sliter

[mammahjerte]

Livet er vanskelig, men jeg har funnet en vei til overlevelse. Av og til er imidlertid de fæle impulsene der som sier: AVSLUTT, AVSLUTT.

 

Til nå har jeg klart å ignorere ... men i kveld kjenner jeg at jeg sliter. Tar det ut på min kjære som selvsagt ikke skjønner noe - og bare gir meg vann på mølla.

 

Dritt!! Noen som har det likens?

[TulleKoppen]

Nei, jeg har andre problemer.

 

Det er kanskje en god idé å kommunisere mer med din kjære? Ikke fortell hele sannheten med selvmordstankene, men snakk om tingene som ligger til grunn for at du sliter. Snakk om tingene du føler din kjære kan forstå. Ting som det er normalt å ha problemer med og alle kan forstå.

 

Easier said than done. Men det er et godt råd.