Ekspertsvar NHD: Medisiner mot generalisert angst/sosial angst

[YoplaitDouble]

Jeg er i oppstarten på Buspiron nå og bruker en liten dose Tolvon til søvn. Det er ikke sikkert jeg får nok effekt av Buspiron, så da lurte jeg på hvilke alternativer jeg har som kan brukes i tillegg/byttes ut med noe av det jeg bruker.

 

Jeg har prøvd ut Cipralex, Zoloft og Fontex tidligere. Fikk alt for lave serumverdier fra blodprøve av alle tre, blant annet helt opp i 40mg Cipralex. Jeg blir forøvrig veldig fort "oppjagd" og urolig i oppstarten av nye medisiner, og får mye angst og tilløp til panikk. Har også tatt blodprøve for å se på gentype og den viste ikke at jeg skulle forbrenne medisinene noe raskere enn normalt.

 

1) Kan jeg bare glemme SSRI, eller hva kan være årsaken til at de nesten ikke tas opp hos meg?

 

2) Er SNRI verdt å forsøke, eller blir det poengløst jmf. mitt andre avsnitt?

 

3) Hvilke andre medikamenter kan være verdt et forsøk? I hvilken rekkefølge?

[FjellOgDalar]

Efexor, som er SNRI fungerer på meg - i motsetning til SSRI.

 

Ellers vet jeg at GAD står oppgitt som indikasjon for Lyrika (antiepileptisk). Jeg har tatt dette av sistnevnte grunn over en periode på et par mnd, og følte at det også var til hjelp. Men man kan bli suste og trøtt av det i starten.

 

Men medisiner alene er ikke nok for noen av de angstlidelsene du sliter med. Forskningen sier at en kombinasjon av medisiner og terapi er mest effektivt.

 

Det er ellers vanlig at antidepressiver kan gi mer angst i en oppstartsfaste. Etter hvert vil det gjerne stabilisere seg. Å bruke litt ekstra beroligende i en slik overgangsfare tror jeg ikke er så dumt, men det bør du få grundig oppfølging rundt.

[YoplaitDouble]

Det er jeg klar over. Nettopp startet opp med psykolog også. Hadde du lavt opptak av SSRI ved blodprøve du også, eller fungerte det bare ikke?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

GAD og sosial fobi er to ulike lidelser.

 

GAD er til stede stort sett hele tiden med en kombinasjon av den psykiske angstfulle bekymring og den mer kroppslige anspentheten (på tuppa). For GAD skal en være meget fornøyd om en får betydelig lindring av medisiner. Jeg har aldri sett at GAD forsvinner med medisiner alene. Før metakognitiv terapi kom, var dokumentasjonen på svært vellykket behandling nærmest fraværende.

Hvis du skal ha håp om å bli vesentlig bedre, må du finne en kompetent terapeut som virkelig behersker metakognitiv terapi.

Sore doser med SSRI/SNRI er det som kan virke blant medisinene.

 

Sosial angst er en fobi. Dvs angsten kommer når en kommer i visse situasjoner, og den er borte når disse situasjonene ikke er der.

For sosial fobi er det igjen SSRI/SNRI som er dokumentert virksom. For de som ikke tåler det, har jeg hos en del hatt suksess med Aurorix i doser på 600 - 900 mg.

 

I ditt tilfelle forstår jeg ikke hvorfor du ikke bare kan øke dosen til serumkonsentrasjonen blir ok.

[ISW]

Kommentar:

 

En terapeut som virkelig behersker metakognitiv terapi er psykolog Grønneberg ved Volvat Oslo. Ekstremt dyktig og veldig oppdatert og erfaren på MCT. Det koster 1000 kr/timen, men for GAD tror jeg at det er verdt det.

 

Problemet med GAD er at du har et positivt syn på bekymring, mens i realiteten er det bekymringen som holder liv i lidelsen. Det er din holdning til dette synet som må forandres (altså tankene dine om tanker - metakognisjoner). For eksempel, om du sitter på et fly, hjelper det deg å lure på om flyet kommer til å styrte? Kan du holde flyet i lufta gjennom disse tankene? Tror du at du får mindre hjertebank av å bekymre deg for hjertebanken?

[YoplaitDouble]

issomethingwrong: Takk for tipset. Jeg skal se hvordan det går med den psykologen jeg har blitt anbefalt av fastlegen min. Nå må jeg legge til at jeg ikke er noe ekstremtilfelle, jeg fungerer i hverdagen og får gjort mye av det jeg vil, men blir ofte svært ukomfortabel i en del situasjoner. Kaster bort alt for mye tid på bekymring i forkant av forholdsvis dagligdagse hendelser.

 

NHD: Takk for svar! Med 40mg Cipralex fikk jeg verdi 27 på blodprøve. Såvidt jeg vet ligger referanseområdet på rundt 20-120. 40mg er jo allerede dobbelt av maks anbefalt dose, så hverken legen eller jeg ville øke mer. Ville du ha gjort det? Jeg synes det høres skummelt ut, i tilfelle kroppen skulle endre opptak av medisinen med tiden og fått voldsomt høy konsentrasjon? Hvor langt ville du gått?

[YoplaitDouble]

(Hadde stått på 40mg to uker før jeg tok blodprøven)

[ISW]

Bare hyggelig. Virker for øvrig som vi har noe like plager. Jeg er heller ikke noe ekstremt tilfelle og fungerer fint i hverdagen, men jeg skulle gjerne vært disse idiotiske tankene foruten.

 

I likhet med deg har jeg også tydeligvis en veldig effektiv lever. Sto på 250 mg Zoloft, det er veldig mye. Serumkonsentrasjon 73 (20-250). 

[YoplaitDouble]

Jeg prøvde Zoloft etter Cipralex. Etter å ha gått opp til 100mg ble jeg målt til 14. Da droppet vi den også, siden jeg måtte ha vettløst høy dose for å komme høyt nok opp. Begge disse har tilnærmet lineært forhold mellom dose/konsentrasjon, så for å komme opp på ditt nivå måtte jeg vel hatt rundt 500mg (!). Leverprøven min viste normal forbrenning, så jeg tipper det bare tas opp veldig dårlig fra magen (?).

 

Det litt merkelige med dette er at selv med veldig lav konsentrasjon fikk jeg kraftige bivirkninger i form av økt angst fra alle SSRI jeg prøvde, uten at det ga seg etter mange uker på stabil dose. Jeg fikk også en slags midlertidig agorafobi mens det holdt på. Kunne i perioder plutselig ikke ta kollektivtransport, da det etter få minutter ga meg nesten fullbyrdede panikkanfall om jeg ikke kom meg ut. Det har jeg aldri hatt noe problem med før. Og så ble forholdet til andre mennesker sterkt forverret. Når jeg skulle snakke med noen måtte jeg omtrent planlegge alt jeg skulle si, "løpe" bort til dem og tømme det ut som en bøtte, og forsøke å komme meg "unna" fortest mulig. Kunne kjenne det knyte seg i kroppen bare av å ha folk i nærheten og tanken på at de skulle si noe til meg. Utrolig merkelige greier. Holdt på å kjøre jobben min til helvete. Ble helt shaky av ingenting.

 

issomethingwrong: Interessant å kunne diskutere dette med noen som har en del av det samme :-) Du går etter hva jeg husker også på Remeron. Hvordan opplever du at denne hjelper deg/hva hjelper den deg med?

Endret 6. august 2013 av YoplaitDouble

[YoplaitDouble]

slett dette innlegget

Endret 6. august 2013 av YoplaitDouble

[YoplaitDouble]

Det er jo verdt å nevne at dette skjedde noe med opptaket av Cipralex etter ca to uker på 10mg. Jeg fikk skikkelig god effekt i én uke, én uke etter jeg startet opp. Det ble en slags følelse av "oj, dette forklarer jo alt!" med følelsen av å ha fått byttet ut deler av personligheten. Ingen angst lenger, og glede føltes på et helt nytt nivå. Nå lå verden bare og ventet på meg, og nå kom alt til å skje! Nå kom jeg til å gjøre det knallbra på jobb og ha kjæreste innen kort tid. Jeg ble "opplyst" med "oj, er det sånn man får seg venner. er det virkelig så lett jo!". Jeg var sekunder fra å poste noe på Facebook om hvor heldige alle dere andre var og at jeg følte meg nesten født på ny med en annen personlighet. Og unnskylde meg med hvorfor jeg alltid ble så annerledes av alkohol tidligere. Jeg var kommet til himmelen. Det var bare å gå ut av leiligheten og forme livet mitt og verden slik jeg ville ha det. Jeg husker det var det største som noen gang hadde hendt meg og hvordan jeg aldri kunne sett for meg hvordan livet "på andre siden" så ut. Jeg kunne bare stirre ut i luften og bare være glad av ingenting. Det var samme gledesfølelsen som da jeg var liten og det var julaften hjemme. Utrolig å oppleve på nytt.

 

Og så sa det *poff* etter en kort uke. Bivirkningene kom og virkningen forsvant, og kom aldri tilbake etter vi økte dosen mye. Jeg lurer virkelig på hvorfor/hva som var årsaken til at jeg først tok opp medisinen, og så bestemte kroppen seg for å ikke ta opp mer av godsakene. Det er egentlig bare verre nå i etterkant, når jeg vet hvordan ting egentlig kunne ha vært.

[ISW]

Hei igjen :-)

 

For å ta det siste først, Remeron hjelper veldig på søvn. Men hvis du allerede går på Tolvon, så tror jeg ikke du har så veldig mye mer å hente med Remeron, foruten at tablettene smaker godt (det er sånne smeltetabletter) og du får en litt større virkning på serotonin, uten at jeg vet hva det i praksis vil bety. Begge er såkalte tetrasykliske antidepressiva. Hvor virksomme de egentlig er på stemningsforstyrrelser er ikke greit å si, siden de på en måte er "skreddersydd" til depresjonstesten som måler effekt (ved å umiddelbart bedre apetitt og søvn). Nå er du vel ikke så deprimert, så det er vel uansett ikke den antidepressive effekten du skal ha.

 

Det kan vel også hende at du bare hadde en veldig bra uke? Sånn er det gjerne med meg, en uke "av" og en uke "på" med bekymringene og tvangstankene/helseangsten. Det vil si, det er vel slik at når jeg føler meg bedre så klarer jeg bedre å se det irrasjonelle i angsten, og da "baller" det ikke så mye på seg som ellers. Jeg har selvsagt selvdiagnosert meg med alskens faenskap, f.eks bipolar blandet episode eller rapid cycling. Men jeg tror ikke det er tilfelle.

 

Jeg aner egentlig ikke hvorfor jeg har så lav serumkonsentrasjon. Jeg vet at jeg forbrenner opp mot 0,3 promille i timen hvis jeg drikker, kan det være en del av samme sak. NHD mente for øvrig at jeg måtte opp på 600 mg Zoloft for å få effekt, men min psykiater var litt tvilende til det. Han sa at han respekterte at mange leger doserte opp etter serumkonsentrasjon, men han foretrakk å legge til andre medisiner når man nådde max dose etter Felleskatalogen. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro på :-) 

 

PS: Takk for svar på annen tråd ;-) Synd du måtte slutte med Buspiron!

Endret 6. august 2013 av issomethingwrong

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er jo verdt å nevne at dette skjedde noe med opptaket av Cipralex etter ca to uker på 10mg. Jeg fikk skikkelig god effekt i én uke, én uke etter jeg startet opp. Det ble en slags følelse av "oj, dette forklarer jo alt!" med følelsen av å ha fått byttet ut deler av personligheten. Ingen angst lenger, og glede føltes på et helt nytt nivå. Nå lå verden bare og ventet på meg, og nå kom alt til å skje! Nå kom jeg til å gjøre det knallbra på jobb og ha kjæreste innen kort tid. Jeg ble "opplyst" med "oj, er det sånn man får seg venner. er det virkelig så lett jo!". Jeg var sekunder fra å poste noe på Facebook om hvor heldige alle dere andre var og at jeg følte meg nesten født på ny med en annen personlighet. Og unnskylde meg med hvorfor jeg alltid ble så annerledes av alkohol tidligere. Jeg var kommet til himmelen. Det var bare å gå ut av leiligheten og forme livet mitt og verden slik jeg ville ha det. Jeg husker det var det største som noen gang hadde hendt meg og hvordan jeg aldri kunne sett for meg hvordan livet "på andre siden" så ut. Jeg kunne bare stirre ut i luften og bare være glad av ingenting. Det var samme gledesfølelsen som da jeg var liten og det var julaften hjemme. Utrolig å oppleve på nytt.

 

Og så sa det *poff* etter en kort uke. Bivirkningene kom og virkningen forsvant, og kom aldri tilbake etter vi økte dosen mye. Jeg lurer virkelig på hvorfor/hva som var årsaken til at jeg først tok opp medisinen, og så bestemte kroppen seg for å ikke ta opp mer av godsakene. Det er egentlig bare verre nå i etterkant, når jeg vet hvordan ting egentlig kunne ha vært.

OBS. Det følgende er kun løse tanker:

 

Dette får meg til  tenke på bipolar disposisjon. Personer med denne disposisjon reagerer ikke sjelden slik på oppstart av AD. Du beskriver GAD og sosial angst. Dette er meget vanlige komorbide lidelser til BP. Om du i tillegg har noe tvangssymptomer, er det enda mer som taler for dette.

Hvor gammel var du da du hadde din første depresjon? Finnes det personer med BP i slekten din?

[ISW]

OBS. Det følgende er kun løse tanker:

 

Dette får meg til  tenke på bipolar disposisjon. Personer med denne disposisjon reagerer ikke sjelden slik på oppstart av AD. Du beskriver GAD og sosial angst. Dette er meget vanlige komorbide lidelser til BP. Om du i tillegg har noe tvangssymptomer, er det enda mer som taler for dette.

Hvor gammel var du da du hadde din første depresjon? Finnes det personer med BP i slekten din?

 

For å ikke kapre tråden, men jeg bare lurer:

 

Dr, Kvakkestad mener etter hva jeg forstår at overspising passer inn under bipolar spektrum. Som du ser har jeg også tenkt på om jeg kunne ha en form for bipolar lidelse. Har ingen i slekten som er bipolare (foruten en inngiftet fetter med BP1 men det teller neppe :-) Men har altså veldig mye av denne overspisingen i slekta. Betyr det noe fra eller til?

[YoplaitDouble]

OBS. Det følgende er kun løse tanker:

 

Dette får meg til  tenke på bipolar disposisjon. Personer med denne disposisjon reagerer ikke sjelden slik på oppstart av AD. Du beskriver GAD og sosial angst. Dette er meget vanlige komorbide lidelser til BP. Om du i tillegg har noe tvangssymptomer, er det enda mer som taler for dette.

Hvor gammel var du da du hadde din første depresjon? Finnes det personer med BP i slekten din?

 

Det er ingen i slekten jeg vet om som har BP. I så fall er det ganske langt ut (og godt hemmeligholdt). Når det gjelder depresjon har jeg hatt perioder på 4-6 uker hvor jeg har vært rimelig lei, men aldri sånn at jeg ikke har fungert i skole eller jobb. Bare ikke overskudd til så mye annet. Har heller ikke fått AD mot det. Første tilfelle jeg kan huske hvor jeg har vært litt nedstemt må ha vært da jeg var 21-22 år et sted (er gutt på 26 år). Da hadde jeg en periode hvor dagene stort sett gikk ut på å dra på skolen og arbeide, gå hjem og se på TV, og glede seg til kveldens lille "rus" av en Imovane/Stilnoct, som nesten alltid ga meg små hallusinasjoner og en deilig småeuforisk følelse det siste kvarteret før jeg sovnet. Vet ikke om det en gang kvalifiserer som depresjon.

 

Angående tvang:

Psykologen jeg nettopp har startet hos "testet" meg for tvang uten at det ga noe utslag. Om jeg skal grave litt i meg selv sjekker jeg litt for mange ganger om døren er låst, komfyren er avslått, at vasken ikke renner på badet og den slags før jeg legger meg om kvelden. Jeg teller også kalorier på alt jeg spiser for en slags følelse av kontroll. Dette begynte ganske naturlig fordi jeg skulle ta av meg noen kilo for noen år tilbake (fra BMI 25 til 21 stabil nå) og da var det praktisk. Men det klarer jeg ikke slutte med. Om jeg mister "kontrollen" på dagens kalorier hender det at jeg føler meg litt dårlig psykisk av det, spesielt hvis jeg vet det er blitt for mye. Da kan jeg miste kontroll og tenkte "faen heller, nå kan jeg like godt spise hva som helst resten av dagen" og kan finne på å overspise godteri og kaker. Så føler jeg meg psykisk dårlig dagen etter og må kjøre mer strict kaloribegrensning for å gjøre opp for det. Jo høyere dose Tolvon, jo mer skjer dette, så det kan være noe av synderen, men ikke bare det. Episoder som dette hendte aldri før jeg slanket meg, da spiste jeg egentlig bare helt vanlig, men var litt for glad i sjokolade. Det er litt vanskelig å si hva slags rolle Tolvon har opp i det, for den ble innført samtidig med at søvnproblemene mine økte igjen, så det kan være tilfeldig at Tolvon ble innført samtidig som dette. Før jeg begynte på Tolvon brukte jeg fire år på å spise ca 100stk Imovane/Stilnoct pr år, for jeg trodde bare jeg hadde et søvnproblem og passet på å "manne meg opp" når jeg dro til legen. Ingenting psykisk feilet meg nei, her skulle jeg holde masken.

 

Jeg kommer også på en annen ting jeg har gjort siden jeg var veldig ung (kanskje 10). Når jeg ser overskrifter på plakater og lignende pleier jeg å telle over ordene for å sjekke om de går opp i 3 til sammen. Aner ikke hvordan det begynte. Jeg hadde også en merkelig besettelse (som jeg sluttet med for over 10 år siden) da jeg var yngre, hvor jeg alltid måtte ta på gjenstander/bygg jeg synes var fine og sa en bestemt setning i hodet mens jeg berørte tingen (huff, det hørtes sykt ut nå i etterkant). Alle disse tingene er ting jeg kan la være å gjøre, men som skaper usikkerhet om jeg lar være med. Eneste er kanskje kaloritellingen som går helt på autopilot (vet stort sett næringsinnholdet på alt).

 

 

Synes du jeg burde få undersøkt meg ytterligere for BP etter dette eller ikke? Er det mulig at GAD/sosial angst "forsvinner" ved riktig behandling av BP (dersom det skulle være det), eller er dette tilleggspsykdommer? Jeg kan aldri huske å ha hatt en manisk- eller hypomanisk episode selv om jeg prøver å ikke bortforklare hendelser med andre årsaker (med unntak av episoden ovenfor med Cipralex). Jeg har for øvrig litt lett for å bli veldig revet med, både opp og ned, men har egentlig bare sett på det som ustabilt humør. Som eksempel: Når jeg holdt på date en jente for et år tilbake og ting begynte å gå bra ble jeg revet med og trodde at dette selvfølgelig kom til å gå bra, og nå kom vi til å bli sammen etter kort tid. Men så gikk det ikke sånn, og da var jeg plutselig helt nede i kjelleren og gråt hver dag i en uke. Måtte også gå hjem fra jobb en dag og sov ikke på flere døgn. Måtte til slutt oppsøke legen (som merket at jeg var veldig oppskaket) og få Imovane for å komme tilbake igjen. Vet ikke om det er så relevant, men under den perioden gikk jeg på 80mg Tolvon. Da var jeg ikke klar over at jeg hadde noe annet enn "søvnproblemer" og trodde jeg egentlig bare var litt sjenert. Jeg ble ikke deprimert-trist heller, mer type sånn som når et nært familiemedlem dør, men hele poenget mitt er at jeg overreagerer i begge retninger (hadde sett hverandre i 6 uker - det er jo egentlig alt for lite til å reagere så kraftig). Overreagerer også av og til av hva folk sier, og tolker i verste mening og blir skikkelig sur.

Endret 7. august 2013 av YoplaitDouble

[AnonymBruker]

Den 5. august 2013 at 22.59, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

GAD og sosial fobi er to ulike lidelser.

 

GAD er til stede stort sett hele tiden med en kombinasjon av den psykiske angstfulle bekymring og den mer kroppslige anspentheten (på tuppa). For GAD skal en være meget fornøyd om en får betydelig lindring av medisiner. Jeg har aldri sett at GAD forsvinner med medisiner alene. Før metakognitiv terapi kom, var dokumentasjonen på svært vellykket behandling nærmest fraværende.

Hvis du skal ha håp om å bli vesentlig bedre, må du finne en kompetent terapeut som virkelig behersker metakognitiv terapi.

Sore doser med SSRI/SNRI er det som kan virke blant medisinene.

 

Sosial angst er en fobi. Dvs angsten kommer når en kommer i visse situasjoner, og den er borte når disse situasjonene ikke er der.

For sosial fobi er det igjen SSRI/SNRI som er dokumentert virksom. For de som ikke tåler det, har jeg hos en del hatt suksess med Aurorix i doser på 600 - 900 mg.

Hei jeg er en dame på 53 år som sliter veldig med generalisert angst, har vært innlagt i to uker på dps. Og får nå oppfølging av psykolog en gang i uken. Går på 30 mg Remeron og zyprexa opptil 10mg per dag. Sliter veldig med angst på formiddag, men prøver å gå på tur en gang pr.dag. Gikk på brintellix men de var ikke noe gode for meg. Har du noen anbefalinger om noen antidepressiva som kan være gode for angsten min

I ditt tilfelle forstår jeg ikke hvorfor du ikke bare kan øke dosen til serumkonsentrasjonen blir ok.

 

Anonymkode: 5f9cd...4b1