mamma

[Gjest (Anonymous)]

hva er vitsen med å leve når man ikke har en mor?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Noe av hensikten med livet og den personlige utviklingen er at en skal bli uavhengig, selvstendig og i stand til å ta hånd om seg selv og selv skaffe seg de gleder en trenger.

Å ikke ha en mor kan være trist og leit, men livet består av langt mer enn dette.

I barneår og ungdomstid er mor viktig, men livets gang er slik at de fleste av oss vil leve en stor del av livet uten mor.

[Gjest Magna]

Noe av hensikten med livet og den personlige utviklingen er at en skal bli uavhengig, selvstendig og i stand til å ta hånd om seg selv og selv skaffe seg de gleder en trenger.

Å ikke ha en mor kan være trist og leit, men livet består av langt mer enn dette.

I barneår og ungdomstid er mor viktig, men livets gang er slik at de fleste av oss vil leve en stor del av livet uten mor.

Jeg forstår godt ditt savn av ei mor. Jeg savner også ei mor, enda jeg har ei. Det er derfor jeg kunne tenke meg å svare deg.

Det å ha ei mor vil ikke for alle mennesker bety en kjærlig mor. Jeg har bodd sammen med min mor i de 21 år første viktige årene av livet mitt.

Det har, i de 30 årene som har gått siden jeg reiste ut hjemmefra, vært et vannvittig slit for å mestre livet etter denne mora.

Jeg hater henne for all den smerte hun har klart å gi meg.

Hvis du har hatt et godt liv uten ei mor, så tror jeg savnet gjør at du kan idylisere mors betydning i livet ditt. Den gode mor finnes ikke. Det er like mange nyanser i godhet som det finnes mødre.

Jeg hadde i hvert fall hatt det mye bedre uten den utgaven jeg hadde.

[kanskje]

Mamma døda da jeg var 4år.

Savner henne kjempe.

Rakk ikke å bli så godt kjent med henne.

Husker noe, men ikke så veldig mye.

Et savn som helt sikkert vil vare livet ut.

Men man må finne en måte å takle savnet på, og som man kan leve med.

Det er nok mange muligheter for det.

Men man må finne de!!!

Får du det???

*klemmer*

[mally]

Jeg forstår godt ditt savn av ei mor. Jeg savner også ei mor, enda jeg har ei. Det er derfor jeg kunne tenke meg å svare deg.

Det å ha ei mor vil ikke for alle mennesker bety en kjærlig mor. Jeg har bodd sammen med min mor i de 21 år første viktige årene av livet mitt.

Det har, i de 30 årene som har gått siden jeg reiste ut hjemmefra, vært et vannvittig slit for å mestre livet etter denne mora.

Jeg hater henne for all den smerte hun har klart å gi meg.

Hvis du har hatt et godt liv uten ei mor, så tror jeg savnet gjør at du kan idylisere mors betydning i livet ditt. Den gode mor finnes ikke. Det er like mange nyanser i godhet som det finnes mødre.

Jeg hadde i hvert fall hatt det mye bedre uten den utgaven jeg hadde.

Jeg synes det er trist, Magna, at du ennå hater din mor. Selvsagt har du grunn til det, men er det egentlig verdt det - å hate så leeeeenge mener jeg. Kanskje det nå er en tid for å ikke hate .......?. Du er i den rette alder for å legge hatet bak deg.

Hilsen en som også hatet, men som forstår at vi alle gjør så godt vi kan......

[I. Alex]

Det å leve uten en mor er veldig hardt. Moren din er den som er mest glad i deg og den som kanskje betyr mest for deg, men man må komme over det savnet ved hjelp. Man kan ta dette opp med en psykolog eller en av de nærmeste vennene du har, og jeg er helt sikker på at man kan komme over det bare man er innstilt på det.