Depresjon/psykose NHD

[Marigrete]

Mine tunge depresjoner kjennes som at en annen person "plasserer seg" i kroppen min. Og ofte kommer denne uten særlig forvarsler. Likeså forsvinner denne like fort som den kom. Føles ut som en kamp i hodet mellom meg og depresjonen. Den trekker i meg og vil bare ha meg nede. Den friske meg blir helt utmattet av å kjempe. Jeg får heller ikke "lov" til å bli bedre. Jeg vet oftest at det er depresjonen som er denne "andre", og at dette også er meg. Kan dette være en form for psykose eller er det kanskje slik de fleste opplever sine depresjoner. Som at denne plasserer seg i kroppen og tar styringen. Det dreier seg ikke om stemmer, men befalinger og tillatelse fra depresjons"personen".Har det ikke slik nå og her vært frisk en god stund. For orientering har jeg bipolar lidelse 2.

[ISW]

Tenkte bare å komme med et innspill før legen svarer deg :-)

 

Denne indre "kampen" er vel ikke uvanlig med de fleste psykiske lidelser, uten at jeg kan vurdere om det har kvaliteter av en psykose eller ikke. Særlig i angstlidelser, er det vel mer regelen enn unntaket, denne mentale "skravleboksen" som forteller deg alt mulig du er redd for. Jeg tror vel det samme gjelder depresjoner også, men at da "skravleboksen" forteller deg negative ting, som du i større grad tror på enn ved angstlidelser.

 

Det heter jo negative automatiske tanker av en grunn, og det klassiske eksemplet er der du går forbi noen du kjenner uten at de hilser på deg. Der en frisk person vil tenke "han så meg kanskje ikke" vil en deprimert person tenke "jeg visste at jeg ikke var verdt tiden hans" og en person med angst tenke "tenk om jeg har gjort han noe som han er sur for?"

 

Behandlingen er jo å på ymse vis ta knekken på skravleboksen, enten å få den til å holde kjeft med medikamenter, å forandre grunnantagelsene som gjør skravleboksen framtredende (kognitiv terapi) eller å redusere skravleboksens påvirkning på deg (metakognitiv terapi).

 

Bare et innspill. Håper NHD svarer deg

[ISW]

Håper ikke svar fra meg "ødelegger" muligheten til svar fra legen? Håper han svarer deg

[Marigrete]

Takk for godt og fint svar issomethingwrong:) Det du beskriver høres kjent ut. Det er noen ganger denne skravleboksen som drar meg i forskjellige retninger. Men veldig ofte så kommer ikke tankene. Bare en følelse av at depresjons"personen" tar bolig i meg uten særlig forvarsel. Men denne er nok ikke annet enn depresjonen i seg selv som kjemper om plassen i hodet kanskje? Skillet mellom meg som frisk og syk er så store, og de svinger raskt (ikke ofte) Kanskje derfor jeg opplever det som jeg gjør. Sjelden jeg har negative tanker i de dype depresjonene. Da er hodet "opptatt" av den enorme følelsesmessige smerten. Eller jo, de negative tankene bestemmer at jeg ikke får lov til å bli frisk igjen. Jeg har i depresjonene blitt spurt av lege om jeg ønsker å bli bedre. Og det ønsker altså ikke den syke meg. Er nok en " vanlig" depresjon jeg har og ikke psykose. Bare interessant å høre andres opplevelser og tanker rundt dette. Også gjerne Nils Håvard Dahl sine:)