Medisingering mot desperasjon

[cilie]

Hei

Jeg slutta da jeg sa jeg slutta og har nå levert resten av pillene tilbake til apoteket. Jeg er avslappa og rolig og har helt dagligdagse vanlige trivielle problemstillinger i hverdagen. Latteren sitter sånn passe løst, humøret er relativt stabilt og jeg tåler en liten smell i ny og ne uten at det får meg ut av balanse. Jeg er rett og slett et helt ordinært og kjedelig omtrent velfungerende menneske Eksen tok plutselig kontakt igjen og vi gjorde et forsøk, men det ble ikke noen suksess. Det er helt ok. Noen få kjipe dager bare. Litt trist med flørtene jeg stoppa på grunn av det... men det kommer alltids nye Nå er jeg klar for skitur fra hytte til hytte med kvikklunsj og appelsin. Livet var nesten mer spennende når hvert sekund føltes intenst, blunking var unødvendig og et minutt var en evighet Men fy faen det er deilig å slippe det også.. Dessuten kan jeg nyte ting nå og være til stede i øyeblikket. I den dårlige perioden var det knapt en ting jeg kunne gjøre uten samtidig ha en gnagende og STERK følelse av at noe-må-være-galt. Det skulle være bra farlig før jeg glemte ut meg selv..

Du da?

Hei:)

Høres ut som du er i form - så bra! Jeg har vel egentlig gått bort fra å prøve Wellbutrin, selv om jeg tidvis føler meg svært deprimert. Dette skyldes nok primært ytre omstendigheter, så satser på å greie meg uten. Orker heller ikke tanken på å prøve og at det ikke har særlig effekt. - Selv om jeg dog gjerne skulle hatt de gode effektene du opplevde. Du valgte jo likevel å slutte.

Greit at det med eksen ble avklart såpass raskt da, så slapp dere å bruke mer tid på det. Selv skjønner jeg ikke hvordan jeg skal bli interessert i noen mann igjen... eller hvor jeg skal treffe han... eller komme over det som har vært....men det har kanskje flere sagt før meg...

Fint at det går bedre med deg - og riktig god påske:)