Ekspertsvar hvordan skal man få frem problemer du ikke klarer å prate om

[Gjest Anonym bruker]

hei, jeg er en gutt på 22. kan vell jøre en lang historie kort. 9 år me grunnskole= helvette,mobbing, ned slådd. låst inn i skap, utfrøst, baksnakket og alle unngikk deg for de var redd for å bli ovre. mye narkotika i denne perioden for å prøve å flykte fra sin egen hverdag. som 19 åring ble man rein, fikk livet på skinnene, men to år etter så ryker det og du bli ufør, og d føles som allt du har jobbet for er borte, du har ikke mer en familien igjen, du bynner å bli like deprimert som man en gang var, ting kommer til bake, minnene smerten og de gamle problemene blir et problem i dag.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mange kan ha nytte av å starte sin behandling med å skrive til behandleren. Etter hvert vil det gå lettere å prate.

[ISW]

Gratulerer! Med denne posten (og svaret du fikk over) har du nettopp fortalt en psykiater hvordan du har det. Verre var det jo ikke! Med det er kanskje "isen brutt" i kommunikasjonen med helsevesenet?

 

Hvis det blir for tøft å forklare face to face, fortsett bare slik du nå har gjort, men du skriver det til din egen behandler. Akkurat som legen sa. I verste fall kan du ta en utskrift av din problemstilling og legens svar her, for å lede din behandler inn på "rett spor".

 

Dette fikser du

[Gjest]

Mange kan ha nytte av å starte sin behandling med å skrive til behandleren. Etter hvert vil det gå lettere å prate.

Håper behandlere er opplært til og flinke til å "trygge" den nye pasienten. At behandleren er imøtekommende;?, forsikrer pasienten og erkjenner at hn vet hvor vanskelog det er å prate om det som er vanskelig med et fremmed menneske osv.

[AnonymBruker]

Noe som har hjulpet meg med å bli flinkere til å få frem en "sak" er øvelse, rett og slett. Prøve og lage seg en slags "tale" i hodet sitt. Se for seg at man snakker med XXX. Du kan også lage tankekart for å systematisere saken din, eller en liste om du liker det bedre.

 

Blir man bedre på dette går ikke bare første møte med behandler bedre - men også resten av terapien.

 

Det er også ganske fint å kunne slike teknikker ellers i livet. Arbeidslivet ikke minst.

 

Som ung var jeg veldig sjenert, og klarte ikke si noe som helst nesten. Jeg benyttet meg av overnevnte teknikker til å komme meg ut av dette, selv om jeg helt sikkert ikke var dette bevisst. Eller at det var intensjonelt.

 

Jeg er psyk jeg og, men jeg er ikke lenger sjenert og det gjør det hele mye bedre.

 

Sier ikke at du er sjenert, men teknikken er bra for alle.

Anonymous poster hash: 0eef9...e59

[Marie Mel]

hei, jeg er en gutt på 22. kan vell jøre en lang historie kort. 9 år me grunnskole= helvette,mobbing, ned slådd. låst inn i skap, utfrøst, baksnakket og alle unngikk deg for de var redd for å bli ovre. mye narkotika i denne perioden for å prøve å flykte fra sin egen hverdag. som 19 åring ble man rein, fikk livet på skinnene, men to år etter så ryker det og du bli ufør, og d føles som allt du har jobbet for er borte, du har ikke mer en familien igjen, du bynner å bli like deprimert som man en gang var, ting kommer til bake, minnene smerten og de gamle problemene blir et problem i dag.

Nå har du forklart en del historikk. Du trenger og si/skrive dette til din lege og si at du ønsker å bli henvist til en psykolog/psykiater for å samtaler. Så vil en behandler hjelpe deg med å finne rett ord på dine følelser og til å kommunisere hvordan du har det. Det er deres jobb  

 

Kanskje vil du finne det godt å ha noen å prate med som hjelper deg med å få forklart hvordan du har det og som kan bidra til å tenke sammen med deg.

Jeg har også litt lyst til å si gratulerer, som issomethingwrong sa. Du tar et steg og jeg ønsker virkelig at du tar flere steg i rett retning for din framtid sin skyld.