Tvil på diagnosens alvorlighetsgrad og rettmessighet av trygdeytelser

[AnonymBruker]

Som tittelen sier, så tviler jeg veldig mye på om jeg har en så alvorlig sykdom som diagnosen tilsier, og om jeg har fått trygdeytesler på rettmessig grunnlag.

 

Jeg har diagnosen schizoaffektiv lidelse, bipolar type. Bruker både antipsykotika og stemningsstabiliserende, og begge gjør livet mitt mye bedre.

 

Men når jeg leser om diagnosen på nettet, får jeg stor tvil på om det kan være korrekt. Det virker som man må være fullt ut psykotisk og manisk for å få denne diagnosen. Noe jeg tviler på om jeg har vært.

 

Hadde en periode før jeg kom inn i psykiatrien hvor jeg tenkte at ting som at noen hadde dopet meg ned og lobotomert meg fordi de mente jeg var farlig og måtte behandles i hjernen. Disse ideene fikk jeg ved å lese i avisen, se på TV eller høre læreren forelese. Jeg kan ikke huske at jeg følte noen tvil på om dette var korrekt.

 

Men dette er veldig lenge siden. Jeg kom inn i psykiatrien etter dette, og det har aldri vært i nærheten av samme alvorlighet.

 

Ang. mani så har jeg aldri vært manisk. Jeg har hatt episoder med urealistisk positivt fremtidshåp og det som følger med. Ukritiske handlinger.

 

Depresjon har jeg følt mye på igrunn. Ikke sånn at jeg har vært suicidal, men generelt hatt det ganske vondt og vært inaktiv og tilbaketrukket fra det sosiale.

 

-----------------

 

Jeg har spurt "psykiatrien" mange ganger om dette kan stemme, men får til svar gang på gang at jeg ikke skal bry meg med diagnosen og at det bare er relevant om de trenger å uttale seg ovenfor andre instanser.

 

Men jeg er ikke helt fornøyd med det svaret. Jeg føler at jeg kanskje har fått trygdeytelser på urettmessig grunnlag...

 

Det må da være lov til å vise litt kritisk sans i forhold til hvilke goder man har krav på fra det offentlige!

 

------------------

 

Hva mener dere? Kan dette være nok til å ha den diagnosen?

 

Jeg vet man ikke får trygd på grunnlag av diagnose alene. Men man får heller ikke trygd på bakgrunn av manglende arbeidsprestasjoner alene.

Anonymous poster hash: 6abae...1ac

[ISW]

Man får jo trygd på bakgrunn av redusert eller manglende arbeidsevne, det er jo vurderingen av arbeidsevnen som er relevant, ikke diagnosen alene?

 

Når det gjelder din eksakte diagnose, tror jeg du bør stole på din behandler, fremfor å lese seg til diagnoser og stille dine egne. Det virker jo ytterst prisverdig at du kvier deg for å motta penger, men jeg tror nok du bør stole på hva dine behandlere sier.

 

Men selv må du jo også ta stilling til din arbeidsevne, det beste er vel å komme seg tilbake i arbeid?

[AnonymBruker]

Som sagt er det kombinasjonen av diagnose og nedsatt arbeidsevne som kan gi trygdeytelser. Og da kan jo en feil diagnose gi feil vurdering (av trygdeytelse).

 

De sier jeg må stole på legen ja, alle sammen sier det. :-) Jeg for min del tenker av blind tro ikke er bra, og at kompetansenivået svinger selv med 6 års utdannelse.

 

Jeg planlegger å komme tilbake i arbeid ja. Har to ganger tidligere sagt opp trygdeytelsen, men jeg spurte om å få den tilbake etter noen mndr da jeg ikke hadde inntekt. Denne gangen skal jeg kjøre etter boka, men det tar jo selvsagt tid. De gangene jeg sa opp trygda - det kom rett og slett av frykt for NAV, frykt for at de skulle anmelde meg for svindel og fengsle meg. Det er ikke noe "prisverdig" ved det, det er rett og slett paranoide ideer.

Anonymous poster hash: 6abae...1ac

[AnonymBruker]

Det som er det morsomme er at alle, inkludert nær familie, tror jeg er en svindler. Jeg forteller aldri om meg selv, i alle fall ikke ting som viser meg fra en sårbar eller følsom side. Så hvorfor ikke...

 

Jeg har på en måte "sett" det på bl.a. fastlegen min, i det siste, at noe er på ferde. De tror jeg er en svindler... jeg må legge til, _føles det som_.

 

Fastlegen lyver også til meg, og sier at hjertet mitt er bra - har mine mistanker om at det egentlig er i ferd med å dø.

 

Ja, også tror de jeg er pedofil da.

Anonymous poster hash: 6abae...1ac

[ISW]

 

Det som er det morsomme er at alle, inkludert nær familie, tror jeg er en svindler. Jeg forteller aldri om meg selv, i alle fall ikke ting som viser meg fra en sårbar eller følsom side. Så hvorfor ikke...

 

Jeg har på en måte "sett" det på bl.a. fastlegen min, i det siste, at noe er på ferde. De tror jeg er en svindler... jeg må legge til, _føles det som_.

 

Fastlegen lyver også til meg, og sier at hjertet mitt er bra - har mine mistanker om at det egentlig er i ferd med å dø.

 

Ja, også tror de jeg er pedofil da.

Anonymous poster hash: 6abae...1ac

 

 

Dette bør nok NHD svare deg på. Jeg håper du i alle fall intellektuelt greier å se at dette ikke henger på greip.

 

Virker i alle fall for meg som diagnosen din stemmer ganske så bra.

[Bella Dotte]

Det som er det morsomme er at alle, inkludert nær familie, tror jeg er en svindler. Jeg forteller aldri om meg selv, i alle fall ikke ting som viser meg fra en sårbar eller følsom side. Så hvorfor ikke...

 

Hvorfor er du da ikke mer åpen med det som plager deg, hvis du føler deg mistenkeliggjort i å få urettmessige ytelser?

 

 

Jeg har på en måte "sett" det på bl.a. fastlegen min, i det siste, at noe er på ferde. De tror jeg er en svindler... jeg må legge til, _føles det som_.

 

Fastlegen lyver også til meg, og sier at hjertet mitt er bra - har mine mistanker om at det egentlig er i ferd med å dø.

 

Ja, også tror de jeg er pedofil da.

 

Enig med issomethingwrong i at både trygden og diagnosen nok er berettiget. Det er garantert ille nok å ha det sånn, om du ikke skal ha skyldfølelse over å motta trygd også. Ta den imot med god samvittighet!

[motorPrøysen]

Ut fra det du skriver virker din bekymring om at alle tror du har "svindlet til deg" en diagnose som en del av en paranoid vrangforestilling, som selvsagt bare bekrefter diagnosen. Ser du ironien?

[ISW]

Ja, nå skal ikke vi gjøre noen forsøk på å "snakke deg ut" av disse vrangforestillingene, men det er jo saktens ganske interessant det som Prøysen sier over. Du bekrefter egentlig diagnosen din ved å  skrive som du gjør.

 

Det er nok også sånn legene diagnoserer. Et eksempel er jo et svar NHD ga meg på en annen tråd (kan referere sånn i korthet):

 

Jeg: Jeg har skremmende tanker om X og lurer på om X kommer til å skje.

NHD: Nei, du har tvangslidelse

Jeg: Er du helt sikker på det?

NHD: Ja, i alle fall nå, nå bekreftet du diagnosen din.

 

Rett og slett fordi spørsmålet mitt der bekreftet tvangslidelse.

 

Det er nok sånn det fungerer. Legene er nok litt smartere enn vi tror (og også enn hva de nødvendigvis gir uttrykk for). Når du snakker med en behandler om en ting som kan høres ut som small-talk, så er det ofte godt gjennomtenkte spørsmål for å kartlegge din diagnose (uten at du av det skal tro at legene har skjulte motiver, det er for å stille en mest mulig riktig diagnose og gi deg best mulig behandling).

Endret 23. juli 2013 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

Jeg tviler ikke på at jeg har paranoide tanker, men jeg er ganske usikker på om det "holder" for denne diagnosen, eller en hvilket som helst diagnose for den del...

 

Men takk for svar dere, det var jo en "beroligelse" i forhold til mine frykter! Selv om jeg ikke kommer til å bli kvitt dem med det første da.

Anonymous poster hash: 6abae...1ac

[stjernestøv]

 

Jeg tviler ikke på at jeg har paranoide tanker, men jeg er ganske usikker på om det "holder" for denne diagnosen, eller en hvilket som helst diagnose for den del...

 

Men takk for svar dere, det var jo en "beroligelse" i forhold til mine frykter! Selv om jeg ikke kommer til å bli kvitt dem med det første da.

Anonymous poster hash: 6abae...1ac

 

 

Jeg tviler og til tider sterkt på min diagnose, men det med hvordan du fungerer i hverdagen har jo mye å si. Hvis du har nedsatt funksjon er det jo sykdom.

[AnonymBruker]

Jeg tviler og til tider sterkt på min diagnose, men det med hvordan du fungerer i hverdagen har jo mye å si. Hvis du har nedsatt funksjon er det jo sykdom.

 

Hm. Funksjonssvikten min går for tiden ut på at jeg ikke jobber og er i lite aktivitet, og ingen sosial omgang utenom familie (bor alene). Betyr dette automatisk sykdom? Nei det tror ikke jeg...

 

Jeg ser jo lett at det kan se ut som en sykdom for dere, sånn ut i fra hva jeg har skrevet. Men det føles egentlig ikke ut som noen sykdom, det føles som jeg er et dårlig menneske.

 

Men ja, det er sikkert en sykdom. Det med diagnosen er sikkert uansett ikke noe jeg selv kan gjøre noe med... er det mitt ansvar? Ang. ytelsen fra NAV så vet jeg jo at jeg ikke klarer å hoppe rett ut i arbeidslivet, og jeg jobber jo med saken om å en gang komme i arbeid.

 

Dette var fint, nå har jeg ikke sånn kaos i hodet. :-)

Anonymous poster hash: 6abae...1ac

[stjernestøv]

 

Hm. Funksjonssvikten min går for tiden ut på at jeg ikke jobber og er i lite aktivitet, og ingen sosial omgang utenom familie (bor alene). Betyr dette automatisk sykdom? Nei det tror ikke jeg...

 

Jeg ser jo lett at det kan se ut som en sykdom for dere, sånn ut i fra hva jeg har skrevet. Men det føles egentlig ikke ut som noen sykdom, det føles som jeg er et dårlig menneske.

 

Men ja, det er sikkert en sykdom. Det med diagnosen er sikkert uansett ikke noe jeg selv kan gjøre noe med... er det mitt ansvar? Ang. ytelsen fra NAV så vet jeg jo at jeg ikke klarer å hoppe rett ut i arbeidslivet, og jeg jobber jo med saken om å en gang komme i arbeid.

 

Dette var fint, nå har jeg ikke sånn kaos i hodet. :-)

Anonymous poster hash: 6abae...1ac

 

 

Tror nok det betyr sykdom ja og du har jo fått diagnose men det er ikke noe du trenger å tenke på alltid. Du kjenner deg jo selv best og vet hva du kan og ikke kan, men forstår at du tviler. Gjør det selv.

[ISW]

 

Hm. Funksjonssvikten min går for tiden ut på at jeg ikke jobber og er i lite aktivitet, og ingen sosial omgang utenom familie (bor alene). Betyr dette automatisk sykdom? Nei det tror ikke jeg...

 

Jeg ser jo lett at det kan se ut som en sykdom for dere, sånn ut i fra hva jeg har skrevet. Men det føles egentlig ikke ut som noen sykdom, det føles som jeg er et dårlig menneske.

 

Men ja, det er sikkert en sykdom. Det med diagnosen er sikkert uansett ikke noe jeg selv kan gjøre noe med... er det mitt ansvar? Ang. ytelsen fra NAV så vet jeg jo at jeg ikke klarer å hoppe rett ut i arbeidslivet, og jeg jobber jo med saken om å en gang komme i arbeid.

 

Dette var fint, nå har jeg ikke sånn kaos i hodet. :-)

Anonymous poster hash: 6abae...1ac

 

 

Ingen jobb og ingen sosial omgang betyr definitivt sykdom.

 

Disse tingene er symptomene på din sykdom og betyr ikke at du er et dårlig menneske. Merk deg denne setningen: Det er like lite "din skyld" at du har disse symptomene som det er en hjertepasient sin skyld at han har brystsmerter. Det er rett og slett bare slik sykdommene er.

 

Og det er strålende at du planlegger å jobbe etterhvert. Det er jo et tegn på at symptomene letter litt!

[AnonymBruker]

Ingen jobb og ingen sosial omgang betyr definitivt sykdom.

 

Er det egentlig så enkelt? Finnes det ikke noe som heter latskap... jeg har jo sikkert symptomer, men det kan jo være at det ikke er de som "hemmer" meg, men latskap...

 

Men takk for svar...

Anonymous poster hash: 6abae...1ac

[ISW]

 

Er det egentlig så enkelt? Finnes det ikke noe som heter latskap... jeg har jo sikkert symptomer, men det kan jo være at det ikke er de som "hemmer" meg, men latskap...

 

Men takk for svar...

Anonymous poster hash: 6abae...1ac

 

Ja, det er virkelig så enkelt.

 

En frisk person finner glede, energi og ork til å jobbe, og å være sosial.

Latskap er en følelse vi alle kan få iblant. Men hvis "latskapen" forhindrer en i å jobbe, så er man pr definisjon syk.

[AnonymBruker]

Ja, det er virkelig så enkelt.

 

En frisk person finner glede, energi og ork til å jobbe, og å være sosial.

Latskap er en følelse vi alle kan få iblant. Men hvis "latskapen" forhindrer en i å jobbe, så er man pr definisjon syk.

 

Hm! Det der skal jeg tenke over! 

Anonymous poster hash: 6abae...1ac

[frosken]

Jeg tror et annet fokus enn spekulasjoner rundt diagnose vil være mer konstruktivt. Tror du at du har mer tilgjengelige ressurser enn du i dag bruker? Tror du det er realistisk og ønsker du på sikt å komme i noe ordinært arbeid? I såfall synes jeg du skal lage en plan for fremtiden sammen med behandler for hvordan du gradvis kan nærme deg arbeidslivet.

 

En diagnose er aldri dekkende for hvem du er som menneske, for hvilke ressurser du har tilgjengelig, for hvilken motivasjon og hvilke ønsker du har for ditt liv. Du har tydeligvis vært svært psyk tidligere, kanskje er du mye bedre nå uten at det automatisk fører til noen endring i hvilken merkelapp (diagnose) psykiatrien finner mest dekkende for din problematikk. De fleste - inklusive nav - vet at det er en lang vei å gå fra alvorlig psykisk lidelse gjennom mange år og ut i arbeidslivet. Du er ingen trygdesnylter selv om du kanskje har blitt så bra at du på sikt kan klare å jobbe. Ting tar tid. Når det er sagt; dersom du tror du har ressurser til å kunne klare noe jobb, så ville jeg beveget meg i den retningen :-)

[AnonymBruker]

Grunnen til dette diagnosefokuset er at jeg føler folk misliker meg pga. at jeg ikke har lønnet arbeid, og at det også henger sammen med at jeg ikke kan ha den diagnosen, eller noen diagnose... jeg føler at hvis jeg hadde vært sikker på at diagnosen var korrekt, så hadde jeg på et vis fått en bedre "plattform" mot disse tankene om hva andre måtte mene...

 

Jeg føler jo at jeg har en bedre "unnskyldning" for å motta trygd med en sikker diagnose... men jeg vet ikke helt om det gjenspeiler realitetene?

 

Jeg tror dog faktisk ikke at alle som ikke "klarer" å jobbe kvalifiserer for diagnoser jeg... dette har jeg inntrykk av at det er delte meninger om, men.

 

Men konstruktivt er nok dette så absolutt ikke. Når jeg tenker over det så er det jo ikke noe spørsmål hvis svar vil føre til praktiske implikasjoner - jeg vet jo med meg selv at det ikke nytter å hoppe rett ut i arbeidslivet. For min del, i alle fall.

Anonymous poster hash: 6abae...1ac

[AnonymBruker]

så du stiller strengere krav til deg selv enn til andre? Det trenger du ikke gjøre. Det er ikke slik att man får trygd kastet etter seg lengre heller, det er noe som krever  att det andre er prøvd....

 

Hilsen Ufør grunnet schizofreni.

Anonymous poster hash: b1f93...f2d

[AnonymBruker]

Hm, jeg kjenner meg ikke igjen i at jeg stiller strengere krav til meg selv enn andre...

 

Jeg vet egentlig ikke så mye om hva folk mener om folk i min situasjon. Jeg er litt isolert. :-) Så da kan det selvsagt hende jeg fabrikkerer skrekkhistorier uten rot i virkeligheten...

Anonymous poster hash: 6abae...1ac