Sex og tankekjør

[Gondor]

Jeg har nå vært uten ap i ca en måned. I begynnelsen gikk det veldig bra. Nå er jeg så plaget av tankekjør at jeg holder på å bli gal. Jeg er råparanoid. Dette går ikke i lengden.

 

Jeg var hos fastlegen min og hun synes det var en skikkelig glup ide å slutte.Vi snakket lenge og hun sa at jeg betaler en høy pris for å gå uten. Jeg sa at jeg føler at jeg mister noe av meg selv når jeg står på ap og det synes jeg er trist. Men du er syk, sa hun. Du kan ikke klandre deg selv for det. Kast alle selvhjelpsbøkene du har. Du vil bare gå på nederlag etter nederlag. Vil du det? Det gjorde godt å snakke om det med henne. Hun satt opp en ny time til meg neste uke. Hun tar dette alvorlig.

 

Neste uke skal jeg også til psykolog og psykiater. Jeg trenger hjelp. Det er en stemme inni meg som sier at jeg burde ta de pillene. Vil du virkelig lide? Vil du ikke ha fred? Vil du ikke nyte livet?

 

Jeg våkner til og med om natten med tankekjør. Det overtar hele min bevissthet. Jeg føler meg innvadert. Besatt. Jeg klarer ikke å skyve det bort. Jeg har begynt å snakke med meg selv på gaten igjen. Jeg krangler med stemmene. Noen ganger vinner jeg kampen, andre ganger taper jeg. Jeg holder på i timesvis. Mareritt

 

Men nå har noe forandret seg. Jeg tenker bare på sex. Jeg er råkåt! Jeg har lyst på et realt kn..... Men jeg har verken mann eller kjæreste. Jeg har lyst til å gå ut på byen, finne meg en mann og bli med han hjem. Så kunne jeg fått utløp for dette. Eller ringe noen gamle kamerater og bedt dem om en tjeneste. Hva i all verden skal jeg gjøre? Jeg er full av nervøs energi. Jeg skal rydde masse i dag. Noe må jeg finne på.

 

Hva skal jeg gjøre?

[Marie Mel]

Begynne med ap igjen?

[xxløvetannxx]

Det er klart at man kan miste noe av seg selv på AP, men det er ikke i nærheten av det man mister som psykotisk. Ønsker du å gå rundt i din egen boble og kjenne på dette tankekjøret og smerten inni deg? Jeg ville tatt en ny prat med fastlegen og vært helt ærlig, fortalt det du skriver her, og be henne kontakte spesialist hvis hun er i tvil. 

 

Det er også mulig at den AP du har tatt, ikke er den riktige for deg. Det finnes mange sorter, og det er jo slik at ikke alle reagerer likt. 

 

Og angående disse seksuelle tankene og følelsene. Jeg ser ikke noe galt i å få utløp for dem, men "play it safe"... Ikke bland alkohol inn i dette også. Det er nok med det du sliter med fra før.

[stjernestøv]

Jeg har nå vært uten ap i ca en måned. I begynnelsen gikk det veldig bra. Nå er jeg så plaget av tankekjør at jeg holder på å bli gal. Jeg er råparanoid. Dette går ikke i lengden.

 

Jeg var hos fastlegen min og hun synes det var en skikkelig glup ide å slutte.Vi snakket lenge og hun sa at jeg betaler en høy pris for å gå uten. Jeg sa at jeg føler at jeg mister noe av meg selv når jeg står på ap og det synes jeg er trist. Men du er syk, sa hun. Du kan ikke klandre deg selv for det. Kast alle selvhjelpsbøkene du har. Du vil bare gå på nederlag etter nederlag. Vil du det? Det gjorde godt å snakke om det med henne. Hun satt opp en ny time til meg neste uke. Hun tar dette alvorlig.

 

Neste uke skal jeg også til psykolog og psykiater. Jeg trenger hjelp. Det er en stemme inni meg som sier at jeg burde ta de pillene. Vil du virkelig lide? Vil du ikke ha fred? Vil du ikke nyte livet?

 

Jeg våkner til og med om natten med tankekjør. Det overtar hele min bevissthet. Jeg føler meg innvadert. Besatt. Jeg klarer ikke å skyve det bort. Jeg har begynt å snakke med meg selv på gaten igjen. Jeg krangler med stemmene. Noen ganger vinner jeg kampen, andre ganger taper jeg. Jeg holder på i timesvis. Mareritt

 

Men nå har noe forandret seg. Jeg tenker bare på sex. Jeg er råkåt! Jeg har lyst på et realt kn..... Men jeg har verken mann eller kjæreste. Jeg har lyst til å gå ut på byen, finne meg en mann og bli med han hjem. Så kunne jeg fått utløp for dette. Eller ringe noen gamle kamerater og bedt dem om en tjeneste. Hva i all verden skal jeg gjøre? Jeg er full av nervøs energi. Jeg skal rydde masse i dag. Noe må jeg finne på.

 

Hva skal jeg gjøre?

 

Ingen skam å snu, begynne på ap igjen?

[Gondor]

Ingen skam å snu, begynne på ap igjen?

 

Det ender vel med at jeg begynner med ap igjen. Men nå er jeg så kåt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg tenker ikke på lidelsen min. Jeg tenker på menn.

[frosken]

Jeg har nå vært uten ap i ca en måned. I begynnelsen gikk det veldig bra. Nå er jeg så plaget av tankekjør at jeg holder på å bli gal. Jeg er råparanoid. Dette går ikke i lengden.

 

Jeg var hos fastlegen min og hun synes det var en skikkelig glup ide å slutte.Vi snakket lenge og hun sa at jeg betaler en høy pris for å gå uten. Jeg sa at jeg føler at jeg mister noe av meg selv når jeg står på ap og det synes jeg er trist. Men du er syk, sa hun. Du kan ikke klandre deg selv for det. Kast alle selvhjelpsbøkene du har. Du vil bare gå på nederlag etter nederlag. Vil du det? Det gjorde godt å snakke om det med henne. Hun satt opp en ny time til meg neste uke. Hun tar dette alvorlig.

 

Neste uke skal jeg også til psykolog og psykiater. Jeg trenger hjelp. Det er en stemme inni meg som sier at jeg burde ta de pillene. Vil du virkelig lide? Vil du ikke ha fred? Vil du ikke nyte livet?

 

Jeg våkner til og med om natten med tankekjør. Det overtar hele min bevissthet. Jeg føler meg innvadert. Besatt. Jeg klarer ikke å skyve det bort. Jeg har begynt å snakke med meg selv på gaten igjen. Jeg krangler med stemmene. Noen ganger vinner jeg kampen, andre ganger taper jeg. Jeg holder på i timesvis. Mareritt

 

Men nå har noe forandret seg. Jeg tenker bare på sex. Jeg er råkåt! Jeg har lyst på et realt kn..... Men jeg har verken mann eller kjæreste. Jeg har lyst til å gå ut på byen, finne meg en mann og bli med han hjem. Så kunne jeg fått utløp for dette. Eller ringe noen gamle kamerater og bedt dem om en tjeneste. Hva i all verden skal jeg gjøre? Jeg er full av nervøs energi. Jeg skal rydde masse i dag. Noe må jeg finne på.

 

Hva skal jeg gjøre?

Var det psykiateren din som foreslo seponering av ap? Hvis han ikke har ferie, så kan du vel kontakte ham i morgen og be om råd.

 

Hvordan fungerer du som mor når du har det slik? Klarer du å legge merke til hvilke behov ungene dine har eller blir helt sentrert rundt dine egne greier?

 

Det er mange før deg som har angret i etterkant av det å følge impulser i en slik tilstand som du er nå.

[Gondor]

Var det psykiateren din som foreslo seponering av ap? Hvis han ikke har ferie, så kan du vel kontakte ham i morgen og be om råd.

r

Hvordan fungerer du som mor når du har det slik? Klarer du å legge merke til hvilke behov ungene dine har eller blir helt sentrert rundt dine egne greier?

 

Det er mange før deg som har angret i etterkant av det å følge impulser i en slik tilstand som du er nå.

Nei det var ikke psykiateren min som samarbeidet med meg om dette. Jeg valgte det selv fordi jeg føler at jeg mister noe av meg selv når jeg står på ap. Både psykologen min og psykiateren min advarte meg. Minnet meg på at jeg har en sykdom. Men jeg har ikke lyttet til dem. Trodde på egen mentale styrke og er nå svært skuffet over meg selv.

 

Jeg har alltid klart å komme ut av en hvilken som helst boble når det gjelder barna mine. Har et femtegir for dem. Jeg er fullstendig klar over min tilstand og er veldig tilstede for dem.

 

Jeg kan ringe tre potensielle menn for å få meg et kn..... De hadde hjulpet meg. Jeg har lyst til å gjøre det.

[mrxx]

Det ender vel med at jeg begynner med ap igjen. Men nå er jeg så kåt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg tenker ikke på lidelsen min. Jeg tenker på menn.

I en sånn tilstand er det fort gjort å gjøre noe dumt og du blir skikkelig utnyttet av menn. Det er godt å være kåt, men kan være veldig frustrerende å ikke få gjort noe med det. Kanskje lurt å ta kontakt med legen din.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt problemet med den kåthets-biten av dette. Du har vel hender/armer i behold?

 

Altså, mener ikke være sarkastisk eller noe, beklager om det oppleves som negativt. Jeg bare forstår ikke - er det så kraftig at det ikke hjelper å gjøre noe på egenhånd?

Anonymous poster hash: 6d89c...c90

[stjernestøv]

Det ender vel med at jeg begynner med ap igjen. Men nå er jeg så kåt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg tenker ikke på lidelsen min. Jeg tenker på menn.

 

Har du BP, kan det ha noe med det å gjøre...mani?

[AnonymBruker]

Hei

 

Jeg synes det er interessant det du skriver om sex. Jeg har det akkurat på samme måte når jeg skal trappe ned AP. De store forelskelsene jeg har hatt i livet dukker opp og jeg tenker råmye på sex. Jeg fikk ikke sove om natta pga dette.

 

Vet du hvor lenge disse tankene varer?, jeg er redd for at det skal skje neste gang jeg trapper ned på AP, at jeg forelsker meg i noen annen enn kjæresten min. Jeg føler jeg ikke helt har kontroll på disse forelskelsene.

Anonymous poster hash: bf0b1...a79

[Gondor]

Jeg vet ikke hvor lenge sånne følelser og tanker varer. Det er deilig og smertefult for jeg får ikke gjort noe med det. Jeg savner å være kvinne og ikke bare mor.