Paradokset latskap

[Colette]

 

Ingen styrer kun etter lystprinsippet til enhver tid. Det blir som å si at noen er 100% gode mennesker - eller lykkelige.

 

Jeg selv burde selvsagt styre mer etter hva som gir meg lykke, fremfor glede - om du er med på forskjellen.

 

Men hvordan jeg skal oppnå dette virker som et mysterium, i og med at det er sånn jeg er.

Anonymous poster hash: f3265...5a1

 

 

Jo, noen gjør det.  Ingen er "som de er".  Alle kan forandre seg :-)  Det gjelder bare å bestemme seg.  Vilje er viktig i mange av livets sammenhenger.

[Togli]

 

Jeg tror det er fordi "terapien" har lært meg å ta hensyn til meg selv jeg. Jeg anser den for å være i overkant vellykket.

Anonymous poster hash: f3265...5a1

 

Men å ta hensyn til seg selv handler også om å gjøre ting som gir deg glede ved at det er fullført

[AnonymBruker]

Jo, noen gjør det.  Ingen er "som de er".  Alle kan forandre seg :-)  Det gjelder bare å bestemme seg.  Vilje er viktig i mange av livets sammenhenger.

 

En biljardkule beveger bare på seg om noen andre kuler klinker inni den. Men kanskje dette du sier her er et klink, da? Hm, var dette dypt eller hva? Det burde i alle fall være et klink. Noen av kulene ligger inntil veggen og om de andre farer inn i de i en bane 90 grader ut fra veggen, uten spinn, så vil kula ligge stødig. I alle fall i teorien. I praksis vil egentlig dette aldri skje, da det er et rent matematisk scenarie. Så ja, da klinket du meg nå. Får bare håpe flere kuler klinker meg i ettertid, for jeg traff ikke hullet.

 

Haha. Festlig å snakke i gåter. Føler meg akkurat som psykiateren min, som prøver å forklare meg ting akkurat som om jeg skulle ha et barns intellektuelle kapasitet.

Anonymous poster hash: f3265...5a1

[AnonymBruker]

Men å ta hensyn til seg selv handler også om å gjøre ting som gir deg glede ved at det er fullført

 

Storrengjøring gir ikke glede, kun lykke. Drikke øl gir glede, men ingen lykke. Rave dritings gatelangs gir ingen av delene.

 

Men ting som utelukket gir begge deler finnes nok ikke tror jeg.

Anonymous poster hash: f3265...5a1

[Colette]

 

En biljardkule beveger bare på seg om noen andre kuler klinker inni den. Men kanskje dette du sier her er et klink, da? Hm, var dette dypt eller hva? Det burde i alle fall være et klink. Noen av kulene ligger inntil veggen og om de andre farer inn i de i en bane 90 grader ut fra veggen, uten spinn, så vil kula ligge stødig. I alle fall i teorien. I praksis vil egentlig dette aldri skje, da det er et rent matematisk scenarie. Så ja, da klinket du meg nå. Får bare håpe flere kuler klinker meg i ettertid, for jeg traff ikke hullet.

 

Haha. Festlig å snakke i gåter. Føler meg akkurat som psykiateren min, som prøver å forklare meg ting akkurat som om jeg skulle ha et barns intellektuelle kapasitet.

Anonymous poster hash: f3265...5a1

 

 

Jeg skal lese dette når jeg er mer våken i morgen :-)  Men tror jeg skjønner hva du mener :-)

[Togli]

 

Storrengjøring gir ikke glede, kun lykke. Drikke øl gir glede, men ingen lykke. Rave dritings gatelangs gir ingen av delene.

 

Men ting som utelukket gir begge deler finnes nok ikke tror jeg.

Anonymous poster hash: f3265...5a1

 

Og både lykke og glede gir et adrenalinkick som gir enda større lykke eller glede (eller noe sånt ) Fin diskusjon

[AnonymBruker]

Jeg skal lese dette når jeg er mer våken i morgen :-)  Men tror jeg skjønner hva du mener :-)

 

Nei, hvis du skjønner det så er det en illusjon, for det er ikke noe å forstå.

 

Jeg sitter i realiteten bare og rasjonaliserer prokrastinering.

Anonymous poster hash: f3265...5a1

[AnonymBruker]

Og både lykke og glede gir et adrenalinkick som gir enda større lykke eller glede (eller noe sånt ) Fin diskusjon

 

Kanskje sex gir både glede og lykke. Til enhver tid. Men det kommer an på definisjonen av hva sex er. Hvis det er definert på en måte slik at samkvem som ikke er lystbetont ikke er sex, har man vel en sammenheng mellom to prinsipper som er henger sammen pga. sirkeldefinisjoner. Så med tanke på diskusjonen av hva som gir både glede og lykke, er det ikke særlig hensiktsmessig å coinstraine sex til noe som utelukkende er lystbetont.

Anonymous poster hash: f3265...5a1

[Ayia]

Jeg er en person som vil ganske mye. Drømmer om mange ting jeg vil oppnå. Likevel er jeg ikke særlig flink til å gjennomføre de nødvendige tingene. Dette gjør at jeg blir i dårlig humør.

 

De gangene jeg klarer å gjennomføre blir jeg i mye bedre humør.

 

Har har man ulike ting man ønsker å gjøre. Gjør man det, får man det bedre både der og da, og ofte også med tanke på fremtiden. Likevel er det ofte slike ting ikke blir gjort, med medfølgende nedstemte/frustrerte stemning.

Hvorfor gjør man ikke slikt hver eneste gang, i og med at man vet man ikke har noe som helst å tape på det, verken der og da eller i tiden fremover?

 

Man blir til og med i bedre humør! Får mer lykke! Der og da _og_ i fremtiden! Men neida. Lenge leve latskapen...

Jeg ser en sammenheng mellom tematikken i innlegget ditt og tematikken i innlegget lenger opp som heter noe sånt som "Å bruke livet på å leve framfor bare å unngå å dø".

 

Det er noe med tiden vi lever i tror jeg. Tidligere var man på en helt annen måte enn i dag gitt en plass og posisjon i samfunnet fra man var født, og de færreste beveget seg særlig langt fra den - tja - kall det skjebnen man var gitt. I dag er samfunnet åpnet for en helt annen mobilitet, og vi møter hele tiden historier om alle som har gjort såkalte klassereiser, som har fulgt og virkeliggjort sine drømmer og visjoner, eller som har bygd seg opp fra ingenting til rikdom og (tilsynelatende) vellykkethet og lykke. Jeg tror det er lettere å føle seg mislykket i dag, fordi mange gjerne skulle ønske at man var en av de som greide litt mer, som klatret opp og som fikk et bedre liv enn utgangspunktet tilsa. 

 

Jeg tror dessuten dette medfører mye grubling for mange, ala "hvorfor greier ikke jeg?".

 

Jeg tror man får et bedre liv om man forsoner seg med hvor man står, med det man har og med det man kan greie. Kanskje du kan få det bedre om du tenker over og gjerne lister opp for deg selv hva du er fornøyd med å greie, hva du har lyktes med ut fra dine forutsetninger og ikke bare fokusere på hvor du mislykkes - ut fra dine egne forventninger til deg selv?

Endret 13. juli 2013 av Kayia

[AnonymBruker]

Jeg ser en sammenheng mellom tematikken i innlegget ditt og tematikken i innlegget lenger opp som heter noe sånt som "Å bruke livet på å leve framfor bare å unngå å dø".

 

Det er noe med tiden vi lever i tror jeg. Tidligere var man på en helt annen måte enn i dag gitt en plass og posisjon i samfunnet fra man var født, og de færreste beveget seg særlig langt fra den - tja - kall det skjebnen man var gitt. I dag er samfunnet åpnet for en helt annen mobilitet, og vi møter hele tiden historier om alle som har gjort såkalte klassereiser, som har fulgt og virkeliggjort sine drømmer og visjoner, eller som har bygd seg opp fra ingenting til rikdom og (tilsynelatende) vellykkethet og lykke. Jeg tror det er lettere å føle seg mislykket i dag, fordi mange gjerne skulle ønske at man var en av de som greide litt mer, som klatret opp og som fikk et bedre liv enn utgangspunktet tilsa. 

 

Jeg tror dessuten dette medfører mye grubling for mange, ala "hvorfor greier ikke jeg?".

 

Jeg tror man får et bedre liv om man forsoner seg med hvor man står, med det man har og med det man kan greie. Kanskje du kan få det bedre om du tenker over og gjerne lister opp for deg selv hva du er fornøyd med å greie, hva du har lyktes med ut fra dine forutsetninger og ikke bare fokusere på hvor du mislykkes - ut fra dine egne forventninger til deg selv?

 

Det der er ikke min tråd; "å leve fremfor å ikke dø"...

 

Du har rett i dette, det er kloke ord... men nøyaktig hva er egentlig ens forutsetninger? Det er klart at mange har potensiale til mye mer enn de tror, og benytter seg av - så hvorfor ikke meg?

Anonymous poster hash: f3265...5a1