Ekspertsvar Jeg kunne ikke ha gjort noe annerledes.

[PandaAmanda]

Jeg hadde ikke forkunnskaper til å vite hva som skulle komme til å skje. Hvordan kunne jeg vite det? Jeg er ikke synsk og premissene i den verdenen jeg ble tatt med inn i visste jeg ingenting om.

 

Å gruble og kverne på hva som kunne ha skjedd hvis jeg sa "Nei jeg vil ikke" er irrelevant. Jeg visste jo ikke hva som skulle skje. Hvordan skulle jeg da vite at jeg ikke skulle blitt med han eller gjort de tingene han sa? Jeg kunne ikke vite det.

I dag vet jeg det, men i dag er jeg voksen. Det var jeg ikke da.

 

Det skjønte jeg plutselig i dag... selv om jeg har hørt det 100 ganger før. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke forstod det de første 100 gangene, men i løpet av samtalen i dag skjønte jeg det. Og i dag føles det faktisk riktig.

 

Måtte skrive det ned før jeg glemmer det igjen... jeg er litt redd for at det skal glippe ut av forståelsen min igjen. Kanskje det manifesterer seg hvis jeg skriver det til "noen".

 

Det var ikke noe feil med meg. Jeg var ikke spesielt dum, naiv eller svak. Det var en verden jeg ikke hadde kunnskap om. Hvordan kan man gi et barn ansvar for å si nei eller sette grenser i en verden de ikke kjenner til?

 

Jeg syns synd på henne... og så slem jeg har vært som har dømt henne så hardt.

Men hun er fremdeles vanskelig å håndtere.

Nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av alle de tingene jeg hadde plassert i feil boks. Hvis det er sånn det henger sammen har jeg plutselig hendene fulle av noe jeg ikke vet hvor jeg skal legge.

 

Jeg håper det er greit at jeg skriver her. Jeg vet at det finnes et forum som heter "Overgrep", men der er det jo ingen. Ikke fordi at jeg forventer stor respons, men her inne er det i alle fall noe liv. Det føles litt mer som at jeg snakker til noen.

[Madelenemie]

 

Jeg hadde ikke forkunnskaper til å vite hva som skulle komme til å skje. Hvordan kunne jeg vite det? Jeg er ikke synsk og premissene i den verdenen jeg ble tatt med inn i visste jeg ingenting om.

 

Å gruble og kverne på hva som kunne ha skjedd hvis jeg sa "Nei jeg vil ikke" er irrelevant. Jeg visste jo ikke hva som skulle skje. Hvordan skulle jeg da vite at jeg ikke skulle blitt med han eller gjort de tingene han sa? Jeg kunne ikke vite det.

I dag vet jeg det, men i dag er jeg voksen. Det var jeg ikke da.

 

Det skjønte jeg plutselig i dag... selv om jeg har hørt det 100 ganger før. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke forstod det de første 100 gangene, men i løpet av samtalen i dag skjønte jeg det. Og i dag føles det faktisk riktig.

 

Måtte skrive det ned før jeg glemmer det igjen... jeg er litt redd for at det skal glippe ut av forståelsen min igjen. Kanskje det manifesterer seg hvis jeg skriver det til "noen".

 

Det var ikke noe feil med meg. Jeg var ikke spesielt dum, naiv eller svak. Det var en verden jeg ikke hadde kunnskap om. Hvordan kan man gi et barn ansvar for å si nei eller sette grenser i en verden de ikke kjenner til?

 

Jeg syns synd på henne... og så slem jeg har vært som har dømt henne så hardt.

Men hun er fremdeles vanskelig å håndtere.

Nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av alle de tingene jeg hadde plassert i feil boks. Hvis det er sånn det henger sammen har jeg plutselig hendene fulle av noe jeg ikke vet hvor jeg skal legge.

 

Jeg håper det er greit at jeg skriver her. Jeg vet at det finnes et forum som heter "Overgrep", men der er det jo ingen. Ikke fordi at jeg forventer stor respons, men her inne er det i alle fall noe liv. Det føles litt mer som at jeg snakker til noen.

 

Hei!

 

 

Når man som barn blir utsatt for overgrep og makt er det ikke ditt eller barnets skyld.

 

Jeg brukte mange år på å ikke føle sterk skyld fordi jeg ble slått/banket/mishandlet som barn.

 

Når andre opplevde det samme var min fordømmelse sterk, men jeg klarte ikke sette ting i riktig perspektiv hva angikk meg selv og de andre.

 

I dag er skyld og skam plassert, 

 

Skriv her, å skrive tror jeg det er god terapi i, man kan gråte tårene man trenger for seg selv, å skrive videre, man kan bearbeide en hel del... og på nettet og her fins mange mange mennesker som bryr seg!

Føler med deg og vil gi deg gode råd videre på veien, så skriv, det er bra for deg.

 

Jo mer konkret du er jo bedre tror jeg, å skrive er bra, man kan skrive (i vertfall kan jeg) ting jeg ikke klarer si, da får man ut litt og litt sorg, får plassert ansvaret litt og litt.

 

Du er flink som får til å skrive.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, du kunne ikke gjort noe annerledes. Det var den voksnes ansvar og feil.

[AnonymBruker]

Kjære deg,

Så fint at du har fått satt ord på det og virkelig kjenner på hvor har du har dømt seg selv- det lille barnet i deg!

Og at dette ikke er din skyld. Skyldfølelse og skam sitter hardt! Det vet jeg alt om. Jeg jobber selv med det samme og håper jeg en dag klarer å bli kvitte denne vonde følelsen av selvforakt pga. noe andre har påført meg!

 

All ære til deg!

Klem.

Anonymous poster hash: ac985...520

[PandaAmanda]