Gruer meg sykt mye til operasjon.. sliten.

[Gjest]

Jeg skal om kort tid gjennom en enkel operasjon der jeg må ligge på sykehus et i to dager. Jeg gruer meg sykt mye. Ikke til smertene, men til det å ligge på sykehus. Oppå det hele får jeg sannsynligvis mensen..

Ja, jeg VET mange har gjort det før meg og alt det der. Men det nytter ikke å si det til meg selv. Og nå begynner jeg å bli ganske kjørt av egne tanker.

Operasjonen var planlagt men jeg visste ikke tidspunkt. Det kom litt brått på meg og jeg har siden hatt vondt i magen og sovet dårlig.

Kanskje noen her inne kan hjeloe litt? Jeg trenger å få sove litt også. Har en tøff arbeidshelg foran meg.

Mange takk for evt svar.

[Gjest]

Jeg skal om kort tid gjennom en enkel operasjon der jeg må ligge på sykehus et i to dager. Jeg gruer meg sykt mye. Ikke til smertene, men til det å ligge på sykehus. Oppå det hele får jeg sannsynligvis mensen..

Ja, jeg VET mange har gjort det før meg og alt det der. Men det nytter ikke å si det til meg selv. Og nå begynner jeg å bli ganske kjørt av egne tanker.

Operasjonen var planlagt men jeg visste ikke tidspunkt. Det kom litt brått på meg og jeg har siden hatt vondt i magen og sovet dårlig.

Kanskje noen her inne kan hjeloe litt? Jeg trenger å få sove litt også. Har en tøff arbeidshelg foran meg.

Mange takk for evt svar.

Hva er det du gruer deg mest til ved å ligge på sykehuset? Grudde du deg til å ligge på sykehuset når du fikk ungene også?

Prøv å se på det positive. Du får servert ferdig mat. Du kan få kontakt med andre som ligger der. Slappe skikkelig av hvis ikke smertene blir for store.

Det at du har mensen må du ikke bry deg om. De har hatt mange pasienter med det før.

Jeg vet ikke om dette hjelper deg, men prøv å sorter ut hva du egentlig gruer deg til og vurder om det virkelig er så galt. Let etter det positive med det. Og så blir du forhåpentligvis kvitt smertene du har slitt med.

Lykke til

Endret 26. juli 2013 av toyan

[Gjest]

Hva er det du gruer deg mest til ved å ligge på sykehuset? Grudde du deg til å ligge på sykehuset når du fikk ungene også?

Prøv å se på det positive. Du får servert ferdig mat. Du kan få kontakt med andre som ligger der. Slappe skikkelig av hvis ikke smertene blir for store.

Det at du har mensen må du ikke bry deg om. De har hatt mange pasienter med det før.

Jeg vet ikke om dette hjelper deg, men prøv å sorter ut hva du egentlig gruer deg til og vurder om det virkelig er så galt. Let etter det positive med det. Og så blir du forhåpentligvis kvitt smertene du har slitt med.

Lykke til

Det er utryggheten jeg gruer til. Jeg skal være/"bo" på et fremmed sted samt bli "tatt hånd om" av fremmede.

Jeg hater det.

Fødsel var noe helt annet. Da var jeg ikke alene.

[Marie Mel]

Hww,

Dette klarer du og så er det over.

Brått på ja... se det positive ved at du slipper å grue deg lenge.

Var på sykehus selv denne uken, og det er rett og slett stedet å være om en trenger hjelp  

[Gjest]

Hww,

Dette klarer du og så er det over.

Brått på ja... se det positive ved at du slipper å grue deg lenge.

Var på sykehus selv denne uken, og det er rett og slett stedet å være om en trenger hjelp

Jeg har ikke grudd meg til operasjon. Egentlig ikke tenkt noe særlig på det. Og så kommer brevet med dato.. da får jeg masse angst... tankene har bare vokst og vokst. Masse usikkerhet og spørsmål rundt det hele spm jeg ikke har turt å spørre om og dele med noen. Jeg er ikke noe barn, så jeg skammer meg fælt over at jeg har dem også.

Jeg sier til meg selv at jeg håper jeg blir så dårlig at jeg ikke ofrer disse tankene noe energi når jeg er der. I motsatt fall får jeg prøve å mase meg hjem.. det er min eneste "trøst"..

Endret 26. juli 2013 av hww

[Gjest]

Jeg skal opp og på jobb om 5 timer. Får prøve å få litt søvn i natt. Aner ikke hvordan for magen er i ulage og hodet er fullt av tanker.

Takk til dere som var så snille å prøve å hjelpe meg

[Marie Mel]

Jeg har ikke grudd meg til operasjon. Egentlig ikke tenkt noe særlig på det. Og så kommer brevet med dato.. da får jeg masse angst... tankene har bare vokst og vokst. Masse usikkerhet og spørsmål rundt det hele spm jeg ikke har turt å spørre om og dele med noen. Jeg er ikke noe barn, så jeg skammer meg fælt over at jeg har dem også.

Jeg sier til meg selv at jeg håper jeg blir så dårlig at jeg ikke ofrer disse tankene noe energi når jeg er der. I motsatt fall får jeg prøve å mase meg hjem.. det er min eneste "trøst"..

Du får en sykepleier du kan fortelle at du blir utilpass (om det er rette ordet) av å ligge på sykehus. Det er noe de ser ofte og forstår. De får alle typer mennesker inn. 

Om du har spørsmål om selve operasjonen, så må du stille disse til noen. Du kan ringe fastlege, sykehus i forkant. Rett kunnskap hjelper mot angst.

Du må kanskje øve deg i å stille spørsmål så du finner roen. Sykehuspersonell er gode på å svare, og ingen ting er for intimt. Du kan be om beroligende om du er urolig og smertestillende om du har vondt. Så sover du gjennom det meste  

Jeg ønsker bare å oppmuntre deg. Jeg forstår at du finner det vanskelig.  

[Gjest]

Du får en sykepleier du kan fortelle at du blir utilpass (om det er rette ordet) av å ligge på sykehus. Det er noe de ser ofte og forstår. De får alle typer mennesker inn. 

Om du har spørsmål om selve operasjonen, så må du stille disse til noen. Du kan ringe fastlege, sykehus i forkant. Rett kunnskap hjelper mot angst.

Du må kanskje øve deg i å stille spørsmål så du finner roen. Sykehuspersonell er gode på å svare, og ingen ting er for intimt. Du kan be om beroligende om du er urolig og smertestillende om du har vondt. Så sover du gjennom det meste  

Jeg ønsker bare å oppmuntre deg. Jeg forstår at du finner det vanskelig.

Oppmuntringen din hjelper faktisk litt... virker som du forstår meg og hva jeg mener.. og så er jeg så glad for at jeg ikke fikk noe kritikk for å starte denne tråden. Har vært sånn i tvil om det. Dessuten sksmmer jeg meg som har slike tanker. Og jeg angrer meg for at jeg ikke spurte. Men jeg hadde ikke disse spørsmålene da.. trodde det skulle gå så bra. Nå er det for sent. Er helg og opr er på mandag..

[frosken]

Det er vanlig å grue seg før en operasjon. Tror du bare må akseptere at dette er noe du gruer deg til, men heldigvis slipper du å grue deg lenge.

 

Du vil sannsynligvis bli tatt i mot av en sykepleier når du kommer til sykehuset. Jeg synes du skal lage deg en liste over de tingene du lurer på, og så kan du snakke med sykepleieren om disse tingene. Noe må du kanskje spørre kirurgen om, men sykepleierne kan svare på det meste. Synes også du skal si fra at du har mens siden dette opptar deg. Når ting er sagt, så tar de mindre oppmerksomhet senere.

 

Lykke til.

[Gjest]

Det er vanlig å grue seg før en operasjon. Tror du bare må akseptere at dette er noe du gruer deg til, men heldigvis slipper du å grue deg lenge.

 

Du vil sannsynligvis bli tatt i mot av en sykepleier når du kommer til sykehuset. Jeg synes du skal lage deg en liste over de tingene du lurer på, og så kan du snakke med sykepleieren om disse tingene. Noe må du kanskje spørre kirurgen om, men sykepleierne kan svare på det meste. Synes også du skal si fra at du har mens siden dette opptar deg. Når ting er sagt, så tar de mindre oppmerksomhet senere.

 

Lykke til.

Takk for svar.

[Nicklusheletida]

Jeg skal om kort tid gjennom en enkel operasjon der jeg må ligge på sykehus et i to dager. Jeg gruer meg sykt mye. Ikke til smertene, men til det å ligge på sykehus. Oppå det hele får jeg sannsynligvis mensen..

Ja, jeg VET mange har gjort det før meg og alt det der. Men det nytter ikke å si det til meg selv. Og nå begynner jeg å bli ganske kjørt av egne tanker.

Operasjonen var planlagt men jeg visste ikke tidspunkt. Det kom litt brått på meg og jeg har siden hatt vondt i magen og sovet dårlig.

Kanskje noen her inne kan hjeloe litt? Jeg trenger å få sove litt også. Har en tøff arbeidshelg foran meg.

Mange takk for evt svar.

Kanskje det kan hjelpe deg å forsøke ikke gjøre hver minste lille ting som skjer i ditt liv til en stor krisesituasjon?