Gå til innhold

Hvordan enes om store investeringer?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg tror det er lett å si fra utsiden, og ikke like lettå akseptere fra innsiden... Slik jeg leser ts har de nå pusset opp ungenes soverom, mens mann setter seg på bakbeina mht å pusse opp et gammelt kjøkken og evt bad(?), for stue er vel shinet opp så vidt jeg har skjønt? Ts og mann har begge full jobb, og 1.2 mill er ikke mye i total gjeld. Jeg har også forstått det som at ts er den som står mest på kjøkkenet... Jeg ville nok også forsøkt mye for å få mann på gli om dette var case hjemme hos meg, o g jeg ville hatt vanskeligere for å slippe manns stivbenthet om han i tillegg var sur for det man tilslutt ble enige om...

Joda, jeg forstår trådstarter godt. Men det er lenge siden de startet prosessen nå, og hvis det ikke er utsikter til at han ombestemmer seg, er det unektelig synd hvis dette dominerer familielivet så i de grader at de kommuniserer elendig og har vanskelig for å kose seg. Og det gjelder selvsagt begge parter - ingen av dem bør gå rundt og surmule konstant over statusen, siden det ikke blir aktuelt å rive det påbegynte og ingen kan spå 100% sikkert om framtiden.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 73
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • AnonymBruker

    36

  • Kayia

    7

  • mariaflyfly

    6

  • laban

    4

Da har vi havnet på en bestemmelse: Det blir alternativ D - vi bygger ut i to etapper. Dette har vi sagt til byggmestern. Oppstart på den ene delen i august, resten er ikke tidsbestemt.

 

Vet ikke helt om jeg klarer å glede meg over at vi starter opp med den ene delen, når den andre delen mangler. Det blir sikkert kjempefint det som skal gjøres i høst - men det er kjipt å tenke på at vi også kunne ha fått tatt den andre siden før vinteren dersom mine planer hadde blitt fulgt.

 

---

Ville bare si at vi er i gang med oppussing og (...) men kjedelig å ikke fullføre det. Jeg vipper mellom å glede meg over barnas nye soverom, bedre organisering av kasser, vintertøy osv og etter hvert entree - og være lei meg for at mannen min stritter i mot alt han kan.

 

Hva skulle vi gjort annerledes?

Jeg har ett råd til for en senere gang: Ikke lag alternativ som egentlig ikke føles som et godt alternativ.

 

Fort gjort å gjøre dette, for man setter dem gjerne opp flere alternativ for å perspektivere eller "vise" hvor lurt det er å velge det alternativet en selv ønsker, uten tanke på at ett av de "urimelige eller dumme alternativene kanskje høres superbra ut i den andres øre. Det kan virke som det er dette som har skjedd hos dere? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg forstår trådstarter godt. Men det er lenge siden de startet prosessen nå, og hvis det ikke er utsikter til at han ombestemmer seg, er det unektelig synd hvis dette dominerer familielivet så i de grader at de kommuniserer elendig og har vanskelig for å kose seg. Og det gjelder selvsagt begge parter - ingen av dem bør gå rundt og surmule konstant over statusen, siden det ikke blir aktuelt å rive det påbegynte og ingen kan spå 100% sikkert om framtiden.

Jeg er enig i det altså, ingen ting blir bedre av surmulig, hverken fra ts eller manns side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er lett å si fra utsiden, og ikke like lettå akseptere fra innsiden... Slik jeg leser ts har de nå pusset opp ungenes soverom, mens mann setter seg på bakbeina mht å pusse opp et gammelt kjøkken og evt bad(?), for stue er vel shinet opp så vidt jeg har skjønt? Ts og mann har begge full jobb, og 1.2 mill er ikke mye i total gjeld. Jeg har også forstått det som at ts er den som står mest på kjøkkenet... Jeg ville nok også forsøkt mye for å få mann på gli om dette var case hjemme hos meg, o g jeg ville hatt vanskeligere for å slippe manns stivbenthet om han i tillegg var sur for det man tilslutt ble enige om...

Barnas soverom er nå nesten ferdig pusset opp, inne gjenstår det et bytte av vårt soverom til et annet ( i nybygget) og så skal det rommet vi har nå, bli ungdomsrom.

 

Det stemmer at det er kjøkkenet som nå ikke vil bli bygget ut. Det er lite (ca 9 m2) og vi sitter trangt rundt bordet, noe som er med på at måltidene ikke blir så hyggelige. Mulig han går med på å bytte ut innredningen, men det vil jo ikke hjelpe på plassen. Samtidig så er jeg fullt klar over at det er mange som har mye mindre plass enn det vi har, så det er sikkert dumt å klage på det.

Anonymous poster hash: 1f429...98a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ett råd til for en senere gang: Ikke lag alternativ som egentlig ikke føles som et godt alternativ.

 

Fort gjort å gjøre dette, for man setter dem gjerne opp flere alternativ for å perspektivere eller "vise" hvor lurt det er å velge det alternativet en selv ønsker, uten tanke på at ett av de "urimelige eller dumme alternativene kanskje høres superbra ut i den andres øre. Det kan virke som det er dette som har skjedd hos dere? 

Forstår hva du mener. Hos oss var jo egentlig utgangspunktet at vi ikke skulle gjøre noen ting. Det kunne vi har fortsatt med, men trivselen hjemme ville ikke blitt noe bedre av det. Når jeg da kom med forslag om utbygging og satte i gang prosess med arkitekt og søknad til kommunen, trodde jeg faktisk at han ville bli med på det etter hvert når han bare så hvor greit det ville bli på tegningene.

 

De alternativene jeg listet opp i hovedinnlegget her, var jo de som kom frem seint på våren når jeg forstod at han egentlig absolutt ikke ville gjøre noe i det hele tatt. Jeg er selvsagt glad for at nå får gjort ganske mye på huset, men synes det er leit at han ikke verdsetter min mening og ønsker å sette seg inn i hva jeg mener er viktig for familien. Han tenker kun på økonomien. Og for all del, det er viktig å ha en ansvarlig økonomi, men det får nå være grenser, mener jeg.

 

Hadde jeg holdt på kun en løsning, hadde det ikke blitt noen endringer i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 1f429...98a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg forstår trådstarter godt. Men det er lenge siden de startet prosessen nå, og hvis det ikke er utsikter til at han ombestemmer seg, er det unektelig synd hvis dette dominerer familielivet så i de grader at de kommuniserer elendig og har vanskelig for å kose seg. Og det gjelder selvsagt begge parter - ingen av dem bør gå rundt og surmule konstant over statusen, siden det ikke blir aktuelt å rive det påbegynte og ingen kan spå 100% sikkert om framtiden.

Jeg trodde faktisk, inntil for få dager siden, at vi skulle gå videre med trinn 2 neste år, dersom vi fikk det lånet vi trengte fra banken. Han håpet at banken ville "innse" at dette har vi ikke råd til, og dermed gi oss avslag. Vi fikk innvilget lånet, men han ønsker ikke å ha så høyt lån.

 

Så eneste mulighet for trinn 2 er vel nå at 300.000-400.000 kommer dalende ned i fanget mitt.

Anonymous poster hash: 1f429...98a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Barnas soverom er nå nesten ferdig pusset opp, inne gjenstår det et bytte av vårt soverom til et annet ( i nybygget) og så skal det rommet vi har nå, bli ungdomsrom.

 

Det stemmer at det er kjøkkenet som nå ikke vil bli bygget ut. Det er lite (ca 9 m2) og vi sitter trangt rundt bordet, noe som er med på at måltidene ikke blir så hyggelige. Mulig han går med på å bytte ut innredningen, men det vil jo ikke hjelpe på plassen. Samtidig så er jeg fullt klar over at det er mange som har mye mindre plass enn det vi har, så det er sikkert dumt å klage på det.

Du gjør nok lurt - både for din egen del men også andres - å glede deg over det dere har fått til, og håpe at dette genererer mer besøk hjemme hos dere samt trivsel for ungene.

 

Samtidig syns jeg ikke det er så dumt av deg å spørre - som du gjør nå - "hvordan kunne vi evt gjort dette annerledes". Bra å anerkjenne egne følelser (uten å bli hengende fast i dem), og svært konstruktivt og nyttig å tenke gjennom hva en kunne gjort annerledes. Neste gang lager dere bare alternativ dere vil stå inne for vettu, klok av skade ;) Begrav stridsøksen for denne gang, ta en skål med mannen din til helga, og si høyt at "sannelig har ungene fått fine rom gitt - well done"! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg trodde faktisk, inntil for få dager siden, at vi skulle gå videre med trinn 2 neste år, dersom vi fikk det lånet vi trengte fra banken. Han håpet at banken ville "innse" at dette har vi ikke råd til, og dermed gi oss avslag. Vi fikk innvilget lånet, men han ønsker ikke å ha så høyt lån.

 

Så eneste mulighet for trinn 2 er vel nå at 300.000-400.000 kommer dalende ned i fanget mitt.

Anonymous poster hash: 1f429...98a

 

 

Dersom din mann først har sagt ja til å gå med på prosjektet, men så fått kalde føtter når han plutselig så at det ble en realitet, forstår jeg godt at du er muggen. Det hadde jeg også vært. Man kommer ikke langt med å mugne, men man er likefullt muggen. Og da er det vanskelig å legge det bak seg.

 

Jeg slår igjen et slag for at dere får med dere en nøytral tredjepart til å snakke om dette. Mye, mye bedre enn å gå og skule på hverandre og ikke kunne glede seg over de positive endringene som faktisk er i gang! 

 

Håper stemninga blir bedre og at dette ordner seg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Dersom din mann først har sagt ja til å gå med på prosjektet, men så fått kalde føtter når han plutselig så at det ble en realitet, forstår jeg godt at du er muggen. Det hadde jeg også vært. Man kommer ikke langt med å mugne, men man er likefullt muggen. Og da er det vanskelig å legge det bak seg.

 

Jeg slår igjen et slag for at dere får med dere en nøytral tredjepart til å snakke om dette. Mye, mye bedre enn å gå og skule på hverandre og ikke kunne glede seg over de positive endringene som faktisk er i gang! 

 

Håper stemninga blir bedre og at dette ordner seg! :)

Det svinger så vanvittig opp og ned hos oss for tida at jeg blir helt satt ut. Nå har vi hatt det tålig greit i halvannen uke, etter at vi faktisk snakket om dette med en tredjepart. Og så presterer mannen å lage et h* spetakkel i går både fordi det ble gjort en liten feil med støpningen (litt kjipt men ikke verdt å bli drittsur for) og fordi han ikke liker ideen om at barna skal få det største rommet til ungdomsrom. Han vil fortsette å ha det som soverom. Og vil at det nye soverommet som bygges vegg i vegg med stua skal bli ungenes ungdomsrom. Noe av poenget var jo å skjerme det rommet litt, slik at ungdommene skal kunne være litt i fred der. Og det blir de ikke hvis de bare er på andre siden av stueveggen :-(

 

Hver eneste lille ting som skal gjøres er en kamp. Han nekter å snakke med snekkeren, og så klager han på det som gjøres og at jeg ikke informerer godt nok begge veier.

Anonymous poster hash: 1f429...98a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begrav stridsøksen for denne gang, ta en skål med mannen din til helga, og si høyt at "sannelig har ungene fått fine rom gitt - well done"! :)

Joda, vi klarte det en stakket stund. Men med en gang noe nytt blir gjort, så har han piggene ut, angriper og klager og finner alt negativt som er mulig å finne. Og han nekter å forholde seg til snekkeren. Jeg oppdaget en stor feil som holdt på å bli gjort med støpingen, og fikk rettet det opp, men så ble det bittelitt feil den andre veien, slik at gangen vår blir litt mindre enn planlagt. Kjipt, men ikke verdt å bli rasende for, mener jeg.

Anonymous poster hash: 1f429...98a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Joda, vi klarte det en stakket stund. Men med en gang noe nytt blir gjort, så har han piggene ut, angriper og klager og finner alt negativt som er mulig å finne. Og han nekter å forholde seg til snekkeren. Jeg oppdaget en stor feil som holdt på å bli gjort med støpingen, og fikk rettet det opp, men så ble det bittelitt feil den andre veien, slik at gangen vår blir litt mindre enn planlagt. Kjipt, men ikke verdt å bli rasende for, mener jeg.

Anonymous poster hash: 1f429...98a

 

Høres slitsomt ut. Kanskje dere trenger å gå til regelmessige samtaler en periode?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, vi klarte det en stakket stund. Men med en gang noe nytt blir gjort, så har han piggene ut, angriper og klager og finner alt negativt som er mulig å finne. Og han nekter å forholde seg til snekkeren. Jeg oppdaget en stor feil som holdt på å bli gjort med støpingen, og fikk rettet det opp, men så ble det bittelitt feil den andre veien, slik at gangen vår blir litt mindre enn planlagt. Kjipt, men ikke verdt å bli rasende for, mener jeg.

Høres ikke bra ut dette. Jeg oppfatter det som at du er den som må jobbe for at det er god stemning, stemmer det? At han tillater seg å benytte anledningen til å surmule når småting skjer? Og er rask til å gi deg skylden for ting du ikke er ansvarlig for (feks feilstøp eller forsinkelser)? Om jeg har oppfattet dette rett; har han alltid vært sånn eller ser du en endring hos han nå den siste tiden, evt kun i forbindelse med opp-pussingen?

 

Dere kan iallefall ikke fortsette å ha det sånn, det høres jobbig ut både for deg, han og ungene. Er det mulighet for å få inn en uhildet tredjepart for å endre spiralen dere er i nå? Han må jo også erkjenne at han er delaktig og ansvarlig for familiens ve og vel. Han 'ser' neppe at du gjør mye for dere nå. Han ser ut til å ha fokus mot prosjektet han ikke får helt fot på. Han må imidlertid også ta inn over seg at dere inngikk et kompromiss, og at det ikke er god stil å gå å surmule når planlagte prosjekt gjennomføres, selv om han ikke fikk det helt som han ville. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan iallefall ikke fortsette å ha det sånn, det høres jobbig ut både for deg, han og ungene. Er det mulighet for å få inn en uhildet tredjepart for å endre spiralen dere er i nå?

Vi har fått snakket med en nøytral tredjepart, og har klart å komme nærmere hverandre på flere områder. Etter velvillig innsats fra begge parter klarer vi nå å snakke sammen om dette, og stemningen hjemme er en helt annen enn for halvannen uke siden. Nå i helga skal vi faktisk se på tapet og fliser sammen. Kjenner at jeg er litt spent, men ikke negativt anspent, slik jeg har vært i lange tider.

 

Håper vi er over kneika!

Anonymous poster hash: 1f429...98a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi har fått snakket med en nøytral tredjepart, og har klart å komme nærmere hverandre på flere områder. Etter velvillig innsats fra begge parter klarer vi nå å snakke sammen om dette, og stemningen hjemme er en helt annen enn for halvannen uke siden. Nå i helga skal vi faktisk se på tapet og fliser sammen. Kjenner at jeg er litt spent, men ikke negativt anspent, slik jeg har vært i lange tider. Håper vi er over kneika!

Dette var skikkelig godt å høre! Ønsker dere en GOD helg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...