Nekter meg seroquel NHD/andre

[AnonymBruker]

Jeg har ved egen hjelp tatt mer seroquel som akuttmedisin i sommer. Egentlig står jeg på en lav dose som ikke hjelper meg. Men selv om seroquelen hjelper meg enormt så får jeg ikke øke av behandler. Han mener jeg skal stå på 50 mg per dag. Den dosen er altfor lav for meg. Så hva skal jeg nå sove på? Hva skal jeg roe meg ned på når jeg er kjempeoppløst og har forferdelig panikk? Han grunngir d at seroquel har misbrukerpotensial. Men siden jeg sliter veldig så vil jeg jo aldri klare roe ned meg selv. Antakelig så blir jeg vel innlagt til slutt pga ekstrem angst og søvnløse netter.

Hva kan jeg gjøre? Han nekter plent å skrive ut til meg de dosene som hjelper meg.. (250).

Er så frustrert...sambo er også bekymret nå pga dette. Jeg går i knallhard terapi og får mange reaksjoner! Jeg blir skikkelig dårlig etterpå og klarer ofte ikke komme meg av egen maskin!

Hvordan skal dette gå.....

Anonymous poster hash: f58b5...01d

[TulleKoppen]

Jeg syns det virker underlig det han sier om misbrukerpotensial. Jeg har aldri hørt om misbruk av Seroquel. Har prøvd den selv, for å sove på, og selv om jeg sov bra så er ikke det noe jeg vil forsøke igjen. Grusom medisin, etter min mening.

 

Hvis du er så dårlig som du gir inntrykk av kan du vel forsøke å bytte behandler? Virker jo som inkompetanse.

[AnonymBruker]

Jeg syns det virker underlig det han sier om misbrukerpotensial. Jeg har aldri hørt om misbruk av Seroquel. Har prøvd den selv, for å sove på, og selv om jeg sov bra så er ikke det noe jeg vil forsøke igjen. Grusom medisin, etter min mening.

Hvis du er så dårlig som du gir inntrykk av kan du vel forsøke å bytte behandler? Virker jo som inkompetanse.

Han har hjulpet meg mye opp gjennom så jeg vil ikke bytte. Men akkurat her synes jeg han er urimelig. Jeg får absolutt ingenting å roe meg på da... og ja, jeg er så dårlig....

Anonymous poster hash: f58b5...01d

[TulleKoppen]

Han mener vel det er 50 mg som er det beste for deg, da. Enten tar han feil eller så har han rett.

[frosken]

Jeg har ved egen hjelp tatt mer seroquel som akuttmedisin i sommer. Egentlig står jeg på en lav dose som ikke hjelper meg. Men selv om seroquelen hjelper meg enormt så får jeg ikke øke av behandler. Han mener jeg skal stå på 50 mg per dag. Den dosen er altfor lav for meg. Så hva skal jeg nå sove på? Hva skal jeg roe meg ned på når jeg er kjempeoppløst og har forferdelig panikk? Han grunngir d at seroquel har misbrukerpotensial. Men siden jeg sliter veldig så vil jeg jo aldri klare roe ned meg selv. Antakelig så blir jeg vel innlagt til slutt pga ekstrem angst og søvnløse netter.

Hva kan jeg gjøre? Han nekter plent å skrive ut til meg de dosene som hjelper meg.. (250).

Er så frustrert...sambo er også bekymret nå pga dette. Jeg går i knallhard terapi og får mange reaksjoner! Jeg blir skikkelig dårlig etterpå og klarer ofte ikke komme meg av egen maskin!

Hvordan skal dette gå.....

Anonymous poster hash: f58b5...01d

Det du kan gjøre, er å fortsette dialogen med din behandler. Både om ditt ønske om mer medisiner og andre ting. Jeg vil anta at din behandler forsøker å hjelpe deg til å mestre vanskelige følelser.

[ISW]

Legen din refererer nok til denne:

 

http://tidsskriftet.no/article/2511279

 

Nå finnes det jo andre medisiner hvis det kun er søvn du er ute etter. Man har jo Tolvon, Remeron, Vallergan, andre AP'er.. etc.. etc..

 

Jeg har 1 gang forsøkt en 25 mg Seroquel tablett. Fikk en umiddelbar følelse av "aldri mer". Jeg sov vel greit nok, men neste dag ble jeg sittende 10 minutter og stirre i veggen før jeg greide å somle meg i dusjen. Følte at hele dagen gikk i "sirup". Så det var nok litt for beroligende for meg

Endret 7. august 2013 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

Det du kan gjøre, er å fortsette dialogen med din behandler. Både om ditt ønske om mer medisiner og andre ting. Jeg vil anta at din behandler forsøker å hjelpe deg til å mestre vanskelige følelser.

Han forsøker nok å hjelpe meg, men jeg føler han ikke forstår hvor ille det er..

Jeg bruker de både til søvn og beroligende. Har vanskelig for å se at jeg kommer til å få sove uten. Og hva skal jeg gjøre med helt forferdelige panikkanfall? Jeg aner ikke...jeg er redd for å bli dårlig. At det ender med innleggelse fordi jeg blir utslitt og ikke har noe å samle meg på i min paranoiditet...

Jeg har nå flere ganger omtrent tigget han til å endre mening, men nei....

Anonymous poster hash: f58b5...01d

[AnonymBruker]

Legen din refererer nok til denne:

http://tidsskriftet.no/article/2511279

Det er bare det at det kun seroquel som har funket for meg...så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg misbruker på ingen måte seroquel...

Nå finnes det jo andre medisiner hvis det kun er søvn du er ute etter. Man har jo Tolvon, Remeron, Vallergan, andre AP'er.. etc.. etc..

Jeg har 1 gang forsøkt en 25 mg Seroquel tablett. Fikk en umiddelbar følelse av "aldri mer". Jeg sov vel greit nok, men neste dag ble jeg sittende 10 minutter og stirre i veggen før jeg greide å somle meg i dusjen. Følte at hele dagen gikk i "sirup". Så det var nok litt for beroligende for meg

Anonymous poster hash: f58b5...01d

[frosken]

En alternativ forståelse er at din behandler nettopp har innsikt i hvordan du har det, og har en plan for hvordan du på sikt skal bli bedre. Han vil ikke gi deg kortsiktige løsninger, men satser på det langsiktige.

[AnonymBruker]

En alternativ forståelse er at din behandler nettopp har innsikt i hvordan du har det, og har en plan for hvordan du på sikt skal bli bedre. Han vil ikke gi deg kortsiktige løsninger, men satser på det langsiktige.

Ja, jeg forstår hvor han vil hen...men jeg er kroniker og har slitt hele livet..og synes jeg burde i allefall få litt symptomlette..er sliten, og jeg aner ikke hvordan hanskes med angsten...sist jeg var i gruppe var jeg dårlig i tre uker etterpå...og da hadde jeg ikke nok seroquel til å samle meg igjen....uff, jeg synes mer som om det er et prinsipp for han....

Anonymous poster hash: f58b5...01d

[stjernestøv]

Synes det er rart du ikke får seroquel, det blir man jo ikke avhengig av  Men noen behandlere er imot all medisinering.

[frosken]

Ja, jeg forstår hvor han vil hen...men jeg er kroniker og har slitt hele livet..og synes jeg burde i allefall få litt symptomlette..er sliten, og jeg aner ikke hvordan hanskes med angsten...sist jeg var i gruppe var jeg dårlig i tre uker etterpå...og da hadde jeg ikke nok seroquel til å samle meg igjen....uff, jeg synes mer som om det er et prinsipp for han....

Anonymous poster hash: f58b5...01d

Dersom du til stadighet skal få noe som letter symptomene, så kan det også forhindre at du lærer deg å regulere følelsene dine og finner varige løsninger for å unngå krisene. Jeg vet ikke om din psykiaters tilnærming er den beste i ditt tilfelle, men det finnes mange før deg som har fått hjelp av nettopp den type tilnærming. Jeg vet heller ikke hvor gammel du er, men det finnes en god del mennesker som har erfart at symptomtrykket reduseres betraktelig en gang i alderen 30-40 år.

[frosken]

Synes det er rart du ikke får seroquel, det blir man jo ikke avhengig av  Men noen behandlere er imot all medisinering.

Leste du den artikkelen fra legetidsskriftet som det ble oppgitt link til ovenfor? Der fremgår det at folk som tidligere har hatt misbruksproblemer, også ser ut til å kunne utvikle misbruk av seroquel.

[stjernestøv]

Leste du den artikkelen fra legetidsskriftet som det ble oppgitt link til ovenfor? Der fremgår det at folk som tidligere har hatt misbruksproblemer, også ser ut til å kunne utvikle misbruk av seroquel.

Da er jeg i faresonen, leste ikke det nei.

[frosken]

Da er jeg i faresonen, leste ikke det nei.

Såvidt jeg husker, så har du brukt en stabil dose seroquel over lang tid? I såfall tror jeg ikke du er i faresonen:-)

[stjernestøv]

Såvidt jeg husker, så har du brukt en stabil dose seroquel over lang tid? I såfall tror jeg ikke du er i faresonen:-)

Det har jeg, var bra det da

[AnonymBruker]

Dersom du til stadighet skal få noe som letter symptomene, så kan det også forhindre at du lærer deg å regulere følelsene dine og finner varige løsninger for å unngå krisene. Jeg vet ikke om din psykiaters tilnærming er den beste i ditt tilfelle, men det finnes mange før deg som har fått hjelp av nettopp den type tilnærming. Jeg vet heller ikke hvor gammel du er, men det finnes en god del mennesker som har erfart at symptomtrykket reduseres betraktelig en gang i alderen 30-40 år.

Det er nok hans tilnærming ja. Men jeg føler meg ikke "sterk nok" til å stå i alt nå. Typisk for meg når jeg er dårlig er at jeg blir mer og mer oppskrudd og til slutt slutter jeg å sove. Da har det ofte hendt at jeg har blitt innlagt. Hvis jeg har noe som hjelper meg å samle meg, så blir ikke ting så akutte heller...Kanskje han overvurderer meg?

Anonymous poster hash: f58b5...01d

[frosken]

Det er nok hans tilnærming ja. Men jeg føler meg ikke "sterk nok" til å stå i alt nå. Typisk for meg når jeg er dårlig er at jeg blir mer og mer oppskrudd og til slutt slutter jeg å sove. Da har det ofte hendt at jeg har blitt innlagt. Hvis jeg har noe som hjelper meg å samle meg, så blir ikke ting så akutte heller...Kanskje han overvurderer meg?

Anonymous poster hash: f58b5...01d

Jeg tror ikke han overvurderer deg. Derimot tror jeg at du har rotet deg litt inn i en slags maktkamp med behandler og hvor ditt "våpen" er "trusselen" om å bli dårlig. Du er heldig som har en behandler som forsøker å gjøre deg mer i stand til å tåle deg selv og dine egne følelser.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke han overvurderer deg. Derimot tror jeg at du har rotet deg litt inn i en slags maktkamp med behandler og hvor ditt "våpen" er "trusselen" om å bli dårlig. Du er heldig som har en behandler som forsøker å gjøre deg mer i stand til å tåle deg selv og dine egne følelser.

Ja jeg er nok heldig. Har gått til han lenge og blitt mye bedre på den tiden. Men nå er jeg virkelig engstelig for hvordan dette skal gå. Så det er ikke noe jeg bare sier til han for å få seroquel. Jeg er faktisk veldig engstelig.

Men har jo ikke noe annet valg enn å godta det...

Anonymous poster hash: f58b5...01d

[frosken]

Ja jeg er nok heldig. Har gått til han lenge og blitt mye bedre på den tiden. Men nå er jeg virkelig engstelig for hvordan dette skal gå. Så det er ikke noe jeg bare sier til han for å få seroquel. Jeg er faktisk veldig engstelig.

Men har jo ikke noe annet valg enn å godta det...

Anonymous poster hash: f58b5...01d

Jeg betviler ikke  at du er engstelig og føler at du trenger medisiner, men jeg lurer på om du kan være sterkere enn du selv er klar over. Uansett så må du  bare fortsette å snakke med  behandleren din om hvordan du har det, inklusive hva det gjør med deg at han står så fast på sine prinsipper i forhold til deg.