Energi, drive og motivasjon

[TulleKoppen]

Som psykisk og somatisk diagnostisert har jeg lave nivåer av energi, drive og motivasjon, generelt sett.

 

Jeg har flere symptomer enn dette, men det har blitt mye bedre takket være medisiner.

 

Jeg jobber ikke.

 

Bør jeg ha dårlig samvittighet?

 

Nei, dere kan vel ikke svare. Hvorfor skulle dere vite noe om dette. Problemet er vel at jeg tenker mye på dette, og egentlig kan jeg ikke si at den bekymringen er noe som fører meg fremover.

[frosken]

Som psykisk og somatisk diagnostisert har jeg lave nivåer av energi, drive og motivasjon, generelt sett.

 

Jeg har flere symptomer enn dette, men det har blitt mye bedre takket være medisiner.

 

Jeg jobber ikke.

 

Bør jeg ha dårlig samvittighet?

 

Nei, dere kan vel ikke svare. Hvorfor skulle dere vite noe om dette. Problemet er vel at jeg tenker mye på dette, og egentlig kan jeg ikke si at den bekymringen er noe som fører meg fremover.

Jeg ville prøvd å fokusere mer på hva du gjør/ønsker å gjøre enn hva du ikke gjør, hvis jeg var det.

[TulleKoppen]

Jeg ville prøvd å fokusere mer på hva du gjør/ønsker å gjøre enn hva du ikke gjør, hvis jeg var det.

 

Sikkert smart. Tror det. Men tankene tar meg til tider... hvis jeg f.eks. er i et sosialt lag og jeg får inntrykk av at andre er "negativt" innstilt til meg og hva jeg ikke gjør, så er det fint lite jeg kan gjøre med det at jeg gjør lite akkurat der og da. Samme hvis jeg ligger i sengen og skal sove.

[Caylee]

Sikkert smart. Tror det. Men tankene tar meg til tider... hvis jeg f.eks. er i et sosialt lag og jeg får inntrykk av at andre er "negativt" innstilt til meg og hva jeg ikke gjør, så er det fint lite jeg kan gjøre med det at jeg gjør lite akkurat der og da. Samme hvis jeg ligger i sengen og skal sove.

Hva mener du? kan du forklare det litt bedre?

[TulleKoppen]

Hva mener du? kan du forklare det litt bedre?

 

Hvilken del da?

[Caylee]

Som psykisk og somatisk diagnostisert har jeg lave nivåer av energi, drive og motivasjon, generelt sett.

 

Jeg har flere symptomer enn dette, men det har blitt mye bedre takket være medisiner.

 

Jeg jobber ikke.

 

Bør jeg ha dårlig samvittighet?

 

Nei, dere kan vel ikke svare. Hvorfor skulle dere vite noe om dette. Problemet er vel at jeg tenker mye på dette, og egentlig kan jeg ikke si at den bekymringen er noe som fører meg fremover.

Du burde sette deg noen mål du klarer. Ett skritt av gangen. Er du ferdig med vgs? Da kan du foreksempel ha mål om å studere noen timer i uka, eller skaffe deg en jobb i noen timer i uka som du klarer å utføre. Du burde ikke ha dårlig samvittighet, men du burde heller ikke bare sitte å ikke gjøre noe.

 

Sikkert dumt av meg å si det da jeg ikke jobber elleer går på skole selv. men vil videre i livet. bli frisk. få et normalt liv. Derfor starter jeg på skolen til høsten tross sosial angst.

[Caylee]

Hvilken del da?

Det med tankene og det å sove

[TulleKoppen]

Det med tankene og det å sove

 

Jeg tenker og grubler mer når jeg ligger og skal sove, enn når jeg er våken. Det blir mørkt, og stille. Det er tankemat. Jeg har også et søvnproblem og trenger antipsykotika for å sovne, og jeg kan ikke tenke meg at det hjelper å ligge og tenke over hvor dårlig andre kanskje tenker om meg som ikke jobber.

 

 

 

Du burde sette deg noen mål du klarer. Ett skritt av gangen. Er du ferdig med vgs? Da kan du foreksempel ha mål om å studere noen timer i uka, eller skaffe deg en jobb i noen timer i uka som du klarer å utføre. Du burde ikke ha dårlig samvittighet, men du burde heller ikke bare sitte å ikke gjøre noe.

 

Sikkert dumt av meg å si det da jeg ikke jobber elleer går på skole selv. men vil videre i livet. bli frisk. få et normalt liv. Derfor starter jeg på skolen til høsten tross sosial angst.

 

Ja, dette har du nok rett i. Bra sagt.

 

Jeg gjør jo noe i et forsøk på å bli bedre og jobbe meg mot arbeidslivet, men jeg føler ofte at det ikke er nok. Jeg føler i alle fall at naboene misliker meg pga. at jeg ikke er "arbeidskar". Er redd for å treffe kjente når jeg er ute blant folk, f.eks. på butikken. Jeg er ikke stolt av meg selv.

 

Men det er jo ikke sånn at jeg, siden jeg ikke jobber som folk flest, fortjener å slite med skam og dårlig samvittighet for dette, selv om det er det jeg føler folk mener at jeg burde. Jeg ser jo den. Det hjelper meg ikke fremover.

[Caylee]

Jeg tenker og grubler mer når jeg ligger og skal sove, enn når jeg er våken. Det blir mørkt, og stille. Det er tankemat. Jeg har også et søvnproblem og trenger antipsykotika for å sovne, og jeg kan ikke tenke meg at det hjelper å ligge og tenke over hvor dårlig andre kanskje tenker om meg som ikke jobber.

 

 

 

 

Ja, dette har du nok rett i. Bra sagt.

 

Jeg gjør jo noe i et forsøk på å bli bedre og jobbe meg mot arbeidslivet, men jeg føler ofte at det ikke er nok. Jeg føler i alle fall at naboene misliker meg pga. at jeg ikke er "arbeidskar". Er redd for å treffe kjente når jeg er ute blant folk, f.eks. på butikken. Jeg er ikke stolt av meg selv.

 

Men det er jo ikke sånn at jeg, siden jeg ikke jobber som folk flest, fortjener å slite med skam og dårlig samvittighet for dette, selv om det er det jeg føler folk mener at jeg burde. Jeg ser jo den. Det hjelper meg ikke fremover.

Hmm.. skjønner. Du burde begynne å drite i hva andre mener om deg. Jeg vet det er enklere sagt enn gjort. Det viktigste er at du selv vet hvorfor du sliter og ikke jobber. Ikke hva andre tror. Så når du skal sove tenk heller på noe annet. Tenk de er en gjeng idioter eller noe i den retning.

 

Skjønner. Hvorfor er du redd for å møte kjentfolk? Er det fordi du har dårlig selvbilde? At du er redd de skal spørre hva du driver med? Hvis det er det siste så er det veldig lurt av deg å begyne med et eller annet. For da har du noe å fortelle som du driver med. Så man ikke kommer i en ond sirkel. Du har forresten all grunn til å være stolt av deg selv! Du gjør det beste du kan og det er det viktigste. I tilegg så er du utrolih hjelpsom, omtenksom og god person! Jeg liker deg iallfall kjempe godt!

 

Nei,  nei selvfølgelig ikke! Du burde ikke føle skam eller ha dårlig samvittighet. At du er syk er ikke din feil. Det viktigste er at du gjør noe som er godt for deg selv (som psykologen min sier hehe)

[TulleKoppen]

Hmm.. skjønner. Du burde begynne å drite i hva andre mener om deg. Jeg vet det er enklere sagt enn gjort. Det viktigste er at du selv vet hvorfor du sliter og ikke jobber. Ikke hva andre tror. Så når du skal sove tenk heller på noe annet. Tenk de er en gjeng idioter eller noe i den retning.

 

Skjønner. Hvorfor er du redd for å møte kjentfolk? Er det fordi du har dårlig selvbilde? At du er redd de skal spørre hva du driver med? Hvis det er det siste så er det veldig lurt av deg å begyne med et eller annet. For da har du noe å fortelle som du driver med. Så man ikke kommer i en ond sirkel. Du har forresten all grunn til å være stolt av deg selv! Du gjør det beste du kan og det er det viktigste. I tilegg så er du utrolih hjelpsom, omtenksom og god person! Jeg liker deg iallfall kjempe godt!

 

Nei,  nei selvfølgelig ikke! Du burde ikke føle skam eller ha dårlig samvittighet. At du er syk er ikke din feil. Det viktigste er at du gjør noe som er godt for deg selv (som psykologen min sier hehe)

 

Jeg vet ikke hvordan jeg sliter, jeg. Jeg tviler ofte på om det helsevesenet har kommet frem til er "riktig". Selv den gangen da jeg var så dårlig at jeg følte debattprogrammene på TV handlet om meg og de diskuterte hva de skulle gjøre med meg, som de mente var et farlig menneske, skjønte jeg ikke at jeg sleit. Nå sliter jeg mindre, mye mindre, men er mer overbevist om at jeg sliter enn jeg var da. Jeg tror kanskje det mest av min "sykdom" ikke går ut på at jeg sliter så mye, men at jeg på en måte har en slags "funksjonshemning" i forhold til andre mennesker. Føler ikke at jeg er skapt til å være sosial.

 

Den frykten for å treffe kjentfolk handler om dårlig selvbilde og skam ja. Vil jo ikke at de skal få vite noe om meg, det er jo uansett ting jeg ser på som negative. Det er egentlig ikke sosial angst, det dreier seg om at jeg ønsker å skjule mest mulig av det jeg ser på som dårlige ting ved meg selv for omverdenen.

 

Takk for rosen! :-) Jeg kan si det samme om deg (selv du kanskje har et problem med å gi det rette førsteinntrykket). :-)

 

Det er ikke min skyld at jeg er syk, nei, men det er min skyld hvis jeg gjør for lite for å bli frisk... noe jeg ikke vet om jeg gjør.

 

Føler at problemet mitt først og fremst er at jeg trenger å sitte hjemme, inne, og alene. Kan selvsagt gjøre andre ting og, men blir fort sliten og stresset.

[Caylee]

Hva har de kommet frem til? (du trenger ikke å svare hvis du ikke vil). Høres utrolig ekkelt ut å føle at de snakket om deg. Glad du ikke har det sånn lenger. Skjønner. Hm.. Jeg syns du burde ta opp dette med noen profesjonelle. Går du til psykolog?

 

Jeg kan forstå deg at du ikke vil de skal vite du er syk men samtidig så har du også en annen side av deg selv. Den kan du vise fram. Alt du er god til.

 

Haha, alle tror jeg er mer umoden enn jeg er uansett hvilken forum jeg går på

 

Hva tror du at du vil få til da? Kanskje du burde flytte til et annet sted og starte "på nytt" med blanke ark der ingen kjenner deg? Har du noen venner? I så fall kan du jo prøve å finne på noe med dem selv om du liker være alene. Jeg liker også være alene men tvinger meg selv noen ganger til å gjøre noe.

[TulleKoppen]

De har vel kommet frem til en slags diagnose som går på bipolar-trekk og psykose-trekk. Litt av begge, føler jeg at de mener. Ja, går til psykiater. Men i de siste par månedene har jeg tenkt mye over om de har ombestemt seg i forhold til diagnose, og heller begynt å tenke at jeg er en trygdesvindler. Føler at det er psykiateren som har forandret mening og sa gitt beskjed om dette til alle de andre, som selvsagt hører på en spesialist. Psykiateren har sluttet, så dette var kanskje oppgjørets time for hans del.

 

Jeg kan godt la de vite at jeg er syk, men det klarer jeg ikke fortelle til noen. Det ville jo bare blitt å snakke om jobb og karriere, noe som har gått i dass. Pga. det føler jeg meg ikke god til noe.

 

Tror du kan unngå det hvis du tenker litt mer strategisk i forhold til førsteinntrykk! :-)

 

Det er noen ting jeg tror jeg kan få til, som jeg jobber med på nåværende tidspunkt! :-)

 

Det finnes folk jeg kan oppsøke om jeg vil finne på noe, men jeg gjør det aldri pga. nevnte problemer med selvbilde.

 

Takk for svar. Greit å kommunisere litt nå som ferien er over meg.

[Caylee]

De har vel kommet frem til en slags diagnose som går på bipolar-trekk og psykose-trekk. Litt av begge, føler jeg at de mener. Ja, går til psykiater. Men i de siste par månedene har jeg tenkt mye over om de har ombestemt seg i forhold til diagnose, og heller begynt å tenke at jeg er en trygdesvindler. Føler at det er psykiateren som har forandret mening og sa gitt beskjed om dette til alle de andre, som selvsagt hører på en spesialist. Psykiateren har sluttet, så dette var kanskje oppgjørets time for hans del.

 

Jeg kan godt la de vite at jeg er syk, men det klarer jeg ikke fortelle til noen. Det ville jo bare blitt å snakke om jobb og karriere, noe som har gått i dass. Pga. det føler jeg meg ikke god til noe.

 

Tror du kan unngå det hvis du tenker litt mer strategisk i forhold til førsteinntrykk! :-)

 

Det er noen ting jeg tror jeg kan få til, som jeg jobber med på nåværende tidspunkt! :-)

 

Det finnes folk jeg kan oppsøke om jeg vil finne på noe, men jeg gjør det aldri pga. nevnte problemer med selvbilde.

 

Takk for svar. Greit å kommunisere litt nå som ferien er over meg.

Åja skjønner. Ganske lik som meg. Selv om jeg er sikker på at diagnosen er feil. Tror de du er trygdesvindler? Hva faen? Så utrolig dårlig gjort!! Kjenner jeg blir sint. Har de sagt det eller merker du det på dem?

 

Hvorfor sluttet psykriateren? Har du fått ny psykriater eller går du ikke til noen lenger? Jeg er sikker på at du er god til mye selv om du ikke føler det selv!

 

Hehe, jeg syns det er litt moro jeg at folk tror jeg er barnslig :PP så kanskje jeg er det?

 

Åhh er det? Så bra! Vil du si hva det er? Jeg lytter vettu Hm.. skjønner. Men kan du ikke spørre de hva de syns om deg? Mest sannsynlig vil du bli positivt overasket. Bare hyggelig. Må jo svare når noen lurer på noe.

[TulleKoppen]

Jeg vet ikke hva de tror. Det er en fiks idé jeg har fått for meg. Somme tider tenker jeg at en politianmeldelse er rett rundt hjørnet, spesielt når jeg så legen min ved NAV-kontoret. Det er sikkert bare paranoia, men. Eller tvangstanker (men jeg har ikke greie på diagnoser).

 

Han sluttet, og jeg får ny, men det er ferie.

 

Man er ikke mer enn det man gjør. Hvis du gjør noe barnslig en gang, så er du jo barnslig der og da. Det betyr ikke at du er det konstant. Man kan fint gjøre bare noen få barnslige ting, og bli dømt ut i fra det, selv om man gjør normalt modne ting 99% ellers av tiden. Uansett, jeg tror det er lettere å oppføre seg barnslig som innlagt i psykiatrien.

 

Nei, jeg vil ikke spørre. Jeg liker ikke å vise følelser. Liker ikke å vise meg "svak" heller. :-)

[Caylee]

Jeg vet ikke hva de tror. Det er en fiks idé jeg har fått for meg. Somme tider tenker jeg at en politianmeldelse er rett rundt hjørnet, spesielt når jeg så legen min ved NAV-kontoret. Det er sikkert bare paranoia, men. Eller tvangstanker (men jeg har ikke greie på diagnoser).

 

Han sluttet, og jeg får ny, men det er ferie.

 

Man er ikke mer enn det man gjør. Hvis du gjør noe barnslig en gang, så er du jo barnslig der og da. Det betyr ikke at du er det konstant. Man kan fint gjøre bare noen få barnslige ting, og bli dømt ut i fra det, selv om man gjør normalt modne ting 99% ellers av tiden. Uansett, jeg tror det er lettere å oppføre seg barnslig som innlagt i psykiatrien.

 

Nei, jeg vil ikke spørre. Jeg liker ikke å vise følelser. Liker ikke å vise meg "svak" heller. :-)

Så rart, den ideen har jeg faktisk også fått selv. Jeg er ikke syk, alt er bare helt feil.  Og at de også vil forstå det, og la det gå ut over meg. Og ødelegge hele livet mitt. Hvordan var legen ved Nav kontoret? Tror nok jeg også det er. Jeg tviler på at de tenker det.

 

Åja skjønner. Går det greit å ikke prate med noen i ferien da?

 

Det er sant hehe. Man er jo for det meste ikke barnslig, men alle kan gjøre barnslige ting. Forstår. Men er det noe galt i å være "svak" da?

[TulleKoppen]

Så rart, den ideen har jeg faktisk også fått selv. Jeg er ikke syk, alt er bare helt feil.  Og at de også vil forstå det, og la det gå ut over meg. Og ødelegge hele livet mitt. Hvordan var legen ved Nav kontoret? Tror nok jeg også det er. Jeg tviler på at de tenker det.

 

Åja skjønner. Går det greit å ikke prate med noen i ferien da?

 

Det er sant hehe. Man er jo for det meste ikke barnslig, men alle kan gjøre barnslige ting. Forstår. Men er det noe galt i å være "svak" da?

 

Pussig at du har samme ideen da. Jeg tror heller ikke det stemmer i ditt tilfelle, men når det gjelder meg er jeg mer usikker. Det henger sikkert sammen med at jeg føler jeg er verdt noe i forhold til andre.

 

Det går jo, men det har vært litt uvant å ikke ha noen å prate med. Ser jo frem til feriens slutt, da.

 

Det er nok endel som føler det er lettere å "slå ned på" umodenhet enn ting som faktisk er dårlig. Når noen oppfører seg umodent kommer man med ett i en slags autoritetsposisjon hvor man har all makt. Akkurat som forholdet voksen-barn. Om noen (f.eks.) har stygge meninger om grupper i samfunnet er det derimot vanskeligere å angripe, selv om dette faktisk er negativt i motsetning til å bare være barnslig. Mennesker med stygge meninger er ofte gode til å krangle og mange liker ikke å gå inn i krangler man tror man kommer til å tape. Man får mer respekt for folk man ikke kan vinne over.

 

Det er selvsagt ingenting galt i å være svak, men jeg må ha lært, opp gjennom livet, at det ikke lønner seg å vise dette til andre.

[Caylee]

Pussig at du har samme ideen da. Jeg tror heller ikke det stemmer i ditt tilfelle, men når det gjelder meg er jeg mer usikker. Det henger sikkert sammen med at jeg føler jeg er verdt noe i forhold til andre.

 

Det går jo, men det har vært litt uvant å ikke ha noen å prate med. Ser jo frem til feriens slutt, da.

 

Det er nok endel som føler det er lettere å "slå ned på" umodenhet enn ting som faktisk er dårlig. Når noen oppfører seg umodent kommer man med ett i en slags autoritetsposisjon hvor man har all makt. Akkurat som forholdet voksen-barn. Om noen (f.eks.) har stygge meninger om grupper i samfunnet er det derimot vanskeligere å angripe, selv om dette faktisk er negativt i motsetning til å bare være barnslig. Mennesker med stygge meninger er ofte gode til å krangle og mange liker ikke å gå inn i krangler man tror man kommer til å tape. Man får mer respekt for folk man ikke kan vinne over.

 

Det er selvsagt ingenting galt i å være svak, men jeg må ha lært, opp gjennom livet, at det ikke lønner seg å vise dette til andre.

Du er like mye verdt som alle, husk det! Hvorfor tror du noe annet?

Det kan jeg forstå. Men bare 3 uker igjen Men syns du har gått lenge uten samtale.

 

Sant i det du sier. Det er ofte de som kommer med stygge meldinger/kommentarer som vinner dessverre.

 

Jeg er uenig at det ikke lønner seg å vise det til andre. Noen ganger kan det faktisk lønne seg kjempe mye. For da får man kanskje bedre hjelp, og folk vil lettere vise empati. Og man får ut følelsene sine så de ikke er så tunge å bære.

[TulleKoppen]

Jeg mener jo folk er verdt forskjellig. Hvis noen gjør mye umoralske ting er vedkommende mindre verdt, mener jeg. F.eks. en overgriper. Eller noen som fyllekjører. Men - folk kan selvsagt forandre seg. Men på bakgrunn av dette føler jeg at jeg er mindre verdt. Jeg får som sagt tanker om at jeg er en kvise på samfunnets rumpe, og det mener jeg er galt. Altså om jeg ikke har noen grunn til å ikke bidra, svindle NAV etc.

 

Det lønner seg helt sikkert å være mer åpen ja. Men jeg får det ikke til likevel (IRL), så sånn er det jo noe jeg har "lært".

[Caylee]

Jeg mener jo folk er verdt forskjellig. Hvis noen gjør mye umoralske ting er vedkommende mindre verdt, mener jeg. F.eks. en overgriper. Eller noen som fyllekjører. Men - folk kan selvsagt forandre seg. Men på bakgrunn av dette føler jeg at jeg er mindre verdt. Jeg får som sagt tanker om at jeg er en kvise på samfunnets rumpe, og det mener jeg er galt. Altså om jeg ikke har noen grunn til å ikke bidra, svindle NAV etc.

 

Det lønner seg helt sikkert å være mer åpen ja. Men jeg får det ikke til likevel (IRL), så sånn er det jo noe jeg har "lært".

Det er jeg enig i. Folk som har gjort stygge ting mot andre er mindre verdt, men de kan forandre seg ja.

 

Det er jeg sikker på at du ikke er! Du er ingen svindler! Det er bare en ide du har fått.

 

Hvem var det du lærte det av? Dårlig gjort å lære bort sånn spør du meg.

[TulleKoppen]

Ja, får håpe det bare er en ide. :-) Jeg har jo hatt mange lignende ideer tidligere, som jeg ikke lenger bekymrer meg over, så det er sikkert det.

 

En mobber f.eks. vil jo "lære" bort til andre at det ikke lønner seg å vise følelser eller sårbare sider. Men det verste er jo når det er ens foreldre som ikke "oppfører seg".