Ekspertsvar Ferie og vedvarende sykdom... dilemma.

[Pårørende]

De siste årene har jeg flere ganger avbestilt feriereiser fordi datteren min ikke har maktet å reise. Da jeg skulle bestille ferie for denne sommeren visste jeg jo at det var en viss sannsynlighet for at hun ville trekke seg i siste liten også i år. Jeg syns det er så viktig at hun kommer seg ut, vekk, opplever noe annet, får noen opplevelser og gjør noen erfaringer med verden. Og det er uaktuelt for henne å reise noe sted med andre. Det vil si - hun snakker om det, men det har ikke blitt noe av det til nå.

 

Hvis jeg hadde utelukket henne fra ferieplanen i familien, tenker jeg at det bare ville bekrefte for henne at hun ikke får til så mye. Ved å inkludere henne håpet jeg å formidle en forventning og en tro på at hun kan makte å være med. Når hun nå - få dager før avreise - sier at hun ikke blir med, blir det en vanskelig greie for meg uansett hvor forberedt jeg har vært på at det kunne skje. I år er det bare meg det går ut over om vi ikke kommer avgårde, resten av familien har andre planer. Det er ihvertfall bra.

 

Jeg vet ikke hvor mye jeg skal  presse eller forsøke å trygge og overtale. Og jeg vet ikke hvor mye jeg skal speile henne på at en slik beslutning får konsekvenser for min ferie også, ikke bare hennes. På den ene siden er det en realitet at det går ut over meg når hun trekker seg, og hun trenger å se at hennes valgt får konsekvenser for andre enn henne selv. På den andre siden - det var mitt valg å bestille denne ferien sammen med henne, og hun avlyser ikke i den hensikt å ramme meg på noen som helst måte. Jeg er nok litt redd for at hun får en gedigen skyldfølelse å slite med på toppen av nederlaget ved ikke å klare å reise.

 

Jeg har ikke samvittighet til å benytte meg av reiseforsikringen. Det er jo ikke noe nytt i hennes tilstand, og jeg tok en kalkulert risiko. 

 

Må kanskje legge om på måten å planlegge ferier på. Dette blir for kjipt i lengden. 

[AnonymBruker]

Er det bedre for henne om dere kan ta en reise mer "på sparket", f.eks om det er ei helg dere begge har fri og anledning til å reise inkl at hun er i form til det?

Veksler formen hennes ofte, slik at hun i løpet av en uke er i form til å reise en dag og neste dag ikke i form, eller er formen mer stabil?

Anonymous poster hash: 0fda0...f3f

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er vanskelig å svare på dette når du ikke skriver hvor gammel datteren din er.

 

Det høres ut som om dette er en chartertur med fly. Det er et alt eller intet opplegg.

 

Kunne det vært en ide med en mindre tur i Norge der en kan forkorte eller forlenge turen etter hvordan formen er underveis?

[Pårørende]

Anonym: Det er mulig at det hadde vært bedre om det var litt mer "på sparket". Jeg har tenkt forutsigbarhet, men mulig det bare gir henne tid til å grue seg. Eller gruglede seg. For hun har nok lyst også, men opplever det som "for slitsomt". Hun er stabilt ganske dårlig, lever isolert her hjemme, uten noe å gjøre på dagtid. Noen dager er bedre enn andre, men det er en utfordring feks å lufte hunden. Noen kan jo snakke til henne.

 

NHD: Hun er snart 20, bor hjemme, isolerer seg i stor grad. I ferd med å miste sitt sosiale nettverk, p.t. ingen aktivitet på dagtid. BP2, omfattende sosialangst og sikkert noe mer (unnvikende pf?). Jevnt over moderat deprimert. Turen er en storbytur utenlands, til en by hun er litt kjent i. Vi skal bo på et hotell hun har bodd på før, i rolige omgivelser. Det var dette hun hadde mest lyst til, og jeg tenkte at det kanskje var lettere å være anonym og usynlig i slike omgivelser. På den andre siden - hun er veldig vár for mye lyd/mennesker/bevegelser/tempo, sier hun blir sliten av alle inntrykkene. I fjor forsøkte vi biltur til Danmark med feriehus, for jeg tenkte at det var lettere for henne. Det gikk akkurat såvidt... fikk henne med, men hun satt inne i huset mange av dagene. 

 

Når jeg oppsummerer her, ser jeg jo at kanskje jeg har lagt lista litt høyt i år. 

[AnonymBruker]

Anonym: Det er mulig at det hadde vært bedre om det var litt mer "på sparket". Jeg har tenkt forutsigbarhet, men mulig det bare gir henne tid til å grue seg. Eller gruglede seg. For hun har nok lyst også, men opplever det som "for slitsomt". Hun er stabilt ganske dårlig, lever isolert her hjemme, uten noe å gjøre på dagtid. Noen dager er bedre enn andre, men det er en utfordring feks å lufte hunden. Noen kan jo snakke til henne.

 

NHD: Hun er snart 20, bor hjemme, isolerer seg i stor grad. I ferd med å miste sitt sosiale nettverk, p.t. ingen aktivitet på dagtid. BP2, omfattende sosialangst og sikkert noe mer (unnvikende pf?). Jevnt over moderat deprimert. Turen er en storbytur utenlands, til en by hun er litt kjent i. Vi skal bo på et hotell hun har bodd på før, i rolige omgivelser. Det var dette hun hadde mest lyst til, og jeg tenkte at det kanskje var lettere å være anonym og usynlig i slike omgivelser. På den andre siden - hun er veldig vár for mye lyd/mennesker/bevegelser/tempo, sier hun blir sliten av alle inntrykkene. I fjor forsøkte vi biltur til Danmark med feriehus, for jeg tenkte at det var lettere for henne. Det gikk akkurat såvidt... fikk henne med, men hun satt inne i huset mange av dagene. 

 

Når jeg oppsummerer her, ser jeg jo at kanskje jeg har lagt lista litt høyt i år. 

Får hun behandling (terapi og/eller medisiner) for sosial angst og det andre som du nevner?

Har hun evt fått tilbud om oppfølging fra kommunen med trening i sosiale situasjoner sammen med en ansatt og/eller fått laget en  Individuell Plan?

 

Anonymous poster hash: 0fda0...f3f

[Pårørende]

 

Får hun behandling (terapi og/eller medisiner) for sosial angst og det andre som du nevner?

Har hun evt fått tilbud om oppfølging fra kommunen med trening i sosiale situasjoner sammen med en ansatt og/eller fått laget en  Individuell Plan?

 

Anonymous poster hash: 0fda0...f3f

 

Hun får poliklinisk behandling av psykolog og medikamentell oppfølging fra psykiater, begge på ung voksen seksjon på sykehus. Har ansvarsgruppe i kommunen, ikke individuell plan  ennå. Ingen kommunale tjenester (har takket nei til treningskontakt og støttekontakt). Plan om å forsøke oppstart i tilrettelagt skoletilbud igjen fra høsten av.

[Madelenemie]

Hei!

 

 

Er det vanlig å være så sensitiv for støy og omgivelser når man er bipolar 2? 

" hun er veldig vár for mye lyd/mennesker/bevegelser/tempo, sier hun blir sliten av alle inntrykkene."

 

Er man det, kan engstelse og tristhet komme av det.

 

Jeg er selv forstår du VELDIG var for:   lyd/mennesker/bevegelser/tempo, og alle inntrykkene.

 

Så jeg blit glad om du svarer meg på det :-)

[Pårørende]

Hei Madeleinemie

 

Jeg vet ikke om denne sensitiviteten er knyttet til diagnose, men tenker at hun har en veldig lav terskel for stress. På meg virker det som det er vanskelig for henne å stenge ute noe og ta inn noe, hvis du skjønner hva jeg mener. Som om hun ikke har filter mellom seg og omgivelsene.

 

For eksempel: etter et familieselskap her hjemme med mange gjester, og hvor hun var tilstede i 2-3 timer, var hun så sliten etterpå at hun ikke kunne være i stua når gjestene var gått og jeg skulle bære bort ekstra stoler og bord. Det ble for mye lyd og bevegelser i rommet for henne fordi det hadde kostet henne så mye å være tilstede i selskapet. Det er i hver fall sånn jeg har forstått det. Men til vanlig, når hun er hjemme og ikke så stressa, kan hun tåle helt normalt med lyder.  

[frosken]

Hei,

Jeg tenker at du kan si til din datter det samme som du har skrevet her inne. Det virker ikke som noen "objektiv" umulighet for henne å reise, kanskje kan hun motivere seg selv til å strekke seg litt ekstra ut i fra at en avlysning også går ut over deg. Jeg synes også du skal fortelle henne hvordan du tenker rundt forsikringen. Du har jo helt rett i at forsikringsdekning ville forutsette akutt forverring, og jeg tror du er en bra rollemodell for henne ved å velge å ta tapet selv. Du er jo også tydelig på at du vet hun ikke mener å ramme deg gjennom avlysing, men at det får konsekvenser uansett.

 

Det går an å argumentere med at hun jo neppe kommer til å ha det så veldig bra hjemme heller, så da kan hun kanskje like gjerne ha det ugreit sammen med deg på ferie. Jeg synes i såfall det må være helt greit om hun velger å tilbringe mye tid på hotellet mens du evt. er ute på egenhånd.

 

Håper dere kommer dere av gårde:-)

[Pårørende]

Hei Frosken,

Takk for konstruktivt råd som herved er gjennomført. Tror jeg klarte å formidle det jeg skrev her på en ok måte. Jeg får ingen respons, men ser at hun hører hva jeg sier. Hun nikket til at hun skjønte at det fikk konsekvenser for min ferie også, og at det ikke var aktuelt for meg å reise alene. Så får det ligge der og modnes til hun er i stand til å snakke med meg og ta en en endelig avgjørelse. Vi har noen dager på oss, i og med at det ikke blir en forsikringssak, kan jeg jo holde muligheten oppe til flyet går. 

 

Jeg håper også at vi kommer oss avgårde Men jeg håper også at hun da velger å være med ut litt, selv om jeg skjønner at hun må få regulere det meste selv. Erfaringen fra forrige storbytur (for to år siden) var at hun klarte 4-5 timer ute per dag. Jeg er godt fornøyd med det. Godt det er hage på hotellet og god værmelding, så blir det ferie for meg uansett

[frosken]

Skjønner at du gjerne vil at hun skal delta og oppleve litt hvis dere reiser . Samtidig har jeg tro på å formidle et slags kompromiss; at bare hun blir med så forventer du ikke noe mer. Sikkert lurt å gi henne litt tid til å tenke.

[Pårørende]

Skjønner at du gjerne vil at hun skal delta og oppleve litt hvis dere reiser . Samtidig har jeg tro på å formidle et slags kompromiss; at bare hun blir med så forventer du ikke noe mer. Sikkert lurt å gi henne litt tid til å tenke.

Du har nok rett i det. Hun blir nok ikke sittende inne alle dagene kjenner jeg henne rett. Litt er bedre enn ingenting. Jeg får også tenke ut hvordan jeg kan ha litt utbytte av turen selv, uansett om hun blir sittende på rommet mesteparten av tiden. 

[Madelenemie]

Hei Madeleinemie

 

Jeg vet ikke om denne sensitiviteten er knyttet til diagnose, men tenker at hun har en veldig lav terskel for stress. På meg virker det som det er vanskelig for henne å stenge ute noe og ta inn noe, hvis du skjønner hva jeg mener. Som om hun ikke har filter mellom seg og omgivelsene.

 

For eksempel: etter et familieselskap her hjemme med mange gjester, og hvor hun var tilstede i 2-3 timer, var hun så sliten etterpå at hun ikke kunne være i stua når gjestene var gått og jeg skulle bære bort ekstra stoler og bord. Det ble for mye lyd og bevegelser i rommet for henne fordi det hadde kostet henne så mye å være tilstede i selskapet. Det er i hver fall sånn jeg har forstått det. Men til vanlig, når hun er hjemme og ikke så stressa, kan hun tåle helt normalt med lyder.  

Hei!

 

 

Syns Froskens råd er et godt råd :-)

 

Takk for svar også.

 

Jeg har det i vertfall slik at litt mildt press feks for å komme seg på ferie, da alle overganger er ganske vanskelige for meg, er bra. Særlig hvis jeg ikke får valg, hvis noen sier "Nå men sånn blir det", da kan jeg ofte tenke "javel" også bare gjør jeg det. Får jeg valgmuligheten kan det kompliserte starte.

 

Nå skriver jeg ikke om press som blir tvang og fører til redsel, men en slags avgjørelse og bestemmelse, der jeg likevel føler meg ivaretatt og trygg er ganske ok. Derfor syns jeg Froskens råd virker så greit, man drar på tur, men når man er der man skal være, kan man jo gjøre det man vil.

 

Vi har måttet kompromisse slik med våre barn, da syden ikke bare er ok for dem, det handler ofte for dem som for meg om overgangen, når de kommer dit og får vennet seg, er de etter et par dager i bassenget og får mange hyggelige opplevelser, tydelig i ettertid koser de seg, vi spiser ute hver kveld, er sammen mer og drar på utflukter :-). Hvis vi skulle gitt etter og ikke dratt på ferie fordi de syns det er like greit å være hjemme, tror jeg vi hadde gjort dem en bjørnetjeneste :-) og en bjørnetjeneste gjorde ikke min mann meg, han sa "Vi reiser til Kreta" el.l.  nå er jeg blitt glad i å reise til syden :-)

[Madelenemie]

Hei Frosken,

Takk for konstruktivt råd som herved er gjennomført. Tror jeg klarte å formidle det jeg skrev her på en ok måte. Jeg får ingen respons, men ser at hun hører hva jeg sier. Hun nikket til at hun skjønte at det fikk konsekvenser for min ferie også, og at det ikke var aktuelt for meg å reise alene. Så får det ligge der og modnes til hun er i stand til å snakke med meg og ta en en endelig avgjørelse. Vi har noen dager på oss, i og med at det ikke blir en forsikringssak, kan jeg jo holde muligheten oppe til flyet går. 

 

Jeg håper også at vi kommer oss avgårde Men jeg håper også at hun da velger å være med ut litt, selv om jeg skjønner at hun må få regulere det meste selv. Erfaringen fra forrige storbytur (for to år siden) var at hun klarte 4-5 timer ute per dag. Jeg er godt fornøyd med det. Godt det er hage på hotellet og god værmelding, så blir det ferie for meg uansett

Hei!

 

 

Den reaksjonen virket velkjent :-)

 

Vet du at det fins noen som ble feildiagnostisert, spesielt jenter uten særinteresse med bipolar 2 som hadde asperger. Jeg fant en artikkel på nettet om det, jeg måtte sjekke noe, for dine beskrivelser passet liksom så godt på oss :-) Lyder og til og med høy musikk :-) liker vi, bare det er her hjemme/ på våre premisser og bare ikke feil lyder. Skikkelige særinger :-)

 

God Tur !

[Bella Dotte]

Det gikk opp for meg først i morges hvorfor jeg ikke har så vannvittig lyst til å reise! For hver gang jeg har vært på tur, har det skjedd noe ubehagelig. Selv om jeg ikke har vært så frøktelig mye utaskjærs, og selv om det ikke har vært alvorlige episoder, har jeg flere negative erfaringer blandet med de positive. To ganger har jeg opplevd å miste fly uten at det var min skyld, og jeg måtte overnatte på en kronglete måte. Jeg har hatt magesyke i Marokko og Thailand, myggstikk, migrene og luftveisinfeksjon i Tyrkia og Thailand, blitt forlatt i flere land, fått mensen en uke for tidlig og blødd utover alle klærne mine i styrtregn i England, mistet skjerfet og fryst i Østerrike, blitt irritert over reisefølget i Italia, flau over reisefølget mitt i Danmark, flau over meg selv og mistet bussen i England, blitt stoppet i tollen og kroppsvisitert på Gardermoen, blitt uglesett i Hellas - bare for å nevne noe. Og så gikk jeg meg bort i dyreparken en gang da jeg var liten. Æsj, jeg hater jo egentlig å reise! Hvorfor vil jeg meg selv så vondt??

Endret 11. juli 2013 av Bella Dotte

[Pårørende]

Selv om jeg ikke har vært så frøktelig mye utaskjærs,

He, he - høres nå ut til at du har vært både her og der. Har du hatt noe kjekt på turene dine?

[Pårørende]

Hei!

 

 

Den reaksjonen virket velkjent :-)

 

Vet du at det fins noen som ble feildiagnostisert, spesielt jenter uten særinteresse med bipolar 2 som hadde asperger. Jeg fant en artikkel på nettet om det, jeg måtte sjekke noe, for dine beskrivelser passet liksom så godt på oss :-) Lyder og til og med høy musikk :-) liker vi, bare det er her hjemme/ på våre premisser og bare ikke feil lyder. Skikkelige særinger :-)

 

God Tur !

Hei

Det er nok mye ved datteren min som taler mot en Aspergerdiagnose, men jeg leser gjerne artikkelen om du finner en link:) 

[Madelenemie]

Hei

Det er nok mye ved datteren min som taler mot en Aspergerdiagnose, men jeg leser gjerne artikkelen om du finner en link:) 

Hei!

 

 

Ok da legger jeg den ut nå, driver og vanner. Den jeg legger ut nå er dårlig oversatt fra engelsk, så gå tilbake og finn engelsk versjon, men har så mye nå :-)

 

Hm liker ikke å stille spørsmål ved andres diagnoser, men følte så mange felles ting med beskrivelsen din av din datter, :-) fint du ikke tok det dårlig. Interessant at du ser asperger trekk.

 

Skal legge ved en doktorgradsavhandling av en barnepsykiater og nok den i Norden som vet mest om jenter og asperger syndrom, hvordan de ofte blir ofre for feildiagnostisering, den BØR du lese :-)

 

http://wikisolutions.info/article/no/could-you-help-me-decide-asperger-syndrome-depression-and-or-bipolar/

 

https://gupea.ub.gu.se/bitstream/2077/23134/1/gupea_2077_23134_1.pdf

[Madelenemie]

Hei

Det er nok mye ved datteren min som taler mot en Aspergerdiagnose, men jeg leser gjerne artikkelen om du finner en link:) 

Hei!

 

 

Før du leser kan du høre dette radiointervjuet med Svenny Kopp, kanskje vil din datter like å høre det også :-)

 

http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=406&artikel=3578438

[Pårørende]

Takk Madelenemie.

Jeg tror du misforsto "Det er nok mye ved datteren min som taler mot en Aspergerdiagnose"

Jeg mente at det er mye som taler IMOT en Aspergerdiagnose i forhold til henne. Men takk for link:)