Hvor mye er det vanlig å snakke med seg selv?

28. juli 2013

Jeg betegner meg som frisk nå. Jeg snakker dog stadig med meg selv, en indre diskusjon. Stort sett så går det på overtro, og jeg snakker til tvangstankedelen av meg selv slik som for eksempel. Du klarer ikke å lure meg til det, jeg vet hvordan du opererer, osv. Foregår det slik diskusjon i alle folk sine hoder?

Eksempel:

Du må gjøre slik ellers så skjer blir xxxx syk,

jeg- nei den der går jeg ikke på

Men nå har du sagt og tenkt slik så da blir det slik

jeg- nei, du er en tvangstanke og jeg har ikke snakket disse tvangstankene høyt. Du er bare noe som foregår i mitt hodet. Jeg tror ikke på gud lenger så fellene dine virker ikke.

Ogsåvidere

Da jeg var syk så ble det mere krangling og mere til att jeg tror på de tvangstankene, eller mitt i tunge perioder "onde alterego, som prøver å gjøre meg svar skyldig hele tiden".

Anonymous poster hash: 4155d...a9e

28. juli 2013

Jeg går på antipsykotika, men har det stikk motsatt.

Det foregår absolutt ingen diskusjon i hodet mitt. Jeg er ikke "selvdreven" - dvs. at jeg ikke kan resonnere på egen hånd. Jeg trenger hele tiden input og dynamisk utveksling av tanker med noe eksternt (enten det er et menneske eller en bok). Jeg vet ikke om du har hørt om begrepet "brute force", men jeg føler det er beskrivende for hvordan jeg løser et problem. Jeg prøver alle mulige løsninger inntil noe som fungerer dukker opp. Det er egentlig ikke en form for intelligens, i alle fall ikke om man snakker om menneskelig intelligens. Et normalt menneske vil kunne løse problemet ved hjelp av refleksjon. Jeg er bare en maskin som looper gjennom alle mulige "utfall" inntil jeg kommer over noe passende. Det er derfor jeg opplever at eksistensen og personligheten min er så vilkårlig og opprevet. Jeg tror sjelen egentlig er noe som eksisterer på bakgrunn av en indre dialog - det er bare slik man kan ha stabile egenskaper. Så jeg føler egentlig ikke at jeg har noen sjel, da alt som er "meg" er en rekke mekaniske beregninger... og på grunn av at alle ting er like sanne for meg, så har jeg ingen grunn til å tvile på de paranoide tankene mine (som f.eks. at helsevesenet og NAV konspirerer mot meg). Det er derfor jeg ikke fungerer så godt i hverdagen, fordi det er slitsomt å kjøre gjennom alle mulige scenarier. En maskin kan også bli sliten.

Jeg vet det jeg nettopp snakket om vil oppleves som merkelig på andre. Og jeg sier ikke at det ikke er feil. Men det er sånn jeg føler det... så da vet du i alle fall at det finnes ett individ som ikke har det som deg, og at dette individet også bruker medisiner.

Hilsen

En gammel skøyer

Anonymous poster hash: 25ce0...408

29. juli 2013

Å krangle med egne tanker er vel utrolig vanlig ifm de fleste angstlidelser. Det er dette som gjør angsten så slitsom, den evinnelige diskusjonen man har med seg selv.

Denne mentale "sverdfektingen" gjør at vi dårligere tar imot inntrykk fra den virkelige verden, rett og slett fordi hodet er så opptatt med å krangle med irrasjonelle tanker. Det kan til syvende og sist gjøre at livet føles nokså kjedelig.

En viss "diskusjon" finnes det nok i alles hoder, men ikke på langt nær like mye som hos personer med angst, og da særlig tvangstanker. Du har ikke noe ondt alter ego. Det er bare ting du frykter som visualiseres i hodet ditt og som kan virke fryktelig "ekte" iblant. Det skaper jo angst.

Se for deg følgende scenarier:

1) Du skal gå over en 10 meter lang og 30 cm bred planke som ligger en halv meter over bakken. Du går over planken uten noen problemer.

2) Du skal gå over den samme planken, men denne gang ligger den over en sprekk i fjellet, det er 100 meter ned. Følgende "diskusjon" vil nok oppstå i hodet ditt (og de fleste andre sitt)

- Jeg kommer til å falle ned

- Nei, dette går bra

- Du greier det aldri, vinden river i meg

- Joda, det går fint, en fot foran den andre, hold fokus

- osv. osv..

Så lenge frykten er der, så kommer "diskusjonen". Ved å definere tankene som en ond side av deg, så slipper de heller ikke, for bruker så mye energi på å holde tankene i sjakk.

Observer heller tankene dine og gå videre til neste ting du skulle gjøre. Stol på deg selv.