Nycora Skrevet 8. juli 2013 Skrevet 8. juli 2013 Fikk høre at han som forgrep seg på meg flere ganger da jeg var ganske ung, har fått en dødelig sykdom. Jeg reagerte med å juble inne i meg, dette var fredag og det har ikke gitt seg enda. Hodet mitt sier meg at dette er en anelse ondskapsfullt, men jeg greier bare ikke å føle noen som helst sorg. Jeg er lettet, faktisk. Hm, er jeg helt normal tro? 0 Siter
Togli Skrevet 8. juli 2013 Skrevet 8. juli 2013 Klart du er normal! Jeg vil si dette er en veldig normal reaksjon, og jammen har du lov å føle glede og lettelse over dette 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2013 Skrevet 8. juli 2013 Du har rett til å føle akkurat det du føler.<br /><br />Da jeg fikk vite at min overgriper hadde fått kreft ble jeg bare kjempelei meg og redd for at han skulle dø.<br /><br />Samtidig følte jeg at det var helt feil følelser, for jeg burde jo hate han og ønske han vonde ting. Jeg skammet meg fordi jeg sørget over hans sykdom. Men det var nå sånn jeg følte akkurat da.<br /><br />Jeg tror begge deler er like "normalt".Anonymous poster hash: 449de...7df 0 Siter
frosken Skrevet 8. juli 2013 Skrevet 8. juli 2013 Fikk høre at han som forgrep seg på meg flere ganger da jeg var ganske ung, har fått en dødelig sykdom. Jeg reagerte med å juble inne i meg, dette var fredag og det har ikke gitt seg enda. Hodet mitt sier meg at dette er en anelse ondskapsfullt, men jeg greier bare ikke å føle noen som helst sorg. Jeg er lettet, faktisk. Hm, er jeg helt normal tro? Skjønner godt at du er lettet. Fortsett å tillate deg å være glad for det :-) 0 Siter
Nycora Skrevet 10. juli 2013 Forfatter Skrevet 10. juli 2013 Klart du er normal! Jeg vil si dette er en veldig normal reaksjon, og jammen har du lov å føle glede og lettelse over dette Takk, godt å høre. Lurer bare på hvilken straff jeg får for å føle sånn? 0 Siter
Nycora Skrevet 10. juli 2013 Forfatter Skrevet 10. juli 2013 Du har rett til å føle akkurat det du føler.<br /><br />Da jeg fikk vite at min overgriper hadde fått kreft ble jeg bare kjempelei meg og redd for at han skulle dø.<br /><br />Samtidig følte jeg at det var helt feil følelser, for jeg burde jo hate han og ønske han vonde ting. Jeg skammet meg fordi jeg sørget over hans sykdom. Men det var nå sånn jeg følte akkurat da.<br /><br />Jeg tror begge deler er like "normalt".Anonymous poster hash: 449de...7df Jeg har hele tiden vært livredd han som gjorde dette. Det største marerittet mitt er å på han alene. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hatt mareritt om natta og ligget våken. Føler jeg vil bli straffet for noe, eller at det kommer til å skje noe med de jeg er glad i pga meg. 0 Siter
Nycora Skrevet 10. juli 2013 Forfatter Skrevet 10. juli 2013 Skjønner godt at du er lettet. Fortsett å tillate deg å være glad for det :-) Dette er ganske todelt egentlig. Kroppen reagerer med å være lettet, men jeg har fått store problemer med meg selv. Smerter, angst og f....skap. Et kaos liksom. Fikk infeksjon og må gå på antibiotika. Jeg har vært frisk og sluppet det i mange år. Sliter med litt tvang også, tror at tankene mine, det at jeg er glad vil medføre en straff. Det er ganske sort akkurat nå, men skal tvinge meg ut en tur på fjellet og se om jeg finner noen bær. Litt kaffe på en fjelltopp kan jo gjøre underverker :-). Har funnet meg en plass hvor jeg slipper å gå så langt, er jo fysisk syk også, så tåler lite. Men nå driter jeg i dette akkurat i dag, så får jeg ta smellen om/når den evt. kommer. Ha en fin dag :-). 0 Siter
Togli Skrevet 10. juli 2013 Skrevet 10. juli 2013 Takk, godt å høre. Lurer bare på hvilken straff jeg får for å føle sånn? Straff? Det er da ingen som kan straffes for å føle det de føler? Glem det! Følelsene kan ingen ta fra deg, så enkelt er det (og hvis du tror det er en Gud som vil straffe deg for dette, så synes jeg du skal glemme den tanken.. Finnes det en Gud, så tipper jeg han er god - og da jubler han nok sammen med deg ) 0 Siter
Madelenemie Skrevet 10. juli 2013 Skrevet 10. juli 2013 Fikk høre at han som forgrep seg på meg flere ganger da jeg var ganske ung, har fått en dødelig sykdom. Jeg reagerte med å juble inne i meg, dette var fredag og det har ikke gitt seg enda. Hodet mitt sier meg at dette er en anelse ondskapsfullt, men jeg greier bare ikke å føle noen som helst sorg. Jeg er lettet, faktisk. Hm, er jeg helt normal tro? Hei! Du er normal :-) og noen ganger er skjebnen rettferdig :-) Jeg planla inni meg i mange år å skyte visse mennesker som hadde vært onde mot meg, jeg gjorde det heldigvis ikke, men jeg forstår min egen harme, den er det ikke noe galt ved. Jeg er kristen og en del religiøse ville plaget seg selv med sin egen tanke om sånt, for min del er den høyst reell, ærlig og logisk. Stå på gled deg :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.