Ambivalens/mangel på ego?

[AnonymBruker]

Det er så mye å mene at jeg ikke alltid vet hva jeg skal mene, svarer derfor vet ikke. Andres meninger blander seg med mine og det er slitsomt, en må vel finne ut hvem man er for å mene noe. Er ikke sikker på hvem jeg er, er dette ambivalens?

 

Eller er det mangel på et ego?

 

Hvordan takle det?

 

Anonymous poster hash: 47c98...7f1

[Madelenemie]

 

Det er så mye å mene at jeg ikke alltid vet hva jeg skal mene, svarer derfor vet ikke. Andres meninger blander seg med mine og det er slitsomt, en må vel finne ut hvem man er for å mene noe. Er ikke sikker på hvem jeg er, er dette ambivalens?

 

Eller er det mangel på et ego?

 

Hvordan takle det?

 

Anonymous poster hash: 47c98...7f1

 

Hei!

 

 

Det er nok mangel på Ego.

 

Jeg er stødig i meg selv og min identitet er som en solid støpt grunnmur.

Min psykiater fått den på plass.

 

Jeg har selv ambivalens i forhold til feks studier, jeg ender da opp med grunnfag i mange fag :-)

 

Jeg har lest at mange med asperger har vansker med å ta valg, jeg har det, jeg liker best å få to valg, ikke flere,

 

I butikken handler jeg derfor det jeg pleier, for med en gang valgmuligheten blir for mange stopper det opp for meg, da ender jeg feks opp, for å løse saken med å kjøpe alt for mye,

 

Jeg holder meg derfor stort sett til handlelisten for ellers tar det for mye tid.

 

Men jeg er såpass fleksibel at ser jeg jordbær, at de er fine og de ikke står på handlelisten så kjøper jeg.

Det gjør ikke min mann, han handler kun det som står på listen, og tenker ikke, "å det ville vært godt for barna".

[AnonymBruker]

Hei!

 

 

Det er nok mangel på Ego.

 

Jeg er stødig i meg selv og min identitet er som en solid støpt grunnmur.

Min psykiater fått den på plass.

 

Jeg har selv ambivalens i forhold til feks studier, jeg ender da opp med grunnfag i mange fag :-)

 

Jeg har lest at mange med asperger har vansker med å ta valg, jeg har det, jeg liker best å få to valg, ikke flere,

 

I butikken handler jeg derfor det jeg pleier, for med en gang valgmuligheten blir for mange stopper det opp for meg, da ender jeg feks opp, for å løse saken med å kjøpe alt for mye,

 

Jeg holder meg derfor stort sett til handlelisten for ellers tar det for mye tid.

 

Men jeg er såpass fleksibel at ser jeg jordbær, at de er fine og de ikke står på handlelisten så kjøper jeg.

Det gjør ikke min mann, han handler kun det som står på listen, og tenker ikke, "å det ville vært godt for barna".

 

Jeg handler alltid for mye unødvendig i butikken, sikkert lurt å holde seg til en handleliste.

Anonymous poster hash: 47c98...7f1

[ISW]

Det er vel ved mange tilstander ganske vanlig å tvile på hvem man er, og vanskelig å ta valg.

 

F.eks ved en tvangslidelse, man kan begynne å lure på om man "egentlig" er en drapsmann, og ved depresjon kan man lure på om man egentlig er verdiløs (og ved begge tilstandene kan man til slutt begynne å tro eller frykte at man er det). Man kan jo også etter å ha opplevd forferdelige ting som ryster ved ens egen oppfatning av seg selv begynne å tvile.

 

Det samme med å ta valg: Man kan frykte det verste, og man kan være likegyldig for alle alternativene virker like håpløse.

 

Nøkkelen er å finne seg selv oppi alt rotet, enten ved å koble helt av eller ved å få hjelp til det. Trening hjelper ofte veldig, f.eks en god tur på fjellet. Men ofte er det beste å oppsøke hjelp til å finne igjen sine kjerneverdier og meninger om seg selv.

 

Uansett er det jo vanlig å ha tanker som ikke er forenelige med den man ønsker å være (ego-dystone tanker). Men iblant kan man bli så forvirret av tankene at man blir usikker på hvem man virkelig er.

[AnonymBruker]

Det er vel ved mange tilstander ganske vanlig å tvile på hvem man er, og vanskelig å ta valg.

 

F.eks ved en tvangslidelse, man kan begynne å lure på om man "egentlig" er en drapsmann, og ved depresjon kan man lure på om man egentlig er verdiløs (og ved begge tilstandene kan man til slutt begynne å tro eller frykte at man er det). Man kan jo også etter å ha opplevd forferdelige ting som ryster ved ens egen oppfatning av seg selv begynne å tvile.

 

Det samme med å ta valg: Man kan frykte det verste, og man kan være likegyldig for alle alternativene virker like håpløse.

 

Nøkkelen er å finne seg selv oppi alt rotet, enten ved å koble helt av eller ved å få hjelp til det. Trening hjelper ofte veldig, f.eks en god tur på fjellet. Men ofte er det beste å oppsøke hjelp til å finne igjen sine kjerneverdier og meninger om seg selv.

 

Uansett er det jo vanlig å ha tanker som ikke er forenelige med den man ønsker å være (ego-dystone tanker). Men iblant kan man bli så forvirret av tankene at man blir usikker på hvem man virkelig er.

 

Takk.

Anonymous poster hash: 47c98...7f1