Nekter meg seroquel NHD/andre

[AnonymBruker]

Jeg betviler ikke at du er engstelig og føler at du trenger medisiner, men jeg lurer på om du kan være sterkere enn du selv er klar over. Uansett så må du bare fortsette å snakke med behandleren din om hvordan du har det, inklusive hva det gjør med deg at han står så fast på sine prinsipper i forhold til deg.

Ja, jeg får fortsette å prate med han. Kan jo hende han ser på meg som sterkere enn hvordan jeg føler meg. Han er veldig opptatt av mestring da jeg føler jeg ikke mestrer noen ting og den følelsen er veldig typisk meg.

Takk for svar :-)

Anonymous poster hash: f58b5...01d

[frosken]

Ja, jeg får fortsette å prate med han. Kan jo hende han ser på meg som sterkere enn hvordan jeg føler meg. Han er veldig opptatt av mestring da jeg føler jeg ikke mestrer noen ting og den følelsen er veldig typisk meg.

Takk for svar :-)

Anonymous poster hash: f58b5...01d

Hvis jeg ikke har misforstått, så har du hatt kontakt med psykiatrien svært lenge. Da har du sannsynligvis også vært ganske ung da problemene oppsto. Kanskje har du ikke rukket å erfare at du mestrer livet før problemene ble overveldende. Dermed har du gått glipp av viktige mestringserfaringer og sannsynligvis også lært deg lite hensiktsmessige mestringsstrategier. Nå som mye mer voksen, har du mer ressurser tilgjengelig for mestring enn du har hatt tidligere. Derfor mener jeg det er bra at du har en psykiater som velger å satse på at du skal klare å mobilisere dine ressurser og lære å holde ut vanskelige følelser.

 

Jeg synes du skal prøve å se etter andre mestringsstrategier enn medikamenter når angsten herjer og du er fortvilet. Det går an å fokusere på øyeblikket, på at alt du skal klare er å ikke gjøre destruktive handlinger akkurat nå. Noen har nytte av pusteøvelser, noen har nytte av avspennings-cd og noen bruker styrketrening (f.eks. push-ups) som avledningsmanøver. Det er viktig å ha bestemt seg på forhånd om hva som skal være strategien når de vanskelige følelsene kommer, og så må du gjennomføre det planlagte tiltaket.

 

Et annet perspektiv du kan tenke på, er å utvikle evnen til selvomsorg. Hvordan kan du trøste deg selv? Hva kan du gjøre for deg selv for at du skal få det litt bedre?

[AnonymBruker]

Hvis jeg ikke har misforstått, så har du hatt kontakt med psykiatrien svært lenge. Da har du sannsynligvis også vært ganske ung da problemene oppsto. Kanskje har du ikke rukket å erfare at du mestrer livet før problemene ble overveldende. Dermed har du gått glipp av viktige mestringserfaringer og sannsynligvis også lært deg lite hensiktsmessige mestringsstrategier. Nå som mye mer voksen, har du mer ressurser tilgjengelig for mestring enn du har hatt tidligere. Derfor mener jeg det er bra at du har en psykiater som velger å satse på at du skal klare å mobilisere dine ressurser og lære å holde ut vanskelige følelser.

Jeg synes du skal prøve å se etter andre mestringsstrategier enn medikamenter når angsten herjer og du er fortvilet. Det går an å fokusere på øyeblikket, på at alt du skal klare er å ikke gjøre destruktive handlinger akkurat nå. Noen har nytte av pusteøvelser, noen har nytte av avspennings-cd og noen bruker styrketrening (f.eks. push-ups) som avledningsmanøver. Det er viktig å ha bestemt seg på forhånd om hva som skal være strategien når de vanskelige følelsene kommer, og så må du gjennomføre det planlagte tiltaket.

Et annet perspektiv du kan tenke på, er å utvikle evnen til selvomsorg. Hvordan kan du trøste deg selv? Hva kan du gjøre for deg selv for at du skal få det litt bedre?

Jeg er nok for avhengig av medisiner for å mestre livet. Uten medisiner får jeg jevnlige gråtetokter og angstanfall gjennom dagen. Men sant å si så er det en stund siden jeg var uten medisiner. Har innerst inne ønske om å klare meg uten men tør ikke.

Skjønner hva du mener, det psykiateren min vil er at jeg skal få flere mestringerfaringer. Jeg får vel bare godta beslutningen hans selv om det føles fryktelig skummelt. Må finne noe annet som fungerer...

Selv omsorg er jeg ikke så flink til...

Anonymous poster hash: f58b5...01d

[frosken]

Selv omsorg er jeg ikke så flink til...

 

Det er jo derfor du skal øve på å bli bedre på selvomsorg.

[AnonymBruker]

Det er jo derfor du skal øve på å bli bedre på selvomsorg.

Skjønner. Men jeg vet ikke helt hvordan. Har et angstanfall nå. D føles umulig å trøste meg selv. Men prøver da.

Anonymous poster hash: f58b5...01d

[frosken]

Skjønner. Men jeg vet ikke helt hvordan. Har et angstanfall nå. D føles umulig å trøste meg selv. Men prøver da.

Anonymous poster hash: f58b5...01d

Hva ville du sagt eller gjort hvis du skulle trøste en annen i din situasjon? En som har opplevd å ha det like vanskelig som du har gjennom lang tid?

[AnonymBruker]

Hva ville du sagt eller gjort hvis du skulle trøste en annen i din situasjon? En som har opplevd å ha det like vanskelig som du har gjennom lang tid?

Hmm..aner ikke...blir liksom "tom" når jeg tenker på det...

Anonymous poster hash: f58b5...01d

[frosken]

Hmm..aner ikke...blir liksom "tom" når jeg tenker på det...

Anonymous poster hash: f58b5...01d

Vet du hva du kunne ønske at andre sa eller gjorde i forhold til deg?

[AnonymBruker]

Vet du hva du kunne ønske at andre sa eller gjorde i forhold til deg?

Jeg er vant til masse kritikk når jeg har vært psyk. Altså kritisert for å ha angst. Så jeg ville ønsket at noen behandlet meg med respekt og forståelse uten noe press. Kanskje noe sånt at det er ok at jeg er dårlig nå, for jeg kommer til å bli bra igjen osv...jeg hadde ønsket å slippe fordømmelse....men ellers har jeg no clue...

Anonymous poster hash: f58b5...01d

[frosken]

Jeg er vant til masse kritikk når jeg har vært psyk. Altså kritisert for å ha angst. Så jeg ville ønsket at noen behandlet meg med respekt og forståelse uten noe press. Kanskje noe sånt at det er ok at jeg er dårlig nå, for jeg kommer til å bli bra igjen osv...jeg hadde ønsket å slippe fordømmelse....men ellers har jeg no clue...

Anonymous poster hash: f58b5...01d

 

Prøv å fortelle deg selv dette. At det er ok at du er dårlig nå, men at du kommer til å bli bra igjen.

 

Håper du får en rolig natt:-)

[AnonymBruker]

Prøv å fortelle deg selv dette. At det er ok at du er dårlig nå, men at du kommer til å bli bra igjen.

Håper du får en rolig natt:-)

Skal prøve. God natt til deg og :-) og takk for innspill.

Anonymous poster hash: f58b5...01d

[frosken]

Hvordan har du hatt det i dag?

[AnonymBruker]

Hvordan har du hatt det i dag?

Helt forferdelig :-(

Var med sambo en plass et stykke hjemmefra og hvert ett minutt så kjempet jeg mot angsten og redselen for å få panikk. Er heldigvis kommet hjem nå, men en slags psykisk smerte har dukket opp. Har lite seroquel igjen nå men har lyst å ta litt for å få en pause. Spiller ingen rolle, jeg går jo tom snart likevel. På tirsdag skal jeg til psykiateren for å snakke om hvordan det går med seroquel "nedtrappingen". Får vel si det som det er, at det ikke har gått så bra. Sambo vil være med fordi han er engstelig for hvordan det vil gå uten noe å roe ned på. Jaja, vet ikke helt hva som er rett..

Takk for at du bryr deg, frosken..

Anonymous poster hash: f58b5...01d