Ubehagelig tankesirkel

[TulleKoppen]

Jeg er inne i en ubehagelig tankesirkel. Jeg har vært det lenge, i årevis, ofte med annet innhold, men etter samme prinsipp. Det dreier seg om at jeg tenker folk er veldig opptatt av meg, som oftest på en veldig negativ måte. Helseapparatet diskuterer om jeg er en trygdesvindler og simulant, etc. etc. Familie diskuterer også, men dette oppleves mindre alvorlig, for de diskuterer bare psyken min, f.eks. "han er ikke syk, han har bare mindreverdighetskomplekser", "han sliter ikke, han er bare et barn". Bekjente jeg ikke har truffet på årevis tenker jeg har fått vite masse negative ting om jeg, slik at de ser på meg som en dårlig person de ikke vil ha noe å gjøre med.

 

Det er også slik at jeg har endel skamfølelse og dårlig selvbilde. Dette går på helt andre ting, i hovedsak det at jeg ikke jobber og egentlig er ganske lat generelt sett.

 

Jeg lurer på om dere tror disse tingene henger sammen? Slik at hvis jeg fikk meg en jobb og klarte å utføre og beholde deg, så ville den "tankesirkelen" gradvis forsvinne? Ja, generelt oppnå flest mulig ting jeg kan være fornøyd med og stolt over? Få meg et (konstruktivt) sosialt liv?

 

Antipsykotika har redusert omfanget av disse tankene betydelig, men ikke helt. Så de fungerer sikkert bare som en "demper", mens de egentlig ikke gjør noe med årsaken...?

[sur kjerring]

Da dukker det bare opp lignende tanker?

[TulleKoppen]

Da dukker det bare opp lignende tanker?

 

Kan være det sikkert ja.

[frosken]

Jeg er inne i en ubehagelig tankesirkel. Jeg har vært det lenge, i årevis, ofte med annet innhold, men etter samme prinsipp. Det dreier seg om at jeg tenker folk er veldig opptatt av meg, som oftest på en veldig negativ måte. Helseapparatet diskuterer om jeg er en trygdesvindler og simulant, etc. etc. Familie diskuterer også, men dette oppleves mindre alvorlig, for de diskuterer bare psyken min, f.eks. "han er ikke syk, han har bare mindreverdighetskomplekser", "han sliter ikke, han er bare et barn". Bekjente jeg ikke har truffet på årevis tenker jeg har fått vite masse negative ting om jeg, slik at de ser på meg som en dårlig person de ikke vil ha noe å gjøre med.

 

Det er også slik at jeg har endel skamfølelse og dårlig selvbilde. Dette går på helt andre ting, i hovedsak det at jeg ikke jobber og egentlig er ganske lat generelt sett.

 

Jeg lurer på om dere tror disse tingene henger sammen? Slik at hvis jeg fikk meg en jobb og klarte å utføre og beholde deg, så ville den "tankesirkelen" gradvis forsvinne? Ja, generelt oppnå flest mulig ting jeg kan være fornøyd med og stolt over? Få meg et (konstruktivt) sosialt liv?

 

Antipsykotika har redusert omfanget av disse tankene betydelig, men ikke helt. Så de fungerer sikkert bare som en "demper", mens de egentlig ikke gjør noe med årsaken...?

Jeg tror at dersom du klarte å gjennomføre de planene du har og opplever å mestre så vil det bli vesentlig mindre av disse tankene.

 

Kanskje du vil ha nytte av å se nærmere på boka "Skam i det medisinske rom".

[Caylee]

Jeg er inne i en ubehagelig tankesirkel. Jeg har vært det lenge, i årevis, ofte med annet innhold, men etter samme prinsipp. Det dreier seg om at jeg tenker folk er veldig opptatt av meg, som oftest på en veldig negativ måte. Helseapparatet diskuterer om jeg er en trygdesvindler og simulant, etc. etc. Familie diskuterer også, men dette oppleves mindre alvorlig, for de diskuterer bare psyken min, f.eks. "han er ikke syk, han har bare mindreverdighetskomplekser", "han sliter ikke, han er bare et barn". Bekjente jeg ikke har truffet på årevis tenker jeg har fått vite masse negative ting om jeg, slik at de ser på meg som en dårlig person de ikke vil ha noe å gjøre med.

 

Det er også slik at jeg har endel skamfølelse og dårlig selvbilde. Dette går på helt andre ting, i hovedsak det at jeg ikke jobber og egentlig er ganske lat generelt sett.

 

Jeg lurer på om dere tror disse tingene henger sammen? Slik at hvis jeg fikk meg en jobb og klarte å utføre og beholde deg, så ville den "tankesirkelen" gradvis forsvinne? Ja, generelt oppnå flest mulig ting jeg kan være fornøyd med og stolt over? Få meg et (konstruktivt) sosialt liv?

 

Antipsykotika har redusert omfanget av disse tankene betydelig, men ikke helt. Så de fungerer sikkert bare som en "demper", mens de egentlig ikke gjør noe med årsaken...?

Jeg tror ikke de tankene du har er ekte. Det vil si.. jeg tror ingen tenker slikt om deg.

[TulleKoppen]

Jeg tror at dersom du klarte å gjennomføre de planene du har og opplever å mestre så vil det bli vesentlig mindre av disse tankene.

 

Kanskje du vil ha nytte av å se nærmere på boka "Skam i det medisinske rom".

 

Da satser jeg på det.

 

Så jo interessant ut. Men tror ikke jeg kommer til å kjøpe den. Da må jeg jo lese den i smug da, altså gjemme den bort om det kommer noen innom. Jeg vil jo ikke at folk skal skjønne at jeg skammer meg.

[sur kjerring]

Da satser jeg på det.

 

Så jo interessant ut. Men tror ikke jeg kommer til å kjøpe den. Da må jeg jo lese den i smug da, altså gjemme den bort om det kommer noen innom. Jeg vil jo ikke at folk skal skjønne at jeg skammer meg.

 

Nei, det skal ikkke være lettt.

[Bella Dotte]

Å, som jeg skulle ønske flere behandlere kunne ta tak i skamproblematikk! Eller, snarere, åpne for at pasienten gjør det. Det er noe av det aller mest sentrale jeg jobbet med sammen med "sosionomgutten". I tillegg til at han hjalp meg med å søke uføretrygd. Han lærte meg å tåle å være flau, be om og ta imot hjelp og støtte, hevde meg, si fra, si nei, å plassere skyld der den hørte hjemme. Psykologene jeg har nå, følger opp dette på en aldeles ypperlig måte.

[Ayia]

Så jo interessant ut. Men tror ikke jeg kommer til å kjøpe den. Da må jeg jo lese den i smug da, altså gjemme den bort om det kommer noen innom. Jeg vil jo ikke at folk skal skjønne at jeg skammer meg.

Siden du også vil skamme deg av at du skammer deg ville jeg definitivt kjøpe den om jeg var deg. Les heller i smug og legg den på et trygt sted når duikke leser du

Endret 5. august 2013 av Kayia

[frosken]

Da satser jeg på det.

 

Så jo interessant ut. Men tror ikke jeg kommer til å kjøpe den. Da må jeg jo lese den i smug da, altså gjemme den bort om det kommer noen innom. Jeg vil jo ikke at folk skal skjønne at jeg skammer meg.

Siden det er en fagbok så trenger du vel ikke lese den i smug. Du kan jo si at du liker å holde deg oppdatert på helsefaglig litteratur.