Ekspertsvar Hva er egentlig en selvmordstanke?

[ISW]

Kanskje tidenes dummeste spørsmål, men likevel. Jeg er jo i bedring fra disse tvangstankene mine, men så er det ting jeg tidligere har lest som fortsetter å skremme meg litt.

 

Det verste er vel en side som beskrev at tvangstanker om å skade seg selv kunne eksistere sammen med reelle selvmordstanker og at samlet risiko da ble enda høyere. Det sto ..."yet, the individual may be depressed and experience real suicidal thoughts like "life is not worth living".. 

 

Er "livet er ikke verdt å leve" en selvmordstanke? Etter at jeg leste dette for noen måneder siden, har jo denne tanken "poppet" opp i hodet mitt ved et utall anledninger, sammen med andre tåpelige tvangstanker. Når jeg sier tåpelige, er det fordi de er nettopp det. Jeg kan sitte i sola og kose meg, og så "popper" det plutselig opp tanker om at jeg kanskje kræsjer i en buss senere på dagen.

 

Jeg trodde at selvmordstanker var konkrete, viljestyrte tanker om at man ønsker å dø og eventuelt grubling over metode, tidspunkt, osv., og som hadde en klar ÅRSAK (altså noe man vil slippe unna) Slike tanker har jo jeg aldri hatt, tankene er uten unntak "automatiske" og påtrengende. Og mitt virkelige jeg har INGEN intensjon om å ta livet mitt og jeg vil IKKE dø.

 

Så hvis noen ville oppklare for meg hva en "ekte" selvmordstanke er, så ville jeg blitt veldig glad. Det ville sannsynligvis også hjelpe meg til å se det jeg har av slike tanker akkurat som det "bullshit" det er.

Endret 19. juli 2013 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

Selvmordstanker er veldig vanlig, og mange har det noen ganger i livet. Men veldig få tar livet av seg, det er en relativt sjelden dødsårsak.

 

Men egentlig er det jo mot sin hensikt å berolige noen med OCD, men jeg mener å ha lest att få med OCD tar sitt liv?

Anonymous poster hash: d47df...6e9

[ISW]

 

Selvmordstanker er veldig vanlig, og mange har det noen ganger i livet. Men veldig få tar livet av seg, det er en relativt sjelden dødsårsak.

 

Men egentlig er det jo mot sin hensikt å berolige noen med OCD, men jeg mener å ha lest att få med OCD tar sitt liv?

Anonymous poster hash: d47df...6e9

 

 

Joda, det stemmer sikkert at beroligelse hjelper lite, nå er det ikke slik at jeg kreperer av angst heller. Men det hadde vært fint med litt fakta på bordet, slik at jeg kan legge dette helt vekk.

 

Det er ikke slik at jeg nødvendigvis går og tror/frykter at jeg kommer til å ta livet mitt. Det går mer på at jeg føler at jeg ikke "burde" ha denne typen tanker og frykter at det skyldes en underliggende tilstand som jeg ikke har kontroll over.

 

Så derfor lurer jeg bare på fakta; hva er slike "ekte" tanker, er de viljestyrte liksom?

[AnonymBruker]

Har du noengang forsøkt å tenke at tanker er bare tanker?

Anonymous poster hash: 6c556...600

[ISW]

 

Har du noengang forsøkt å tenke at tanker er bare tanker?

Anonymous poster hash: 6c556...600

 

 

Ja, hele tiden

[AnonymBruker]

Litt OFF TOPIC, men allikevel...

«Tanken på selvmord er en stor trøst; med den kan man komme seg velberget gjennom mang en tung natt.»

~ Friedrich Wilhelm Nietzsche ~

Dette hjelper meg fra tid til annen.

Alt godt!

Anonymous poster hash: eb356...f15

[AnonymBruker]

Ja, hele tiden

Det gikk litt fort i svingene her, responsen litt for kjapp og formuleringen alt for svak.

 

Jeg ser at du skiller mellom ocd-tankene og andre. Tåpelige som du kaller de – uten at jeg personlig tror det er noen god måte å betrakte slike på.

Dette kommer kanskje som et dumt spørsmål, men har du forsøkt å konsekvent skille ytterligere? Altså, de tankene du gjenkjenner som ocd, at du tillegger de faktisk sterkere effekt – enn ordinære tanker, men mindre mening om du forstår?

 

Type: Jeg har lyst til å leve, men er "besatt" av tanker om at livet ikke er verdt å leve? Bytt gjerne "besatt" med et annet mer passende ord.

 

Å betrakte de som tåpelige, og tenke at du ikke burde ha slike tanker tror jeg kan virke litt mot sin hensikt. De er – om enn for en kortere eller lengre periode – en del av den du er.

 

M.a.o aksept først og fremst, adekvat tydeliggjøring deretter

 

Tilbake til det du faktisk spurte om

 

Jeg er noe usikker på hvorvidt jeg bør beskrive noe om selvmordstanker; smitteeffekten er skummel :/

 

Samtidig så undrer jeg på om det for din del kanskje kan være en mulig blindvei m.t.p din ocd?

 

Men kort så kan "ekte" selvmordstanker bl.a kjennes igjen på faktisk ingen lyst til å leve og en temmelig robust rasjonalisering rundt hvorfor det kjennes riktig. Skumle greier kort sagt.

Anonymous poster hash: 6c556...600

[ISW]

 

Det gikk litt fort i svingene her, responsen litt for kjapp og formuleringen alt for svak.

 

Jeg ser at du skiller mellom ocd-tankene og andre. Tåpelige som du kaller de – uten at jeg personlig tror det er noen god måte å betrakte slike på.

Dette kommer kanskje som et dumt spørsmål, men har du forsøkt å konsekvent skille ytterligere? Altså, de tankene du gjenkjenner som ocd, at du tillegger de faktisk sterkere effekt – enn ordinære tanker, men mindre mening om du forstår?

 

Type: Jeg har lyst til å leve, men er "besatt" av tanker om at livet ikke er verdt å leve? Bytt gjerne "besatt" med et annet mer passende ord.

 

Å betrakte de som tåpelige, og tenke at du ikke burde ha slike tanker tror jeg kan virke litt mot sin hensikt. De er – om enn for en kortere eller lengre periode – en del av den du er.

 

M.a.o aksept først og fremst, adekvat tydeliggjøring deretter

 

Tilbake til det du faktisk spurte om

 

Jeg er noe usikker på hvorvidt jeg bør beskrive noe om selvmordstanker; smitteeffekten er skummel :/

 

Samtidig så undrer jeg på om det for din del kanskje kan være en mulig blindvei m.t.p din ocd?

 

Men kort så kan "ekte" selvmordstanker bl.a kjennes igjen på faktisk ingen lyst til å leve og en temmelig robust rasjonalisering rundt hvorfor det kjennes riktig. Skumle greier kort sagt.

Anonymous poster hash: 6c556...600

 

 

Takk for et fantastisk svar

 

Det hele dreier seg jo om dersom jeg kan "ufarliggjøre" tankene, så er det lettere å betrakte de som noe som ikke er verdt å gi oppmerksomhet. Mange med OCD vet på en måte at tankene bare er vissvass, men de skaper så mye angst at de omtrent kreperer. Sånn er det ikke med meg. Det vil si, sånn var det før. Jeg er mer der at jeg lurer på om tankene virkelig er ekte, for de føles liksom så ekte. Men samtidig vet jeg utrolig godt at jeg IKKE ønsker å dø, og hvis noen kunne gi meg en garanti om å leve et langt liv, så hadde jeg gladelig tatt imot den. Jeg elsker jo livet mitt og har alt jeg trenger. 

 

Føler på en måte at det har blitt en slags "fiks ide", men en svært uønsket sådan. Ønsker disse tankene til et visst hett sted. 

 

Jeg tror ikke du får noen "smitteeffekt" av å beskrive hva "ekte" slike tanker er, men jeg tror jeg har forstått ganske godt hva du mener. En ekte tanke har altså en grunn, og den er på en måte en "løsning"? I mitt tilfelle er tanken problemet, ikke løsningen.

[frosken]

 

 

 

1. Er "livet er ikke verdt å leve" en selvmordstanke?

 

2. Jeg trodde at selvmordstanker var konkrete, viljestyrte tanker om at man ønsker å dø og eventuelt grubling over metode, tidspunkt, osv.,

 

 

1. Nei, dette er ikke en selvmordstanke.

2. Enig i at du her mer beskriver selvmordstanker.

 

I tillegg til dette, så er det grunn til minne seg selv om at selvmordstanker ikke er farlige, da tanker aldri har tatt livet av noen. Det er et vesentlig skille mellom tanker og handlinger, og tanker er kun nettopp tanker og derfor helt ufarlige.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En vurdering: Det er klart bedre for meg å være død enn levende.

 

En intensjon: Jeg vil gjøre noe aktivt med dette selv.

 

Planlegging: Metode, sted, forberedelser.

 

Om disse tre er på plass, vil jeg si at personen har selvmordstanker.

[sportyjente 26]

Ettersom jeg sliter med dette selv, så er jeg enig med slik NHD beskriver det. 

 

Det er ikke en tilfeldig tanke som streifer igjennom hodet. Men livet er så håpløst og vanskelig at det å dø blir viktigere enn å leve, og vil skade seg selv. En planlegge hvordan en vil gjør det, finne en plass som handlingen skal skje og andre forberedelser som avskjed. 

[ISW]

Tusen takk for svar.

Da er det 100% åpenbart at jeg IKKE har selvmordstanker. :-)

Til Sportyjente: Veldig trist å høre at du sliter med dette. Håper du blir bedre.

[Gjest]

En vurdering: Det er klart bedre for meg å være død enn levende.

En intensjon: Jeg vil gjøre noe aktivt med dette selv.

Planlegging: Metode, sted, forberedelser.

Om disse tre er på plass, vil jeg si at personen har selvmordstanker.

Men disse tre trenger vel ikke å være på plass selv om en person utfører et selvmord.

Jeg er redd for å dø og kunne aldri planlagt noe slik. Har likevel hatt nok av disse tankene om at nå orker jeg ikke å leve lenger osv. Tømt tablettglasset i hånden og vil ta alt. Dette er tanker og handlinger som i utgangspunktet ikke inneholder et ønske om død, men å komme ut av smerten. I slike situajoner kan du være ganske desperat, og utføre handlinger som du ellers ikke ville gjort.

Når jeg hører om selvmord så tenker jeg alltid at dette ikke trenger å være en som har planlagt det, men at det kan ha vært gjort i et desperat øyeblikk personen ikke taklet smerten. Selvmordsforsøk har jeg iallefall gått ut i fra ofte er utført i et desperat øyeblikk.

Har inntrykk av at kanskje mennene planlegger mer. At det også er de som oftest klarer å gjennomføre det.

Er som oftest selvmord planlagt på den måten du skriver?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg svarte på hovedspørsmålet: "Hva er en selvmordstanke?" - ikke  "Hva er et selvmord?".

 

Det du beskriver kaller jeg "villet egenskade". Slik villet egenskade kan ved uflaks ende med død.

[ISW]

Jeg svarte på hovedspørsmålet: "Hva er en selvmordstanke?" - ikke  "Hva er et selvmord?".

 

Det du beskriver kaller jeg "villet egenskade". Slik villet egenskade kan ved uflaks ende med død.

 

Ja, du svarte eksakt på det jeg lurte på og det takker jeg så mye for.

 

Nå er det vel slik, etter hva jeg forstår, at slike tanker gjerne har en grunn, de oppstår vel ikke ut av intet? I mitt tilfelle er den eneste "grunnen" til slike tanker "fordi man kan", altså en frykt for mitt eget negative potensial. Men det er jo så godt som diagnostisk for OCD :-)

 

Toyan: Det virker, ut fra dette og forrige svar at du mer snakker om selvskading med hensikt å avlede den psykiske smerten, som jo er alvorlig nok, men reelle selvmordstanker/handlinger er jo noe helt annet. Nå er det vel slik at tanker om død gjerne oppstår som følge av å føle seg til belastning for andre, og å mangle sosial tilhørighet. Å utføre handlingen krever etter hva jeg forstår også at man har opparbeidet seg en fryktløshet for å dø (etter teorien fra Thomas Joiner, som skal være en ekspert på dette temaet, ja, det er helt fryktelig så mye jeg har satt meg inn i dette f*enskapet i året som har gått)

 

Men uansett: Det er alltid greit med objektive fakta. Problemet med å poste på ulike forum med denne problemstillingen, er at man ofte får svar av typen "ikke ta livet av deg" fordi denne problemstillingen er såpass "unik" for oss med OCD/helseangst. Slike svar bidrar til å forsterke frykten om at man faktisk kan finne på å gjøre noe slikt.

[Gjest]

Jeg svarte på hovedspørsmålet: "Hva er en selvmordstanke?" - ikke "Hva er et selvmord?".

Det du beskriver kaller jeg "villet egenskade". Slik villet egenskade kan ved uflaks ende med død.

Jeg vet du svarte på hovedspørsmålet, det var bare jeg som tenkte litt videre. Kjenner en ung jente som tok livet sitt, og jeg kan ikke tro det var noe hun hadde planlagt.

Jeg har lurt på hvorfor det kalles villet egenskade. Det høres ut som du har lyst til å skade deg selv, men det har du jo ikke.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har lurt på hvorfor det kalles villet egenskade. Det høres ut som du har lyst til å skade deg selv, men det har du jo ikke.

De fleste som skader seg gjør det som en ulykke. Det heter villet egenskade fordi det ikke er en ulykke, men som en følge av en villet handling.  Villet og ha lyst til er ikke det samme.

[Gjest]

Ja, du svarte eksakt på det jeg lurte på og det takker jeg så mye for.

Toyan: Det virker, ut fra dette og forrige svar at du mer snakker om selvskading med hensikt å avlede den psykiske smerten, som jo er alvorlig nok, men reelle selvmordstanker/handlinger er jo noe helt annet.

Det var vel helst om slike desrtuktive tanker i desperate situajoner kan føre til selvmord jeg tenkte på. Har mange ganger tenkt på om jeg kunne gjort det selv i slike situasjoner. Har også lurt på om ikke mange av selvmordene er utført i slike situasjoner, og ikke vært planlagte. Fikk et greit svar fra nhd om deler av det jeg lurte på.

Men nå er jeg bra og må visst prøve å slutte med den grublingen. Iallefall finne på noe annet å gruble på