Er det skadelig å gå sånn umedisinert?

[Nycora]

Etter at jeg kuttet ut ap (pga bivirkninger) i april har jeg gradvis fått tilbake en del plagsomme symptomer. F.eks. at andre mennesker trekker seg unna meg, de liker meg ikke, det lukter ille av meg, det er noe galt med meg og derfor unngår folk meg, holder meg på avstand.

 

Jeg vet ikke hva dette egentlig er, men det er en smule plagsomt. Leser i blikkene til folk at det er noe som er galt med meg, mistenksomhet. Jeg prøver hardt å overvinne dette uten medisiner. Klistrer på meg et smil og er veldig munter (morsom). Ikke for guds skyld må noen se hvordan jeg egentlig har det, så jeg kamuflerer dette ved å tulle hele tiden. Det er slitsomt. Blir overmorsom på en måte.

 

Noen som har en bedre måte å takle slike ting på? Det hjalp jo med ap, bare det at jeg ikke tåler medisiner særlig godt. Det blir som å velge mellom å være fysisk dårlig, trett og uopplagt, kontra det å være paranoid. Er det skadelig å gå sånn over tid?

[bibben]

Etter at jeg kuttet ut ap (pga bivirkninger) i april har jeg gradvis fått tilbake en del plagsomme symptomer. F.eks. at andre mennesker trekker seg unna meg, de liker meg ikke, det lukter ille av meg, det er noe galt med meg og derfor unngår folk meg, holder meg på avstand.

 

Jeg vet ikke hva dette egentlig er, men det er en smule plagsomt. Leser i blikkene til folk at det er noe som er galt med meg, mistenksomhet. Jeg prøver hardt å overvinne dette uten medisiner. Klistrer på meg et smil og er veldig munter (morsom). Ikke for guds skyld må noen se hvordan jeg egentlig har det, så jeg kamuflerer dette ved å tulle hele tiden. Det er slitsomt. Blir overmorsom på en måte.

 

Noen som har en bedre måte å takle slike ting på? Det hjalp jo med ap, bare det at jeg ikke tåler medisiner særlig godt. Det blir som å velge mellom å være fysisk dårlig, trett og uopplagt, kontra det å være paranoid. Er det skadelig å gå sånn over tid?

Leit å høre at du sliter med slike symptomer. Det reduserer virkelig livskvaliteten i betydelig grad. Det er ikke slik en god sommer skal være.

Har du forsøkt Abilify? Jeg har hatt god effekt av denne, og er fornøyd med at den ikke gir tretthet i samme grad som en del andre AP'r gjør.

Den gir heller ikke sterk sultfølelse.

Jeg håper at du finner ut av at det er bedre med litt AP enn å gå rundt å være redd og å forstille seg slik som nå. Det er skremmende, slitsomt og faktisk unødvendig (så lenge det finnes botemidler!)

Lykke til )

[Nycora]

Leit å høre at du sliter med slike symptomer. Det reduserer virkelig livskvaliteten i betydelig grad. Det er ikke slik en god sommer skal være.

Har du forsøkt Abilify? Jeg har hatt god effekt av denne, og er fornøyd med at den ikke gir tretthet i samme grad som en del andre AP'r gjør.

Den gir heller ikke sterk sultfølelse.

Jeg håper at du finner ut av at det er bedre med litt AP enn å gå rundt å være redd og å forstille seg slik som nå. Det er skremmende, slitsomt og faktisk unødvendig (så lenge det finnes botemidler!)

Lykke til )

Hei! Ja, jeg har prøvd abilify, ble skikkelig stiv og gikk som ei "gås". Jeg forsøker å bruke kognitive teknikker for å få det bedre, la det passere uten å henge meg opp i det. Mindfulness er også noe jeg bruker, være tilstede her og nå og konsentrere meg om det som faktisk skjer, ikke la hodet og tankene få ta overhånd.

 

Men det er liksom ikke nok, jeg ser på menneskene at de helst vil ha meg på avstand, da hjelper det jo ikke å være her og nå når det er her det skjer. Blikkene jeg får viser tydelig at de avskyr meg, møter jeg biler så ser jeg at folk gjør grimaser til meg. Forsøker å si til meg selv at dette er tull, men jeg ser jo det. Kanskje jeg må kjøpe meg nye briller?

[stjernestøv]

Etter at jeg kuttet ut ap (pga bivirkninger) i april har jeg gradvis fått tilbake en del plagsomme symptomer. F.eks. at andre mennesker trekker seg unna meg, de liker meg ikke, det lukter ille av meg, det er noe galt med meg og derfor unngår folk meg, holder meg på avstand.

 

Jeg vet ikke hva dette egentlig er, men det er en smule plagsomt. Leser i blikkene til folk at det er noe som er galt med meg, mistenksomhet. Jeg prøver hardt å overvinne dette uten medisiner. Klistrer på meg et smil og er veldig munter (morsom). Ikke for guds skyld må noen se hvordan jeg egentlig har det, så jeg kamuflerer dette ved å tulle hele tiden. Det er slitsomt. Blir overmorsom på en måte.

 

Noen som har en bedre måte å takle slike ting på? Det hjalp jo med ap, bare det at jeg ikke tåler medisiner særlig godt. Det blir som å velge mellom å være fysisk dårlig, trett og uopplagt, kontra det å være paranoid. Er det skadelig å gå sånn over tid?

 

Kan du ikke prøve lave doser ap? Tror bivirkningene blir mindre da.

[serenity777]

Min personlige erfaring er att tretthet og uopplagthet går over når man har gått fast på en medisin over måneder. Min personlige erfaring, er att det lønner seg å holde fast ved en type medisin over lang tid (ÅR).

 

Driver man å bytter og starter/stopper hele tiden så blir det bare krøll, både med att man tar tid å venne seg til medisinen, og att man blir dårligere fysisk. Jeg har nå snart gått på zyprexa i 10 år uten bytte, og det funker bra.

[Nycora]

Kan du ikke prøve lave doser ap? Tror bivirkningene blir mindre da.

Hei. Ja, blir mindre trett ved mindre doser. Brukte 2 mg trilafon til slutt og hadde rykninger rundt munnen selv på denne dosen. Har fortsatt rykninger nå, 3 måneder etterpå. Derfor sluttet jeg. Problemet med meg er at jeg også har fysisk sykdom i tillegg til psykisk, derfor får jeg også sånne snåle bivirkninger av alt. Jeg har selv valgt å være uten ap en stund nå da, tror jeg skal holde ut en stund til og jobbe hardt med hodet mitt.

 

PS: Det var faktisk et par stykker som smilte og hilste på butikken for litt siden. Jeg forsøker å unngå og tenke at de egentlig hadde en baktanke med dette. Det handler jo om hvordan man tenker og om man greier å finne noen alternative tanker til de som er skrullete

[Nycora]

Min personlige erfaring er att tretthet og uopplagthet går over når man har gått fast på en medisin over måneder. Min personlige erfaring, er att det lønner seg å holde fast ved en type medisin over lang tid (ÅR).

 

Driver man å bytter og starter/stopper hele tiden så blir det bare krøll, både med att man tar tid å venne seg til medisinen, og att man blir dårligere fysisk. Jeg har nå snart gått på zyprexa i 10 år uten bytte, og det funker bra.

Jeg er trett og uopplagt, selv uten medisiner. På enkelte medisiner har jeg ligget nesten i koma, kjennes ut som jeg har skikkelig influensa, feber, kvalme. Har holdt ut i mange måneder for å se om det blir bedre etter hvert, men det har holdt seg konstant. Dette gjelder spesielt de nyere ap. Jeg tålte trilafon, men måtte slutte i april pga rykninger dessverre.

 

Nå prøver jeg å putte fornuftige tanker inni hodet i stedet for alt tullet jeg går og tenker. Det som ap har lært meg, om det var tankene mine som var riktige da jeg brukte dem, var at det nå blir produsert veldig mye tull i mitt eget hode. Dette er tillært fra jeg var ung, min mor har lært meg dette fra jeg ble født. I tillegg har jeg noen tullete erfaringer i forhold til mennesker som har gjort meg veldig mistenksom. Jeg generaliserer det som noen få har gjort, til å gjelde alle. Når jeg tenker etter så har jeg jo noen bra erfaring med mennesker også, må prøve og stole på folk igjen  .

[stjernestøv]

Hei. Ja, blir mindre trett ved mindre doser. Brukte 2 mg trilafon til slutt og hadde rykninger rundt munnen selv på denne dosen. Har fortsatt rykninger nå, 3 måneder etterpå. Derfor sluttet jeg. Problemet med meg er at jeg også har fysisk sykdom i tillegg til psykisk, derfor får jeg også sånne snåle bivirkninger av alt. Jeg har selv valgt å være uten ap en stund nå da, tror jeg skal holde ut en stund til og jobbe hardt med hodet mitt.

 

PS: Det var faktisk et par stykker som smilte og hilste på butikken for litt siden. Jeg forsøker å unngå og tenke at de egentlig hadde en baktanke med dette. Det handler jo om hvordan man tenker og om man greier å finne noen alternative tanker til de som er skrullete

ikke lett å holde styr på det der selv, jeg hadde ikke klart meg uten ap.

[Nycora]

ikke lett å holde styr på det der selv, jeg hadde ikke klart meg uten ap.

Har stor forståelse for at du bruker ap og håper du nå finner medisinen som passer for deg. Når man må bruke ap så og si et helt liv, er det jo viktig at man fungerer og ikke har så mye bivirkninger hele tiden.

 

Jeg har valgt å leve sommeren uten ap, jeg har skrevet meg lister som jeg leser hvor det står hvordan jeg skal tenke nå disse rare forestillingene og synene kommer. Opprinnelig så er jeg en veldig sta person, da mener jeg sta med meg selv. Jeg har nå bestemt meg for at jeg skal gjøre det jeg kan for å greie meg uten ap. Bruker wellbutrin og denne skal jeg bruke til jeg dør. I mitt neste liv håper jeg at jeg slipper medisiner.

[stjernestøv]

Har stor forståelse for at du bruker ap og håper du nå finner medisinen som passer for deg. Når man må bruke ap så og si et helt liv, er det jo viktig at man fungerer og ikke har så mye bivirkninger hele tiden.

 

Jeg har valgt å leve sommeren uten ap, jeg har skrevet meg lister som jeg leser hvor det står hvordan jeg skal tenke nå disse rare forestillingene og synene kommer. Opprinnelig så er jeg en veldig sta person, da mener jeg sta med meg selv. Jeg har nå bestemt meg for at jeg skal gjøre det jeg kan for å greie meg uten ap. Bruker wellbutrin og denne skal jeg bruke til jeg dør. I mitt neste liv håper jeg at jeg slipper medisiner.

 

Håper du klarer deg uten ap og ikke blir dårlig

[Nycora]

Takk, det håper jeg også  . Har visst hørt, eller lest et sted her inne at NHD sa at det er ikke bra å gå umedisinert hvis man har psykosesymptomer. Vet ikke om det er helt dette jeg har nå, jeg er i hvert fall ikke så syk som jeg engang var. Satser på at jeg klarer meg selv en stund, det har jeg da gjort før i livet også