stjernestøv Skrevet 18. mai 2013 Skrevet 18. mai 2013 Gjør det, og hør med kommunene rundt deg. Om du trives ett sted og de har tilbud du vil like, så bruker de å være fleksible om de ikke har tilsvarende tilbud i din kommune. Det finnes flest dagsentre som tar imot rus og psykiatri, og som mest sansynlig ikke er stedet for deg, men det finnes også andre sentre. I vår tid får kommuner midler til å starte nye målrettede prosjekter. Det søkes om slike prosjekter kontinuelig og de som vet det er kommunen som søker. Du bør prate med de innenfor helse og sosial, og spørre etter hvem som sitter på mest informasjon om tilbud. Kanskje får du noen til å undersøke dette sammen med deg. Du kan be om et møte med noen på helse og sosial også. De vil vite om prosjekter som kommer i nær framtid også. Har lyst å reise dit jeg var før, håper jeg får fingeren ut en dag Har ikke så lyst å spør folk her i kommunen, føler de vil tenke "haha så hun sliter psykisk fremdeles", vil ikke at de skal vite det. Har dårlig erfaring herfra, de dømte meg fordi jeg var syk. Alle visste det og snakket om det, skulle tro jeg var fra en annen planet. De så på meg som skummel og en dårlig mor, vet ikke om jeg kan tilgi det. Var så åpen jeg kunne og det brukte de mot meg, nå tør jeg ikke være åpen lenger. Men ungene er heldigvis større nå, tror ikke noen kan "ta meg" lenger nå. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 18. mai 2013 Skrevet 18. mai 2013 Jeg er dessverre alt for glad i sofaen. Men samtidig så skjer det alltid noe (selv om jeg er ufør). Vet ikke helt hvordan det har seg, men vi har alltid planer. En dag kan inneholde alle slags sinnsstemninger for meg. Noen er verdifulle å ta vare på. Andre bare å glemme. Men livet mitt ble veldig mye bedre da jeg traff min forlovede. Jeg tror at det er viktig å leve for noen - ikke bare seg selv....Kanskje mange er uenige med meg, men jeg er en av dem som ikke liker leve alene, selv om relasjoner er fryktelig skumle :-) Godt å ha noen rundt seg, jeg kunne ikke levd alene. Tror jeg hadde bodd på institusjon da...hvis jeg ikke hadde fått mann og barn. De har holdt meg oppe, selv om jeg til tider har vært veldig syk. Det er synd mine barn måtte vokse opp med en syk mor, men synes i dag de er to flotte gutter. Det er godt du er opptatt med planer, jeg har ikke så mye å gjøre. Vil gjerne gjøre noe da. 0 Siter
Missimo Skrevet 18. mai 2013 Skrevet 18. mai 2013 Godt å ha noen rundt seg, jeg kunne ikke levd alene. Tror jeg hadde bodd på institusjon da...hvis jeg ikke hadde fått mann og barn. De har holdt meg oppe, selv om jeg til tider har vært veldig syk. Det er synd mine barn måtte vokse opp med en syk mor, men synes i dag de er to flotte gutter. Det er godt du er opptatt med planer, jeg har ikke så mye å gjøre. Vil gjerne gjøre noe da. Dagsenter er jo alltids en mulighet men jeg vet ikke om det er noe for deg. Kanskje det var du som skrev at det ikke var det? Hva med å begynne å trene litt? Skikkelig klisjé - men det hjelper på humøret. Tenkte jeg skulle melde meg inn på treningsenteret i sommer da jeg ikke skal på ferie ;-) 0 Siter
stjernestøv Skrevet 18. mai 2013 Skrevet 18. mai 2013 Dagsenter er jo alltids en mulighet men jeg vet ikke om det er noe for deg. Kanskje det var du som skrev at det ikke var det? Hva med å begynne å trene litt? Skikkelig klisjé - men det hjelper på humøret. Tenkte jeg skulle melde meg inn på treningsenteret i sommer da jeg ikke skal på ferie ;-) Tror ikke dagsenteret er noe for meg, kunne jo gitt det en sjans men tror ikke jeg orker. Husker de folkene der (de som jobber der), går kaldt nedover ryggen Og da får de gledet over at jeg er syk fremdeles Trene hadde ikke vært dumt, men liker ikke folkene som går der og de liker nok ikke meg. Har alltid blitt sett på som rar jeg.Tror jeg satser på "dagsenteret" i nabokommunen, der var jeg velkommen og fant meg godt til rette. Håper du får det fint når du skal trene, synes det er tøft gjort av deg 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2013 Skrevet 18. mai 2013 Er det mulig å få et godt liv med kronisk sykdom/psykisk lidelse? På hvilken måte? Eller vil de alltid ha dårlig livskvalitet? Har du et godt liv på tross av kronisk lidelse? Hva gjør livet ditt til et godt liv? Et - godt nok liv - er sannsynligvis lettere å oppnå. Anonymous poster hash: 1caae...dd1 0 Siter
Missimo Skrevet 18. mai 2013 Skrevet 18. mai 2013 Tror ikke dagsenteret er noe for meg, kunne jo gitt det en sjans men tror ikke jeg orker. Husker de folkene der (de som jobber der), går kaldt nedover ryggen Og da får de gledet over at jeg er syk fremdeles Trene hadde ikke vært dumt, men liker ikke folkene som går der og de liker nok ikke meg. Har alltid blitt sett på som rar jeg.Tror jeg satser på "dagsenteret" i nabokommunen, der var jeg velkommen og fant meg godt til rette. Håper du får det fint når du skal trene, synes det er tøft gjort av deg Nei man skal ikke gjøre noe man ikke føler seg vel med. Dagsenteret i nabokommunen høres ikke så dumt ut :-) Håper det blir trening med meg - det har hjulpet meg mye opp gjennom. Men nå har det ikke vært trening på ei stund og x-antall kg må vekk... 0 Siter
stjernestøv Skrevet 18. mai 2013 Skrevet 18. mai 2013 Nei man skal ikke gjøre noe man ikke føler seg vel med. Dagsenteret i nabokommunen høres ikke så dumt ut :-) Håper det blir trening med meg - det har hjulpet meg mye opp gjennom. Men nå har det ikke vært trening på ei stund og x-antall kg må vekk... Får håpe det blir trening på deg Har kilo som skal vekk her og, det går så tregt nedover. Litt utskjeielser og i går, og i dag litt likør. 0 Siter
Missimo Skrevet 18. mai 2013 Skrevet 18. mai 2013 Får håpe det blir trening på deg Har kilo som skal vekk her og, det går så tregt nedover. Litt utskjeielser og i går, og i dag litt likør. Det er lov :-) utskeielser på meg og men i mrg en ny dag *kremt* 0 Siter
stjernestøv Skrevet 18. mai 2013 Skrevet 18. mai 2013 Det er lov :-) utskeielser på meg og men i mrg en ny dag *kremt* Ja, ny dag i morgen med nye muligheter 0 Siter
Missimo Skrevet 18. mai 2013 Skrevet 18. mai 2013 Ja, ny dag i morgen med nye muligheter Nettopp ;-) 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2013 Skrevet 18. mai 2013 Er det mulig å få et godt liv med kronisk sykdom/psykisk lidelse? På hvilken måte? Eller vil de alltid ha dårlig livskvalitet? Har du et godt liv på tross av kronisk lidelse? Hva gjør livet ditt til et godt liv? Jeg tror at det er mulig. Jeg vil anbefale boken Frisk nok for livet helse, mestring, fremtidstro av Jørgen Skavlan. Boken inneholder artikler om svangerskap og fødsel, psykiatri, allergi og astma, kreft, mannens helse, barnets helse, diabetes, infeksjoner, hud, alderdom, kvinnens helse, hjerte, om ryggen, nevrologi, revmatisme og om livets slutt. Artiklene er skrevet av eksperter innenfor områdene, og gir grunnleggende helseforståelse. Anonymous poster hash: a7c34...e1a 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2013 Skrevet 18. mai 2013 Er det mulig å få et godt liv med kronisk sykdom/psykisk lidelse? På hvilken måte? Eller vil de alltid ha dårlig livskvalitet? Har du et godt liv på tross av kronisk lidelse? Hva gjør livet ditt til et godt liv? Dette er en god bok: Veier til et godt liv filosofiske tanker om hverdagslivets etikk av Henrik Syse "Etikk er en forutsetning for et godt liv. Etikk handler om valgene vi tar og hva vi gjør, eller ikke gjør, hele tiden. Vi må være bevisst våre muligheter og begrensninger i et samfunn der vi ikke lever alene og for oss selv, men alltid befinner oss i et større, menneskelig fellesskap. «Det gode liv» handler om å bevisstgjøre seg dette fellesskapet og virkeliggjøre verdier som omsorg, godhet og vilje til oppofrelse. Slik forstått er det gode liv oppnåelig for alle.Filosofen Henrik Syse gir en innføring i etikken som henvender seg til hver enkelt av oss som privatpersoner, arbeidstagere og samfunnsmennesker. Lettfattelig og med praktiske eksempler gir han et innblikk i en rik verden av ideer og perspektiver. Slik gjør han det lett å relatere det filosofiske tankegodset til det livet vi lever til daglig". Anonymous poster hash: a7c34...e1a 0 Siter
Marie Mel Skrevet 18. mai 2013 Skrevet 18. mai 2013 Er det mulig å få et godt liv med kronisk sykdom/psykisk lidelse? På hvilken måte? Eller vil de alltid ha dårlig livskvalitet? Har du et godt liv på tross av kronisk lidelse? Hva gjør livet ditt til et godt liv? Et godt liv må handle om det som betyr noe for deg. Det kan i høyeste grad være forendlig med ulike kroniske sykdommer og vonde erfaringer. 0 Siter
Gjest Skrevet 19. mai 2013 Skrevet 19. mai 2013 Jeg tror at det handler mye om å gjøre det beste utav situasjonen og at på den måten blir livskvaliteten størst mulig 0 Siter
tjohei1 Skrevet 19. mai 2013 Forfatter Skrevet 19. mai 2013 Vet ikke hva det skulle vært. Jeg tror jeg har blitt lat, orker ikke så mye. Kjenner meg igjen i det. Det er så lett å gi opp og bli passiv. Det er heller ikke fristende for meg å sitte på dagsenter å drikke kaffe og spille kort. Praksisplassene nav tilbyr er også ganske så triste med kjedelige og lite varierte oppgaver. Det virker som om vi som er syke ikke har noe vi skulle sagt i samfunnet. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 19. mai 2013 Skrevet 19. mai 2013 Kjenner meg igjen i det. Det er så lett å gi opp og bli passiv. Det er heller ikke fristende for meg å sitte på dagsenter å drikke kaffe og spille kort. Praksisplassene nav tilbyr er også ganske så triste med kjedelige og lite varierte oppgaver. Det virker som om vi som er syke ikke har noe vi skulle sagt i samfunnet. Vi skal helst ikke bli sett og hørt, men være stuet bort hjemme 0 Siter
tjohei1 Skrevet 19. mai 2013 Forfatter Skrevet 19. mai 2013 Jeg er dessverre alt for glad i sofaen. Men samtidig så skjer det alltid noe (selv om jeg er ufør). Vet ikke helt hvordan det har seg, men vi har alltid planer. En dag kan inneholde alle slags sinnsstemninger for meg. Noen er verdifulle å ta vare på. Andre bare å glemme. Men livet mitt ble veldig mye bedre da jeg traff min forlovede. Jeg tror at det er viktig å leve for noen - ikke bare seg selv....Kanskje mange er uenige med meg, men jeg er en av dem som ikke liker leve alene, selv om relasjoner er fryktelig skumle :-) Hei, kunne du tenke det å få kontakt med andre i samme situasjon, som meg f.eks? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2013 Skrevet 19. mai 2013 Kjenner meg igjen i det. Det er så lett å gi opp og bli passiv. Det er heller ikke fristende for meg å sitte på dagsenter å drikke kaffe og spille kort. Praksisplassene nav tilbyr er også ganske så triste med kjedelige og lite varierte oppgaver. Det virker som om vi som er syke ikke har noe vi skulle sagt i samfunnet. Jeg forstår. Men det finnes mange muligheter for å gjøre noe positivt og interessant på fritiden. Man kan ta tak i en hobby man har og melde seg på f.eks en tur-, sang-, fotball-, gruppe, eller et kurs. Man kan arbeide frivillig for f.eks en organisasjon, og da kan man velge oppgaver som man trives med å gjøre. Som en annen skrev, så får man informasjon om aktiviteter som man kan være med på hos kommunen, hvis man tar kontakt eller ser på deres nettsider. Det finnes også en oversikt over frivillige organisasjoner her http://www.frivillighetnorge.no/no/Medlemsorganisasjoner/ Man kan delta på aktiviteter som de forskjellige organisasjonene har, og man kan bidra med frivillig arbeid for dem. Man kan også bli med i styret i en frivillig organisasjon, og være med å påvirke. Kanskje er det en organisasjon som jobber for å bedre situasjonen for mennesker med en funksjonshemning som du eller noen i din familie har? Kanskje hadde det vært fint å engasjert seg i arbeidet som de gjør? Anonymous poster hash: a7c34...e1a 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 19. mai 2013 Skrevet 19. mai 2013 Du får spørre henne: http://sport.adressa.no/sport/article280498.ece 0 Siter
Marie Mel Skrevet 19. mai 2013 Skrevet 19. mai 2013 Hun er Tøff med stor T Hun flytter grenser i hodet, eller sprenger grenser 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.