Ustabil?

[Caylee]

I det ene sekundet vil jeg til de døde, og tenker på at det første jeg skal gjøre når jeg får utgang er å ta tabletter. I det andre sekundet har jeg skikkelig dødsangst og vil leve. Jeg kan fort gjøre ting på impuls. Da jeg tok tabletter sist gang så tenkte jeg ikke over det før etterpå. Og da var det for sent. Tenk om det skjer på nytt? At jeg plutselig får en ide om at jeg må dø?

 

Jeg er livredd for at jeg kommer til å ta tabletter, ligge på somatisk sykehuset igjen og få sjokk beskjeden "Det er ikke noe vi kan gjøre". Og så bare ligger jeg der... mellom liv og død.. og bare gråter. Gråter fordi jeg fortsatt ikke vet hva jeg vil. Jeg vil være med bestevennen min, mamma, få leilighet, skole men samtidig kan jeg ikke leve når de døde er døde. Da har jeg ikke gjort opp gaven min.

 

Skjønner hvis dere ikke gidder å lese dette..

[Bookworm]

Det er jo ikke lenge siden du skrev innlegget hvor du var forbanna på vedkommende som ikke stolte på deg når du sa at du ikke kom til å ta tabletter ved utgang... Og nå skriver du altså dette? Ser du virkelig ikke hvor ustabil og hvor lite man kan stole på dine uttalelser på dette tidspunktet? Og i tillegg; grunnen til at de da ikke lar deg gå på utgang uten følge er for å hindre deg i å begå selvmord...

[PandaAmanda]

Dette er selvinnsikt og et fornuftig innlegg. Du skjønner litt av deg selv.

På meg virker det som om du mangler et filter som stopper impulsene dine. Du handler før du rekker å tenke deg om.

Jeg har det ikke som deg, men jeg kan likevel kjenne på det å føle seg så jaget at man bare handler uten å ta noen som helst kritisk vurdering av det man gjør.

Jeg håper du kommer til et sted i deg selv der du klarer å ta imot hjelp der du er nå. Jeg tror det er det beste stedet å starte, selv om jeg har skjønt at du veldig gjerne vil ut derfra.

[TulleKoppen]

Virker ganske "ustabilt" på meg, ja. :-)

 

Har du lest noe om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse?

 

Det er jo litt rart at du tar imot "ros" med åpne armer, men om noen kommer med noen alvorsord/småkritikk så tenner du på fulle plugger...

[Caylee]

Det er jo ikke lenge siden du skrev innlegget hvor du var forbanna på vedkommende som ikke stolte på deg når du sa at du ikke kom til å ta tabletter ved utgang... Og nå skriver du altså dette? Ser du virkelig ikke hvor ustabil og hvor lite man kan stole på dine uttalelser på dette tidspunktet? Og i tillegg; grunnen til at de da ikke lar deg gå på utgang uten følge er for å hindre deg i å begå selvmord...

Er det rart da? Det er MITT liv! Skjønner jo det, men hvorfor bryr de seg? Jeg er verdiløs uansett. Og herregud jeg blir forbanna om de må følge meg til og fra skolen fy flate så flaut ...

[Caylee]

Dette er selvinnsikt og et fornuftig innlegg. Du skjønner litt av deg selv.

På meg virker det som om du mangler et filter som stopper impulsene dine. Du handler før du rekker å tenke deg om.

Jeg har det ikke som deg, men jeg kan likevel kjenne på det å føle seg så jaget at man bare handler uten å ta noen som helst kritisk vurdering av det man gjør.

Jeg håper du kommer til et sted i deg selv der du klarer å ta imot hjelp der du er nå. Jeg tror det er det beste stedet å starte, selv om jeg har skjønt at du veldig gjerne vil ut derfra.

Hehe, takk

Ja tror nok det i noen tilfeller. Tusen takk. Håper jeg også..

[Caylee]

Virker ganske "ustabilt" på meg, ja. :-)

 

Har du lest noe om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse?

 

Det er jo litt rart at du tar imot "ros" med åpne armer, men om noen kommer med noen alvorsord/småkritikk så tenner du på fulle plugger...

Liseliten.com har den diagnosen. Men tviler på at jeg har den. Det eneste som står skrevet om meg når det gjelder personligghetsforstyrelse er. Hun har spor av PF symptomer eller noe lignende. Det virker som dere er sure på meg når dere kristiserer merg

[TulleKoppen]

Det virker som dere er sure på meg når dere kristiserer merg

 

Det virker som vi er sure på deg når vi kritiserer meg? Du tror ikke denne opplevelsen kommer av at du ikke liker kritikken, da?

[Caylee]

Det virker som vi er sure på deg når vi kritiserer meg? Du tror ikke denne opplevelsen kommer av at du ikke liker kritikken, da?

Ja, det virker seriøst sånn. Kritikken er grei nok, men dere er så sinte :/ Jeg liker ikke folk som er sure..

[TulleKoppen]

Ja, det virker seriøst sånn. Kritikken er grei nok, men dere er så sinte :/ Jeg liker ikke folk som er sure..

 

Jeg er ikke sur, i alle fall.

[Caylee]

Jeg er ikke sur, i alle fall.

Du virker ikke sur heller, men de andre som kjerringa og bokormen

[TulleKoppen]

Du virker ikke sur heller, men de andre som kjerringa og bokormen

 

De er bare oppgitte. Tror ikke de er så begeistret for psykiatriske pasienter.

[frosken]

I det ene sekundet vil jeg til de døde, og tenker på at det første jeg skal gjøre når jeg får utgang er å ta tabletter. I det andre sekundet har jeg skikkelig dødsangst og vil leve. Jeg kan fort gjøre ting på impuls. Da jeg tok tabletter sist gang så tenkte jeg ikke over det før etterpå. Og da var det for sent. Tenk om det skjer på nytt? At jeg plutselig får en ide om at jeg må dø?

 

Jeg er livredd for at jeg kommer til å ta tabletter, ligge på somatisk sykehuset igjen og få sjokk beskjeden "Det er ikke noe vi kan gjøre". Og så bare ligger jeg der... mellom liv og død.. og bare gråter. Gråter fordi jeg fortsatt ikke vet hva jeg vil. Jeg vil være med bestevennen min, mamma, få leilighet, skole men samtidig kan jeg ikke leve når de døde er døde. Da har jeg ikke gjort opp gaven min.

 

Skjønner hvis dere ikke gidder å lese dette..

Jeg tror det er bra at du er redd for å dø. Bra at du innser at en overdose kan etterlate deg i en tilstand du ikke ønsker å være i.

 

Nå er det vel bare to uker til skolen starter? Jeg tror du bør bruken tiden på å forplikte deg til å ikke skade deg selv på noen måte. Siden du skal gå på vanlig skole, så må du ta ansvar for deg selv mens du er på skolen. Det tror jeg du klarer dersom du fokuserer på hvor mye bedre livet ditt vil bli i fremtiden om du får studiekompetanse og kan begynne på den utdannelsen du ønsker.

[Caylee]

Jeg tror det er bra at du er redd for å dø. Bra at du innser at en overdose kan etterlate deg i en tilstand du ikke ønsker å være i.

 

Nå er det vel bare to uker til skolen starter? Jeg tror du bør bruken tiden på å forplikte deg til å ikke skade deg selv på noen måte. Siden du skal gå på vanlig skole, så må du ta ansvar for deg selv mens du er på skolen. Det tror jeg du klarer dersom du fokuserer på hvor mye bedre livet ditt vil bli i fremtiden om du får studiekompetanse og kan begynne på den utdannelsen du ønsker.

Jepp, begynner om 2 uker. Jeg har brukt de siste tre ukene på å skjerpe meg og skal også skjerpe meg de neste 2 ukene og resten av året.