Hvorfor gjør de det? (Om "NAVing")

[Angustia1]

Det er sikkert en god del lettere psykiatriske diagnoser her. Ikke av de tyngre, tror jeg. Dette er for det meste unge mennesker som har et sosialt liv og som virker å være i ganske fin form, men noe er det nok siden de får penger for å gå hjemme. Jeg tror mange av disse hadde kjempet mer og greid seg bedre hvis de hadde fått med seg andre holdninger hjemmefra enn at de er ofre, og at det er helt greit å forsørges av NAV.

 

Tror du er inne på noe vesentlig her. For all del: Dette gjelder selvfølgelig ikke alle unge sosialhjelpsmottakere, men jeg stusser over følgende:

 

Caset er heretter kalt "Ola": Ola droppa ut av vgs og har ikke jobb. Den dagen Ola fyller 18 år har ikke foreldrene råd til å forsørge han lenger - Ola må betale husleie for gutterommet, strøm og sørge for eget livsopphold, Dvs via NAV, og dette har Ola krav på, ikke misforstå meg.

 

En annen ting jeg reagerer på er foreldrene til Ola som krever og sier dette må DU (NAV) løse / vi har KRAV på / dette må STATEN ordne osv. "Ola er ute hele natta og sover hele dage, han kan ikke møte på praksisplass og DU (NAV) har ansvar for at han  ikke møter på avtalt aktivitet, Du må SKAFFE han en jobb, etc.. Ola er misfornøyd og foreldrene klikker i vinkel fordi STATEN (NAV) ikke tar ansvar. At Ola ikke møter på jobb/praksis, er statens ansvar.

 

Og ja, foreldrene og andre familiemedlemmer til Ola har NAV-ytelser. Men hvorfor overføre negative holdninger til eget liv og evner, samt holdninger til en offentlig etat som antakelig forsørger dem?

 

Skreiv meg bort nå (og burde nok signere anonymt) - poenget var at jeg støtter svaret ditt.

[AnonymBruker]

Tror du er inne på noe vesentlig her. For all del: Dette gjelder selvfølgelig ikke alle unge sosialhjelpsmottakere, men jeg stusser over følgende:

 

Caset er heretter kalt "Ola": Ola droppa ut av vgs og har ikke jobb. Den dagen Ola fyller 18 år har ikke foreldrene råd til å forsørge han lenger - Ola må betale husleie for gutterommet, strøm og sørge for eget livsopphold, Dvs via NAV, og dette har Ola krav på, ikke misforstå meg.

 

En annen ting jeg reagerer på er foreldrene til Ola som krever og sier dette må DU (NAV) løse / vi har KRAV på / dette må STATEN ordne osv. "Ola er ute hele natta og sover hele dage, han kan ikke møte på praksisplass og DU (NAV) har ansvar for at han  ikke møter på avtalt aktivitet, Du må SKAFFE han en jobb, etc.. Ola er misfornøyd og foreldrene klikker i vinkel fordi STATEN (NAV) ikke tar ansvar. At Ola ikke møter på jobb/praksis, er statens ansvar.

 

Og ja, foreldrene og andre familiemedlemmer til Ola har NAV-ytelser. Men hvorfor overføre negative holdninger til eget liv og evner, samt holdninger til en offentlig etat som antakelig forsørger dem?

 

Skreiv meg bort nå (og burde nok signere anonymt) - poenget var at jeg støtter svaret ditt.

Noen fortalte meg om at i et annet land i Europa er det slik at foreldre må forsørge sine barn om de ikke er i arbeid- og barn må ta ansvar for sine foreldre når de er gamle og syke. Jeg tenker at hvis det hadde vært litt lignende forhold her, så hadde folk antagelig tatt mer ansvar og oppfordret sine ungdommer til å skaffe seg betalt jobb. (Nå tenker jeg på de som er arbeidsføre, og ikke de som er uføre)

Anonymous poster hash: 917d2...69d

[AnonymBruker]

Friske, arbeidsføre ungdommer hadde nok gjort mer for å skaffe seg en betalt jobb da.

 

Nød lærer naken kvinne osv...

 

 

 

Anonymous poster hash: 917d2...69d

[AnonymBruker]

Hvor mange av de som mottar ytelser fra NAV (som ikke er i arbeid) er narkomane?

Hva kan gjøres for å forandre denne situasjonen slik at flere av de kommer i lønnet arbeid?

 

Anonymous poster hash: 917d2...69d

[ecbole]

 

Enig.

Av de aller fleste av de som har en eller annen stønad fra NAV (inkl uføretrygd), er jeg sikker på at

de ønsker å være i jobb.

Mange opplever det som svært vanskelig å falle ut av arbeidslivet eller å ikke komme inn i arbeidslivet.

 

Mange som ikke er i arbeid, opplever positiv helsemessig effekt av å være i aktivitet og f.eks  jobbe frivillig for en organisasjon el.l.

 

Mange blir dessverre syke av forhold på arbeidsplassen sin også.

Årsaker til sykmelding som det kan være vanskelig å snakke om:

"Vi opplever en kraftig økning i sykefravær relatert til psykososiale forhold på arbeidsplassen. For mange er problemene så store at sykemelding blir løsningen. Av og til blir problemene så store at det ender med selvmord."

http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=78804

 

Arbeidslivstelefonen kan være til hjelp for de som trenger råd i forhold til problemer i arbeidslivet.

http://www.mentalhelse.no/tjenester/arbeidslivstelefonen/hvilke-type-spoersmaal-svarer-vi-paa

 

Anonymous poster hash: 917d2...69d

 

 

 

Det er faktisk ikke slik. Noen tror de har en medfødt rett til å bli forsørget av samfunnet. De lærer ikke at de må yte for å få, de tror de bare kan få. Og Norge er foreløpig rikt nok til at det kan være slik. Men det er en grense for hvor mange vi som jobber kan forsørge..

 

Utviklingen med stadig flere på trygd er åpenbart ikke bærekraftig, i hvert fall ikke i lengden. For alt jeg vet kan det finnes en del mennesker med den typen holdninger du nevner. Men de var ikke blant de mange NAV-brukere som en bekjent ansatt hos NAV beskrev. Hun sa at absolutt alle av de tilstedeværende på den aktuelle samlingen hun beskrev, hadde et sterkt ønske om å komme i jobb.

 

Ja, det finnes noe statistikk på trygdesvindel, men det misbruket behøver ikke nødvendigvis være begrunnet slik du påstår. Det kan kort sagt være ren grådighet eller at trygdesvindleren er i en så presset økonomisk situasjon at han/hun begår svindel for å komme seg ut av en vanskelig situasjon. Uansett årsak er det fullstendig uakseptabelt.

 

Norge har et en del flere på trygd enn andre sammenlignbare land. Denne forskjellen kan ikke begrunnes ut fra at "noen tror de har en medfødt rett til å bli forsørget av samfunnet". Statistikk som kan begrunne en slik påstand, finnes ikke så vidt jeg vet. Derfor virker antydningen om generelt latskap som utbredt og avgjørende problem, veldig misvisende og unødvendig stigmatiserende overfor de som ikke har annet valg enn å ta imot trygd. Er det slik at de som går av med førtidspensjon selv om de har full arbeidsevne, er motivert ut fra latskap?

 

Som nevnt før: problemet er neppe at barrierene til trygd er for lave, men heller at barrierene til arbeidslivet er for høye. Norge er et høykostnadsland. De som jobber i norske firmaer i konkurranse med firmaer i land med lønninger på halvparten av de i Norge, må være dobbelt så effektive som konkurrentens ansatte. Med en slik beinhard konkurranse er det ikke til å unngå at presset på ansatte for å yte mest mulig, blir ekstra stort. Da har arbeidsgiver liten eller ingen mulighet til å ansette eller beholde noen med helsebegrensende yteevne. Og disse har sjelden andre muligheter enn trygd. Med andre ord: Arbeidslivet i Norge har en innebygd "utstøtningsmekanisme" som gir flere og flere på trygd.

 

Her er flere andre grunner til at antallet på trygd øker. Leger snakker f.eks. om at ca. 5% av ungdomsgenerasjonen kan gå tapt for arbeidslivet på grunn av narkotikamisbruk. Det er ødelagt framtid for mange, og enorme tapte muligheter til verdiskapning. Det hjelper ikke hvor mye de prøver å få seg jobb, svært mange vil ikke klare det. Er de da late?

 

Et eksempel fra egne opplevelser: En gutt i nabolaget, så vi bare av og til, få kjente ham. La oss kalle ham Per. Han kom av og til med sykkelen opp eller ned bakken til huset han bodde i. Det var alt vi så til Per. Noen ganger fikk vi høre hvordan det gikk med ham. Per hadde gått på skole og klart å fullføre etter mye slit. Så gikk det lang tid. "Hva surret Per med nå?" sa noen. Senere fikk vi vite at han hadde fått en jobb, men klarte han ikke å stå i lenge. Så var det slutt og ny jobb kom han ikke inn i. Foreldrene døde og Per flyttet. Så gikk det  enda flere år. Fyren som mange hadde mistenkt for å være en surrekopp, hadde en alvorlig sykdom som gjorde at han fallt ut av arbeidslivet. Det var ikke mulig å se på ham at han hadde vært syk. Restabeidsevne hadde han kanskje, men så lenge det ikke er mulig å utnytte den, er trygd eneste mulighet.

 

Skal han da likevel klandres for den situasjonen?  Med hvilken rett skal omgivelsene oppkaste seg til dommere over noen de ikke kjenner fullt ut og basere sine meninger på forutinntatte antagelser, helt uten rot i virkeligheten? Hva om Per hørte ryktene på hvordan han ble omtalt? Ikke mye fristende å ha kontakt med sånne ryktemakere i tilfelle.

 

Det kan neppe være tvil om at all omtalen i sosial sammenheng og i media oppleves belastende for de som lever på trygd. For i den omtalen finnes egentlig en fordekt mistenkeliggjøring og insinuasjon om trygdesvindel. Da kan man lure på om vedkommende som står bak slik omtale, tror de vet så mye bedre enn NAVs saksbehandlere. De saksbehandlerne har tross alt har fått opplæring på fagfeltet og full innsyn i brukernes helseinformasjon, utdanning, eventuell yrkespraksis, andre ferdigheter. Og ingen får trygdeytelser uten grundig vurdering fra flere fagfolk, medregnet leger.

[Black and pink]

Det er klart at de som har rett på trygd lider under at de blir mistenkeliggjort. Men jeg synes ikke vi pga det skal unngå å snakke om de som snylter, for det finnes faktisk mange.

Jeg bor kanskje på et annet sted enn deg, og her er det flere familier som går på trygd. Jeg er sikker på at dette går i arv, de lærer ikke de nødvendige holdninger hjemme, at man skal forsørge seg selv.

For noen ganger må man presse seg på jobb, selv om man ikke har lyst eller har litt vondt. Noen ganger må man ta en kjedelig jobb kun for å tjene penger. Vi kan ikke forvente at staten skal forsørge oss fordi de er behagelig.

Dette er et vanskelig problem å løse, og jeg har ingen fasit, men jeg vet at i lengden så kan ikke dette gå, det er ikke bærekraftig.

[Dorthe]

Kanskje vi skulle snu på hele problemstillingen og kalle arbeidsgivererne for trygdemisbrukere siden de ikke ansetter folk med sykdom eller funksjonshemming, men lar de gjerne jobbe gratis og forlanger det samme av dem som av de andre arbeidstakerne.

[AnonymBruker]

.

Kanskje vi skulle snu på hele problemstillingen og kalle arbeidsgivererne for trygdemisbrukere siden de ikke ansetter folk med sykdom eller funksjonshemming, men lar de gjerne jobbe gratis og forlanger det samme av dem som av de andre arbeidstakerne.

Du har et godt poeng. Hvor mange trygdekroner betales  ut på den måten?

Anonymous poster hash: 917d2...69d

[frosken]

Jeg synes dette er en stort og komplekst problemområde. Flere i denne tråden har påpekt hvordan avhengighet av trygdesystemet til en viss grad kan se ut til å gå i arv. Jeg har mer lyst til å fokusere på hvordan skolen unnlater å bruke tilstrekkelige ressurser for å gi ungdom nødvendige forutsetninger til å klare seg i voksenlivet.

 

Det finnes en god del barn og unge som både sviktes av skolesystemet og får for lite med seg hjemmefra, og det er meningsløst at vi sitter stille og ser på at ungdom dag etter dag forventes å sitte på pulten sin i et klasserom uten å ha nødvendige forutsetninger til å oppnå noen form for mestringsopplevelse og utbytte av undervisningen. Det er sannsynligvis svært store forskjeller fra skole til skole, men på enkelte oslo-skoler ignoreres lange sakkyndige rapporter fra PPT om behov for spesialundervisning og assistenter. Lærerne til 14-åringene ser ingen fremtid for disse ungdommene - uten innenfor enten nav-systemet eller kriminalitet. Jeg synes prioriteringene er utrolig kortsiktige.

 

At enkelte unge mennesker ikke selv skjønner hvilke konsekvenser kortsiktige løsninger - som naving - kommer til å ha på lang sikt, er ikke så merkelig.  Hvis man er en trøtt ungdom som finner ut at det går an å bli liggende så lenge man vil om morgenen og samtidig ikke har noen særlig tillit til egne evner og muligheter, er kanskje ikke så rart. At vi som samfunn ikke sørger for at hver enkelt ungdom i det minste får en mulighet til god mestringsopplevelse i forhold til yrkeslivet, er synd.

[AnonymBruker]

Jeg synes dette er en stort og komplekst problemområde. Flere i denne tråden har påpekt hvordan avhengighet av trygdesystemet til en viss grad kan se ut til å gå i arv. Jeg har mer lyst til å fokusere på hvordan skolen unnlater å bruke tilstrekkelige ressurser for å gi ungdom nødvendige forutsetninger til å klare seg i voksenlivet.

 

Det finnes en god del barn og unge som både sviktes av skolesystemet og får for lite med seg hjemmefra, og det er meningsløst at vi sitter stille og ser på at ungdom dag etter dag forventes å sitte på pulten sin i et klasserom uten å ha nødvendige forutsetninger til å oppnå noen form for mestringsopplevelse og utbytte av undervisningen. Det er sannsynligvis svært store forskjeller fra skole til skole, men på enkelte oslo-skoler ignoreres lange sakkyndige rapporter fra PPT om behov for spesialundervisning og assistenter. Lærerne til 14-åringene ser ingen fremtid for disse ungdommene - uten innenfor enten nav-systemet eller kriminalitet. Jeg synes prioriteringene er utrolig kortsiktige.

 

At enkelte unge mennesker ikke selv skjønner hvilke konsekvenser kortsiktige løsninger - som naving - kommer til å ha på lang sikt, er ikke så merkelig.  Hvis man er en trøtt ungdom som finner ut at det går an å bli liggende så lenge man vil om morgenen og samtidig ikke har noen særlig tillit til egne evner og muligheter, er kanskje ikke så rart. At vi som samfunn ikke sørger for at hver enkelt ungdom i det minste får en mulighet til god mestringsopplevelse i forhold til yrkeslivet, er synd.

Takk for et svært godt innlegg!

Vi vet heller ikke noe om hvor mange av de som har problemer med selvbilde, evt sosial angst eller andre problemer pga mobbing og/eller liten opplevelse av mestring som de har opplevd på skolen, og som også kan være med på å gi de liten tro på egne evner. De har kanskje hverken ikke lyktes i utdanning og har søkt på mange jobber uten å få jobb også. Kanskje manglende utdanning er den største årsaken til at de ikke er kommet i arbeid.

Jeg har tro på mer tilrettelegging og hjelp i de fagene som er vanskelige for barna på skolen, og  å fokusere på det barna er god på

Anonymous poster hash: 917d2...69d

[AnonymBruker]

Det er klart at de som har rett på trygd lider under at de blir mistenkeliggjort. Men jeg synes ikke vi pga det skal unngå å snakke om de som snylter, for det finnes faktisk mange.

Jeg bor kanskje på et annet sted enn deg, og her er det flere familier som går på trygd. Jeg er sikker på at dette går i arv, de lærer ikke de nødvendige holdninger hjemme, at man skal forsørge seg selv.

*For noen ganger må man presse seg på jobb, selv om man ikke har lyst eller har litt vondt. Noen ganger må man ta en kjedelig jobb kun for å tjene penger. Vi kan ikke forvente at staten skal forsørge oss fordi de er behagelig.

Dette er et vanskelig problem å løse, og jeg har ingen fasit, men jeg vet at i lengden så kan ikke dette gå, det er ikke bærekraftig.

Kan du dokumentere det som du skriver her? (merket med rødt)

* Mener du dette du skriver her gjelder alle unge som ikke er i jobb? At de ikke presser seg på jobb selv om de ikke har "lyst" eller har litt vondt? Mener du at de ikke tar en kjedelig jobb? Tror du at de forventer at staten skal forsørge oss?

 

Anonymous poster hash: 917d2...69d

[ecbole]

Det er klart at de som har rett på trygd lider under at de blir mistenkeliggjort. Men jeg synes ikke vi pga det skal unngå å snakke om de som snylter, for det finnes faktisk mange.

Jeg bor kanskje på et annet sted enn deg, og her er det flere familier som går på trygd. Jeg er sikker på at dette går i arv, de lærer ikke de nødvendige holdninger hjemme, at man skal forsørge seg selv.

For noen ganger må man presse seg på jobb, selv om man ikke har lyst eller har litt vondt. Noen ganger må man ta en kjedelig jobb kun for å tjene penger. Vi kan ikke forvente at staten skal forsørge oss fordi de er behagelig.

Dette er et vanskelig problem å løse, og jeg har ingen fasit, men jeg vet at i lengden så kan ikke dette gå, det er ikke bærekraftig.

 

Hvis du kunne vise til statistikk på omfanget av trygdemisbruk relatert til ren latskap, hadde det vært interessant.

 

Og det kunne vært veldig interessant å vite hvordan man skal kunne unngå mistenkeliggjøring av de som faktisk ikke har slike stygge holdninger som du beskriver.

[AnonymBruker]

Hvis du kunne vise til statistikk på omfanget av trygdemisbruk relatert til ren latskap, hadde det vært interessant.

 

Og det kunne vært veldig interessant å vite hvordan man skal kunne unngå mistenkeliggjøring av de som faktisk ikke har slike stygge holdninger som du beskriver.

Enig.

Men det finnes dessverre en del folk som liker å tenke og snakke stygt om andre.

Jeg tror at det er stor sjanse for at selv om det ikke finnes en eneste trygdemisbruker, vil det uansett være noen som mistenkeliggjør andre.

Anonymous poster hash: 917d2...69d

[frosken]

Hvis du kunne vise til statistikk på omfanget av trygdemisbruk relatert til ren latskap, hadde det vært interessant.

 

Og det kunne vært veldig interessant å vite hvordan man skal kunne unngå mistenkeliggjøring av de som faktisk ikke har slike stygge holdninger som du beskriver.

Jeg kan ikke helt se for meg hvordan man skal klare å få pålitelig statestikk vedr. omfanget av trygdemisbruk relatert til ren latskap. Det er jo ikke slik at det er mulig å oppgi "latskap" i søknader til nav . Og hva er latskap? Hvordan skille latskap fra depresjoner, personlighetsvansker, vondt i nakken, ME osv.

 

Jeg tror ikke det er noe stort omfang av _ren_ svindel. Jeg tror ikke det er ofte at NAV uføretrygder folk uten at det også finnes forhold som kan klassifiseres som sykdom, og jeg tror heller ikke at folk så ofte klarer å lyve seg til en diagnose. Det jeg derimot tror, er at en god del av de som blir uføretrygdet kunne ha hatt det bedre med en viss tilknytning til arbeidslivet, i allefall på lang sikt. Jeg tror at unge mennesker som kanskje der og da ønsker seg trygd ikke fullt ut vet hva de går glipp av. Men når det gjelder dette med tilknytning til arbeidslivet, så forutsetter det at arbeidslivet er villig til å ha de som ikke fungerer optimalt i arbeid. Det sies blant annet at en av grunnene til at unge mennesker med lærevansker uføretrygdes, er at arbeidskollegaer blir så slitne av å jobbe sammen med dem, så derfor ønsker ikke arbeidsplassene å ha dem der.

 

Det finnes mange tilstander som formelt sett kan kvalifisere for uføretrygd og hvor det er andre forhold enn de medisinske som blir avgjørende. Evne til å holde ut motgang og vilje til å ikke gi seg kan gjøre det mulig å være i arbeid selv med en del plager. Særlig når det gjelder unge mennesker, så hadde jeg ønsket meg at nav hadde tid og kompetanse til å følge dem opp tett over lang tid, slik at de får den støtten som skal til for å ikke gi opp for tidlig.

[AnonymBruker]

Hvor mange av de som er uføretrygdet i dag, er uføretrygdet pga helseproblemer som kommer av mishandling (inkludert mobbing)?

De som plager andre burde ha betalt til Staten for denne utgiften, i tillegg til å betale ertstatning til de som har fått ødelagt sin helse pga mishandling.

 

 

 

Anonymous poster hash: 917d2...69d

[ecbole]

Kanskje vi skulle snu på hele problemstillingen og kalle arbeidsgivererne for trygdemisbrukere siden de ikke ansetter folk med sykdom eller funksjonshemming, men lar de gjerne jobbe gratis og forlanger det samme av dem som av de andre arbeidstakerne.

 

Det er nok der største problemet ligger.

 

Det vil si at noen ansetter ikke og tar ikke imot noen som er på arbeidsavklaring fordi de regner med at mennesker med sykdom eller funksjonhemming ikke er i stand til å yte nok i forhold til normal lønnsforventning, slik som for andre arbeidstakere. I en ytterst presset konkurransesituasjon slik som nevnt i mitt forrige innlegg er det egentlig en akseptabel grunn.

 

Men det er ikke alle firmaer som er i en så presset konkurransesituasjon. En artikkel i Klassekampen fortalte litt om det der (neida, jeg deler ikke deres politiske sympatier  ). De hadde et eksempel på trygdemisbruk som passer med din beskrivelse: Noen arbeidsgivere tar imot folk på arbeidsavklaringspenger enda de vet godt at de ikke har økonomi til å ansette noen. Arbeidsgiver forteller selvsagt ikke at deres økonomiske situasjon er så anstrengt. For da er det heller tvilsomt at den aktuelle kandidaten ville tatt imot tilbudet. Og NAV ville sikkert stoppet de også.

 

Arbeidsgiver får gratis arbeidskraft og trenger bare å betale arbeidstakerforsikring. Det kan gi et selskap i en presset økonomisk situasjon sårt tiltrengt arbeidskraft. For "arbeidstaker" blir det en nedtur, ingen ansettelse når avtaleperioden utløper. Kanskje ikke en gang sluttattest for det har vedkommende heller ikke rett til (med mindre det stod i avtalen). Noen mennesker går gjennom det ene tiltaket etter det andre på den måten uten få fast jobb. Det gjør noe  vondt med de folka.

 

Arbeidsgiver kan bare hente inn en ny kandidat fra NAV eller et eller annet arbeidsmarkedsfirma som arbeider for NAV. Så er han igang igjen. Det er kan være billigere enn å sette ut produksjonen til et lavkostland. Da bruker NAV tid og penger for å få disse personene i jobb helt forgjeves. Når mindre enn halvparten av de på arbeidsavklaring kommer i jobb og det finnes 167 675 personer med slik trygd, må dette trygdemisbruket fra arbeidsgivere ha et enormt omfang.

[AnonymBruker]

Det er nok der største problemet ligger.

 

Det vil si at noen ansetter ikke og tar ikke imot noen som er på arbeidsavklaring fordi de regner med at mennesker med sykdom eller funksjonhemming ikke er i stand til å yte nok i forhold til normal lønnsforventning, slik som for andre arbeidstakere. I en ytterst presset konkurransesituasjon slik som nevnt i mitt forrige innlegg er det egentlig en akseptabel grunn.

 

Men det er ikke alle firmaer som er i en så presset konkurransesituasjon. En artikkel i Klassekampen fortalte litt om det der (neida, jeg deler ikke deres politiske sympatier  ). De hadde et eksempel på trygdemisbruk som passer med din beskrivelse: Noen arbeidsgivere tar imot folk på arbeidsavklaringspenger enda de vet godt at de ikke har økonomi til å ansette noen. Arbeidsgiver forteller selvsagt ikke at deres økonomiske situasjon er så anstrengt. For da er det heller tvilsomt at den aktuelle kandidaten ville tatt imot tilbudet. Og NAV ville sikkert stoppet de også.

 

Arbeidsgiver får gratis arbeidskraft og trenger bare å betale arbeidstakerforsikring. Det kan gi et selskap i en presset økonomisk situasjon sårt tiltrengt arbeidskraft. For "arbeidstaker" blir det en nedtur, ingen ansettelse når avtaleperioden utløper. Kanskje ikke en gang sluttattest for det har vedkommende heller ikke rett til (med mindre det stod i avtalen). Noen mennesker går gjennom det ene tiltaket etter det andre på den måten uten få fast jobb. Det gjør noe  vondt med de folka.

 

Arbeidsgiver kan bare hente inn en ny kandidat fra NAV eller et eller annet arbeidsmarkedsfirma som arbeider for NAV. Så er han igang igjen. Det er kan være billigere enn å sette ut produksjonen til et lavkostland. Da bruker NAV tid og penger for å få disse personene i jobb helt forgjeves. Når mindre enn halvparten av de på arbeidsavklaring kommer i jobb og det finnes 167 675 personer med slik trygd, må dette trygdemisbruket fra arbeidsgivere ha et enormt omfang.

Jeg synes at disse arbeidsgiverne (som nå har gratis arbeidskraft gjennom denne ordningen) skulle ha betalt minst 50% av trygden i slike sammenhenger, + forpliktet seg til å ansette 1 person fra et slikt tiltak fra NAV innen et år, ved å signere en kontrakt med NAV. Håper at noen kan bestemme noe lignende.

 

Anonymous poster hash: 917d2...69d

[Dorthe]

NAV er da fullt klar over denne situasjonen.  De setter ingen krav til arbeidsgivere om å ansette etter arbeidstrening.  Både Augustina og Persille har da skrevet om det før her inne.

[AnonymBruker]

Hva om NAV eller andre  kunne ha laget arbeidsplasser som inkluderer de som har variabel form. Noen kan f.eks være frisk nok til å jobbe full arbeidsuke en uke, og neste uke være i stand til å jobbe kun 50% pga helsa, og noen uker ikke i det hele tatt.

Det er mulig, hvis bare noen vil lage slike arbeidsplasser.

Da kunne de som jobber gratis for bedrifter i steden jobbet i ordinært arbeid.

Anonymous poster hash: 917d2...69d

[Dorthe]

Jeg synes at disse arbeidsgiverne (som nå har gratis arbeidskraft gjennom denne ordningen) skulle ha betalt minst 50% av trygden i slike sammenhenger, + forpliktet seg til å ansette 1 person fra et slikt tiltak fra NAV innen et år, ved å signere en kontrakt med NAV. Håper at noen kan bestemme noe lignende.

 

Anonymous poster hash: 917d2...69d

 

Ja, det synes jeg hadde vært en veldig god ide.  Jeg kunne gjerne hatt en lang prøvetid for at arbeidsgiver hadde sett at jeg var istand til å jobbe like bra som andre

Endret 1. juni 2013 av Dorthe