Autoritetsangst - NHD

[AnonymBruker]

Jeg skriver nå fordi det er såpass ferskt at jeg fortsatt sitter og grubler!
- I dag kom en leder høyt opp i systemet, veldig koselig fyr, men skulle vise oss noe nye greier. For det første hadde de glemt å informere vår leder som er på ferie, så vi ble forvirret alle sammen. Men da det står 3 stk over meg og skal vise meg på data får jeg totalt angst. Jeg får liksom blackout og skriver bare feil, og får ikke med meg informasjon. Dette gjelder spesielt menn, og om det er flere jeg ikke kjenner.

Jeg spurte samboer om dette er vanlig, han sier nei og rister litt på hodet av meg.

Jeg merker også at de rundt meg synes litt synd på meg og merker det. De er jo så snille med meg, men da blir det bare verre....

 

Jeg HATER dette! Har noen tips?? Det verste er nesten grublingen i ettertid... fordi jeg to av dem gikk etterhvert, og det tror jeg var fordi de så jeg syntes det var ekkelt. Skulle ønske jeg ikke fikk sånn total blackout og hodet på "vent": Hva slags angst er dette? Får ikke panikkangst, men tomhet og dumhet osv osv.... Jeg hater meg selv etterpå

Anonymous poster hash: d9f4d...93b

[AnonymBruker]

Kan det ha vært prestasjonsangst du opplevde?

 

Anonymous poster hash: 5c6b8...2bd

[Bella Dotte]

Det ligner på sosial angst. Jeg har slitt mye med det selv.

Endret 4. juli 2013 av Bella Dotte

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt. Det er nok noe det, og det å bli sett og vurdert. Jeg merker jeg skal gjøre det veldig fort for å ikke hefte dem eller et eller annet!..... Jeg har mest lyst til å si: "Beklager, men jeg får angst i slike situasjoner. Kan dere gå til kollegaen min og vise der isteden". Men deg kan jeg vel ikke si?

Jeg er også veldig imøtekommende og smiler så de tror vel jeg egentlig er veldig utadvendt.. men så stopper det liksom opp:(((

Anonymous poster hash: d9f4d...93b

[ISW]

Det høres ut som helt alminnelig angst. Jeg tror nok at alle, hvis de er ærlige med seg selv, har opplevd noe slik iblant.

 

Autoritetsangst er akkurat som all annen angst. Man definerer en autoritet som en "fare" i den forstand at det er viktig å ikke drite seg ut, man må gjøre ting riktig, han kan ha beslutningsmyndighet over din karriere, osv. Da kommer angsten.

 

Alle mennesker kan få en angstreaksjon. Men det enkelte anser som en fare, anser andre som totalt ufarlig. For eksempel kan jeg ikke forstå hva samboeren min har imot norske edderkopper, de er noen harmløse kryp som knapt gjør en flue fortred. Hadde jeg møtt en svart enke i et sydligere land, hadde nok også pulsen min blitt 200. Jeg er leder selv og har ingen problemer med mine overordnede, oppdragsgivere, osv. Derimot går jeg og er livredd for å kunne komme til å skade meg selv på impuls en gang (en frykt jeg tror minst 99,9% av alle andre ville anse som totalt idiotisk). Rasjonelt ser jeg at det er idiotisk. Men angsten kommer når jeg ser en kniv eller et høyt sted.

 

Det du skal vite, er at vi som har lederstillinger er veldig vant med å se denne formen for autoritetsangst, og vi ser sjelden på det som noe personlig svakhet. Jeg har hatt møter med medarbeidere hvor det omtrent ser ut som de skal gjøre i buksa bare av å se meg. Jeg lurte først på; er jeg så farlig? Jeg som stort sett bare er snill? Men jeg forstår fenomenet for jeg har sett det så ofte. Og jeg ser ikke på det som noe svakhet.

 

Jeg hørte av en lege engang som hadde pasienter som fikk skyhøye blodtrykk av å være hos legen fordi de var redde; skremmer jeg livet av folk? Samme greia gjelder der. Legen er en autoritet. Han kan også komme med svært dårlige nyheter, særlig om blodtrykk. Så baller det på seg, og blodtrykket blir høyt.

 

Uansett skal du IKKE føle deg dum. Du har ikke gjort noe feil. Du hadde kun en ufarlig angstreaksjon og du mister ikke jobben. Vi har sett det hundrevis av ganger før tror jeg, vi som har personalansvar.

Endret 4. juli 2013 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

Issomethingwrong: Jeg må først si at jeg er glad for å ha fått deg inn her på forumet, kan ikke si jeg har sett deg har så lenge ?

Jeg synes du gir mange fine og lange svar!! Det har jeg også tenkt før!

Når det gjelder den angsten hjelper det ofte å sette ord på det og få tilbakemeldinger om at andre også har det slik. Det er fort gjort at man overanalyserer og grubler i vei.......

Jeg har på en måte godtatt at jeg er sånn, men er veldig klar over det og prøver å "Jobbe meg selv ut av situasjonen når det oppstår!: Jeg å bare finne en teknikk som virker, slik at det ikke skjer gang på gang:)

Anonymous poster hash: d9f4d...93b

[ISW]

Takk for hyggelig tilbakemelding Nei, har vel bare vært her en måneds tid men jeg blir værende her, veldig hyggelig her!

[Gjest]

Takk for hyggelig tilbakemelding Nei, har vel bare vært her en måneds tid men jeg blir værende her, veldig hyggelig her!

Helt enig med trådstarter - du gir svært gode svar, leser dine svar til meg og andre med stor interesse

[Gjest]

 

Jeg skriver nå fordi det er såpass ferskt at jeg fortsatt sitter og grubler!

- I dag kom en leder høyt opp i systemet, veldig koselig fyr, men skulle vise oss noe nye greier. For det første hadde de glemt å informere vår leder som er på ferie, så vi ble forvirret alle sammen. Men da det står 3 stk over meg og skal vise meg på data får jeg totalt angst. Jeg får liksom blackout og skriver bare feil, og får ikke med meg informasjon. Dette gjelder spesielt menn, og om det er flere jeg ikke kjenner.

Jeg spurte samboer om dette er vanlig, han sier nei og rister litt på hodet av meg.

Jeg merker også at de rundt meg synes litt synd på meg og merker det. De er jo så snille med meg, men da blir det bare verre....

 

Jeg HATER dette! Har noen tips?? Det verste er nesten grublingen i ettertid... fordi jeg to av dem gikk etterhvert, og det tror jeg var fordi de så jeg syntes det var ekkelt. Skulle ønske jeg ikke fikk sånn total blackout og hodet på "vent": Hva slags angst er dette? Får ikke panikkangst, men tomhet og dumhet osv osv.... Jeg hater meg selv etterpå

Anonymous poster hash: d9f4d...93b

 

Jeg tror ikke det er så uvanlig.  Jeg får ikke fingrene med meg når noen ser på meg mens jeg jobber.  På en spøkefull måte kan jeg si at jeg bare gjør feil når de ser på meg, så blir jeg litt mer avslappet etterpå.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er så uvanlig.  Jeg får ikke fingrene med meg når noen ser på meg mens jeg jobber.  På en spøkefull måte kan jeg si at jeg bare gjør feil når de ser på meg, så blir jeg litt mer avslappet etterpå.

Anonymous poster hash: d9f4d...93b