Ekspertsvar Sulte meg selv til døde

[frosken]

Joa.. men håper jeg har hellet på min side.

Jeg synes det er greit å forholde seg til at utfallet ofte blir at man må leve til man blir gammel som en svært redusert utgave av seg selv. Kanskje fullstendig avhengig av hjelp fra andre, og med redusert evne til å snakke og tenke.

[AnonymBruker]

At han syns det tydeligvis er dumt at ikke flere pasienter har tatt livet sitt. Siden har skriver " Bare 1" 

 

Hvor da?

Anonymous poster hash: f245b...d33

[Marie Mel]

En ungdom skulle legges inn (mange år siden). Det ble ringt inn til psykiatrisk avdeling på morningen, som det het den gang, og det ble sagt at ungdommen ville ta sitt liv og trengte en plass. Overlegen spurte i retur: vil vedkommende ta sitt liv før lunsj? 

 

Og alle ble helt forferdet av spørsmålet. Svaret som ble gitt tilbake var at det trodde ikke de voksne at ungdommen ville gjøre før lunsj. Nei, sa overlegen, da kan vedkommende ikke legges inn. 

 

Jeg var forferdet over svaret og det tok noen år å forstå hva selvskading og rop om å ville dø er. Det var ikke lett å se for oss ferske at de som ropte ut om smerten hadde mer selvkontroll enn vi forstod. 

 

Det er ikke slik at mennesker ikke kan klare å ta sitt liv, men da sier man ikke ifra om de virkelig ønsker det. Statestikken viser at det er mange som får til det. Det NHD er inne på, er at det finnes bedre måter å si fra at man er syk på enn å rope ut om selvmordstanker. Det er bedre å si; jeg har det så ille at jeg tenker på å dø, planlegger å dø og er redd jeg klarer å gjennomføre det. Det går an å være ærlig om at de trenger hjelp og samarbeidsvillige. 

 

Selvmord er en dårlig utvei på det som kjennes vondt og fortvilet. Alle ønsker å bli forstått, men da må en forsøke å kommunisere bedre. 

Det er viktig å lære og kommunisere om hvordan en har det, så en kan nå kjernen i problemet. 

Endret 30. juli 2013 av Marie Mel

[Caylee]

Det er ikke det jeg sier. Det er det du leser.

 

Det jeg sier er at jeg har hatt meget godt resultat med å gå direkte inn i selvmordspraten på en åpen måte for deretter å komme over på det som gjør at pasientene får slike tanker.

 

Ved å bruke så mye tid på selvmord inkl påpassing og evt tvang, kan en lettere forsterke fortvilelsen enn å inngi håp om at dette er en situasjon som lar seg løse.

Du kunne vel sagt det der litt før. For ditt innlegg var umulig å tolke slik.

[Gjest]

At han syns det tydeligvis er dumt at ikke flere pasienter har tatt livet sitt. Siden har skriver " Bare 1" Og ikke tar folk seriøst. Vennina mi var i psykraitien hun tok selvmord og en annen jeg vet om også

Hvis et fly styrtet å bare en omkom, så betyr ikke det at jeg ønsket at flere omkom.  Det betyr heller ikke at det ikke er fælt at den ene omkom. Men likevel ville jeg være glad for at ikke flere omkom. 

 

Tolker du det meste i negativ betydning?

[frosken]

Det er ikke det jeg sier. Det er det du leser.

 

Det jeg sier er at jeg har hatt meget godt resultat med å gå direkte inn i selvmordspraten på en åpen måte for deretter å komme over på det som gjør at pasientene får slike tanker.

 

Ved å bruke så mye tid på selvmord inkl påpassing og evt tvang, kan en lettere forsterke fortvilelsen enn å inngi håp om at dette er en situasjon som lar seg løse.

Å være i en situasjon hvor andre overvåker alt en gjør, kan paradoksalt nok også forsterke følelsen av ensomhet.  Dersom man kan få til mer maktfrie dialoger tror jeg mye er oppnådd.

[Caylee]

 

Hvor da?

Anonymous poster hash: f245b...d33

 

"På 30 år som psykiater har jeg hatt en pasient som tok livet sitt. Det skyldtes at vi den gang var grovt underbemannet, og jeg kunne se han bare hver annen uke mens ukentlig burde vært maks."

[Caylee]

Hvis et fly styrtet å bare en omkom, så betyr ikke det at jeg ønsket at flere omkom.  Det betyr heller ikke at det ikke er fælt at den ene omkom. Men likevel ville jeg være glad for at ikke flere omkom. 

 

Tolker du det meste i negativ betydning?

Ehh nei. Men det han sa var bare mulig å tolke negativt

[frosken]

Du kunne vel sagt det der litt før. For ditt innlegg var umulig å tolke slik.

Jeg oppfatter det som at du sliter litt med å tolke det som skrives adekvat. Tolkningen din av det nhd skrev om at kun en hadde tatt sitt liv, var ganske sær.

[AnonymBruker]

"På 30 år som psykiater har jeg hatt en pasient som tok livet sitt. Det skyldtes at vi den gang var grovt underbemannet, og jeg kunne se han bare hver annen uke mens ukentlig burde vært maks."

 

Fatter ikke hvordan du kommer frem til den konklusjonen du gjør.

Anonymous poster hash: f245b...d33

[Caylee]

Et spørsmål til dere psykriatere: Tenker dere noen ganger på pasientene deres som tok selvmord? Eller tenker dere på det bare i noen dager og så er alt som normalt?

[Caylee]

Jeg oppfatter det som at du sliter litt med å tolke det som skrives adekvat. Tolkningen din av det nhd skrev om at kun en hadde tatt sitt liv, var ganske sær.

Han brukte det med at en 1 hadde tatt livet som bevis på at man ikke må ta mennesker seriøst.

[AnonymBruker]

Det har jeg allerede bestemt meg for. Jeg ville tatt tabletter. Blir gladd om de hadde sagt det, for jeg vil virkelig dø. Hadde det ikke vært for de krampene hadde jeg vært død allerede

 

Jeg ser at du har det meget vanskelig akkurat nå. 

Jeg forstår din smerte meget godt, jeg har selv vært der og er der enda der jeg ser at det hadde vært mye bedre og vært død, men samtidig tenker jeg på dem rundt meg, dem som vil sitte igjen med mye smerte etter min død, jeg tenker også på den som eventuelt måtte finne meg død, som ville fått traumer av det. Senest i dag hadde jeg også selvmordstanker som jeg fortalte til sykepleieren som kommer inn hver ukedag. Men når jeg sitter på badet og har muligheten så tenker jeg på mørket som vil inntreffe.. for hvor sikker kan man egentlig være på at det finnes liv etter døden? Vil jeg egentlig bare bli lagt i jorden og thats it? 

Jeg vet at det går an å havne dypt ned i et hull, der man ikke ser noen annen utvei enn selvmord, men jeg vet også at det går an å klatre opp igjen, bare man vil og ønsker å få det bedre. 

Da jeg var døden nær etter selvmordsforsøk ble jeg redd, jeg var redd for mørket, jeg var redd for at det ikke skulle være noe mer liv etter døden. 

Døden kommer uansett en gang, vi kan ikke overleve døden, men vi kan forhindre å forkynne døden. 

Du har sikkert mange år igjen, mange gode år, kanskje du får barn en gang hvis du ikke allerede har, kanskje du også får barnebarn. 

Hvorfor kan du ikke vente med døden? Kan du ikke forsøke å få det bedre, i stedet for å fokusere på hvordan du skal dø? Dø skal du en gang, men hadde det heller ikke vært bedre å dø naturlig enn av selvmord? Jeg vet du kan få det bedre, tro meg. 

Jeg har selv vært så langt nede at det ikke er mulig å komme lengre ned, men jeg har også klart å klatre opp igjen. 

Du har så mye du ikke har opplevd, som du helt sikkert har lyst å oppleve. 

Jeg anbefaler deg om å vente med planene dine og heller forsøke å klatre opp igjen.

Anonymous poster hash: 58de2...609

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du kunne vel sagt det der litt før. For ditt innlegg var umulig å tolke slik.

Jeg kan ta et poeng til:

 

Jeg/vi kan hindre deg/dere rent fysisk i å begå selvmord i noen uker - kanskje måneder. Men vil du virkelig begå selvmord, er det du (og sykdommen din) som vinner til slutt. Vi kan aldri fotfølge deg resten av livet.

 

Derfor er det så viktig at vi bruker tiden konstruktivt slik at den dagen jeg/vi ikke kan passe på deg lenger, da velger du livet, selv om det ofte er tungt og vanskelig.

 

Kan vi ikke derfor straks bli enige om dette samarbeidet slik at vi slipper å bruke tiden på å være mer voktere enn behandlere?

[frosken]

Han brukte det med at en 1 hadde tatt livet som bevis på at man ikke må ta mennesker seriøst.

Det finnes mange måter å ta mennesker seriøst på. Det å snakke ærlig og direkte om hva man tenker om det de sier, er etter min mening å ta noen seriøst.  Noen behandlere får pasientene til å inngå avtaler om å holde seg i livet som en betingelse for behandling. Det er en måte å hjelpe pasienten til å holde styr på destruktive impulser slik at vedkommende på sikt kan få det bedre.

[Caylee]

 

Jeg ser at du har det meget vanskelig akkurat nå. 

Jeg forstår din smerte meget godt, jeg har selv vært der og er der enda der jeg ser at det hadde vært mye bedre og vært død, men samtidig tenker jeg på dem rundt meg, dem som vil sitte igjen med mye smerte etter min død, jeg tenker også på den som eventuelt måtte finne meg død, som ville fått traumer av det. Senest i dag hadde jeg også selvmordstanker som jeg fortalte til sykepleieren som kommer inn hver ukedag. Men når jeg sitter på badet og har muligheten så tenker jeg på mørket som vil inntreffe.. for hvor sikker kan man egentlig være på at det finnes liv etter døden? Vil jeg egentlig bare bli lagt i jorden og thats it? 

Jeg vet at det går an å havne dypt ned i et hull, der man ikke ser noen annen utvei enn selvmord, men jeg vet også at det går an å klatre opp igjen, bare man vil og ønsker å få det bedre. 

Da jeg var døden nær etter selvmordsforsøk ble jeg redd, jeg var redd for mørket, jeg var redd for at det ikke skulle være noe mer liv etter døden. 

Døden kommer uansett en gang, vi kan ikke overleve døden, men vi kan forhindre å forkynne døden. 

Du har sikkert mange år igjen, mange gode år, kanskje du får barn en gang hvis du ikke allerede har, kanskje du også får barnebarn. 

Hvorfor kan du ikke vente med døden? Kan du ikke forsøke å få det bedre, i stedet for å fokusere på hvordan du skal dø? Dø skal du en gang, men hadde det heller ikke vært bedre å dø naturlig enn av selvmord? Jeg vet du kan få det bedre, tro meg. 

Jeg har selv vært så langt nede at det ikke er mulig å komme lengre ned, men jeg har også klart å klatre opp igjen. 

Du har så mye du ikke har opplevd, som du helt sikkert har lyst å oppleve. 

Jeg anbefaler deg om å vente med planene dine og heller forsøke å klatre opp igjen.

Anonymous poster hash: 58de2...609

 

Trist å høre at du har slitet sånn Jeg er så glad for at du ikke valgte døden! Du er verdifull, husk det! Innlegget ditt fikk meg til å tenke.. jeg vil ikke forlate dem jeg er glad men føler jeg må dø.

[Caylee]

Jeg kan ta et poeng til:

 

Jeg/vi kan hindre deg/dere rent fysisk i å begå selvmord i noen uker - kanskje måneder. Men vil du virkelig begå selvmord, er det du (og sykdommen din) som vinner til slutt. Vi kan aldri fotfølge deg resten av livet.

 

Derfor er det så viktig at vi bruker tiden konstruktivt slik at den dagen jeg/vi ikke kan passe på deg lenger, da velger du livet, selv om det ofte er tungt og vanskelig.

 

Kan vi ikke derfor straks bli enige om dette samarbeidet slik at vi slipper å bruke tiden på å være mer voktere enn behandlere?

Jeg dere ikke kan fotfølge meg resten av livet, det er det som er bra. For da får jeg velge selv. Jeg vil ha frihet til å velge,

[Gjest]

Ehh nei. Men det han sa var bare mulig å tolke negativt

Jeg var ikke inne på tanken om en slik tolkning før du skrev det.

 

Når vi oppfatter noe som negativt tror jeg det er viktig å vurdere om det kanskje var en annen betydning i svaret.  Ikke bare her på dol, men også ellers i livet.

[Caylee]

Det finnes mange måter å ta mennesker seriøst på. Det å snakke ærlig og direkte om hva man tenker om det de sier, er etter min mening å ta noen seriøst.  Noen behandlere får pasientene til å inngå avtaler om å holde seg i livet som en betingelse for behandling. Det er en måte å hjelpe pasienten til å holde styr på destruktive impulser slik at vedkommende på sikt kan få det bedre.

Jeg har en sånn avtale med overlegen. At jeg ikke skal ta selvmord., prøver å holde den. Sånne avtaler hjelper litt faktisk

[frosken]

Jeg har en sånn avtale med overlegen. At jeg ikke skal ta selvmord., prøver å holde den. Sånne avtaler hjelper litt faktisk

Bra at du har inngått en slik avtale:-)

Ut i fra det du har skrevet i denne tråden, så får jeg inntrykk av at du er ganske sinna for et eller annet. Vet du hva du er så sint for?