stjernestøv Skrevet 4. august 2013 Skrevet 4. august 2013 Jeg mener jo folk er verdt forskjellig. Hvis noen gjør mye umoralske ting er vedkommende mindre verdt, mener jeg. F.eks. en overgriper. Eller noen som fyllekjører. Men - folk kan selvsagt forandre seg. Men på bakgrunn av dette føler jeg at jeg er mindre verdt. Jeg får som sagt tanker om at jeg er en kvise på samfunnets rumpe, og det mener jeg er galt. Altså om jeg ikke har noen grunn til å ikke bidra, svindle NAV etc. Det lønner seg helt sikkert å være mer åpen ja. Men jeg får det ikke til likevel (IRL), så sånn er det jo noe jeg har "lært". Du er ikke mindre verdt. 0 Siter
Caylee Skrevet 4. august 2013 Skrevet 4. august 2013 Ja, får håpe det bare er en ide. :-) Jeg har jo hatt mange lignende ideer tidligere, som jeg ikke lenger bekymrer meg over, så det er sikkert det. En mobber f.eks. vil jo "lære" bort til andre at det ikke lønner seg å vise følelser eller sårbare sider. Men det verste er jo når det er ens foreldre som ikke "oppfører seg". Det er nok det ja Uff ja.. det er nesten tragisk. Spesielt når foreldrene ikke oppfører seg. Mobbere er også forferdelige. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. august 2013 Skrevet 5. august 2013 Jeg vet ikke hva de tror. Det er en fiks idé jeg har fått for meg. Somme tider tenker jeg at en politianmeldelse er rett rundt hjørnet, spesielt når jeg så legen min ved NAV-kontoret. Har du egen NAV-lege? Anonymous poster hash: 5e68f...f3b 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 5. august 2013 Forfatter Skrevet 5. august 2013 Har du egen NAV-lege? Anonymous poster hash: 5e68f...f3b Nei. Snakker om at jeg så fastlegen på NAV. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 5. august 2013 Skrevet 5. august 2013 Som psykisk og somatisk diagnostisert har jeg lave nivåer av energi, drive og motivasjon, generelt sett. Jeg har flere symptomer enn dette, men det har blitt mye bedre takket være medisiner. Jeg jobber ikke. Bør jeg ha dårlig samvittighet? Nei, dere kan vel ikke svare. Hvorfor skulle dere vite noe om dette. Problemet er vel at jeg tenker mye på dette, og egentlig kan jeg ikke si at den bekymringen er noe som fører meg fremover. Hei! Nei du bør ikke ha dårlig samvittighet. Selv har jeg bare Asperger syndrom, ingen grunn i seg selv for ikke å jobbe, jeg har hatt mye dårlig samvittighet, men nå gir jeg meg selv samme raushet som jeg møter andre med. Man tenker ikke selv dårlig om de som ikke jobber, de har jo sine grunner og sykdommer. Ferdig med det. Jeg tok til meg det andre har skrevet til meg her inne, samt hva min psykiater har sagt, også tenkte jeg over hvor ufornuftig det er at jeg er strengere mot meg selv. Det er likevel viktig å gjøre sitt beste , feks ha en jevn døgnrytme, aktivt liv i den grad at det går litt bedre og frem i forhold til situasjonen. Det er ingen som ser ned på deg eller tenker dårlig om deg når du Pga av sykdom ikke jobber, det bør du heller tenke mye på, og ta til deg. Alle mennesker ville jo jobbet om de hadde klart det. 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 5. august 2013 Forfatter Skrevet 5. august 2013 Det er ingen som ser ned på deg eller tenker dårlig om deg når du Pga av sykdom ikke jobber, det bør du heller tenke mye på, og ta til deg. Alle mennesker ville jo jobbet om de hadde klart det. Jo, det tror jeg det er mange som gjør. Nei, det tror jeg slettes ikke! 0 Siter
Madelenemie Skrevet 5. august 2013 Skrevet 5. august 2013 Jo, det tror jeg det er mange som gjør. Nei, det tror jeg slettes ikke! Hei! Bra hold fast ved det :-) 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 5. august 2013 Skrevet 5. august 2013 Nei. Snakker om at jeg så fastlegen på NAV. Right Anonymous poster hash: 5e68f...f3b 0 Siter
motorPrøysen Skrevet 5. august 2013 Skrevet 5. august 2013 Ut fra det du skriver tenker jeg at du har en del paranoide trekk. Det er mange som mottar bistand fra NAV med lettere diagnoser enn dette (ukomplisert angst, depresjon). Sånn sett bør du ikke ha dårlig samvittighet for bistanden du får. Et større problem er kanskje at du føler deg sosialt stigmatisert, føler skam? Det beste du kan gjøre er å akseptere og kjenne på disse følelsene hvis de dukker opp, men ikke handle ut fra dem (f.eks. ikke la dem hindre deg i å dra visse steder). Og så tenker jeg at det kan være bra for deg å tillate deg selv å bruke tida på et interesseområde eller en hobby. Det kan være noe som på sikt vil gi deg ferdigheter som gjør det lettere å komme ut i arbeidslivet, men trenger ikke være det. Det viktigste er at det er noe som gir deg glede og lyst til å stå opp om morgenen for å kunne holde på med det. Har du en slik interesse? 0 Siter
TulleKoppen Skrevet 5. august 2013 Forfatter Skrevet 5. august 2013 Er det ikke litt enkelt å gå ut i fra type problematikk? Hva om jeg har en del paranoide trekk, og dette ikke er tvangstanker, men likevel egentlig ikke har en funksjonshemning - slik at "funksjonssvikten" kommer av latskap eller vilje. Da er det jo feil med bistand fra NAV. Jeg føler skam ja, sosialt stigma er det også, selv om jeg ikke har kontakt med så mange mennesker. Jeg har nok absolutt et problem med at jeg handler ut i fra disse følelsene, det er derfor jeg er så isolert, tror jeg... pga. skam. Ja, har slike interesser, matnyttig i forhold til fremtidig evne til å komme i arbeid og, som jeg jobber litt på. :-) Men - jeg skal prøve å tenke at jeg ikke bør ha dårlig samvittighet. Det er ganske omfattende for meg nå, det der... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.