisk.

[Cilien]

Må jo bare være fælt for deg å være syk, du blir vel dårlig og klarer ingenting. Er det verdt det?

"Verdt det"? Jeg skjønner ikke helt spørsmålet. Selvsagt er det fælt å være syk.

[Cilien]

Hei!

Hvis du vil synke helt ned i en slik smerte så tror jeg det er fordi det ligger en dypere smerte bak/under dette.

Det er jo en grunn til at du ikke vil gi deg selv den godheten vi naturligvis vil gi oss selv.

Jeg håper du våger erkjenne hvor smerten er og hvor den kommer fra, når man finner kilden kan man se på den og ta opp sverdet. Jeg drepte mitt troll, det var vold og blodsprut og sinne, jeg trodde det hadde kontroll over meg, men der tok jeg feil.

Jeg kunne pustet på det for å få det vekk så svakt var det, men jeg hadde så mange våpen så jeg valgte sverdet, da fikk jeg også ut mitt egent sinne.

Av og til trenger man hjelp til dette og hvert menneske har nok sin vei og sin måte og sin grunn, men det viktigste er at vi får det godt inni oss, det fortjener vi alle. Å ville ha det vondt er ikke sånn vi er, da er det noe i deg som er vondt, sett ord på trollet og drep det det er mitt råd. Ikke lett, men det er mulig!

Det var veldig sterke og fine ord. Nå skal jeg tenke over og lese dette du skrev til meg flere ganger i kveld, jeg har printet det ut så jeg kan se på det flere ganger. Jeg synes det var veldig klokt og fint skrevet og det hjalp noe inni meg. Tusen, tusen takk, Madelenemie :-)

[Madelenemie]

Det var veldig sterke og fine ord. Nå skal jeg tenke over og lese dette du skrev til meg flere ganger i kveld, jeg har printet det ut så jeg kan se på det flere ganger. Jeg synes det var veldig klokt og fint skrevet og det hjalp noe inni meg. Tusen, tusen takk, Madelenemie :-)

Hei!

Det er hyggelig å lese.

Vit og husk at jeg tenker på deg.

Jeg vet ikke hvor smerten din ligger, men likheten er likevel i at det er en kamp, den syns jeg du skal gå seirende ut av, men det gjør du ved å våge se på den som trollet som skal beseires, og være like uredd som en hærfører, med det mener jeg at du setter deg til hest, tar din rustning på og ikke tviler på målet, merk deg de ord, ikke tvil på målet, ikke la noen få deg til å tvile, vær fokusert.:

Du skal få bli hel, stødig, solid, vite at målet var rett.

Det var slik jeg så det, jeg traff på smerten, jeg svingte sverdet, det er slik min måte er, men jeg tror det er mere dypere sett i dette enn mange aner.

Jeg startet som en hærfører, jeg er fortsatt det, som en hærfører trodde jeg, hadde jeg fokus, og viste jeg, at jeg skulle vinne, det er viktig å være fokusert. Men det er også vanskelig, derfor skrev jeg og mener jeg at selv hærførere trenger hjelp på veien.

Fokus og avgjørelse tar vi mye selv, det krever beslutsomhet.

Selv det er krevende til tider.

Styrke på veien trenger vi alle, det kan vi gi hverandre, jeg tror du får til din vei, din vei frem, jeg griper til sverd, jeg gir deg gjerne mitt sverd, fordi jeg tror det kan hjelpe deg!

:-)

[stjernestøv]

"Verdt det"? Jeg skjønner ikke helt spørsmålet. Selvsagt er det fælt å være syk.

Hvorfor vil du det da?

Må jo være fordi det er verdt å betale prisen for å være syk da, siden du ikke vil ha hjelp og medisiner.

[Cilien]

Hei!

Det er hyggelig å lese.

Vit og husk at jeg tenker på deg.

Jeg vet ikke hvor smerten din ligger, men likheten er likevel i at det er en kamp, den syns jeg du skal gå seirende ut av, men det gjør du ved å våge se på den som trollet som skal beseires, og være like uredd som en hærfører, med det mener jeg at du setter deg til hest, tar din rustning på og ikke tviler på målet, merk deg de ord, ikke tvil på målet, ikke la noen få deg til å tvile, vær fokusert.:

Du skal få bli hel, stødig, solid, vite at målet var rett.

Det var slik jeg så det, jeg traff på smerten, jeg svingte sverdet, det er slik min måte er, men jeg tror det er mere dypere sett i dette enn mange aner.

Jeg startet som en hærfører, jeg er fortsatt det, som en hærfører trodde jeg, hadde jeg fokus, og viste jeg, at jeg skulle vinne, det er viktig å være fokusert. Men det er også vanskelig, derfor skrev jeg og mener jeg at selv hærførere trenger hjelp på veien.

Fokus og avgjørelse tar vi mye selv, det krever beslutsomhet.

Selv det er krevende til tider.

Styrke på veien trenger vi alle, det kan vi gi hverandre, jeg tror du får til din vei, din vei frem, jeg griper til sverd, jeg gir deg gjerne mitt sverd, fordi jeg tror det kan hjelpe deg!

:-)

Åh, tusen takk igjen, snille og kloke du. Jeg ser veldig for meg det bildet du viser meg av hærføreren og det var akkurat det jeg trengte i dag for å klare å kjempe videre.

Jeg husker at jeg for litt siden svaret deg i en tråd om vennskap og at jeg skrev noe sånt som at man må treffes gjevnlig for å være venner. Jeg har ombestemt meg. Venner kan være noen som ser deg, tror jeg, og slik følte jeg svaret ditt - som om du så noe jeg ikke helt så selv, men bare ante. Tusen takk, min venn :-)

Håper du får en veldig fin helg med de du er glad i at du også fortsetter å være en hærfører i ditt eget liv. Klemmer fra en som har bestemt seg for å ta opp sverdet på nytt i dag

[Madelenemie]

Åh, tusen takk igjen, snille og kloke du. Jeg ser veldig for meg det bildet du viser meg av hærføreren og det var akkurat det jeg trengte i dag for å klare å kjempe videre.

Jeg husker at jeg for litt siden svaret deg i en tråd om vennskap og at jeg skrev noe sånt som at man må treffes gjevnlig for å være venner. Jeg har ombestemt meg. Venner kan være noen som ser deg, tror jeg, og slik følte jeg svaret ditt - som om du så noe jeg ikke helt så selv, men bare ante. Tusen takk, min venn :-)

Håper du får en veldig fin helg med de du er glad i at du også fortsetter å være en hærfører i ditt eget liv. Klemmer fra en som har bestemt seg for å ta opp sverdet på nytt i dag

Hei!

Så fint :-) Jeg blir glad og beæret over å være din venn og nettopp pga av ordene, de ekte ordene som vil vel, som ser, som lytter, som vil godt, som er der og som står fast.

De er bedre enn mange synlige og sette vennskap og venner.

jeg er glad du selv kjenner det slik, da deler vi noe der også, jeg føler nettopp at en venn er den som man deler en ærlig og oppriktig tanke med, og mange ganger er den tanken nettopp lettere å gripe når ordene får gi liv til ekte innhold der oppriktighet og ærlighet står fremst.

Det er fint du griper ordet, printer dem ut, for ord er viktige som styrke på veien, for vi glemmer alltid, men så må vi minne oss selv om det noen sa, noen skrev, noen vill oss, fordi det var ment å bli grepet, fordi jeg bryr meg om deg.

[cathlin]

Det var en god beskrivelse av hvordan jeg også har det:-)

[AnaLexia]

Jeg ønsker jo å bli frisk, men føler meg ganske så realistisk.. jeg har jo ikke bare pipolar, men en hel masse annet også. Jeg har også mye motstand mot medisineren.. men lurer på om det er noe som ligger "dypt" i meg.. jeg prøver jo.. men slutter mange ganger på egen hånd... det er IKKE for å være vrien og vrang.. som kanskje mange tror. For det skjønner jo ikke den biten. Og jeg har prøvd så lenge fordi jeg er redd for å ikke virke samarbeidsvillig.. etc. Redd for å miste den hjelpen jeg har...

[Gjest poncho]

Du er kanskje ikke helt frisk fra depresjonen din enda? Jeg vil meget gjerne ligge i mørket når jeg er deprimert. Når jeg blir friskere ser jeg gjerne hvor "skruls" jeg har vært. Det tar tid å komme seg etter en depresjon, når man tror man er frisk, er det gjerne noen restsymptomer som henger igjen en stund.

[Cilien]

Du er kanskje ikke helt frisk fra depresjonen din enda? Jeg vil meget gjerne ligge i mørket når jeg er deprimert. Når jeg blir friskere ser jeg gjerne hvor "skruls" jeg har vært. Det tar tid å komme seg etter en depresjon, når man tror man er frisk, er det gjerne noen restsymptomer som henger igjen en stund.

Hei, ja det har du nok rett i. Jeg er ikke frisk enda - det er en lang prosess, dette.

[Cilien]

Jeg ønsker jo å bli frisk, men føler meg ganske så realistisk.. jeg har jo ikke bare pipolar, men en hel masse annet også. Jeg har også mye motstand mot medisineren.. men lurer på om det er noe som ligger "dypt" i meg.. jeg prøver jo.. men slutter mange ganger på egen hånd... det er IKKE for å være vrien og vrang.. som kanskje mange tror. For det skjønner jo ikke den biten. Og jeg har prøvd så lenge fordi jeg er redd for å ikke virke samarbeidsvillig.. etc. Redd for å miste den hjelpen jeg har...

Ja, kjenner meg igjen i det! Jeg har ikke sluttet på medisiner, men føler veldig ofte en trang til det, og tror også det er noe som ligger langt nede i meg - et slags mørke, et sug, jeg vet ikke helt hva det er.

[Cilien]

Det var en god beskrivelse av hvordan jeg også har det:-)

Hei! På en måte bra å vite at det ikke bare er jeg som har det sånn. Det er jo ikke en god følelse i det hele tatt

[Gjest bølger]

Jeg hadde et lignende innlegg engang og dette fikk jeg til svar fra NHD

''Det er en vanlig reaksjon at vi er litt redd for å oppgi/forlate det trygge og kjente for å begi oss inn i noe som er nytt og ukjent.''