Fy fader som jeg hater psykriatien!

[Caylee]

Jeg ville ut å spise lunsj med pappa. Men fikk ikke lov. Da klikket jeg helt. Jeg ble skikkelig sur og lei meg. Og løp ut i stua, og viste journalen til de andre ansatte.  Overlegen har skrevet at jeg har utgang med foreldrene mine så lenge jeg vil og så får jeg ikke lov?? De har ikke skrevet vedtak om noe annet. Jeg skrek at de ikke har skrevet vedtak. Da lukket de igjen døra. Og så vant jeg tilslutt, hva overlegen skriver gjelder mest.

 

Men etterpå så spør noen ansatte hva som skjedde siden døra til stua var lukket, og da sier en ansatt mens hun er glad "DET SKAL JEG FORTELLE!"  Hva faen??? De sitter på bakrommet og baksnakker meg. Herregud.. og det verste er at hun ansatte sa "Å følge ukeplanen er å bli voksen" Hva faen? De fleste voksne følger ikke en ukeplan.

 

Psykriarien er ræva. Blir bare verre og verre for hver dag.

[gullfisk]

De fleste voksne følger en ukeplan, jo. Alle jeg kjenner. Vi har de skrevne, som i løpet av hvilket tidspunkt barna skal leveres og hentes i barnehagen, og når jeg kommer og går på jobb, når jeg skal spise lunsj. Disse planene er ufravikelige. Så har vi når jeg må stå opp, spise frokost, ta bussen, og legge meg, som ikke er skrevet, men som følger av de første. Ikke særlig fleksibelt.

Så har vi alle andre gjøremål, som faktisk må følge en avtalt plan jeg har med min mann: hvilke dager jeg skal lage middag, når vi spiser middag, når vi gjør husarbeid og når vi slapper av. Denne planen kan endres, men ikke på sparket av meg alene. Det som da er igjen av uka, dvs helgene, følger også en plan, der tidspunkter for leggetider, måltider, utflukter, handling osv er gitt. Disse dagene er mer åpne for å fravike planen, men jeg kan ikke bare sove til klokken to eller gå ut av huset og bli borte noen timer uten at det er planlagt. Jeg regner med at det er slik de fleste voksne har det. Hvis man er alene, og ikke har en jobb, mener jeg den ansatte fortsatt har rett i at det mest voksne er å leve etter en slags "plan", der noen gjøremål er gitt. 

Jeg skjønner at i ditt tilfelle er det sikkert satt opp en ganske detaljert og skriftlig plan som virker detaljstyrende for deg. Men den ansatte har nok rett i at det mest voksne er å følge den, og at å ikke  følge den kan være umodent.

[AnonymBruker]

Jeg ville ut å spise lunsj med pappa. Men fikk ikke lov. Da klikket jeg helt. Jeg ble skikkelig sur og lei meg. Og løp ut i stua, og viste journalen til de andre ansatte.  Overlegen har skrevet at jeg har utgang med foreldrene mine så lenge jeg vil og så får jeg ikke lov?? De har ikke skrevet vedtak om noe annet. Jeg skrek at de ikke har skrevet vedtak. Da lukket de igjen døra. Og så vant jeg tilslutt, hva overlegen skriver gjelder mest.

 

Men etterpå så spør noen ansatte hva som skjedde siden døra til stua var lukket, og da sier en ansatt mens hun er glad "DET SKAL JEG FORTELLE!"  Hva faen??? De sitter på bakrommet og baksnakker meg. Herregud.. og det verste er at hun ansatte sa "Å følge ukeplanen er å bli voksen" Hva faen? De fleste voksne følger ikke en ukeplan.

 

Psykriarien er ræva. Blir bare verre og verre for hver dag.

 

Å klikke, som du skriver, løpe ut i stua og rope - det virker ikke særlig voksent eller modent.

 

For øvrig et godt innlegg av gullfisk. Jeg drømmer om å blåse i min egen ukeplan mange ganger, men jeg kan jo ikke det...

Anonymous poster hash: 6b930...f67

[ISW]

Dette er veldig enkelt, merk deg denne setningen:

 

Jo mer tid du bruker på å krangle med dine behandlere, jo lengre blir du værende innlagt.

 

Du har helt åpenbart en annen agenda enn dine behandlere. Du ønsker å gjøre som du vil. Dine behandlere ønsker å gjøre deg frisk. 

 

For å bruke et eksempel: Sett nå at du var innlagt på sykehus med hjerteinfarkt. Så fikk du det plutselig for deg at du skulle løpe i trappene på sykehuset. Tror du dine behandlere hadde latt deg gjøre det? Eller at du hadde brukket beinet, og plutselig ville begynne å hoppe på det brukne beinet. Du ville ikke fått lov til det heller.

 

Det virker på meg som om du tror at dine behandlere har ett eller annet sadistisk mål med å plage deg mest mulig. Det er ikke slik. Dine behandlere vil gjøre deg frisk så raskt som mulig, og for å få det til må den innlagte pasienten samarbeide. Uavhengig av om behandlingen er for hjerteinfarkt eller psykisk lidelse.

 

Det kunne kanskje være på sin plass etterhvert å vise helsevesenet litt takknemlighet også, ikke bare å fortelle om hvor ræva alt mulig er?

[Caylee]

De fleste voksne følger en ukeplan, jo. Alle jeg kjenner. Vi har de skrevne, som i løpet av hvilket tidspunkt barna skal leveres og hentes i barnehagen, og når jeg kommer og går på jobb, når jeg skal spise lunsj. Disse planene er ufravikelige. Så har vi når jeg må stå opp, spise frokost, ta bussen, og legge meg, som ikke er skrevet, men som følger av de første. Ikke særlig fleksibelt.

Så har vi alle andre gjøremål, som faktisk må følge en avtalt plan jeg har med min mann: hvilke dager jeg skal lage middag, når vi spiser middag, når vi gjør husarbeid og når vi slapper av. Denne planen kan endres, men ikke på sparket av meg alene. Det som da er igjen av uka, dvs helgene, følger også en plan, der tidspunkter for leggetider, måltider, utflukter, handling osv er gitt. Disse dagene er mer åpne for å fravike planen, men jeg kan ikke bare sove til klokken to eller gå ut av huset og bli borte noen timer uten at det er planlagt. Jeg regner med at det er slik de fleste voksne har det. Hvis man er alene, og ikke har en jobb, mener jeg den ansatte fortsatt har rett i at det mest voksne er å leve etter en slags "plan", der noen gjøremål er gitt. 

Jeg skjønner at i ditt tilfelle er det sikkert satt opp en ganske detaljert og skriftlig plan som virker detaljstyrende for deg. Men den ansatte har nok rett i at det mest voksne er å følge den, og at å ikke  følge den kan være umodent.

Ok.. det viste jeg ikke. Foreldrene mine følger ikke sånn ukeplan iallfall..

[Caylee]

 

Å klikke, som du skriver, løpe ut i stua og rope - det virker ikke særlig voksent eller modent.

 

For øvrig et godt innlegg av gullfisk. Jeg drømmer om å blåse i min egen ukeplan mange ganger, men jeg kan jo ikke det...

Anonymous poster hash: 6b930...f67

 

Jeg tenkte ikke ok? Jeg angrer nå. Jeg er så flink til å gjøre ting uten å tenke.. enig jeg oppførte meg umodent. Faen. Hvorfor gadd jeg -.- ? nå skriver de om det også, herregud.. dritt ass

[Caylee]

Dette er veldig enkelt, merk deg denne setningen:

 

Jo mer tid du bruker på å krangle med dine behandlere, jo lengre blir du værende innlagt.

 

Du har helt åpenbart en annen agenda enn dine behandlere. Du ønsker å gjøre som du vil. Dine behandlere ønsker å gjøre deg frisk. 

 

For å bruke et eksempel: Sett nå at du var innlagt på sykehus med hjerteinfarkt. Så fikk du det plutselig for deg at du skulle løpe i trappene på sykehuset. Tror du dine behandlere hadde latt deg gjøre det? Eller at du hadde brukket beinet, og plutselig ville begynne å hoppe på det brukne beinet. Du ville ikke fått lov til det heller.

 

Det virker på meg som om du tror at dine behandlere har ett eller annet sadistisk mål med å plage deg mest mulig. Det er ikke slik. Dine behandlere vil gjøre deg frisk så raskt som mulig, og for å få det til må den innlagte pasienten samarbeide. Uavhengig av om behandlingen er for hjerteinfarkt eller psykisk lidelse.

 

Det kunne kanskje være på sin plass etterhvert å vise helsevesenet litt takknemlighet også, ikke bare å fortelle om hvor ræva alt mulig er?

Så jeg blir ikke frisk av å dra på kafe med pappa? Å gjøre normale ting gjør at man blir fortere frisk. Hmm.. Nei egentlig ikke. Det er ingenting å vise takknemlighet for. Skal jeg vise takknemlighet for at jeg var innlagt frivillig (fordi jeg var redd) og så gjorde de om til tvang? Skal jeg vise takknemlighet for at de satt meg på isolat og bærte meg mot min vilje?? ehh nei.

[AnonymBruker]

Jeg tenkte ikke ok? Jeg angrer nå. Jeg er så flink til å gjøre ting uten å tenke.. enig jeg oppførte meg umodent. Faen. Hvorfor gadd jeg -.- ? nå skriver de om det også, herregud.. dritt ass

Alle kan gjøre feil. Både du og de ansatte. Kanskje du kan be om en slags unnskyldning for at du oppførte deg umodent? "Jeg beklager at jeg oppførte meg umodent i går, men jeg ble så innmari lei meg da jeg ikke fikk dra på lunsj med faren min"

Anonymous poster hash: 6b930...f67

[Caylee]

 

Alle kan gjøre feil. Både du og de ansatte. Kanskje du kan be om en slags unnskyldning for at du oppførte deg umodent? "Jeg beklager at jeg oppførte meg umodent i går, men jeg ble så innmari lei meg da jeg ikke fikk dra på lunsj med faren min"

Anonymous poster hash: 6b930...f67

 

Har allerede gjort det. Takk for råd forresten. Jeg er vist bare bråk jeg. En skikkelig problem "barn". Tror jeg burde dø, best for alle.