På tide med et offentlig forebyggende tilbud til overvektige?

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at hvis man trenger hjelp må man gå på Grete Roede kurs eller andre private kurs. Jeg vet ikke om noen kurs fra det offentlige. Jeg har selv nevnt problemet for fastlegen og sagt at hvis jeg ikke greier å slanke meg selv, må jeg be om hjelp. 

 

Du greier ikke selv å legge om kostholdet, for eksempel ved å kutte ut sukkerholdige drikker, og å gå en lang tur hver dag?

Anonymous poster hash: 4edeb...03e

[laban]

Du greier ikke selv å legge om kostholdet, for eksempel ved å kutte ut sukkerholdige drikker, og å gå en lang tur hver dag?

Anonymous poster hash: 4edeb...03e

Jeg vet ingenting om tjohei1, men det er faktisk mange overvektige som verken drikker noe som inneholder sukker eller lever et stillesittende liv. Det er en utbredt myte at (nesten) alle overvektige ville bli slanke dersom de kuttet ut tullekalorier som godteri, potetgull og brus og lot være å ligge på sofaen.

For de som faktisk drikker noe sukkerholdig og som ikke rører på seg, er jeg enig i at det er et enkelt sted å starte.

[Togli]

Mange kommuner har Frisklivssentral, og jeg tror dette er et gratis tilbud til de som trenger det?

 

Overvekt er et meget ømtåelig tema... Jeg har en venninne som er helsesøster. Hun sier at de pleier å gi forsiktig beskjed til foreldre der de ser at barna begynner å bli overvektige - svært ofte blir de angrepet av foreldrene for å blande seg inn i noe de ikke har noe med, og de blir bedt om å holde seg unna. Det er rett og slett kjempevanskelig å hjelpe kan det virke som :/

 

Jeg tror også terskelen for å oppsøke et offentlig og forebyggende tilbud er ganske høy hos endel av de som begynner å slite med overvekt. Antagelig er det mange som helst holder seg i sin egen komfortsone og som synes det er fryktelig skummelt å tenke på å endre levevaner osv. :/

[laban]

Overvekt er et meget ømtåelig tema... Jeg har en venninne som er helsesøster. Hun sier at de pleier å gi forsiktig beskjed til foreldre der de ser at barna begynner å bli overvektige - svært ofte blir de angrepet av foreldrene for å blande seg inn i noe de ikke har noe med, og de blir bedt om å holde seg unna. Det er rett og slett kjempevanskelig å hjelpe kan det virke som :/

Enig i at det er et ømtålig tema.

Det er mange eksempler på at det også kan være kjempevanskelig å FÅ (kvalifisert) hjelp. Jeg vet om oppegående foreldre som har søkt råd både hos helsesøster og en rekke andre steder fordi de har sett at (ett av) barna begynner å bli overvektig, uten at de blir møtt med annet enn "det er bare å spise mindre og bevege seg mer". Først når man nærmer seg diabetes eller andre sykdommer, kommer man videre til noen som kan bidra med mer kompetanse enn fordømmelse og kaloritabeller.

Noen ganger handler det om noe annet enn å slutte å spise potetgull foran skjermen. Og i de tilfellene der det virkelig bare handler om en enkel omstilling, men foreldrene likevel ikke forstår det eller klarer å gjennomføre det, trengs det også litt andre / smartere tiltak enn bare moralisme. Det finnes prosjekter der barn og ungdom får slik kvalifisert hjelp, men det er svært høy (eller kanskje man burde si "svært tung") terskel for å få delta der.

Jeg påstår på ingen måte at venninnen din er inkompetent eller lyver, jeg hevder bare at saken ikke alltid er vinklet den veien. Dessuten har dessverre helsesøstrene som regel altfor liten tid / mulighet til å gjøre ordentlig arbeid og / eller følge opp enkeltelever over lengre perioder.

[frosken]

Mange kommuner har Frisklivssentral, og jeg tror dette er et gratis tilbud til de som trenger det?

 

Overvekt er et meget ømtåelig tema... Jeg har en venninne som er helsesøster. Hun sier at de pleier å gi forsiktig beskjed til foreldre der de ser at barna begynner å bli overvektige - svært ofte blir de angrepet av foreldrene for å blande seg inn i noe de ikke har noe med, og de blir bedt om å holde seg unna. Det er rett og slett kjempevanskelig å hjelpe kan det virke som :/

 

Jeg tror også terskelen for å oppsøke et offentlig og forebyggende tilbud er ganske høy hos endel av de som begynner å slite med overvekt. Antagelig er det mange som helst holder seg i sin egen komfortsone og som synes det er fryktelig skummelt å tenke på å endre levevaner osv. :/

Jeg diskuterte nylig dette temaet med en helsesøster som har videreutdanning i overvekt hos barn. Hun fortalte at såfremt ikke foreldrene insisterer på å få hjelp fra helsesøster, så har de så lite tilgjengelige ressurser at de kun tar initiativ i forhold til de familiene som har barn som er _ekstremt_ overvektige. Hun sa at deres tilbud dessverre var avhengig av ressurssterke foreldre som insisterte på hjelp.

[frosken]

Skjønner ikke helt hva et forebyggende tilbud til overvektige skulle være for noe.

 

Menes det et tilbud som forhindrer mennesker i å bli overvektige? Her synes jeg det gjøres ganske mye allerede, det finnes god og oversiktlig informasjon om trening, kosthold, etc. En fordel ville imidlertid være om kostholdsrådene var noe mindre politisk styrte, f.eks dette med å spise poteter (fordi vi lager poteter), poteten er i praksis en sukkerklump (som ikke smaker søtt) som man sannsynligvis burde spise minst mulig av..

 

Om noe, så synes jeg at det såkalte "alternative helsevesen" bør arbeide mer forebyggende enn behandlende. Det er jo allerede godt kjent at alternative behandlingsmetoder ikke hjelper til noe, foruten å hale penger ut av godtroende og desperate mennesker, og forhindre mennesker i og motta virksom behandling fra legene. Men hvis homøopater, biopater, etc. ville gjøre nytte for seg, så hadde en ide vært å rådgi mennesker i mestring av livet, herunder sunn kost.

 

Nå kan jo ikke det offentlige helsevesen arbeide så forebyggende på individnivå. En må selv presentere sine plager, og få behandling deretter.

 

Når det er sagt, så burde kanskje flere overvektige behandles av psykiatrien fremfor ernæringsfysiologer? Hjelper lite å kjenne til hvilke matvarer man bør spise hvis hodet sier noe annet..

Forebyggende tiltak mot ekstrem fedme, vil kunne være opplegg som innebærer kombinasjon av kostholdsveiledning, coaching og fysisk aktivitet i gruppe. Dette tilbudet gis allerede til ekstremt overvektige som et alternativ til operasjon ved Nimi Ringerike. De som deltar i dette opplegget er på Nimi Ringerike ca 3 mnd for å få etablert nye vaner godt og stabilt.

 

Man kan tenke seg ulike varianter av dette, alt fra en varighet på fem dager i uken i 4 uker og så med oppfølgning hos Coach og ernæringsfysiolog i etterkant, til opplegg som innebærer innleggelse en uke i måneden i 12 måneder. Det tar tid å etablere nye vaner, det er krevende for mange av de det gjelder å klare dette, og som i mange andre sammenhenger er det lettere å få til med god faglig støtte underveis. Noen vil helt sikkert også ha nytte av samtaler med psykolog for å få tydeligere tak i hva som gjør det så vanskelig å slutte med å spise for mye.

 

Slik jeg oppfatter trådstarter, så snakker hun ikke om forebyggende tiltak for de som er normalvektige, men for de som allerede er overvektige men ikke lider av ekstrem fedme (ennå).

[tonie]

Det gjøres jo en god del forebyggende allerede, men det kan sikkert gjøres mer. Det er mye fokus på riktig kosthold, og barn og unge som legger seg ut følges opp. Treningssentrene har vel nesten døgnåpent nå, og de fleste kommuner har turgrupper, lysløyper, og mye annet. Kanskje de som sliter alvorlig med vekta skulle gå sammen og presse treningssentrene til å starte egne grupper for de som er store? Det burde være mulig å få til. Eget gratis treningsopplegg m/kostholdsveiledning til hver og en som påstår seg å være motivert nok høres ut som det kan bli en kostbar affære! Jeg forstår ikke helt hvorfor ikke de overvektige skal få slikt gratis når alle andre må betale slikt spesialtilpasset opplegg selv.

[frosken]

Det gjøres jo en god del forebyggende allerede, men det kan sikkert gjøres mer. Det er mye fokus på riktig kosthold, og barn og unge som legger seg ut følges opp. Treningssentrene har vel nesten døgnåpent nå, og de fleste kommuner har turgrupper, lysløyper, og mye annet. Kanskje de som sliter alvorlig med vekta skulle gå sammen og presse treningssentrene til å starte egne grupper for de som er store? Det burde være mulig å få til. Eget gratis treningsopplegg m/kostholdsveiledning til hver og en som påstår seg å være motivert nok høres ut som det kan bli en kostbar affære! Jeg forstår ikke helt hvorfor ikke de overvektige skal få slikt gratis når alle andre må betale slikt spesialtilpasset opplegg selv.

Jeg mener heller ikke at det trenger å være gratis, men det er stor avstand fra å betale 1200 kroner i uka for å få kostholdsveiledning på Volvat og det å ikke betale noe som helst. Jeg synes det kan være egenandeler ala fysioterapi.

 

Det er ikke på noen måte gitt at overvektige barn følges opp, i følge en helsesøster jeg diskuterte temaet med i forrige uke. Hun sa at i den kommunen hun jobber, så er det kun barn med ressurssterke og pågående foreldre som får oppfølgning, kapasiteten er altfor dårlig til at de kan følge opp alle med behov.

 

Har også sett på nært hold hva oppfølgning fra spesialisthelsetjenestens barneovervekt-prosjekt faktisk innebærer. Ullevål tilbyr to konsultasjoner årlig til barn og foreldre, i maks to år. Å tro at det stort sett er tilstrekkelig synes jeg nesten er som å tro på Julenissen.

 

Tilbudet til folk som ligger nært opptil å være normalvektige er derimot svært godt de fleste steder :-)

[tjohei1]

Personlige trenere og ernæringsfysiologer kunne f.eks. gi hjelp i grupper til de med overvekt i lokalmiljøet. Dette kan man få tilgang til ved å oppsøke fastlegen. Et eks på forebygging. Man kan trekke dette inn i skolen og ernæringsfysiologer kan holde foredrag på skolen om kosthold. Det kan bli fokus på trening/egentrening og egenomsorg på skolen. Mange unge som trenger å lære hvordan de skal ta best mulig vare på seg selv. Til syvende og sist handler det om å lære egenomsorg, noe som er veldig viktig i livet.

Endret 29. juli 2013 av tjohei1

[AnonymBruker]

Personlige trenere og ernæringsfysiologer kunne f.eks. gi hjelp i grupper til de med overvekt i lokalmiljøet. Dette kan man få tilgang til ved å oppsøke fastlegen. Et eks på forebygging. Man kan trekke dette inn i skolen og ernæringsfysiologer kan holde foredrag på skolen om kosthold. Det kan bli fokus på trening/egentrening og egenomsorg på skolen. Mange unge som trenger å lære hvordan de skal ta best mulig vare på seg selv. Til syvende og sist handler det om å lære egenomsorg, noe som er veldig viktig i livet.

 

Nettet flommer over av slik informasjon. Det finnes masse bøker å få kjøpt i bokhandelen, eller lånt på biblioteket. Man trenger ærlig talt ikke offentlig betalte personlige trenere for å lære og spise sunt. Måte på til kravmentalitet!

Anonymous poster hash: 4edeb...03e

[Togli]

Enig i at det er et ømtålig tema.

Det er mange eksempler på at det også kan være kjempevanskelig å FÅ (kvalifisert) hjelp. Jeg vet om oppegående foreldre som har søkt råd både hos helsesøster og en rekke andre steder fordi de har sett at (ett av) barna begynner å bli overvektig, uten at de blir møtt med annet enn "det er bare å spise mindre og bevege seg mer". Først når man nærmer seg diabetes eller andre sykdommer, kommer man videre til noen som kan bidra med mer kompetanse enn fordømmelse og kaloritabeller.

Noen ganger handler det om noe annet enn å slutte å spise potetgull foran skjermen. Og i de tilfellene der det virkelig bare handler om en enkel omstilling, men foreldrene likevel ikke forstår det eller klarer å gjennomføre det, trengs det også litt andre / smartere tiltak enn bare moralisme. Det finnes prosjekter der barn og ungdom får slik kvalifisert hjelp, men det er svært høy (eller kanskje man burde si "svært tung") terskel for å få delta der.

Jeg påstår på ingen måte at venninnen din er inkompetent eller lyver, jeg hevder bare at saken ikke alltid er vinklet den veien. Dessuten har dessverre helsesøstrene som regel altfor liten tid / mulighet til å gjøre ordentlig arbeid og / eller følge opp enkeltelever over lengre perioder.

Er helt enig i at det sikkert er ulike erfaringer der ute.... jeg bor i en kommune som det kan virke som har tatt problemet på alvor, og jeg jobber også på en stor barneskole der overvektsproblematikk er i fokus. Skjønner det ikke er slik overalt :/

[Togli]

Jeg diskuterte nylig dette temaet med en helsesøster som har videreutdanning i overvekt hos barn. Hun fortalte at såfremt ikke foreldrene insisterer på å få hjelp fra helsesøster, så har de så lite tilgjengelige ressurser at de kun tar initiativ i forhold til de familiene som har barn som er _ekstremt_ overvektige. Hun sa at deres tilbud dessverre var avhengig av ressurssterke foreldre som insisterte på hjelp.

Leit at det skal være så vanskelig :/ Jeg tenker også at det i endel tilfeller kanskje kan være nok at helsestasjonen uttrykker bekymring over for bestemte barn? Jeg kjenner en som har et barn som er noe overvektig, og hun "forsvarer" seg med at siden helsesøster ikke nevnte noe om overvekt på siste kontroll, så er det fordi de vet at gutten snart vokser i høyden og mister "valpefettet"....

 

Dette blir omtrent som da min far ønsket å slutte å røyke for snart tyve år siden. Han kom hjem etter et legebesøk og var irritert fordi legen ikke hadde anbefalt ham å slutte å røyke - noe han mente var på sin plass - og som han mente ville motivert ham ekstra

[Madelenemie]

Leit at det skal være så vanskelig :/ Jeg tenker også at det i endel tilfeller kanskje kan være nok at helsestasjonen uttrykker bekymring over for bestemte barn? Jeg kjenner en som har et barn som er noe overvektig, og hun "forsvarer" seg med at siden helsesøster ikke nevnte noe om overvekt på siste kontroll, så er det fordi de vet at gutten snart vokser i høyden og mister "valpefettet"....

Dette blir omtrent som da min far ønsket å slutte å røyke for snart tyve år siden. Han kom hjem etter et legebesøk og var irritert fordi legen ikke hadde anbefalt ham å slutte å røyke - noe han mente var på sin plass - og som han mente ville motivert ham ekstra

Hei!

Jeg har ikke gått på helsestasjon... :-(

Klarte ikke kommunisere på den tiden.

Men har et overvektig barn, hvor starter jeg for å få hjelp/ råd/ veiledning?

Alle vi andre er tynne... Så samme kosthold gjør en kjukk :-( jeg har tenkt valpefett, men blir ikke bedre heller tvert i mot. Er aktiv i en idrett og aktivt liv eks sterk og utholdende.

Men vekt ikke brá!!

[Togli]

Hei!

Jeg har ikke gått på helsestasjon... :-(

Klarte ikke kommunisere på den tiden.

Men har et overvektig barn, hvor starter jeg for å få hjelp/ råd/ veiledning?

Alle vi andre er tynne... Så samme kosthold gjør en kjukk :-( jeg har tenkt valpefett, men blir ikke bedre heller tvert i mot. Er aktiv i en idrett og aktivt liv eks sterk og utholdende.

Men vekt ikke brá!!

Kanskje du kan be om en time på helsestasjonen nå? Men jeg tror jeg ville tatt en time alene med helsesøster først.... Det er så viktig å velge riktig måte å snakke om overvekten overfor barnet, så jeg ville nok sjekka med helsesøster om hvordan dere bør fikse dette.... Evt kan du snakke med fastlegen din

[Marie Mel]

I mitt fylke har de opprettet en forskerstilling (dr. grad kandidat) som jobber med barn og fedme. Jeg kjenner legen privat og spør av og til om han har mange pasienter. Svarene har så langt vært at få foreldre tar med barna til denne avdelingen de er knyttet til. 

 

Det kan bety at foreldre ikke helt ønsker en ny livsstil i huset velkommen - det kan virke uoverkommelig.

Det kan bety at foreldre mener at det er arvelig og ingen ting å gjøre, samt kan bli skuffet til slutt.

Det kan bety at foreldre ikke ønsker fokus på fedme og har dårlig erfaring fra egne liv. 

(Mine tolkninger og ikke legens. Han har nok andre og bedre teorier med tiden.) 

 

Mitt poeng er at jeg aner at problemet sitter litt dypere i familiene enn at en kan forvente at de bare tar seg sammen og bør skjønne at trening er sunt. 

 

Nå er det helt nødvendig å bryte disse mønstrene som hindrer legehjelp og fedmehjelp for helsens skyld. Kanskje er erfaring som fokusering på fedme, erfaring med mobbing, føle seg fordømt, føle skam, flau over kroppen osv. verre å bryte med enn det folk tenker over? Det er lett å tenke at matvaner og trening er det som må til. 

 

Jeg forstår at mennesker som møter avmakt i å måtte klare noe de ikke har klart før, finner det frustrerende at andre sier at det er bare å trene og spise bedre. Samtidig hadde det vært fint om de gjorde akkurat det. Det mest skånsomme behandling jeg kan tenke på er behandling avsides med likestilte, sund mat, trening og med felles utfordringer de kan snakke om. Slike steder har jeg hørt finnes. De får sykemelding til oppholdet, jeg vet ikke om det er helt gratis, men det meste blir dekket og de blir fulgt opp i ettertid. Det er kostkurs og samtaler, samt gruppesamtaler (tror jeg) under oppholdet.  

[tonie]

Jeg mener heller ikke at det trenger å være gratis, men det er stor avstand fra å betale 1200 kroner i uka for å få kostholdsveiledning på Volvat og det å ikke betale noe som helst. Jeg synes det kan være egenandeler ala fysioterapi.

 

Det er ikke på noen måte gitt at overvektige barn følges opp, i følge en helsesøster jeg diskuterte temaet med i forrige uke. Hun sa at i den kommunen hun jobber, så er det kun barn med ressurssterke og pågående foreldre som får oppfølgning, kapasiteten er altfor dårlig til at de kan følge opp alle med behov.

 

Har også sett på nært hold hva oppfølgning fra spesialisthelsetjenestens barneovervekt-prosjekt faktisk innebærer. Ullevål tilbyr to konsultasjoner årlig til barn og foreldre, i maks to år. Å tro at det stort sett er tilstrekkelig synes jeg nesten er som å tro på Julenissen.

 

Tilbudet til folk som ligger nært opptil å være normalvektige er derimot svært godt de fleste steder :-)

Skuffende å høre at oppfølgingen av barn er så dårlig enkelte steder. Jeg vet om flere her som har fått veldig god hjelp, men vi bor på et lite sted, så det er kanskje forklaringen? Kommunen har ikke mer penger enn andre, men alt blir så gjennomsiktig her, så de "må" kanskje følge opp litt bedre enn større kommuner må fordi de vet at folk følger med og blander seg i. Det er jo så utrolig viktig at disse barna fanges opp før det rekker å bli et kjempeproblem, så jeg håper det satses mer på dette i årene som kommer. Det kommer vel bare til å bli flere og flere barn med vektproblemer.

[tjohei1]

 

Du greier ikke selv å legge om kostholdet, for eksempel ved å kutte ut sukkerholdige drikker, og å gå en lang tur hver dag?

Anonymous poster hash: 4edeb...03e

 

Gå tur alene er det kjedeligste jeg vet (får negative tanker og ønsker ikke være synlig på gaten/møte kjente). Jeg har meldt meg inn på treningssenter hvor jeg skal trene. Jeg drikker ikke brus med sukker. Drikker mye vann, bris farris og lettbrus/saft. Jeg sliter med ensomhet og depresjon og har det med å trøste meg med sjokolade og søtsaker. Så der feiler jeg. Det innrømmer jeg.

Endret 5. august 2013 av tjohei1

[Madelenemie]

Kanskje du kan be om en time på helsestasjonen nå? Men jeg tror jeg ville tatt en time alene med helsesøster først.... Det er så viktig å velge riktig måte å snakke om overvekten overfor barnet, så jeg ville nok sjekka med helsesøster om hvordan dere bør fikse dette.... Evt kan du snakke med fastlegen din

Hei!

Forresten overvekt for meg er ikke overvekt for andre...

Fastlegen som er svært overvektig ser jo ikke problem, men han er grei og hører.

Det handler mer om at jeg ser at " valpefett " ikke blir borte... At det tvert i mot er en økning...

Da tenker jeg forebygge vektproblemer.

Fikk noen ok tips/påminnelser av Frosken, har fulgt disse i sommer med godt resultat, barnet fornøyd , og det er små justeringer vi alle klarer, feks ikke drikke juice som tørstedrikk. Jeg er selv en elendig vanndrikker, men nå har jeg blitt flinkere og jeg begynner like vann, før ble jeg kvalm av vann, annet enn vann i naturen.

Det er også bedre for tennene.

Is er av et glass juice med bær, og barna er strålende fornøyde, nå fikk de smoothie.

Det er virkelig en god hjelp å erstatte all drikke med vann. Også er jeg flinkere på fysisk aktivitet, avbrekk fra pc K form av arbeide 2-4 timer pr dag pluss sykling joggetur eller trampoline feks en time.

:-)