Ekspertsvar angst og eksponering

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig med panikkangst og agorafobi. Jeg har prøvd å eksponere meg ved å likevel gå ut og reise plasser. Men det blir jo bare verre av det! Nå tør jeg knapt gå ut. Behandler sier jeg skal eksponere meg for da blir det bedre. Det stemmer ikke på meg og jeg har blitt verre i stedet for.

Når jeg får panikk er det så ille at jeg ikke klarer å fokusere med øynene en gang. Jeg blir totalt desorientert og vet ikke hvordan komme meg hjem. Til opplysning har jeg nettopp begynt på cipralex men kjenner verken bivirkning eller virkning.

Jeg blir svært takknemlig for svar og råd. Hva kan jeg gjøre for å kvitte meg med angsten? Og hvorfor funker ikke eksponering på meg?

Anonymous poster hash: e1bbd...009

[Gjest]

Jeg sliter veldig med panikkangst og agorafobi. Jeg har prøvd å eksponere meg ved å likevel gå ut og reise plasser. Men det blir jo bare verre av det! Nå tør jeg knapt gå ut. Behandler sier jeg skal eksponere meg for da blir det bedre. Det stemmer ikke på meg og jeg har blitt verre i stedet for.

Når jeg får panikk er det så ille at jeg ikke klarer å fokusere med øynene en gang. Jeg blir totalt desorientert og vet ikke hvordan komme meg hjem. Til opplysning har jeg nettopp begynt på cipralex men kjenner verken bivirkning eller virkning.

Jeg blir svært takknemlig for svar og råd. Hva kan jeg gjøre for å kvitte meg med angsten? Og hvorfor funker ikke eksponering på meg? Anonymous poster hash: e1bbd...009

Hvor lenge har du prøvd? Min erfaring er at en blir verre før en blir bedre og at det svinger litt..

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du prøvd? Min erfaring er at en blir verre før en blir bedre og at det svinger litt..

Jeg har prøvd siden jeg plutselig fikk mitt første panikkanfall for tre år siden. Jeg har jobbet og reist. Men det blir bare verre etter at jeg har eksponert meg og skrekken etter angstanfallene sitter i kroppen.

Jeg får kanskje tilbud om eksponeringsterapi på poliklinikken. Håper det vil fungere bedre. Håpe håpe..

Anonymous poster hash: e1bbd...009

[FjellOgDalar]

Det tilbudet bør du absolutt ta i mot.

 

Og ved eksponeringsterapi skal man gå gradvis fram. Lage seg et slags "angsthierarki" der man begynner med det som er minst skummelt, og så klatre oppover. Det er tøft, og det tar sin tid. Men det funker. Jeg var redd for å gå på kjøpesenter for en del år siden. Da begynte jeg helt i det små ved først å stå utenfor inngangen til jeg følte angsten fortok seg - for det går alltid over. Neste skritt var å gå inn og stå ved inngangen osv. Etter hvert hadde jeg ikke verre angst for det enn at jeg helt fint taklet® det.

 

Ellers har du sikkert hørt det hundre ganger før, men angstanfall er bare ekstremt ubehagelig og føles utrolig skremmende. Men det er helt ufarlig. Det skader deg ikke. Når jeg opplever panikkanfall, hjelper det veldig å få kontroll på pusten - i alle fall er det slik for meg, og jeg vet at mange har samme erfaring. Dersom man hyperventilerer, blir symptomene mye verre og desto mer skremmende. Og jo mer man kjemper mot et angstanfall, jo verre blir det. Å trene på å la den overmanne deg, la det hele flyte. Det krever mye trening, men det går an.

 

Jeg håper også at Cipralex kan ha god effekt mot anfallene dine. Selv har jeg god erfaring med Efexor, men det er individuelt hva som virker best.

 

Anbefaler deg Torkild Berges bok "Trange rom og åpne plasser." Der står det utrolig mye nyttig om hva som skjer, måter å mestre ulike typer angst på, terapeutiske tilnærminger, hvordan man kan drive egentrening. Du får kjøpt den på f.eks. haugenbok.no :-)

[AnonymBruker]

Det tilbudet bør du absolutt ta i mot.

Og ved eksponeringsterapi skal man gå gradvis fram. Lage seg et slags "angsthierarki" der man begynner med det som er minst skummelt, og så klatre oppover. Det er tøft, og det tar sin tid. Men det funker. Jeg var redd for å gå på kjøpesenter for en del år siden. Da begynte jeg helt i det små ved først å stå utenfor inngangen til jeg følte angsten fortok seg - for det går alltid over. Neste skritt var å gå inn og stå ved inngangen osv. Etter hvert hadde jeg ikke verre angst for det enn at jeg helt fint taklet® det.

Ellers har du sikkert hørt det hundre ganger før, men angstanfall er bare ekstremt ubehagelig og føles utrolig skremmende. Men det er helt ufarlig. Det skader deg ikke. Når jeg opplever panikkanfall, hjelper det veldig å få kontroll på pusten - i alle fall er det slik for meg, og jeg vet at mange har samme erfaring. Dersom man hyperventilerer, blir symptomene mye verre og desto mer skremmende. Og jo mer man kjemper mot et angstanfall, jo verre blir det. Å trene på å la den overmanne deg, la det hele flyte. Det krever mye trening, men det går an.

Jeg håper også at Cipralex kan ha god effekt mot anfallene dine. Selv har jeg god erfaring med Efexor, men det er individuelt hva som virker best.

Anbefaler deg Torkild Berges bok "Trange rom og åpne plasser." Der står det utrolig mye nyttig om hva som skjer, måter å mestre ulike typer angst på, terapeutiske tilnærminger, hvordan man kan drive egentrening. Du får kjøpt den på f.eks. haugenbok.no :-)

Hei og takk for et veldig nyttig innlegg! Tror kanskje jeg vet hva jeg gjør feil da. Jeg har ikke gjort det gradvis men stupt i det. Ved feks å tilbringe mye tid på kjøpesenter når jeg vet at det egentlig er for mye og jeg får kraftig angst. Hvis jeg gjør det gradvis så går kanskje angsten for kjøpesenter over. Har dessuten reist bort å vært helt hysterisk av angst. Etter de turene har det blitt verre..så jeg har nok gapt over for mye ja og det har bare gjort meg reddere.

Anonymous poster hash: e1bbd...009

[Caylee]

Jeg sliter veldig med panikkangst og agorafobi. Jeg har prøvd å eksponere meg ved å likevel gå ut og reise plasser. Men det blir jo bare verre av det! Nå tør jeg knapt gå ut. Behandler sier jeg skal eksponere meg for da blir det bedre. Det stemmer ikke på meg og jeg har blitt verre i stedet for.

Når jeg får panikk er det så ille at jeg ikke klarer å fokusere med øynene en gang. Jeg blir totalt desorientert og vet ikke hvordan komme meg hjem. Til opplysning har jeg nettopp begynt på cipralex men kjenner verken bivirkning eller virkning.

Jeg blir svært takknemlig for svar og råd. Hva kan jeg gjøre for å kvitte meg med angsten? Og hvorfor funker ikke eksponering på meg?

Anonymous poster hash: e1bbd...009

Det viktigste før man finner ut hvordan man skal løse angsten er hva er årsaken til angsten? Altså hva som var grunnen til at du fikk det første gang? Har du opplevd noe traumatisk som du kan huske? 

 

Her er noen andre spørsmål:  Er det fordi du ikke føler deg vel med deg selv? Er det fordi du er redd for å møte noen kjente? Eller er det at det er mange mennesker?

[AnonymBruker]

Det viktigste før man finner ut hvordan man skal løse angsten er hva er årsaken til angsten? Altså hva som var grunnen til at du fikk det første gang? Har du opplevd noe traumatisk som du kan huske?

Her er noen andre spørsmål: Er det fordi du ikke føler deg vel med deg selv? Er det fordi du er redd for å møte noen kjente? Eller er det at det er mange mennesker?

Jeg er feks livredd for mange mennesker. Jeg er også livredd for å treffe kjente. Jeg føler meg ikke vel med meg selv. Har gått opp i vekt pga medisiner og kvier meg for å treffe kjente.

Vet ikke helt årsaken men jeg har opplevd mange traumer. Første gang jeg fikk angsten var på jobb. Tror jeg har presset meg for mye og for lenge. Det får jeg svi for nå...

Anonymous poster hash: e1bbd...009

[Caylee]

Jeg er feks livredd for mange mennesker. Jeg er også livredd for å treffe kjente. Jeg føler meg ikke vel med meg selv. Har gått opp i vekt pga medisiner og kvier meg for å treffe kjente.

Vet ikke helt årsaken men jeg har opplevd mange traumer. Første gang jeg fikk angsten var på jobb. Tror jeg har presset meg for mye og for lenge. Det får jeg svi for nå...

Anonymous poster hash: e1bbd...009

Hm.. dette er bare noe jeg tror. Men kan fortelle det nå. Jeg tror det at du ikke føler deg vel med deg selv gjør at du er redd for å være der det er masse mennesker. Hvis du hadde vært fornøyd med deg selv tror jeg den sosiale angsten hadde blitt mindre. Er du redd noen skal gi deg stygge kommentarer når du er blant mye mennesker eller at de skal stirre på deg?

 

Jeg har selv sosial angst. Og har det helt likt som deg men ikke så ille. Det som hjalp meg var å gjøre noe så jeg likte meg selv bedre. Jeg fikset håret mitt, kjøpte klær jeg likte. Da følte jeg meg mye mer vel. Gjør noe som er godt for deg selv. Da vil ikke angsten bli borte, men mye bedre!

 

Og en måte som har hjulpet meg er å tenke "Jeg driter i hva andre mener". Den tanken kommer man langt med.

Endret 3. august 2013 av Caylee

[AnonymBruker]

Hm.. dette er bare noe jeg tror. Men kan fortelle det nå. Jeg tror det at du ikke føler deg vel med deg selv gjør at du er redd for å være der det er masse mennesker. Hvis du hadde vært fornøyd med deg selv tror jeg den sosiale angsten hadde blitt mindre. Er du redd noen skal gi deg stygge kommentarer når du er blant mye mennesker eller at de skal stirre på deg?

Jeg har selv sosial angst. Og har det helt likt som deg men ikke så ille. Det som hjalp meg var å gjøre noe så jeg likte meg selv bedre. Jeg fikset håret mitt, kjøpte klær jeg likte. Da følte jeg meg mye mer vel. Gjør noe som er godt for deg selv. Da vil ikke angsten bli borte, men mye bedre!

Og en måte som har hjulpet meg er å tenke "Jeg driter i hva andre mener". Den tanken kommer man langt med.

Jeg er nok redd for kommentarer ja. Og at jeg skal få oppmerksomhet. Vil bare forsvinne i mengden. Jeg klarer ikke drite i hva andre mener dessverre.

Ellers så tror jeg det handler om mye mer. Men får ikke helt tak i hva.

Anonymous poster hash: e1bbd...009

[frosken]

Det tilbudet bør du absolutt ta i mot.

 

Og ved eksponeringsterapi skal man gå gradvis fram. Lage seg et slags "angsthierarki" der man begynner med det som er minst skummelt, og så klatre oppover. Det er tøft, og det tar sin tid. Men det funker. Jeg var redd for å gå på kjøpesenter for en del år siden. Da begynte jeg helt i det små ved først å stå utenfor inngangen til jeg følte angsten fortok seg - for det går alltid over. Neste skritt var å gå inn og stå ved inngangen osv. Etter hvert hadde jeg ikke verre angst for det enn at jeg helt fint taklet® det.

 

Ellers har du sikkert hørt det hundre ganger før, men angstanfall er bare ekstremt ubehagelig og føles utrolig skremmende. Men det er helt ufarlig. Det skader deg ikke. Når jeg opplever panikkanfall, hjelper det veldig å få kontroll på pusten - i alle fall er det slik for meg, og jeg vet at mange har samme erfaring. Dersom man hyperventilerer, blir symptomene mye verre og desto mer skremmende. Og jo mer man kjemper mot et angstanfall, jo verre blir det. Å trene på å la den overmanne deg, la det hele flyte. Det krever mye trening, men det går an.

 

Jeg håper også at Cipralex kan ha god effekt mot anfallene dine. Selv har jeg god erfaring med Efexor, men det er individuelt hva som virker best.

 

Anbefaler deg Torkild Berges bok "Trange rom og åpne plasser." Der står det utrolig mye nyttig om hva som skjer, måter å mestre ulike typer angst på, terapeutiske tilnærminger, hvordan man kan drive egentrening. Du får kjøpt den på f.eks. haugenbok.no :-)

Jeg synes det er bra at du deler såpass konkrete erfaringer med eksponering :-) Det burde vært en måte å merke såpass nyttige innlegg på slik at de kommer opp øverst på listen dersom man gjør et søk.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du skal eksponere deg så mye at du mestrer situasjonen og sitter igjen med en "seiersfølelse" etterpå.

 

Du skal spørre deg selv før eksponeringen hvor mye angst du tror du kommer til å få. På en skala fra 0-10 skal du eksponere deg på situasjoner som du tror vil gi 4-5 i angst. Så skal du stå i situasjonen til du kjenner at angsten avtar.

 

Alt for mange eksponerer seg for tøft (  > 7). Det fører bare til flukt/tilbaketrekking og følelse av å ha mislyktes. Det forverrer angsten.

 

Håper dette var til litt hjelp.

[AnonymBruker]

Du skal eksponere deg så mye at du mestrer situasjonen og sitter igjen med en "seiersfølelse" etterpå.

Du skal spørre deg selv før eksponeringen hvor mye angst du tror du kommer til å få. På en skala fra 0-10 skal du eksponere deg på situasjoner som du tror vil gi 4-5 i angst. Så skal du stå i situasjonen til du kjenner at angsten avtar.

Alt for mange eksponerer seg for tøft ( > 7). Det fører bare til flukt/tilbaketrekking og følelse av å ha mislyktes. Det forverrer angsten.

Håper dette var til litt hjelp.

Da skjønner jeg bedre hvorfor jeg har fått mer angst. Jeg har eksponert meg for tøft. Godt å høre for da kan jeg lykkes ved å legge om strategien. Da er jeg sikkert ikke håpløs likevel :-)

Dette var til stor hjelp!

Anonymous poster hash: e1bbd...009

[FjellOgDalar]

Jeg synes det er bra at du deler såpass konkrete erfaringer med eksponering :-) Det burde vært en måte å merke såpass nyttige innlegg på slik at de kommer opp øverst på listen dersom man gjør et søk.

 

Takk for så positiv tilbakemelding!

 

Synes også NHD har gitt det et god beskrivelse av "oppskriften."