Hvorfor gjør de det? (Om "NAVing")

[AnonymBruker]

Hvorfor "naver" enkelte? (Jeg hater begrepet "naver", synes det er ullet, her bruker jeg det om folk som hever/krever aap/trygd uten at de (tilsynelatende) er reelt syke/arbeisøkende.)

 

Kanskje har de en jobb som føles meningsløs. En jobb som gjør at de føler de kaster bort sine krefter og sitt liv uten å kjenne at arbeidsresultat/lønn/anseelse veier opp? Jeg synes ikke det er så vanskelig å forstå at folk som hater jobben sin havner hos nav.

 

For unge "navere" som kanskje aldri har jobbet kan det tenkes at de mangler selvtillit i forhold til det å skulle tilby sin arbeidskraft. Det er sårbart å søke jobb. Man må regne med å bli vurdert og kanskje også avvist. Kanskje har de aldri kjent på følelsen av å lykkes? Kanskje har de følt på så mye skam og mangel på tilhørighet at dørstokkmila til å stå på og skaffe seg jobb/gjøre ferdig utdannelse blir lengre en dørstokkmila til å søke trygd? Det går an å slite voldsomt med livet, uten at man har lyst til å utrykke dette til venner/familie. Da er det lettere å "barske seg opp" og forsøke å fremstå som den som "lurer" systemet, og "får" penger fra staten. Men jeg vil tro de aller fleste unge "navere" oftest er reelt arbeidsøkende eller syke.

Anonymous poster hash: 6cbbc...693

[stjernestøv]

Trodde ikke man fikk penger av NAV når man er frisk, går det virkelig an? Det tviler jeg sterkt på, det er jo så strengt i dag.

[homuncula]

Du får aap om du er arbeidsøkende også. Eller du kan søke sosialhjelp om du ikke klarer deg økonomisk.  Litt usikker på om dette går under det folk kaller "naving". Men i disse to tilfellene blir man forsørget helt eller delvis av nav.

Endret 31. mai 2013 av homuncula

[Lillemus]

 

 

Hvorfor "naver" enkelte? (Jeg hater begrepet "naver", synes det er ullet, her bruker jeg det om folk som hever/krever aap/trygd uten at de (tilsynelatende) er reelt syke/arbeisøkende.)

 

Kanskje har de en jobb som føles meningsløs. En jobb som gjør at de føler de kaster bort sine krefter og sitt liv uten å kjenne at arbeidsresultat/lønn/anseelse veier opp? Jeg synes ikke det er så vanskelig å forstå at folk som hater jobben sin havner hos nav.

Anonymous poster hash: 6cbbc...693

 

Det er nok en del ungdom som tror de skal gå rett inn i lederjobber med en halv mill i lønn og mener at å starte "på golvet" er under deres verdighet. Dessverre. De fleste av oss starter nemlig ikke i øverste sjikte, men litt lengre ned.

Endret 31. mai 2013 av Lillemus

[homuncula]

Ja, det kan hende det, Lillemus. Jeg kjenner ingen slike unge, men det kan hende de finnes.

 

Men nå er det nå engang ikke så lett å få ytelser fra nav, og om du ikke har jobbet før så er ikke ytelsene spesielt store. 

 

Jeg kjenner en (middelaldrende) som for omgivelsene fremstår som "naver". For h*n er langtidsykmeldt og mottar aap men går på fisketur, og vasker bilen sin ect. Denne personen har stått lenge i en slitsom jobb som ikke ga mening. Kanskje burde nav vært hjelpsom med å skaffe ny jobb? men når man ikke har utdannelse eller relevant arbeidserfaring er det ikke så lett, spesielt når man er nærmere 60 enn 50. 

[AnonymBruker]

Ja, det kan hende det, Lillemus. Jeg kjenner ingen slike unge, men det kan hende de finnes.

 

Men nå er det nå engang ikke så lett å få ytelser fra nav, og om du ikke har jobbet før så er ikke ytelsene spesielt store. 

 

Jeg kjenner en (middelaldrende) som for omgivelsene fremstår som "naver". For h*n er langtidsykmeldt og mottar aap men går på fisketur, og vasker bilen sin ect. Denne personen har stått lenge i en slitsom jobb som ikke ga mening. Kanskje burde nav vært hjelpsom med å skaffe ny jobb? men når man ikke har utdannelse eller relevant arbeidserfaring er det ikke så lett, spesielt når man er nærmere 60 enn 50. 

Fremstår folk som en "naver" for omgivelsene sine fordi de gjør ting som å dra på fisketur og vaske bilen sin?

Det han gjør, er ting som kan forbedre helsa, og på sikt føre til at han kommer tilbake i jobb

Anonymous poster hash: 917d2...69d

[ecbole]

Så vanskelig som det er å få trygd, så tror jeg ikke på alle historiene om trygdesvindlere.

 

Det tror jeg også.

 

Hva ønsker egentlig de som mener at trygdesvindel er et stort problem?

- Visste de ikke at NAV selv har kontroll-tiltak for å hindre at så skjer og går til politianmeldelser? Er det ikke godt nok?

- Det finnes nok trygdemisbrukere som NAv ikke har greid å avsløre. Hva hadde de som er opptatt av trygdesvindel forventet blir gjort for å forebygge og avsløre trygdesvindel?

- Eller ønsker de som mistenker trygdemisbruk at alle og enhver skal ha innsyn i helseopplysninger til de som søker trygd?

- Vil de ha enda lavere trygdeytelser for å gjøre det minst mulig attraktivt å motta trygd?

 

Det var i hvert fall det Erna Solberg foreslo, rett etter Dagblad-artikkelen om En trygdesnylters bekjennelser. Hun foreslo 70 kr dagen for de som ikke tok imot jobber. Hun foreslo selvfølgelig ikke at regelen skulle omfatte alle "jobbnektere", også de med avsluttet tillitsverv på Stortinget.

 

Det kom ingen reaksjon så langt jeg vet fra henne på oppfølgeren med dypere foklaring på Dagbladet, artikkelen. For der kom forklaringen på at han var trygdet: "Tung depresjon etter ett år, fullstendig kollaps og gryende rusmisbruk etter to." Men fordømmelsene fortsatte å hagle fra mange hold. Det er vel ikke rart om noen opplever seg selv som trygdesnylter med en egenopplevd restarbeidsevne som ikke blir utnyttet i en slik situasjon.

 

Problemet er neppe at barrierene til trygd er for lave, men heller at barrierene til arbeidslivet er for høye.

 

- Denne delen av debatten er sjelden framme i media, særlig ikke blant folk på høyresiden. Oppmerksomheten rettes nesten bare mot de arbeidsledige og NAV, sjelden arbeidsgivere.

 

- Pussig nok forventer NAV/staten at det private næringsliv skal ta imot folk på arbeidsavklaringspenger og helst ansette dem etter hvert uten utlysing. Skal stillinger utslyses, er det neppe de med helsesvikt som lettes får jobb. Men slik fungerer stat og kommune, alle stillinger skal utlyses. Trygdede får neppe jobb der.

 

- For mange kunne tenke seg deltidsjobb, bare de fikke muligheten. Det likte ikke LO. Nå skal visst alle tvinges til heltid. Hva om LO i stedet arbeidet for større valgfrihet enten folk ønsker heltid eller deltid? Hva håper LO at en arbeidsgiver skal svare arbeidstaker som ber om overgang fra heltid til deltid når begrunnelsen er pleie av kronisk sykt familiemedlem eller at de selv ikke har helse til heltid? Skal enda flere fortrenges fra arbeidslivet? Har vi ikke nok folk på trygd?

 

- Det finnes mange nok eksempler på at folk blir skøvet ut av arbeidslivet på grunn av helsesvikt. Når det først skjer, blir det veldig vanskelig å komme tilbake. For arbeidsgivere vil selvfølgelig ha de friskeste, de som gir lav risiko for utbetaling av sykepenger til (ved de første dagene sv sykefraværet). Og de friskeste har nok også størst arbeidskapasitet. Følgelig blir flere og flere værende utenfor arbeidslivet.

 

- Hvis arbeidslivet ikke har jobb til folk med helsesvikt, regnes de pr definisjon for ikke å ha restarbeidsevne. Da havner de på uføretrygd, selv om de selv mener de kunne yte noe.

Endret 31. mai 2013 av ecbole

[homuncula]

 

Fremstår folk som en "naver" for omgivelsene sine fordi de gjør ting som å dra på fisketur og vaske bilen sin?

Det han gjør, er ting som kan forbedre helsa, og på sikt føre til at han kommer tilbake i jobb

Anonymous poster hash: 917d2...69d

 

Ja, sånn fremstår det tydeligvis. Jeg forstår godt hvorfor situasjonen har blitt som den har, men så kjenner jeg til omstendighetene rundt bedre en de fleste naboer/forståsegpåere. Det er ikke lett for de å skjønne at h*n ikke jobber når h*n gikk fra å jobbe fullt til plutselig å være hjemmeværende. H*n er veldig aktiv, maler hus, fisker, er sosial ect. så det er antagelig bakgrunnen for all tiskingen. Men h*n vil ikke tilbake til sin gamle jobb, og det er ikke lett å finne ny.

[AnonymBruker]

Det tror jeg også.

 

Hva ønsker egentlig de som mener at trygdesvindel er et stort problem?

- Visste de ikke at NAV selv har kontroll-tiltak for å hindre at så skjer og går til politianmeldelser? Er det ikke godt nok?

- Det finnes nok trygdemisbrukere som NAv ikke har greid å avsløre. Hva hadde de som er opptatt av trygdesvindel forventet blir gjort for å forebygge og avsløre trygdesvindel?

- Eller ønsker de som mistenker trygdemisbruk at alle og enhver skal ha innsyn i helseopplysninger til de som søker trygd?

- Vil de ha enda lavere trygdeytelser for å gjøre det minst mulig attraktivt å motta trygd?

 

Det var i hvert fall det Erna Solberg foreslo, rett etter Dagblad-artikkelen om En trygdesnylters bekjennelser. Hun foreslo 70 kr dagen for de som ikke tok imot jobber. Hun foreslo selvfølgelig ikke at regelen skulle omfatte alle "jobbnektere", også de med avsluttet tillitsverv på Stortinget.

 

Det kom ingen reaksjon så langt jeg vet fra henne på oppfølgeren med dypere foklaring på Dagbladet, artikkelen. For der kom forklaringen på at han var trygdet: "Tung depresjon etter ett år, fullstendig kollaps og gryende rusmisbruk etter to." Men fordømmelsene fortsatte å hagle fra mange hold. Det er vel ikke rart om noen opplever seg selv som trygdesnylter med en egenopplevd restarbeidsevne som ikke blir utnyttet i en slik situasjon.

 

Problemet er neppe at barrierene til trygd er for lave, men heller at barrierene til arbeidslivet er for høye.

 

- Denne delen av debatten er sjelden framme i media, særlig ikke blant folk på høyresiden. Oppmerksomheten rettes nesten bare mot de arbeidsledige og NAV, sjelden arbeidsgivere.

 

- Pussig nok forventer NAV/staten at det private næringsliv skal ta imot folk på arbeidsavklaringspenger og helst ansette dem etter hvert uten utlysing. Skal stillinger utslyses, er det neppe de med helsesvikt som lettes får jobb. Men slik fungerer stat og kommune, alle stillinger skal utlyses. Trygdede får neppe jobb der.

 

- For mange kunne tenke seg deltidsjobb, bare de fikke muligheten. Det likte ikke LO. Nå skal visst alle tvinges til heltid. Hva om LO i stedet arbeidet for større valgfrihet enten folk ønsker heltid eller deltid? Hva håper LO at en arbeidsgiver skal svare arbeidstaker som ber om overgang fra heltid til deltid når begrunnelsen er pleie av kronisk sykt familiemedlem eller at de selv ikke har helse til heltid? Skal enda flere fortrenges fra arbeidslivet? Har vi ikke nok folk på trygd?

 

- Det finnes mange nok eksempler på at folk blir skøvet ut av arbeidslivet på grunn av helsesvikt. Når det først skjer, blir det veldig vanskelig å komme tilbake. For arbeidsgivere vil selvfølgelig ha de friskeste, de som gir lav risiko for utbetaling av sykepenger til (ved de første dagene sv sykefraværet). Og de friskeste har nok også størst arbeidskapasitet. Følgelig blir flere og flere værende utenfor arbeidslivet.

 

- Hvis arbeidslivet ikke har jobb til folk med helsesvikt, regnes de pr definisjon for ikke å ha restarbeidsevne. Da havner de på uføretrygd, selv om de selv mener de kunne yte noe.

Takk for et meget bra og informativt innlegg!

Jeg synes at det er trist at mange ser på trygdede folk som svindlere, og sier at "se der han vasker bilen sin og drar på fisketur, da kan han ikke være syk/ berettiget til trygd"

Jeg mener at de positive tingene man gjør  mestrer å gjøre, til tross for dårlig helse (fysisk og/ eller psykisk) er med på å spare samfunnet for enda større kostnader (ved at man blir innlagt pga f.eks psykisk sykdom eller hjelp i hjemmet osv pga dårlig fysikk). Man holder seg friskere når man er aktiv.

 

Folk burde heller si "han er trygdet, men han gjør mye for å prøve å beholde en så god helse som mulig og evt forbedre helsa si. Og det er fint"

Anonymous poster hash: 917d2...69d

[AnonymBruker]

Ja, sånn fremstår det tydeligvis. Jeg forstår godt hvorfor situasjonen har blitt som den har, men så kjenner jeg til omstendighetene rundt bedre en de fleste naboer/forståsegpåere. Det er ikke lett for de å skjønne at h*n ikke jobber når h*n gikk fra å jobbe fullt til plutselig å være hjemmeværende. H*n er veldig aktiv, maler hus, fisker, er sosial ect. så det er antagelig bakgrunnen for all tiskingen. Men h*n vil ikke tilbake til sin gamle jobb, og det er ikke lett å finne ny.

Kan det være at folk som tenker slik og sier slikt  som at "han som er trygdet er svindler fordi han er aktiv" egentlig er sjalu og tenker at den som er trygdet er frisk og "har fri", og de godt kunne tenke seg  å ha fri samtidig som de er friske, og at de ikke forstår at den trygdede er syk?

Anonymous poster hash: 917d2...69d

[laban]

Det kom ingen reaksjon så langt jeg vet fra henne på oppfølgeren med dypere forklaring på Dagbladet, artikkelen. For der kom forklaringen på at han var trygdet: "Tung depresjon etter ett år, fullstendig kollaps og gryende rusmisbruk etter to." Men fordømmelsene fortsatte å hagle fra mange hold. Det er vel ikke rart om noen opplever seg selv som trygdesnylter med en egenopplevd restarbeidsevne som ikke blir utnyttet i en slik situasjon.

Jeg bestemte meg veldig tidlig for at det var skriving og språk jeg ønsket å drive med. Da jeg var ferdig med VGS føltes veien til dette så lang og vanskelig at jeg prøvde å etablere meg i et helt annet liv. Jeg gikk på lærerhøyskolen, jobbet 60% ved siden av og la skrivingen helt bort. Økonomisk hadde jeg det mer enn dobbelt så romslig som jeg har nå. Resultat: Tung depresjon etter ett år, fullstendig kollaps og gryende rusmisbruk etter to. I mitt tilfelle var det ikke bare vondt å legge ambisjonene på hylla, det var direkte livsfarlig.

 

Alle kan ikke bli skribenter, popartister, modeller, toppidrettsfolk eller ha andre typer karrierer med mye oppmerksomhet.  Det kan godt hende denne fyren ville blitt syk uansett, men jeg har en viss forståelse for at mange reagerer på at slike "nederlag" skal betraktes som livsfarlige. 

 

Jeg er enig med deg i at fordømmelse ikke hjelper - verken for samfunnet eller enkeltpersoner.  Vi kan heller ikke oppnå sterk nedgang i både sykemeldinger og trygdemottakere samtidig. 

[homuncula]

 

Kan det være at folk som tenker slik og sier slikt  som at "han som er trygdet er svindler fordi han er aktiv" egentlig er sjalu og tenker at den som er trygdet er frisk og "har fri", og de godt kunne tenke seg  å ha fri samtidig som de er friske, og at de ikke forstår at den trygdede er syk?

Anonymous poster hash: 917d2...69d

 

Det kan godt hende det ligger litt misunnelse bak, ja.

 

Nå er h*n ikke uføretrygdet ennå. H*n regnes som frisk (tror jeg) og arbeidsøkende og mottar aap. Men her er det få jobber å søke på, og det virker som nav prioriterer å skaffe jobb til de som er yngre. (Og det synes jeg er fornuftig bruk av ressurser forsåvidt.)

Endret 31. mai 2013 av homuncula

[homuncula]

 I mitt tilfelle var det ikke bare vondt å legge ambisjonene på hylla, det var direkte livsfarlig.

 

Alle kan ikke bli skribenter, popartister, modeller, toppidrettsfolk eller ha andre typer karrierer med mye oppmerksomhet.  Det kan godt hende denne fyren ville blitt syk uansett, men jeg har en viss forståelse for at mange reagerer på at slike "nederlag" skal betraktes som livsfarlige. 

 

Jeg er enig med deg i at fordømmelse ikke hjelper - verken for samfunnet eller enkeltpersoner.  Vi kan heller ikke oppnå sterk nedgang i både sykemeldinger og trygdemottakere samtidig. 

Jeg ser poenget ditt, og er enig i at fordømmelse ikke hjelper. Jeg leste trygdesnylterens bekjennelse og ble provosert. Men jeg klarer ikke å tro at han er representativ for flertallet av unge menneker som mottar ytelser fra nav.

 

Som jeg skrev til Lillemus, jeg kjenner ikke til så mange unge "navere". Det kan godt hende noen ungdommer er late eller bare trenger en realitetsorientering for deretter å skru ned forventningene sine, bite tennene sammen og gjøre det beste ut av sitt gryende voksenliv, selv om det ikke umiddelbart ble slik man drømte. Men jeg tror altså disse er en marginal gruppe. 

[laban]

Det kan godt hende noen ungdommer er late eller bare trenger en realitetsorientering for deretter å skru ned forventningene sine, bite tennene sammen og gjøre det beste ut av sitt gryende voksenliv, selv om det ikke umiddelbart ble slik man drømte. Men jeg tror altså disse er en marginal gruppe. 

Jeg tror heller ikke det store flertall bare er late eller synes det er greit å være passive mottakere.  Men for de unge er det viktig at det skjer noe ganske raskt, ellers er prognosene dårlige og veien til et liv på stønad og tiltak kort.  Og med et overarbeidet system som er mest opptatt av å få fylt ut de riktige planene og dokumentene, slik det lett blir i de største byene, kan f.eks. en som dropper ut av skolen og ikke klarer å finne en kul nok jobb, fort venne seg til et liv med feil døgnrytme, feil aktivitetsnivå og feil oppfatning av hvordan man skaffer seg penger.    

 

Det er mye dyrere for samfunnet at en på 18 havner på siden av arbeidslivet, enn at en på 58 gradvis faller ut av det.  Jeg kritiserer ikke systemet, det er sikkert mange i NAV som gjør en formidabel innsats, og jeg vet ikke så mye om "innsiden" av det.  Men det er grenser for hvor individuelle løsninger de klarer å få til i byene der det er mange saker og stort tidspress på de som skal behandle dem. 

[homuncula]

Men for de unge er det viktig at det skjer noe ganske raskt, ellers er prognosene dårlige og veien til et liv på stønad og tiltak kort.   

 

Det er mye dyrere for samfunnet at en på 18 havner på siden av arbeidslivet, enn at en på 58 gradvis faller ut av det.  

Enig i alt du sier. Og akkurat derfor er det fornuftig at nav satser på de unge. (Det tror jeg nok min bekjente mener, selv om det nok er sårt å bli regnet som "over the hill" når h*n selv føler h*n har så mye mer å gi.)

 

Jeg ser ingenting galt i at ungdom som sliter med å finne seg tilrette i utdanning eller i arbeidslivet mottar stønad og går på tiltak, men det er klart jeg ønsker de jo ikke _et liv_ på stønad. Jeg tenker at jo raskere folk får hjelp og veileding, jo lettere blir det å komme seg på rett spor igjen. "Navere" tror jeg knapt eksisterer.

[AnonymBruker]

Enig i alt du sier. Og akkurat derfor er det fornuftig at nav satser på de unge. (Det tror jeg nok min bekjente mener, selv om det nok er sårt å bli regnet som "over the hill" når h*n selv føler h*n har så mye mer å gi.)

 

Jeg ser ingenting galt i at ungdom som sliter med å finne seg tilrette i utdanning eller i arbeidslivet mottar stønad og går på tiltak, men det er klart jeg ønsker de jo ikke _et liv_ på stønad. Jeg tenker at jo raskere folk får hjelp og veileding, jo lettere blir det å komme seg på rett spor igjen. "Navere" tror jeg knapt eksisterer.

Enig.

Av de aller fleste av de som har en eller annen stønad fra NAV (inkl uføretrygd), er jeg sikker på at

de ønsker å være i jobb.

Mange opplever det som svært vanskelig å falle ut av arbeidslivet eller å ikke komme inn i arbeidslivet.

 

Mange som ikke er i arbeid, opplever positiv helsemessig effekt av å være i aktivitet og f.eks  jobbe frivillig for en organisasjon el.l.

 

Mange blir dessverre syke av forhold på arbeidsplassen sin også.

Årsaker til sykmelding som det kan være vanskelig å snakke om:

"Vi opplever en kraftig økning i sykefravær relatert til psykososiale forhold på arbeidsplassen. For mange er problemene så store at sykemelding blir løsningen. Av og til blir problemene så store at det ender med selvmord."

http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=78804

 

Arbeidslivstelefonen kan være til hjelp for de som trenger råd i forhold til problemer i arbeidslivet.

http://www.mentalhelse.no/tjenester/arbeidslivstelefonen/hvilke-type-spoersmaal-svarer-vi-paa

 

 

 

Anonymous poster hash: 917d2...69d

[Black and pink]

Enig.Av de aller fleste av de som har en eller annen stønad fra NAV (inkl uføretrygd), er jeg sikker på atde ønsker å være i jobb   Anonymous poster hash: 917d2...69d

Det er faktisk ikke slik. Noen tror de har en medfødt rett til å bli forsørget av samfunnet. De lærer ikke at de må yte for å få, de tror de bare kan få. Og Norge er foreløpig rikt nok til at det kan være slik. Men det er en grense for hvor mange vi som jobber kan forsørge..

[homuncula]

Det er faktisk ikke slik. Noen tror de har en medfødt rett til å bli forsørget av samfunnet. De lærer ikke at de må yte for å få, de tror de bare kan få. Og Norge er foreløpig rikt nok til at det kan være slik. Men det er en grense for hvor mange vi som jobber kan forsørge..

Nå sier jo anonymbruker at h*n er sikker på at  _ de aller fleste_ som mottar stønad ønsker å være i jobb. Ikke at _alle_ ønsker det (eller kan det). Det finnes sikkert enkelte unntak som passer din beskrivelse, men jeg tror altså dette er en veldig marginal gruppe. Mulig jeg er naiv.

[tonie]

Det er faktisk ikke slik. Noen tror de har en medfødt rett til å bli forsørget av samfunnet. De lærer ikke at de må yte for å få, de tror de bare kan få. Og Norge er foreløpig rikt nok til at det kan være slik. Men det er en grense for hvor mange vi som jobber kan forsørge..

Vi kan kanskje få hver vår ekstrajobb, så kan vi kanskje forsørge enda noen flere? Og stå i jobben til vi er 85?

[Black and pink]

Vi kan kanskje få hver vår ekstrajobb, så kan vi kanskje forsørge enda noen flere? Og stå i jobben til vi er 85?

Ja en ekstra helgejobb bør vi få oss ;-)

Og i tillegg klager enkelte nav'ere over at det er så travelt at de ikke har mulighet til kjøring, kakebaking etc.. Hva om du hadde jobb i tillegg tenker jeg..