Ekspertsvar Sulte meg selv til døde

[Caylee]

Jeg var ikke inne på tanken om en slik tolkning før du skrev det.

 

Når vi oppfatter noe som negativt tror jeg det er viktig å vurdere om det kanskje var en annen betydning i svaret.  Ikke bare her på dol, men også ellers i livet.

Jeg begynte å tolke han "negativt" etter det første svaret han gå meg. så enkelt

[Caylee]

Bra at du har inngått en slik avtale:-)

Ut i fra det du har skrevet i denne tråden, så får jeg inntrykk av at du er ganske sinna for et eller annet. Vet du hva du er så sint for?

Jeg er ikke sint, eller jo. På han duden. Pleier ikke være sint til vanlig altså ^^

[Gjest]

Til nhd. Mange ganger synes jeg du gir uttrykk for at det er bare å søke hjelp så får en den. Det er ikke så lett å få hjelp i et tydeligvis presset "marked".

[AnonymBruker]

Trist å høre at du har slitet sånn Jeg er så glad for at du ikke valgte døden! Du er verdifull, husk det! Innlegget ditt fikk meg til å tenke.. jeg vil ikke forlate dem jeg er glad men føler jeg må dø.

 

Du må ikke dø, du er ikke dødssyk, derfor må du ikke dø. 

Tar du selvmord, da forlater du dem du er glad i, du forlater jorden for alltid og det er ingen vei tilbake. 

En som jobbet med meg tidligere fortalte om en jente som han tidligere jobbet med, hun hadde forsøkt selvmord, men endte opp med store hjerneskader og er nå lenket til rullestol, avhengig av sonde for å få mat og må skiftes bleier på, alt det som du klarer selv kan hun ikke lenger, og det kan kanskje skje deg også hvis du forsøker selvmord. 

Du har så masse å leve for, hvorfor ta sjansen på å bli hjerneskadet, når du nå er fullt i stand til å gjøre alt selv? 

Ville det ikke ha vært nedverdigende hvis noen måtte ha kommet og vasket deg og skiftet drittbleier på deg fordi at du ikke var i stand til å gå på toalettet selv? 

Jeg foreslår heller at du snakker med personalet og behandleren din om det som er vanskelig slik at dere sammen kan komme frem til en behandling som funker for deg. 

Jeg vet at du kan klare å få det bedre, du må bare ville det, du må ønske det fullt ut. 

Kan du ikke allerede nå gå til personalet og si at du trenger hjelp og at du trenger å prate litt?

Håper at dette ender godt, for jeg er veldig bekymret for deg akkurat nå!

Mange gode klemmer til deg og håper du snart kommer på bedre tanker

Anonymous poster hash: 58de2...609

[Gjest]

Jeg begynte å tolke han "negativt" etter det første svaret han gå meg. så enkelt

Jeg forstår det, og ser at mange andre også reagerte, men jeg forstod med en gang hva han mente mellom linjene.  Prøv å stoppe opp å tenke "hva var det de egentlig mente med dette" så får du bedre tak i hva de vil oppnå, og unngå misforståelser. 

[ISW]

Jeg er ikke sint, eller jo. På han duden. Pleier ikke være sint til vanlig altså ^^

 

Hvorfor føler du egentlig at du "må" dø?

 

Ulemper med å dø:

- Du får aldri oppleve noen ting noen gang igjen

- De som misliker deg blir glade

- De som liker deg blir knust for livet

- Du får aldri glede deg over livet igjen

- Du kan aldri gjøre noe av det  du interesserer deg for

- Du kan aldri få den hjelpen du trenger

- Du har ingen garanti for at smerten forsvinner.

 

Og ytterligere et par ulemper med å prøve å ta livet ditt:

- Det kan hende du ender opp hjerneskadet for mange tiår

- Du gjør noe kriminelt

- Du vil bli husket som "personen som sviktet"

 

Fordeler med å dø:

- ?

 

Finnes de?

 

Mitt beste råd: Ta imot hjelpen du får. Legg vekk denne fikse ideen din om at det er bedre å være død. Fra nå av.

[MMT123]

 

Jeg ser at du har det meget vanskelig akkurat nå. 

Jeg forstår din smerte meget godt, jeg har selv vært der og er der enda der jeg ser at det hadde vært mye bedre og vært død, men samtidig tenker jeg på dem rundt meg, dem som vil sitte igjen med mye smerte etter min død, jeg tenker også på den som eventuelt måtte finne meg død, som ville fått traumer av det. Senest i dag hadde jeg også selvmordstanker som jeg fortalte til sykepleieren som kommer inn hver ukedag. Men når jeg sitter på badet og har muligheten så tenker jeg på mørket som vil inntreffe.. for hvor sikker kan man egentlig være på at det finnes liv etter døden? Vil jeg egentlig bare bli lagt i jorden og thats it? 

Jeg vet at det går an å havne dypt ned i et hull, der man ikke ser noen annen utvei enn selvmord, men jeg vet også at det går an å klatre opp igjen, bare man vil og ønsker å få det bedre. 

Da jeg var døden nær etter selvmordsforsøk ble jeg redd, jeg var redd for mørket, jeg var redd for at det ikke skulle være noe mer liv etter døden. 

Døden kommer uansett en gang, vi kan ikke overleve døden, men vi kan forhindre å forkynne døden. 

Du har sikkert mange år igjen, mange gode år, kanskje du får barn en gang hvis du ikke allerede har, kanskje du også får barnebarn. 

Hvorfor kan du ikke vente med døden? Kan du ikke forsøke å få det bedre, i stedet for å fokusere på hvordan du skal dø? Dø skal du en gang, men hadde det heller ikke vært bedre å dø naturlig enn av selvmord? Jeg vet du kan få det bedre, tro meg. 

Jeg har selv vært så langt nede at det ikke er mulig å komme lengre ned, men jeg har også klart å klatre opp igjen. 

Du har så mye du ikke har opplevd, som du helt sikkert har lyst å oppleve. 

Jeg anbefaler deg om å vente med planene dine og heller forsøke å klatre opp igjen.

Anonymous poster hash: 58de2...609

 

Kunne ikke sagt det bedre selv. Sliter selv med selvmordstanker fra tid til annen..da er jeg så langt nede at jeg føler meg fengslet. At jeg har lyst å dø, men kan ikke gjøre det pga de rundt meg, derav fengsel..fordi fortvilelsen er så altoppslukende og føler jeg ikke har krefter til å fortsette, men alikevell må.

 

Det som har hjulpet meg er at hvis dette lusker seg inn på meg om kvelden, så prøver jeg å tvinge megselv til å tenke at jeg får ta det i morgen, ikke tenke på det no som jeg skal sove og trenger å sove..det er en ny dag i morgen. Uansett hvor nytteløst livet er, hvis man da klarer å tvinge segselv til å sove så har man allerede da gjort en bra ting i livet sitt, latt segselv falle til ro og sove. Det er nyttig og det er viktig, man har mestret. Kanskje noen vil si at det er en filleting, men det er det absolutt ikke. Man har bare med det, tatt kontrollen på hvertfall en ting.

 

Jeg har en kamerat som faktisk tok sitt eget liv, og da ble tankene mine rundt døden total forvandlet. Jeg også begynte å tenke på om det ikke fantes noe liv etter døden, om man forsvant for godt og aldri skulle være noe igjen. En ganske skremmende tanke. Det fikk meg til å tenke på at hvis man tar livet sitt, så kan man ikke angre. For hva hvis det ikke finnes no liv etter døden, da er jo man totalt ferdig og kommer aldri mer til å eksistere. I livet så har jo man værtfall mulighet til å gå ulike veier, man kan flytte, man kan søke hjelp, man kan gjøre nye ting, man kan jobbe med segselv og prøve å tenke i nye baner..man må forsøke å aldri gi opp for endringer skjer, men det er klart man kan bli sliten på veien.

 

Jeg liker det utsagnet som sier at det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det. Når jeg er på bunnen så vet jeg at jeg må ha tålmodighet og noen ganger så tenker jeg at hvis man er så langt nede så er det tid for å forsøke noe nytt..enten psykisk eller fysisk.

 

Verden er alle sin, jeg har like mye rett til å sprade ned en gate med hodet hevet likefullt som andre har. Jeg har like fullt ut lov å ta like stor del i denne verden som alle andre. Jeg har mitt liv jeg skal leve, og selv om jeg kan ha det vondt og føle meg helt alene så er verden like mye min som alle andre sin. Kanskje dette ble litt fjernt, men det jeg prøver å si at tar man tak i livet sitt og gir segselv den respekten man fortjener, søker hjelp om det er det det er snakk om, skifter jobb, flytter, fokusere mer på de tingene som gir deg noe positivt, fremfor det som surner det til, tvinger segselv til å prøve nye ting, tenke i andre baner. Ingen gjør det for deg, og man velger selv. Men er kun enselv som setter verdien på livet sitt, så hvorfor skal man være så kjip og la det dette i grus, man fortjener mye bedre enn det.

[Caylee]

 

Du må ikke dø, du er ikke dødssyk, derfor må du ikke dø. 

Tar du selvmord, da forlater du dem du er glad i, du forlater jorden for alltid og det er ingen vei tilbake. 

En som jobbet med meg tidligere fortalte om en jente som han tidligere jobbet med, hun hadde forsøkt selvmord, men endte opp med store hjerneskader og er nå lenket til rullestol, avhengig av sonde for å få mat og må skiftes bleier på, alt det som du klarer selv kan hun ikke lenger, og det kan kanskje skje deg også hvis du forsøker selvmord. 

Du har så masse å leve for, hvorfor ta sjansen på å bli hjerneskadet, når du nå er fullt i stand til å gjøre alt selv? 

Ville det ikke ha vært nedverdigende hvis noen måtte ha kommet og vasket deg og skiftet drittbleier på deg fordi at du ikke var i stand til å gå på toalettet selv? 

Jeg foreslår heller at du snakker med personalet og behandleren din om det som er vanskelig slik at dere sammen kan komme frem til en behandling som funker for deg. 

Jeg vet at du kan klare å få det bedre, du må bare ville det, du må ønske det fullt ut. 

Kan du ikke allerede nå gå til personalet og si at du trenger hjelp og at du trenger å prate litt?

Håper at dette ender godt, for jeg er veldig bekymret for deg akkurat nå!

Mange gode klemmer til deg og håper du snart kommer på bedre tanker

Anonymous poster hash: 58de2...609

 

Det er så mange som har dødd før meg, mange jeg er glad i. Tenker heller i den retningen. Trist å høre. et er virkelig forferdelig at det ender slik. Derfor er å sulte seg til døde bedre for meg. Da kan jeg ikke risikere å bli hjerneskadet. Det hjelper ikke å prate, de forstår meg ikke. Har lest jornalen min, de kaller bare det jeg sliter med for vrangforestillinger, er det da rart jeg ikke vil ha hjelp?

[Caylee]

Hvorfor føler du egentlig at du "må" dø?

 

Ulemper med å dø:

- Du får aldri oppleve noen ting noen gang igjen

- De som misliker deg blir glade

- De som liker deg blir knust for livet

- Du får aldri glede deg over livet igjen

- Du kan aldri gjøre noe av det  du interesserer deg for

- Du kan aldri få den hjelpen du trenger

- Du har ingen garanti for at smerten forsvinner.

 

Og ytterligere et par ulemper med å prøve å ta livet ditt:

- Det kan hende du ender opp hjerneskadet for mange tiår

- Du gjør noe kriminelt

- Du vil bli husket som "personen som sviktet"

 

Fordeler med å dø:

- ?

 

Finnes de?

 

Mitt beste råd: Ta imot hjelpen du får. Legg vekk denne fikse ideen din om at det er bedre å være død. Fra nå av.

Det er vanskelig å forklare.. eller egentlig ikke. Men vil ikke gå inn på det. Jeg vil bli husket på som den personen som ofret seg, som klarte oppgaven. Om jeg ikke dør av selvmord har jeg feiget ut. Det er det som er problemet, det er ikke bare meg selv som vil dø.

[ISW]

Det er så mange som har dødd før meg, mange jeg er glad i. Tenker heller i den retningen. Trist å høre. et er virkelig forferdelig at det ender slik. Derfor er å sulte seg til døde bedre for meg. Da kan jeg ikke risikere å bli hjerneskadet. Det hjelper ikke å prate, de forstår meg ikke. Har lest jornalen min, de kaller bare det jeg sliter med for vrangforestillinger, er det da rart jeg ikke vil ha hjelp?

 

Det at du opplever det bedre å dø, og at du vil "møte" de andre som er døde, må da klart være en vrangforestilling. Det er ikke normalt å tenke slik, og enda mindre normalt å faktisk sette tankene ut i handling.

 

At du har "feiget ut" ved å ikke ta livet ditt og at det ikke bare er deg selv som vil dø, må da kunne kalles for det samme. 

 

Foreslår (igjen) at du heller samarbeider med legen din om å få livsviljen tilbake. Det er der problemet ligger.

[Caylee]

Det at du opplever det bedre å dø, og at du vil "møte" de andre som er døde, må da klart være en vrangforestilling. Det er ikke normalt å tenke slik, og enda mindre normalt å faktisk sette tankene ut i handling.

 

At du har "feiget ut" ved å ikke ta livet ditt og at det ikke bare er deg selv som vil dø, må da kunne kalles for det samme. 

 

Foreslår (igjen) at du heller samarbeider med legen din om å få livsviljen tilbake. Det er der problemet ligger.

Hvorfor er det er vrangsforestilling? De døde vil jeg skal dø, det VET jeg. en vrangforestilling er noe som ikke er sant, og jeg vet det er sant. Tror du jeg får livsviljen ved å prate med legene når de har gjort så mye dritt mot meg? De har bært meg mot min vilje, jeg har blitt satt på isolat osv osv

Endret 31. juli 2013 av Caylee

[ISW]

Hvorfor er det er vrangsforestilling? De døde vil jeg skal dø, det VET jeg. en vrangforestilling er noe som ikke er sant, og jeg vet det er sant. Tror du jeg får livsviljen ved å prate med legene når de har gjort så mye dritt mot meg? De har bært meg mot min vilje, jeg har blitt satt på isolat osv osv

 

En vrangforestilling er noe DU tror er sant som resten av verden skjønner at ikke er sant. Hadde ikke DU trodd på det, så hadde det heller ikke vært en vrangforestilling :-) At du skriver det du gjør, beviser at du har en vrangforestilling.

 

Før eller senere forstår du nok at det legene har gjort er å redde livet ditt. Og det kommer du til å bli takknemlig for. Det er gjerne slik at man må knuse noen egg for å lage eggedosis.. Hvis du blir litt mer samarbeidsvillig, så tror jeg behandlingen går lettere.

[frosken]

Hvorfor er det er vrangsforestilling? De døde vil jeg skal dø, det VET jeg. en vrangforestilling er noe som ikke er sant, og jeg vet det er sant. Tror du jeg får livsviljen ved å prate med legene når de har gjort så mye dritt mot meg? De har bært meg mot min vilje, jeg har blitt satt på isolat osv osv

Det høres ut som om du er inne i en vanskelig prosess, med mye kamp involvert, i forhold til personalet ved avdelingen. Slike kamper gjør det vanskelig å være åpen om hva du egentlig føler og tenker, du illustrerer kampaspektet godt når du skriver det med "å feige ut". Slik det er nå har dere fordelt rollene mellom dere slik at du kan kjempe for å virkeliggjøre det destruktive, mens de har ansvaret for det konstruktive. Gjennom slik utagering får du utløp for mange sterke følelser og du unngår å jobbe med deg selv og det du trenger å løse for å få et bedre liv.

 

Jeg er usikker på om du har vrangforestillinger, eller om du bare har "lært" å uttrykke deg slik at du gir inntrykk av å ha vrangforestillinger. Så lenge dine utsagn blir kategorisert som vrangforestillinger, så slipper du å ta ansvar for deg selv. Å skulle ta ansvar for seg selv er ganske skremmende når man har mange sterke impulser,  og det er ikke uvanlig at man går ganske langt for å unngå det. Samtidig er det en del av denne rollefordelingen at du neppe tør å være åpen om alle de ulike sidene du har i deg. For at de fortsatt skal ta ansvaret, sørger du får å gi dem den informasjonen som skal til for at de fortsetter med å ta vare på deg.

 

Det er mange før deg som har brukt mange måneder og år av sitt liv på slike drama som utspiller seg der du er nå. Noen dør også underveis. Jeg håper for din del at du etterhvert får en type relasjon til en behandler som kan motivere deg til å stoppe utageringen og heller fokusere på hva som kan gjøre det mulig for deg å velge å leve.

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å forklare.. eller egentlig ikke. Men vil ikke gå inn på det. Jeg vil bli husket på som den personen som ofret seg, som klarte oppgaven. Om jeg ikke dør av selvmord har jeg feiget ut. Det er det som er problemet, det er ikke bare meg selv som vil dø.

 

Jeg har lyst å korrigere deg litt på det du sier om at du feiger ut hvis du ikke tar selvmord, det er helt feil, det er når du tar selvmord du feiger ut. 

Jeg hører du har det vanskelig også i dag, det var trist å se. 

Det med at de har skrevet dumme ting om deg i journalen det synes jeg du skal ta opp med dem, konfrontere dem med hva dem mener med å skrive slike ting om deg i journalen. 

Da jeg leste min journal ble jeg helt forbauset. 

Dem hadde skrevet så mye om meg som ikke var sant. 

Dem skrev mye dritt om meg som gjorde meg veldig lei. 

Dem også brukte makt mot meg, holdt meg mot min vilje, skjermet meg, nektet meg å ha besøk og besøke andre, nektet meg å gå ut osv.. 

Jeg skaffet meg en meget dyktig advokat som sendte saken til fylkesmannen, der jeg fikk medhold i at dem har utøvd ulovlig tvang mot meg. 

Advokaten var virkelig til hjelp når jeg trengte ham. 

Jeg synes du også skal ta noen telefoner til advokater som har lyst til å hjelpe deg. 

For jeg vet at hvis du skaffer deg advokat selv, så gjør dem alt for å hjelpe deg. 

Du kan klage innleggelsen inn for retten hvis du ikke får medhold hos kontrollkommisjonen. 

Det med at du heller vil velge å sulte deg til døde for å unngå hjerneskader er en dum ide. 

Å sulte seg til døde tar meget lang tid, og er en smertefull prosess. 

Etterhvert i sultingen vil dine indre organer slutte å fungere, du vil få hjertesvikt osv.. 

Å sulte seg skaper en så stor smerte at din kropp vil nok mest sannsynlig gå i forsvar etter noen dager med at du automatisk spiser eller drikker. 

Jeg vet at du har det tøft nå, du har mistet andre i selvmord, men det trenger ikke bety at du også må ta selvmord. 

Selvmord er ingen god utvei, du får aldri livet igjen, du vet ikke om det er mer liv etter døden. 

Hvis du kunne velge hva ville du ha valgt av å leve å gjøre hva du vil fremover eller ligge i en kiste nedgravet i jorden for alltid? 

Jeg synes du skal tenke deg godt om, om det er selvmord du virkelig har lyst til. 

Det er viktig å ikke ta forhastede valg. 

 

Anonymous poster hash: 58de2...609

[Caylee]

En vrangforestilling er noe DU tror er sant som resten av verden skjønner at ikke er sant. Hadde ikke DU trodd på det, så hadde det heller ikke vært en vrangforestilling :-) At du skriver det du gjør, beviser at du har en vrangforestilling.

 

Før eller senere forstår du nok at det legene har gjort er å redde livet ditt. Og det kommer du til å bli takknemlig for. Det er gjerne slik at man må knuse noen egg for å lage eggedosis.. Hvis du blir litt mer samarbeidsvillig, så tror jeg behandlingen går lettere.

Haha, jeg har IKKE vrangforestillinger! Hvem er det som skal bestemme hva som er vrangforestilling? Jeg blir sinnsykt sykliggjort. Det eneste jeg vil er å ha et godt liv. Innerst inne vil jeg det. Men må dø. De redder ikke livet mitt, de ødelegger det.

Jeg trenger å gå en tur alene i regnet.. tenke på livet, se på natthimmelen. Og da bestemme meg. Det er helt grusomt å ha utgang med følge, jeg vil gå ALENE! Tenke alene. Gjøre alt alene.

[Caylee]

Det høres ut som om du er inne i en vanskelig prosess, med mye kamp involvert, i forhold til personalet ved avdelingen. Slike kamper gjør det vanskelig å være åpen om hva du egentlig føler og tenker, du illustrerer kampaspektet godt når du skriver det med "å feige ut". Slik det er nå har dere fordelt rollene mellom dere slik at du kan kjempe for å virkeliggjøre det destruktive, mens de har ansvaret for det konstruktive. Gjennom slik utagering får du utløp for mange sterke følelser og du unngår å jobbe med deg selv og det du trenger å løse for å få et bedre liv.

 

Jeg er usikker på om du har vrangforestillinger, eller om du bare har "lært" å uttrykke deg slik at du gir inntrykk av å ha vrangforestillinger. Så lenge dine utsagn blir kategorisert som vrangforestillinger, så slipper du å ta ansvar for deg selv. Å skulle ta ansvar for seg selv er ganske skremmende når man har mange sterke impulser,  og det er ikke uvanlig at man går ganske langt for å unngå det. Samtidig er det en del av denne rollefordelingen at du neppe tør å være åpen om alle de ulike sidene du har i deg. For at de fortsatt skal ta ansvaret, sørger du får å gi dem den informasjonen som skal til for at de fortsetter med å ta vare på deg.

 

Det er mange før deg som har brukt mange måneder og år av sitt liv på slike drama som utspiller seg der du er nå. Noen dør også underveis. Jeg håper for din del at du etterhvert får en type relasjon til en behandler som kan motivere deg til å stoppe utageringen og heller fokusere på hva som kan gjøre det mulig for deg å velge å leve.

lært å trykke meg? Jeg sier bare det jeg mener. Og du har helt rett, det er ikke vrangforestillinger. Det håper jeg også, men det går ikke når de sykliggjør meg 

[Caylee]

 

Jeg har lyst å korrigere deg litt på det du sier om at du feiger ut hvis du ikke tar selvmord, det er helt feil, det er når du tar selvmord du feiger ut. 

Jeg hører du har det vanskelig også i dag, det var trist å se. 

Det med at de har skrevet dumme ting om deg i journalen det synes jeg du skal ta opp med dem, konfrontere dem med hva dem mener med å skrive slike ting om deg i journalen. 

Da jeg leste min journal ble jeg helt forbauset. 

Dem hadde skrevet så mye om meg som ikke var sant. 

Dem skrev mye dritt om meg som gjorde meg veldig lei. 

Dem også brukte makt mot meg, holdt meg mot min vilje, skjermet meg, nektet meg å ha besøk og besøke andre, nektet meg å gå ut osv.. 

Jeg skaffet meg en meget dyktig advokat som sendte saken til fylkesmannen, der jeg fikk medhold i at dem har utøvd ulovlig tvang mot meg. 

Advokaten var virkelig til hjelp når jeg trengte ham. 

Jeg synes du også skal ta noen telefoner til advokater som har lyst til å hjelpe deg. 

For jeg vet at hvis du skaffer deg advokat selv, så gjør dem alt for å hjelpe deg. 

Du kan klage innleggelsen inn for retten hvis du ikke får medhold hos kontrollkommisjonen. 

Det med at du heller vil velge å sulte deg til døde for å unngå hjerneskader er en dum ide. 

Å sulte seg til døde tar meget lang tid, og er en smertefull prosess. 

Etterhvert i sultingen vil dine indre organer slutte å fungere, du vil få hjertesvikt osv.. 

Å sulte seg skaper en så stor smerte at din kropp vil nok mest sannsynlig gå i forsvar etter noen dager med at du automatisk spiser eller drikker. 

Jeg vet at du har det tøft nå, du har mistet andre i selvmord, men det trenger ikke bety at du også må ta selvmord. 

Selvmord er ingen god utvei, du får aldri livet igjen, du vet ikke om det er mer liv etter døden. 

Hvis du kunne velge hva ville du ha valgt av å leve å gjøre hva du vil fremover eller ligge i en kiste nedgravet i jorden for alltid? 

Jeg synes du skal tenke deg godt om, om det er selvmord du virkelig har lyst til. 

Det er viktig å ikke ta forhastede valg. 

 

Anonymous poster hash: 58de2...609

 

Jeg er så glad for at du kom deg ut av det! Høres helt forferdelig ut. Jeg vet ikke.. godt spørsmål. Jeg vil egentlig leve, men føler jeg ikke har noe valg.

[AnonymBruker]

lært å trykke meg? Jeg sier bare det jeg mener. Og du har helt rett, det er ikke vrangforestillinger. Det håper jeg også, men det går ikke når de sykliggjør meg 

 

Hva oppnår de med å sykeliggjøre deg?

Anonymous poster hash: f245b...d33

[ISW]

Jeg vil egentlig leve, men føler jeg ikke har noe valg.

 

Kan du ikke i enkle ordelag forklare eksakt HVORFOR du ikke har noe valg?

 

Hjelp oss å forstå her..

 

Bra at du egentlig vil leve

[frosken]

lært å trykke meg? Jeg sier bare det jeg mener. Og du har helt rett, det er ikke vrangforestillinger. Det håper jeg også, men det går ikke når de sykliggjør meg

Skjønte du hva jeg prøvde å formidle til deg?