bibben Skrevet 8. januar 2013 Skrevet 8. januar 2013 Er det andre som sliter med identitetsproblemer? Med kjønnsidentitetsproblemer? Som ikke har et tydelig «jeg» og ikke føler seg som en «fast» personlighet? Jeg føler at jeg mangler et fundament som menneske og en opplevelse av at jeg er en helhetlig person. Det meste av livet har jeg manglet en «kjønnsidentitet», jeg føler meg ikke som «kvinne», nei ikke som en mann heller for den del. Jeg har et kvinnenavn og er født som en kvinne men det er en fremmed tanke. For meg har ikke dette med seksualitet å gjøre. Det har med identitet og opplevelse av et selv å gjøre. Som barn var jeg ukritisk og spontan i forhold til mine egne følelser. Jeg var ikke konform og dekket ikke til denne skamfulle forvirringen. Jeg kalte meg med et oppdiktet navn og sa jeg ikke var jente. Dette fikk store og negative sosiale konsekvenser. Jeg har siden den gang aldri blitt «dus» med den identiteten jeg var blitt gitt fra fødselen av. Jeg mangler en opplevelse av å være en person, å være en kvinne og ha et navn. Jeg føler ikke at jeg har et eget navn eller at jeg har et gjenkjennbart utseende. Dette høres sikkert rart ut for noen, men for meg er det et stort problem som jeg kjenner blir sterkere i perioder. Akkurat nå er det sterkt. Jeg føler meg som flyktig i tiden, uten kjerne og uten å være fysisk vedvarende. Av den grunn synes jeg det er vanskelig å forholde meg til at andre mennesker kjenner meg igjen. Det går så på tvers av hva jeg selv føler er virkeligheten. Jeg blir satt ut og veldig forlegen når noen kjenner meg igjen. Jeg synes ofte det er vanskelig når noen bruker navnet mitt. Jeg kan bare i noen ytterst få personlige relasjoner klare at noen sier navnet mitt. I andre sammenhenger vemmes jeg. Jeg har ikke noe greit forhold til denne personen som andre tror er meg. Jeg er så fjern fra den personen selv. Det er skremmende. Det er ubehagelig. Det er vanskelig å snakke om. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 9. januar 2013 Skrevet 9. januar 2013 Jeg sliter litt med hvem "jeg" er, kan være vanskelig å mene noe om ting for jeg vet ikke. 0 Siter
bibben Skrevet 9. januar 2013 Forfatter Skrevet 9. januar 2013 Jeg sliter litt med hvem "jeg" er, kan være vanskelig å mene noe om ting for jeg vet ikke. Jeg lurer litt på om det kan være en sammenheng mellom slike problemer og psykoselidelse. At en har en veldig vag opplevelse av å være en hel person, være et fast "jeg". Hva tror du? 0 Siter
stjernestøv Skrevet 9. januar 2013 Skrevet 9. januar 2013 Jeg lurer litt på om det kan være en sammenheng mellom slike problemer og psykoselidelse. At en har en veldig vag opplevelse av å være en hel person, være et fast "jeg". Hva tror du? Tror det, vanskelig å være "et jeg" når det blander seg med andres "jeg". En "tar inn" andres "jeg" i seg selv på en måte. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 9. januar 2013 Skrevet 9. januar 2013 Jeg lurer litt på om det kan være en sammenheng mellom slike problemer og psykoselidelse. At en har en veldig vag opplevelse av å være en hel person, være et fast "jeg". Hva tror du? I tilegg til det jeg skrev. Er det slik for deg og? At "jeget" blir borte i altet? 0 Siter
bibben Skrevet 9. januar 2013 Forfatter Skrevet 9. januar 2013 I tilegg til det jeg skrev. Er det slik for deg og? At "jeget" blir borte i altet? Veldig godt sagt! Dette var virkelig en flott beskrivelse! Jeg har blitt viklet inn i flere identiteter i min oppvekst. Det kan kanskje ha vært en medvirkende årsak til at grensene flyter så veldig. Når en så tydelig føler andres følelser eller tidvis opplever å vite hva andre tenker, så forsvinner man jo fra det som skulle være kjernen og midtpunktet i en selv. Ikke sant? 0 Siter
bibben Skrevet 9. januar 2013 Forfatter Skrevet 9. januar 2013 Tror det, vanskelig å være "et jeg" når det blander seg med andres "jeg". En "tar inn" andres "jeg" i seg selv på en måte. Disse setningene dine skal jeg ta vare på. Tusen takk ) 0 Siter
stjernestøv Skrevet 9. januar 2013 Skrevet 9. januar 2013 Veldig godt sagt! Dette var virkelig en flott beskrivelse! Jeg har blitt viklet inn i flere identiteter i min oppvekst. Det kan kanskje ha vært en medvirkende årsak til at grensene flyter så veldig. Når en så tydelig føler andres følelser eller tidvis opplever å vite hva andre tenker, så forsvinner man jo fra det som skulle være kjernen og midtpunktet i en selv. Ikke sant? ''Når en så tydelig føler andres følelser eller tidvis opplever å vite hva andre tenker, så forsvinner man jo fra det som skulle være kjernen og midtpunktet i en selv. Ikke sant?'' Ja "jeget" forsvinner. Da blir det vanskelig å svare seg selv på "hvem er jeg". 0 Siter
motorPrøysen Skrevet 9. januar 2013 Skrevet 9. januar 2013 Jeg lurer litt på om det kan være en sammenheng mellom slike problemer og psykoselidelse. At en har en veldig vag opplevelse av å være en hel person, være et fast "jeg". Hva tror du? Jeg tror absolutt det er en slik sammenheng. Har du forsøkt psykodynamisk samtaleterapi over lengre tid? 0 Siter
bibben Skrevet 9. januar 2013 Forfatter Skrevet 9. januar 2013 ''Når en så tydelig føler andres følelser eller tidvis opplever å vite hva andre tenker, så forsvinner man jo fra det som skulle være kjernen og midtpunktet i en selv. Ikke sant?'' Ja "jeget" forsvinner. Da blir det vanskelig å svare seg selv på "hvem er jeg". Vil du si at slike skjøre grenser er mer merkbare når du er på vei inn i et psykotisk landskap? At det kan tolkes som et forvarsel? Hva er din erfaring, hvis du har og vil dele dem? 0 Siter
bibben Skrevet 9. januar 2013 Forfatter Skrevet 9. januar 2013 Jeg tror absolutt det er en slik sammenheng. Har du forsøkt psykodynamisk samtaleterapi over lengre tid? Jeg tror den formen for samtaleterapi jeg har erfaring med er psykodynamisk. Det er mulig at jeg har noe å vinne på å gutse mer...som jeg i grunnen følte at jeg gjorde i går da jeg la ut denne tråden... Takk for responsen din ) 0 Siter
Gjest Hulderen Skrevet 9. januar 2013 Skrevet 9. januar 2013 Har du vært i kontakt med foreningen for transer i Norge? Kanskje du der kan møte likesinnede og få hjelp til å finne ut hvem du er? http://www.ftpn.no/default.asp?cat=10 0 Siter
XbellaX Skrevet 9. januar 2013 Skrevet 9. januar 2013 Jeg lurer litt på om det kan være en sammenheng mellom slike problemer og psykoselidelse. At en har en veldig vag opplevelse av å være en hel person, være et fast "jeg". Hva tror du? Mennesker med alvorlige psykoselidelser har en svært avvikende opplevelse av sitt jeg/ sin identitet. Der er de som lurer på om de i det hele tatt eksisterer og som ikke kjenner seg gjen dersom de ser seg i speilet fordi selvforstyrrelsen er så dyptgripende og alvorlig. Jeg ser ikke på dette som kjønnsforvirring, altså en undring hvor vidt du er mann eller kvinne, men en identitesforvirring direktet knyttet til din psykoselidelse. (Ps. Gratulerer for å ha våget blottlegge disse tankene.) 0 Siter
bibben Skrevet 9. januar 2013 Forfatter Skrevet 9. januar 2013 Har du vært i kontakt med foreningen for transer i Norge? Kanskje du der kan møte likesinnede og få hjelp til å finne ut hvem du er? http://www.ftpn.no/default.asp?cat=10 Takk for svar fra deg, og takk for link. Jeg tenker imidlertid ikke i retning av at jeg er transe. Jeg har ikke behov for å "uttrykke meg" som et annet kjønn. Jeg føler ikke et det ville være godt å gå i manneklær eller være mandig. Jeg føler meg mer som en "ikke-person" uten tilknytning til det å være kvinne. 0 Siter
bibben Skrevet 9. januar 2013 Forfatter Skrevet 9. januar 2013 Mennesker med alvorlige psykoselidelser har en svært avvikende opplevelse av sitt jeg/ sin identitet. Der er de som lurer på om de i det hele tatt eksisterer og som ikke kjenner seg gjen dersom de ser seg i speilet fordi selvforstyrrelsen er så dyptgripende og alvorlig. Jeg ser ikke på dette som kjønnsforvirring, altså en undring hvor vidt du er mann eller kvinne, men en identitesforvirring direktet knyttet til din psykoselidelse. (Ps. Gratulerer for å ha våget blottlegge disse tankene.) Tusen takk ) Det var veldig hyggelig at du ser at jeg har vært modig. Det du skriver er så "på spikeren" gjenkjennelig at jeg nesten er målløs... 0 Siter
stjernestøv Skrevet 9. januar 2013 Skrevet 9. januar 2013 Vil du si at slike skjøre grenser er mer merkbare når du er på vei inn i et psykotisk landskap? At det kan tolkes som et forvarsel? Hva er din erfaring, hvis du har og vil dele dem? ''Vil du si at slike skjøre grenser er mer merkbare når du er på vei inn i et psykotisk landskap? '' Kanskje. Det blir for mye å fordøye, så blir det vel for kaotisk og til slutt raser alt sammen. ''At det kan tolkes som et forvarsel? '' Kan godt hende. 0 Siter
bibben Skrevet 9. januar 2013 Forfatter Skrevet 9. januar 2013 Mennesker med alvorlige psykoselidelser har en svært avvikende opplevelse av sitt jeg/ sin identitet. Der er de som lurer på om de i det hele tatt eksisterer og som ikke kjenner seg gjen dersom de ser seg i speilet fordi selvforstyrrelsen er så dyptgripende og alvorlig. Jeg ser ikke på dette som kjønnsforvirring, altså en undring hvor vidt du er mann eller kvinne, men en identitesforvirring direktet knyttet til din psykoselidelse. (Ps. Gratulerer for å ha våget blottlegge disse tankene.) Jeg har problemer både med dette med speilet (som du beskriver) og også når andre kjenner meg igjen i sosiale sammenhenger. I morgen skal disse tingene utfordres veldig. Jeg skal være et sted der det er speil (kanskje overalt) og et sted der jeg kommer veldig tett på andre og hvor jeg må "defineres". 0 Siter
XbellaX Skrevet 9. januar 2013 Skrevet 9. januar 2013 Jeg har problemer både med dette med speilet (som du beskriver) og også når andre kjenner meg igjen i sosiale sammenhenger. I morgen skal disse tingene utfordres veldig. Jeg skal være et sted der det er speil (kanskje overalt) og et sted der jeg kommer veldig tett på andre og hvor jeg må "defineres". Ta et søk på lege/forsker Elisabeth Haug, hun har jobbet med Shizofreni og selvforstyrrelse. Doktoravhandlingen hennes heter Anomalous Self-Experience in Schizophrenia / Forstyrret selvopplevelse ved schizofreni. 0 Siter
bibben Skrevet 9. januar 2013 Forfatter Skrevet 9. januar 2013 Ta et søk på lege/forsker Elisabeth Haug, hun har jobbet med Shizofreni og selvforstyrrelse. Doktoravhandlingen hennes heter Anomalous Self-Experience in Schizophrenia / Forstyrret selvopplevelse ved schizofreni. Tusen, tusen takk!!! Det tipset satt jeg pris på ) Klem fra 0 Siter
stjernestøv Skrevet 9. januar 2013 Skrevet 9. januar 2013 Vil du si at slike skjøre grenser er mer merkbare når du er på vei inn i et psykotisk landskap? At det kan tolkes som et forvarsel? Hva er din erfaring, hvis du har og vil dele dem? Hva er din erfaring når det gjelder fysiske plager? F.eks kvalme, slitenhet og uvelhetsfølelse i kroppen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.