Skal jeg aldri få det vedvarende bra mer?

[Gjest]

Jeg føler meg så "heldig". Alle mine somre har siden 2005 vært ødelagt pga at jeg har hatt det vondt. Denne sommeren så så lovende ut, jeg skulle endelig få ha det bra. Men den gang ei. Ikke i år heller. 

 

Skal jeg aldri få det BRA mer? 

 

 

[mariaflyfly]

Nå begynner du å innta martyrrollen igjen.

Logg av, gå deg en lang tur og få deg frisk luft og litt trim i stedet for å produsere mange innlegg her. Jeg er 110% sikker på at det ikke hjelper NOE på grublinga di å fortsette her nå.

[Gjest]

Det hjelper ikke å ut å gå, fjerne seg fra nettet eller andre tiltak nå. Det er lile ille uansett.

Vet dere hvor lenge jeg har strevd for å få det bedre? 7 år! Dag ut og dag inn har jeg prøvd så godt jeg kan å jobbe med meg selv og å komme videre. Er det ikke på tide å gi seg snart?

[ISW]

Svarer her også i tilfelle den andre posten din blir slettet (slik du ba om):

 

Virker som du plages en del nå (for øvrig gjør jeg også det om dagen, uten at jeg har noe ide hvorfor, angsten/tvangstankene plager meg ganske heftig om dagen - det kommer og går litt).

 

For det første, er du diagnosert med noen personlighetsforstyrrelse, eller gjelder det disse passiv/aggressive tingene som har vært diskutert her?

 

Personlighetsforstyrrelser er jo på en måte "avvik" i væremåte og tenkemåte. Det er ikke svart og hvitt, jeg tror nok de fleste av oss har trekk i retning av en eller annen personlighetsforstyrrelse. Men i noen tilfeller hemmer det jo den normale livsutfoldelsen og da blir det diagnoser. Behandlingen er jo å bryte uhensiktsmessige tankemønstre, og sikkert medisiner i noen tilfeller. Det kan være en langvarig prosess.

 

Når det gjelder å bli helt bra eller ikke. Psykiske lidelser er ikke som kreft, slik at enten har du det eller så har du det ikke. Det er jo litt slik at vi alle kan føle nedstemthet, engstelse, vonde følelser, ulykkelighet, osv. (og det kan du også gjøre). Altså: Hvis man har hatt en stemningslidelse, er man ikke skånet for å føle seg nedstemt igjen selv om lidelsen er behandlet. Det må man ikke nødvendigvis forveksle med tilbakefall (selv om det er lett å gjøre).

 

I ditt tilfelle så virker det jo som om selve sykdommen din er brukbart under kontroll, men du sliter kanskje fortsatt med en form for overømfintlighet ovenfor ting som har plaget deg før? Virker jo som om du har noen ganske fastlåste tankemønstre i form av at det er kritisk viktig at alle tenker positivt om deg? 

 

Jeg har et tilsvarende låst tankemønster: Det er ekstremt viktig for meg å ikke føle meg nedstemt for da blir jeg livredd for at jeg kan komme til å ta livet mitt. (denne frykten kommer og går litt)

 

For en utenforstående kan det høres totalt idiotisk ut. Det er en åpenbart overvurdert frykt for en spesifikk ting, som plager meg enormt. Det er kanskje litt det samme med deg, at du overvurderer frykten for at X skal skje for da blir du nedstemt eller redd (og du er vant til å bli det, så det blir en selvoppfyllende profeti). 

[frosken]

Det hjelper ikke å ut å gå, fjerne seg fra nettet eller andre tiltak nå. Det er lile ille uansett.

Vet dere hvor lenge jeg har strevd for å få det bedre? 7 år! Dag ut og dag inn har jeg prøvd så godt jeg kan å jobbe med meg selv og å komme videre. Er det ikke på tide å gi seg snart?

Hvis du leser gjennom de innleggene du har skrevet på dol det siste året, så vil du se at du regelmessig har sagt at du har det mye bedre, at du føler du har oppnådd mye gjennom behandling osv. Det virker som om du forsterker de negative følelsene du tidvis har gjennom en slags krisemaksimering. Det er ganske sært å stille spørsmålet om hvorvidt "det ikke er på tide å gi seg snart" tatt i betraktning alle de gangene du har skrevet om hvor bra du har hatt det.

 

Av og til har man det dårlig, og det som er sikrest da er at man kommer til å få det bedre igjen.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva det menes med å "gi opp" her...

 

Jeg mener - hvis lykken er målet - hvorfor skal man da gi opp sin søken etter lykke?

 

Det må kanskje forstås slik at man gir opp én type tilnærming til lykkesøk, og vil erstatte den med en annen?

 

Hva er da, i såfall, dette for noe? Du beskriver at du strever med å få det bedre. Dette er jo noe helt generelt. Hvordan kan du ersatte streven etter lykke med noe annet, om lykken er målet?

 

Eller er selvdestruktiviteten målet?

Anonymous poster hash: 8fc09...8ad

[Gjest]

Hvis du leser gjennom de innleggene du har skrevet på dol det siste året, så vil du se at du regelmessig har sagt at du har det mye bedre, at du føler du har oppnådd mye gjennom behandling osv. Det virker som om du forsterker de negative følelsene du tidvis har gjennom en slags krisemaksimering. Det er ganske sært å stille spørsmålet om hvorvidt "det ikke er på tide å gi seg snart" tatt i betraktning alle de gangene du har skrevet om hvor bra du har hatt det.

Av og til har man det dårlig, og det som er sikrest da er at man kommer til å få det bedre igjen.

Jeg kunne jo også den ene stunden si at jeg hadde det bra, for å i den neste stundet tenke at nå orker jeg ikke mer, vil ikke leve lenger hvis jeg skal ha det slik. Visste til slutt ikke hvordan det var normalt å ha det. Alle mennesker har jo opp og nedturer.

Nå ser jeg helt klart at det ikke var normalt å ha det slik. Jeg kan ennå ha dårligere dager og bedre dager. Kan bekymre meg for barna. Bekymret meg for sykdom hos noen som står meg nær. Problenene står nå mer i forhold til hva jeg opplever. Utenom dette kan jeg glede meg over småting jeg opplever. Glede meg over livet. Og ikke minst kunne føle meg stabil.

Jeg har lenge kjent meg igjen i mange av reaksjonene til hww, og det kan være uutholdelig vondt å ha det slik selv om du også kan ha bra dager. Jeg vet ikke om hun ikke er optimalt medisinert eller om hun bare må fortsette å jobbe med seg selv, men håper hun kan få behandling som er effektiv for henne.

[Nicklusheletida]

Jeg føler meg så "heldig". Alle mine somre har siden 2005 vært ødelagt pga at jeg har hatt det vondt. Denne sommeren så så lovende ut, jeg skulle endelig få ha det bra. Men den gang ei. Ikke i år heller. 

 

Skal jeg aldri få det BRA mer? 

Nå inntar du offerrollen igjen. Hva slags svar forventer du her? Alle har gode og dårlige perioder her i livet. Slik er det bare for alle. Finn noe å engasjere deg i.

[AnonymBruker]

Gjør verden til et bedre sted. Det kan du jo ha som mål. Meld deg på frivillighetssentralen eller Røde kors hjelpekorps o.l. 

 

Lykken kommer uansett fra innsiden. Forsøk foreksempel meditasjonsteknikker som får deg til å tenke på øyeblikk du var lykkelig. Instruksjon i tre avslaplavinger gjør det:http://www.yogaprosess.com/norsk/cder/cder.html

 

 

Det er utrolig hvor det kan hjelpe. Men alle sliter mer eller mindre med noen ting, ingen er konstant lykkelig hele tiden. Men lykke kan nok være mer et valg enn det er for de fleste i dag. 

 

Du kan velge å bryte dårlige tanker med å gjøre noe annet, gå deg en tur, danse på gulvet. 

Se filmer og les  bøker som gjør deg godt.

Kom deg ut av din egen boble og søk kontakt med andre, meld deg på ting, vær opptatt, ikke å ha for mye tid.

 

Lykke til.

Anonymous poster hash: 632bd...b72